«Gråsone» mellom sosiallov og innkjøpsregler
27/jan./2012 Arkivert: Nyheter
Det råder uklarhet i forholdet mellom lov om sosiale tjenester og lov om offentlige anskaffelser. Problemet oppstår dersom det ikke skilles mellom boligtilbud og tjenesteytelser når en kommune kjøper tjenester fra private tilbydere til enkeltpersoner. Statens helsetilsyn ber i brev til Helse- og omsorgsdepartementet om en avklaring. Spørsmålet er om slike kjøp omfattes av anskaffelsesreglene. Likeledes om hvilke krav som eventuelt kan settes til side i kontrakten uten at erstatningsansvar utløses hvis kontrakten må endres.Bakgrunnen er en henvendelse til Statens helsetilsyn sist høst fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen ber der om en avklaring av forholdet mellom lov om sosiale tjenester og lov om offentlig anskaffelser ved direkte og enkeltkjøp av heldøgns omsorgstjenester fra private tilbydere.
Det fremgår av brevet fra helsetilsynet til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at helsetilsynet vurderer rettstilstanden slik: Når kommunen ønsker å kjøpe tjenester til enkeltpersoner med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, må det skilles mellom eventuelt boligtilbud og tjenester. Lovverket åpner ikke for å koble disse sammen slik at de i praksis blir en ”miniinstitusjon”.
Fraflytting
Husleieloven åpner for at tjenestemottakers rett til å disponere leiligheten kan følge bestemmelsene om midlertidige leiekontrakter. Der tjenesteutfører også er utleier av boligen, kan leieavtalen være slik utformet at det gir han rett til å kreve fraflytting av leiligheten samtidig som oppdragstiden går ut. Hvis kommunen, etter en ny anbudsrunde tildeler oppdraget til en ny kontraktør, kan dette medføre at tjenestemottakeren må flytte.
Kommunen befinner seg i en svært krevende situasjon hvis vedtak om tjenester som setter vilkår om flytting, oppheves eller omgjøres av Fylkesmannen, heter det i brevet til HOD. Dette forsterker behovet for en avklaring av om bruk av private enkeltkjøp til disse brukerne/pasientene, omfattes av anskaffelsesreglene og eventuelt hvilke krav som ikke kan tilsidesettes i anbudskontrakten uten å utløse erstatningsansvar for kommunen hvis kontrakten må reverseres. Det må i så fall også vurderes om det kreves en lovendring på området.
Handlingsrom
Handlingsrommet som kommunen har ved denne type kontraktsinngåelse, må dessuten tydeliggjøres, skriver Statens helsetilsyn, og det må beskrives hvordan de mest hensiktsmessig kan utforme tilbudene uten å komme i konflikt med helse- og omsorgslovgivningens bestemmelser som ivaretar rettsvern for den enkelte bruker/pasient.
Helsetilsynet vil fram til eventuelle retningslinjer og føringer foreligger fra departementet eller Helsedirektoratet legge til grunn at Fylkesmannen ved behandling av klager som omfatter denne type saker, har myndighet til å omgjøre kommunens vedtak hvis de finner at tjenestetilbudet som følger av vedtaket, er uforsvarlig uansett om det bygger på en kontrakt med en ny tjenesteutfører. - Vi finner, heter det, at det er mest i samsvar med kommunens selvråderett at vedtaket i slike tilfelle oppheves og returneres til kommunen så de kan stilles fritt, hvis resultatet av klagebehandlingen innebærer at de må gjenoppta forhandlinger med aktuelle tilbydere.