Forum for offentlige anskaffelser

En annen løsning var ingen alternativ løsning

Forum@foa.no — 2012-05-11T23:31:45+02:00

Oppdragsgiveren aksepterte en løsning som konkurransegrunnlaget og kontraktsvilkårene ikke var til hinder for, selv om det nok gjaldt en annen løsning enn den som antakeligvis var den opprinnelig påtenkte. Alternative løsninger ville imidlertid oppdragsgiveren ikke ha, men dette var ingen «alternativ løsning», slo KOFA fast, og fant at det ikke forelå brudd på regelverket. Spørsmålet gjaldt hva som kunne tenkes å være «alternativ løsning» når en oppdragsgiver hadde godkjent tilbudet selv om han hadde sagt fra om at alternative tilbud ikke ville bli tatt i betraktning (KOFA-sak 2011/21). Oppdragsgiveren hadde plikt til å avvise det, anførte klageren. Utgangspunktet var at konkurransegrunnlaget etterspør tjenesten forbrenning, og benytter hovedsakelig begrepet forbrenningsanlegg når tilbydernes anlegg omtales. Også kontraktsvilkårene regulerer leveransen på en måte som legger opp til at tjenesten utføres ved ett anlegg. - Til tross for at konkurransegrunnlaget og kontraktsvilkårene primært synes innrettet mot en løsning hvor forbehandling og forbrenning skjer ved ett og samme anlegg, er det ingen konkrete holdepunkter i konkurransegrunnlaget som stenger for en løsning hvor prosessene gjennomføres ved separate anlegg, fremholder klagenemnda. Slik anbudsgrunnlaget er utformet er det mer nærliggende å anta at oppdragsgiveren ikke ønsket å legge føringer på hvordan tilbyderne ordnet leveransen på dette punkt. ...Spørsmålet om valgte leverandørs tilbud skulle ha vært avvist må derfor bero på om leverandørene etter konkurransegrunnlaget var avskåret fra å tilby en løsning hvor mottaksanlegget og forbrenningsanlegget er lokalisert på forskjellige steder, og hvor tilbyderen forestår transporten mellom mottaksanlegg og forbrenningsanlegg. Den valgte leverandøren hadde hverken betegnet sitt tilbud som et alternativt tilbud, eller på annen måte gitt uttrykk for at tilbudet er ment å være et alternativt tilbud Klageren har særlig festet seg ved at valgte leverandørs tilbud innebærer at det utføres intern transport mellom forbehandlingsanlegget og forbrenningsanlegget. Men nemnda mener det er nærliggende å forstå kunngjøringsteksten slik at mottaksanlegg og forbrenningsanlegg er likestilte bestemmelsessteder for innklagedes transportansvar. ...Konkurransegrunnlaget kan etter KOFAs syn vanskelig forstås slik at det hindret leverandørene fra å tilby en løsning hvor mottaksanlegget og forbrenningsanlegget er lokalisert på forskjellige steder, og hvor tilbyderen forestår transporten mellom mottaksanlegg og forbrenningsanlegg. Dette så meget mer som mottaksanlegget etter det opplyste var noe mer enn et rent omlastningsanlegg. Oppdragsgiveren har dessuten foretatt beregninger som viser at den valgte leverandøren kommer best ut også med en slik forståelse av konkurransegrunnlaget.

Skal spare en halv milliard årlig i innkjøp for helseforetakene

Forum@foa.no — 2012-05-11T23:29:22+02:00

Ved utgangen av 2015 skal de regionale helseforetakenes felles innkjøpssentral i Vadsø bidra til en årlig, felles besparelse for disse foretakene samlet på en halv milliard kroner. Det fremgår av strategiplanen som HINAS (Helseforetakenes Innkjøpsservice AS) nå har framlagt. Likeledes skal HINAS og helseforetakene sammen bygge opp en kompetanseenhet for bedre kvalitet i anskaffelsene til helsesektoren.  Planen for den strategiske utvikling av Helseforetakenes Innkjøpsservice AS fremlegges i tur og orden for de regionale helseforetakene. De er eiere av HINAS, med 20 prosents eierskap for hver – unntatt Helse Sør-Øst som står for 40 prosent av eierskapet.  ...Gjennom nasjonale anskaffelser skal HINAS ved utgangen av 2015 bidra til årlig ...HINAS skal i samarbeid med de fire RHF-ene bygge opp en kompetanseenhet som ...Med grunnlag i strategiplanen skal det utarbeides en rullerende fire-årig handlingsplan for anskaffelsesprosjekter som skal gjennomføres i planperioden. Handlingsplanen utarbeides i samarbeid med de regionale helseforetakene gjennom opprettelse av en felles arbeidsgruppe med eget mandat for arbeidet, heter det. Det skal i tillegg utarbeides en årlig detaljert handlingsplan i samarbeid med de innkjøpsansvarlige i de regionale helseforetakene som skal spesifisere konkrete prosjekter gjennom året. ...Gruppen består av fem medlemmer basert på de regionale helseforetakenes eierandeler i HINAS. I samarbeid med HINAS skal NNI være pådriver og utvikle rammeverk for anskaffelser til helseforetakene i Norge. NNI skal dessuten bidra til å styrke samhandlingen mellom de regionale helseforetakene når det gjelder innkjøp av varer og tjenester. ... NNI er styringsgruppe for de prosjektene som HINAS utfører på vegne av de regionale helseforetakene, og for avtaler som HINAS forvalter for de regionale helseforetakene.

Ingen plikt til å sjekke opplysninger fra leverandør

Forum@foa.no — 2012-05-04T23:24:05+02:00

En oppdragsgiver har ingen plikt til å sjekke opplysningene som kommer fra en leverandør, med mindre det foreligger en spesiell grunn for kontroll. Dette gjentar KOFA i en fersk avgjørelse, der det var påstand om ukorrekte og sprikende opplysninger. Klagenemnda avviste likevel at oppdragsgiveren trengte å sjekke disse opplysningene, ettersom konkurransen var bygget opp slik at kontrollbehovet ikke var til stede.  I KOFA-sak 2012/38 har klageren påpekt at oppdragsgiveren, NAV Økonomi, Anskaffelser- og forretningsjuridisk avdeling, ikke kunne legge til grunn opplysningene tilbyderne har oppgitt om enkelte rullestolers egenvekt i produkt- og prisskjemaet i bestemte poster. ... Det er for det første vist til at leverandørenes dokumentasjon inneholdt sprikende opplysninger vedrørende vekt, og at oppdragsgiveren derfor ikke kunne velge bare å forholde seg til opplysningene i produkt- og prisskjemaet. ...Slik dette skjemaet var utformet, sett sammen med konkurransegrunnlaget for øvrig, er det ikke naturlig å tolke det slik at tilbyderne her skulle angi rullestolenes totalvekt. Så vidt klagenemnda kan se var produkt- og prisskjemaet eneste stedet i konkurransegrunnlaget tilbyderne var bedt om å angi de tilbudte ...I denne forbindelse påpekes at det i kravspesifikasjonen var stilt egne krav til konfigurasjon av rullestolene innenfor hver produktpost, noe som innebærer at tilbyderne om nødvendig måtte foreta tilpasninger av sine standardprodukter. Dette innebærer at rullestolene som ble tilbudt i denne konkurransen, kunne ha en annen totalvekt enn vekten på tilbydernes standardprodukter. Slik konkurransegrunnlaget var bygget opp, representerer derfor ikke de ulike opplysningene noen uklarhet om innholdet i leverandørenes tilbud. Oppdragsgiveren kunne således anse opplysningene om rullestolenes "Totalvekt" i produkt- og prisskjemaet som bindende tilbud uten modifikasjoner eller avvik som måtte følge av annen fremlagt dokumentasjon. Spørsmål om en oppdragsgiver har plikt til å undersøke opplysninger som fremgår av tilbudene har vært behandlet av klagenemnda en rekke ganger. Oppdragsgiver må ved tilbudsevaluering og kvalifikasjonsevaluering kunne legge til grunn de opplysninger som følger av leverandørenes tilbud, har nemnda konstatert, og: - Det foreligger ikke noen plikt for oppdragsgiver å kontrollere disse opplysningene med mindre det foreligger forhold eller opplysninger som gir spesiell foranledning for kontroll. Dersom leverandøren i ettertid likevel ikke kan oppfylle i samsvar med opplysningene i tilbudet, vil oppdragsgiver være beskyttet av reglene om kontraktsbrudd.

Formidabel vekst i anleggsmarkedet, men konkurransen like god

Forum@foa.no — 2012-05-04T23:21:30+02:00

Antall utlyste anbud økte fra 2010 til 2011 med 30 prosent, og totalverdien av disse med 140 prosent. Konkurransen ble svakere i siste halvdel av 2011, men har siden bedret seg og ligger nå over nivået for 2011 samlet. ... Antall anbud med anbudsfrist i løpet av første kvartal var på samme nivå som 2011, men samlet pris for anbudene var betydelig lavere. Så langt i år har det vært anbudsfrist for 118 kontrakter i regi av Statens vegvesen, med en samlet verdi på 4,8 mrd kr. ... Reduksjonen i totalverdi er betydelig, og indikerer at kontraktene har vært mindre enn hva som var tilfellet i fjor, påpeker maskinentreprenørene. Basert på laveste anbud har det i 2012 bare vært fire investeringsprosjekt med en verdi over 100 mill. kr, mot seks i første kvartal 2011. ...Det har i snitt vært 4,1 tilbydere per kontrakt i løpet av årets tre første måneder. Konkurransegraden for første kvartal 2012 er noe svakere enn første kvartal 2011, men ligger over årsgjennomsnittet for 2011, som var 3,6 tilbydere. ...Trolig som en følge av dette så vi også at konkurransen ble svakere i siste halvdel av 2011. Våre tall viser at konkurransesituasjonen har bedret seg og ligger nå over nivået for 2011 samlet. ...MEF mener at det er særlig interessant å se konkurransesituasjonen i lys av etatsforslaget til Nasjonal Transportplan 2014-2023, som ble lagt fram i slutten av februar. Det ble der foreslått tiltak innenfor økonomiske rammer som spenner fra 20 prosent mindre til 45 prosent over dagens bevilgningsnivå. ...Sett i sammenheng med kommende Nasjonal Transportplan så gir dette støtte til vårt syn om at bransjen kan håndtere en økning på 45 prosent over dagens bevilgningsnivå, men dette forutsetter forutsigbarhet og god periodisering av kontraktene, sier Johannesen. Når det gjelder driftskontraktene for veg så har det så langt i år i snitt vært i overkant av fire tilbydere per kontrakt.

Tar dyrekjøpte erfaringer med inn i nytt innkjøpsprosjekt

Forum@foa.no — 2012-04-28T00:38:58+02:00

Dyrekjøpte erfaringer, skriver administrerende direktør i det regionale helseforetaket til sitt styre, og gjør rede for kostnader til prosjektet på nær 65 millioner kroner. ... Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gav for noen år siden de regionale helseforetakene i oppdrag om å samarbeide om etablering av felles løsninger innen administrative støttefunksjoner. ...Det bød imidlertid på utfordringer, og i september 2011 besluttet Helse Sør-Øst å avvikle den etablerte nasjonale rammeavtalen i forbindelse med prosjektet som var inngått med IBM. ... Årsaken var større kompleksitet i leveransen enn forventet, vesentlig økning av estimert totalkostnad samt risiko i prosjektgjennomføringen, heter det i en redegjørelse for styret. Beslutningen om avvikling og avbestilling av NPSS LØ var felles for alle de fire regionale helseforetakene. Av felleskostnadene i NPSS LØ var Helse Sør-Øst sin andel 45 millioner kroner, som inkluderer både betaling til IBM og konsulenter benyttet i fellesprosjektet. I tillegg hadde Helse Sør-Øst betalt ressurser fra helseforetakene og eksterne konsulenter i underkant av 20 millioner kroner i forbindelse med bidragene i prosjektet. ...- Det nasjonale prosjektet i NPSS LØ ga dyrekjøpte erfaringer i form av tapte midler og forsinkelser for foretakene som ventet på løsningen, skriver administrerende direktør til styret. ...Helse Sør-Øst har behov for raskt å imøtekomme behovene ved flere helseforetak for ny systemløsning på økonomi- og logistikkområdet. ... Vurderingene viser at anskaffelse, implementering, drift og forvaltning av en felles løsning i hele foretaksgruppen totalt sett fremstår som det beste alternativet. Gevinstene i kost/nytte-analysene er i hovedsak knyttet til avtalelojalitet ved innkjøp, felles drift og vedlikehold av masterdata og oppsett av løsning, standardisering av prosesser og stordriftsfordeler ved fellestjenester på transaksjonstunge prosesser. ...En anskaffelsesstrategi skal utvikles, og den må ta hensyn til omfang og risiko i selve anskaffelsen og prosjektgjennomføringen, de tidsmessige utfordringene knyttet til helseforetak med umiddelbare behov, avhengigheter til andre prosjekter og løsninger mv. ...- Det er en omfattende anskaffelse som skal gjøres, og Helse Sør-Øst er, blant annet på bakgrunn av at liknende prosjekter har blitt stoppet, svært sårbare for tap både økonomisk og i forhold til renommé, fremholdes det i redegjørelsen til styret. Det er også vesentlig risiko knyttet til å få til en vellykket standardisering og realisering av effektivitetsgevinster.

Rolleendring i det norske klagesystemet

Forum@foa.no — 2012-04-28T00:35:19+02:00

For å gi en rask og rimelig klagemulighet for leverandørene på et lavere konfliktnivå enn domstolene, besluttet Stortinget i 2002 å opprette en uavhengig klagenemnd for offentlige anskaffelser. ...Det samme gjelder leverandører som ønsker å delta i en konkurranse, men som mener at man på ulovlig vis har mistet muligheten til å delta. ...Et slikt krav kan framsettes både før og etter at kontrakt er inngått med tredjepart, det kan rettes mot så vel offentlige som private oppdragsgivere og kravet kan gjelde brudd på enhver bindende norm, så som overtredelse av lov, forskrift, avtale, god anbudsskikk, mv. ...ESA kan igangsette behandling av en sak på eget initiativ eller på grunnlag av en klage, for eksempel fra en leverandør med interesse i den aktuelle anskaffelsen. ...I de tilfeller ESA finner at et EFTA-land har gjort seg skyldig i brudd på reglene for offentlige anskaffelser, skal vedkommende land og oppdragsgiver varsles om standpunktet. Det forutsettes deretter at landet svarer ved enten å bekrefte at bruddet på regelverket er korrigert, ved å gi en grunngitt forklaring på hvorfor dette ikke er skjedd eller ved å gi melding om at konkurransen er stilt i bero. Hvis ESA på grunnlag av norske myndigheters redegjørelse finner at anskaffelsesprosessen ikke er skjedd i samsvar med regelverket, kan saken bringes inn for EFTA-domstolen. ...Formålet med dette samarbeidet er å legge til rette for at leverandører som støter på problemer ved offentlige anskaffelser i utlandet, kan få bistand til en rask og uformell problemløsning, uten å måtte gå via domstolsapparatet eller annet formelt klagesystem. ...Typiske eksempler på ulovlige direkte anskaffelser, er når oppdragsgiver inngår en kontrakt med en leverandør direkte uten konkurranse, eller når han splitter opp en anskaffelse i den hensikt å komme under den nasjonale terskelverdien. Et annet eksempel er når oppdragsgiver forlenger, utvider eller endrer avtaler med en opprinnelig leverandør, til tross for at det ikke foreligger opsjoner i den opprinnelige kontrakten til å gjøre dette, slik at en i realiteten står overfor en ny avtale som skal tildeles etter regelverket. Det vil også være en ulovlig direkte anskaffelse når oppdragsgiver benytter seg av rammeavtaler som andre oppdragsgivere lovlig har inngått, uten at kontrakten eller kunngjøringen lovlig rommer muligheten for at andre virksomheter enn de kontrakten er inngått med, kan gjøre bestillinger fra den. Det er et vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr at overtredelsen er grovt uaktsom eller forsettelig fra oppdragsgivers side, eller fra en som handler på vegne av oppdragsgiver. ... Det understrekes i denne forbindelse at offentlige oppdragsgivere forutsettes å ha god oversikt over regelverket for offentlige anskaffelser og at det derfor ikke vil være noen høy terskel for å anse en rettsuvitenhet som grovt uaktsom. ... Det kan også være feil begått på forskjellige plan i oppdragsgiverens organisasjon, og som hver for seg ikke kan karakteriseres som grovt uaktsomme, men som samlet sett gjør at oppdragsgiveren må sies å ha opptrådt grovt uaktsomt.

Milliardkontrakter på løpende bånd i vei bane-prosjekt langs Mjøsa

Forum@foa.no — 2012-04-21T00:20:53+02:00

En av Norges aller største anleggskontrakter gjennom tidene, på om lag 1,5 milliarder kroner, er nettopp signert. Kort tid etter viste anbudsåpningen for den andre av de tre delstrekningene i prosjektet at to norske entreprenører slåss om en kontrakt i størrelsesorden to milliarder kroner. ...Fellesprosjektet E6-Dovrebanen skal inngå totalt tre store kontrakter i forbindelse med bygging av firefelts E6 og dobbeltsporet jernbane mellom Minnesund og Labbdalen-Kleverud. ... Tilbudene på den siste kontrakten, som gjelder strekningen Minnesund-Brøhaug, kommer inn i slutten av april. ...En av de største enkeltkontraktene som hittil er signert i norsk anleggsbransje, ble nylig inngått. Veidekke og Hochtief Solutions AG skal i arbeidsfellesskap med Jernbaneverket og Statens vegvesen samarbeide om å bygge veg og bane langs Mjøsa mellom Brøhaug i Eidsvoll og Strandlykkja i Stange. ... Mellom Brøhaug og Strandlykkja kommer det til å jobbe anleggsarbeidere fra Tyskland, Slovakia, Sverige og Norge. ...Entreprenøren som får kontrakt på delstrekningen mellom Strandlykkja og Kleverud/Labbdalen i Stange kommune, blir ventelig tildelt kontrakt i slutten av april. Hæhre Entreprenør AS og Skanska Norge AS har levert tilbud: Hæhre med et tilbud på nær 1,8 milliarder, Skanska med ca. 2,1 milliarder. Etter at Fellesprosjektet og entreprenøren som får oppdraget har undertegnet kontrakten, skal partene gjennom en fire ukers samhandlingsprosess. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen regner med at byggearbeidene mellom Strandlykkja og Kleverud/Labbdalen vil starte i mai 2012. ...- Toløps vegtunnel, det vil si en tunnel i hver kjøreretning, med en lengde på 650 meter. ...Begge kryssene har akselerasjonsfelt og felt hvor de som skal svinge av E6 i disse kryssene kan senke hastigheten. ...I jernbanedelen av konkurransen inngår alt arbeidet opp til skinnegangen, mens det jernbanetekniske blir lyst ut som et eget oppdrag.

KOFA avgjorde avvisningssak etter spørrerunde til partene

Forum@foa.no — 2012-04-21T00:14:57+02:00

For å kunne avgjøre om det var rett å avvise en tilbyder måtte KOFA først ta en spørrerunde til de impliserte parter. I og med at det viste seg at de var enige i det de ble spurt om, trakk klagenemnda den konklusjon at det var riktig av oppdragsgiveren å avvise den aktuelle tilbyderen.  I september 2010 kunngjorde Akershus fylkeskommune en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av totalentreprise for bygging av idrettshall på Strømmen videregående skole. ...Et tilbud skal i følge forskriften avvises når det på grunn av avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller lignende i en anbudskonkurranse kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene. Klagenemnda har i sin tidligere praksis uttalt at det skal være en lav terskel for når en mangel ved et tilbud "kan medføre tvil". Når det gjelder vilkåret om bedømmelsestvil "i forhold til de øvrige tilbudene", er det i nemndas praksis slått fast at det "kun foreligger en avvisningsplikt i de tilfeller der tvilen kan ha hatt betydning for tilbudets rangering blant de andre tilbudene". ...En oppdragsgiver har i utgangspunktet en plikt til å forsøke å prissette avvik, forbehold, eller lignende. I den i foreliggende sak var spørsmålet om klagerens oppgitte byggetid kunne prissettes slik at det ikke medførte tvil om hvordan tilbudet skulle rangeres i forhold til de øvrige tilbudene. ...Oppdragsgiveren viste til at det ikke var mulig å prise forseringskostnaden uten kontakt med klageren, men det ville det ikke være anledning til i åpne anbudskonkurranser. Det avgjørende spørsmålet var om det var realistisk at en forsert fremdrift for klageren på 1,5 måneder ville koste a) mer eller b) mindre enn prisforskjellen mellom klagernes og det dyreste budet eller c) om det var uklart om en forsering ville koste mer eller mindre enn dette. Det er først i sistnevnte tilfelle, alternativ c), at oppdragsgiveren har plikt til å avvise tilbudet med hjemmel i forskriften, fordi avviket da kan medføre tvil om rangeringen av tilbudene. ...For å kunne ta stilling til kostnaden med en forsert fremdrift, trengs planlegging, men det er ikke enkelt å foreta slik planlegging uten kontakt med den som skal utføre arbeidene. ... Dette innebar at begge parter var enige i at det var uklart om forsering ville koste mer eller mindre enn ...I det de her var enige om at det er uklart hvorvidt kostnaden ville utgjøre mer eller mindre prisforskjellen, la klagenemnda til grunn at det forelå tvil om hvordan klagerens tilbud skulle bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene.

Skal sette i gang nær 30 innkjøpsprosjekter i Helse Sør-Øst i år

Forum@foa.no — 2012-04-13T21:23:07+02:00

Den regionale anskaffelsesplanen i Helse Sør-Øst tilsier at det i år i alt skal igangsettes nærmere 30 kjøpsprosesser. ...Anskaffelsesplanen for regionale avtaler i Helse Sør-Øst skal gi leverandørene en større forutsigbarhet. Sykehuspartner har ansvar for å gjennomføre regionale anskaffelser for Helse Sør-Øst. Gjennom en felles prosess med helseforetakene i regionen har Sykehuspartner utarbeidet en plan for hvilke regionale anskaffelser som vil startes opp i 2012. ...Sykehuspartner ønsker å bidra til å skape en større forutsigbarhet for potensielle leverandører innenfor produktområdene som konkurranseutsettes, og planen inneholder en oversikt over anskaffelsene. I tillegg vil det bli lagt ut en veiledende kunngjøring på Doffin for relevante anskaffelser. ...Om lag halvparten av disse skal, etter planen, foregå i inneværende og neste kvartal. ... Anskaffelsesplanen tilsier at hovedtyngden av disse brevene skal gå ut i årets siste kvartal. Det tas forbehold om at det kan bli endringer i forhold til oppsatte produktområder og tidsperioder. Det dreier seg om sju kategorier: Medisinsk forbruksmateriell, medisinsk grunnutstyr, operasjon/kirurgi, diagnostikk, FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling), støttetjenester og laboratorium. Tjenesteområdet Innkjøp i Sykehuspartner har hatt en koordinerende rolle når det gjelder til innkjøpsnettverket i tidligere Helse Sør siden etableringen av Sykehuspartner. ...Sykehuspartner Innkjøp og logistikktjenester fremstår nå som en helhetlig tjenesteleverandør for hele helseregionen innenfor innkjøp og logistikk. ...• Innkjøp anskaffelser som har ansvar for å gjennomføre regionale konkurranser • Innkjøp drift som har ansvar for utvikling av Innkjøpsportalen i tillegg til å drifte

«Tidligere resultater» holdt ikke mål som tildelingskriterium

Forum@foa.no — 2012-04-13T21:20:02+02:00

Grenseoppgangen mellom kvalifikasjons- og tildelingskriterium kan volde alvorlig hodebry. Enklere blir det ikke når det er et krav at det kriterium som er benyttet under kontrakttildelingen, skal identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Slikt må vurderes i hvert enkelt tilfelle, slår KOFA fast, og kom i en sak til at kriteriet «Tidligere resultater» ikke holdt mål som tildelingskriterium.  I sak 2011/353 var klagenemnda igjen konfrontert med spørsmålet om et tildelingskriterium var egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Samtidig er det slik at kriterier brukt under kvalifiseringen av leverandører, ikke kan gjentas som tildelingskriterier. ...sak C-532/06 (”Lianakis”) er EF-domstolen inne på sondringen mellom kvalifiserings- og tildelingskriterium, og KOFA har bl.a. lagt til grunn at Lianakis-dommen trolig ikke stenger for å benytte tildelingskriterier som åpner for konkurranse om tjenestekvalitet knyttet til personene som tilbys når erfaring og kompetanse inngår selvstendig og uavhengig av etterspurte kvalifikasjoner i vurderingen av tjenestens kvalitet etter kriteriet økonomisk mest fordelaktig. I nærværende sak hadde Hedmark fylkeskommune brukt tildelingskriteriet «Tidligere resultater» i en konkurranse som gjaldt ...- Hva som skal vurderes ved evalueringen av et tildelingskriterium vil bero på hvordan dets innhold må forstås basert på kriteriets ordlyd, dets dokumentasjonskrav og eventuelle andre opplysninger som oppdragsgiver har angitt om dette i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Nemnda forstår det slik at det her er tale om å vurdere kompetansen på porteføljeforvaltning til leverandørens medarbeidere som sådan, og ikke til de personer som konkret tilbys til å utføre oppdraget. ... Det er her ikke noe krav om at resultatene som skal dokumenteres gjennom fremleggelse av fem referansekundeporteføljer, må være oppnådd av de av tilbyders medarbeidere som skal utføre det foreliggende oppdrag, fremholder KOFA, som konstaterer: ...- Etter dette er det naturlig å forstå tildelingskriteriet "Tidligere resultater" slik at det som vurderes, er kompetansen til leverandøren som sådan og ikke til de konkret tilbudte medarbeiderne. Dette medfører at tildelingskriteriet "Tidligere resultater" i foreliggende sak ikke kan anses egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud. ...Det må anses påvist at feilen kan ha virket inn på deltakelsen i konkurransen. Da er det plikt til å avlyse konkurransen.

Viktige grep bak mer modent marked for driftskontrakter

Forum@foa.no — 2012-04-01T19:11:13+02:00

Entreprenørene har blitt dyktigere til å beregne kostnadene sine, samtidig som byggherrene har tatt grep for å redusere entreprenørenes risiko, blant annet ved at det nå i større grad er oppgjør etter utført mengde. Økt forutsigbarhet i driftskontraktene vil på sikt gi lavere priser, i tillegg til at det sannsynligvis vil gi økt konkurranse, sier Trond Johannesen, adm. dir. i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).  ...I den forbindelse svarte Samferdselsdepartementet på spørsmål fra komiteen om kostnadsutviklingen for driftskontrakter. I sitt svar viser departementet til at prisnivået for de første driftskontraktene etter konkurranseutsettingen i 2003 var for lavt, og at kostnadsnivået nå har normalisert seg på et mer reelt nivå. Bakgrunnen var Riksrevisjonens rapport som viser at det har vært en betydelig kostnadsøkning ved fornyelse av driftskontraktene. Statens vegvesen har i dag om lag 105 kontrakter for drift av riks- og fylkesveger. ...- Det er positivt at departementet uttaler at driftskontraktene nå i større grad gjenspeiler det vegdriften virkelig koster, og ikke skyldes overprising fra entreprenørenes side eller lav konkurranse. Dette er momenter som vi ved gjentatte anledninger har formidlet til departementet og Statens vegvesen, sier Johannesen. ...- Samferdselsdepartementet viser videre til at konkurransen om driftskontraktene har økt fra 2010 til 2011. ... Disse har i snitt hatt 4,3 tilbydere per kontrakt, mens det i fjor var i underkant av fire tilbydere, konstaterer Johannesen. ...Departementet uttaler at også framover vil majoriteten av driftskontraktene være store kontrakter, men at Statens vegvesen i noen områder nå gjennomfører forsøk med mindre kontrakter. ...- I vår kommunikasjon med departement og Statens vegvesen er vi tydelige på at hele anleggsmarkedet må tas i bruk, og at byggherrene har et ansvar for å påse at dette skjer ved å ha kontrakter som både er rettet mot store og små entreprenører, og hvor lokal markedsstruktur er tatt i betraktning, påpeker Johannesen. ...Så langt har konkurransen vært sterkest i region øst, mens den er betydelig lavere i region midt. I region nord har en oppdeling av tidligere storkontrakter i år gitt flere tilbydere, og det kan tenkes at en slik strategi også vil gi resultater i Midt-Norge, konstaterer Johannesen.

Trådte ut over KOFAs grense for det innkjøpsfaglige skjønn

Forum@foa.no — 2012-04-01T18:59:51+02:00

Selv om klagenemnda innvilger en offentlige oppdragsgiver et vidt innkjøpsfaglig skjønn som bare i begrenset grad kan prøves rettslig, syntes nemnda at oppdragsgiveren denne gangen hadde trådt over denne vide grensen. ... Klagenemnda skulle ta standpunkt til om kommunen hadde brutt regelverket ved å trekke klager 0,5 poeng på tildelingskriteriet "Service og tilgjengelighet" for manglende beskrivelse av karenstid og formidlingshonorar i selskapets tilbud. Ved tildelingsevalueringen har oppdragsgiveren et relativt vidt innkjøpsfaglig skjønn som bare i begrenset grad kan overprøves rettslig av klagenemnda. Nemnda kan imidlertid prøve om oppdragsgivers evaluering er saklig, forsvarlig og i samsvar med de grunnleggende kravene i loven og om evalueringen er basert på konkurransegrunnlagets tildelingskriterier og riktig faktisk grunnlag ...Av kravet til forutberegnelighet i loven følger det at oppdragsgiveren ved evalueringen av tildelingskriteriene og eventuelle underkriterier må legge til grunn en tolkning av disse som samsvarer med det som følger av en naturlig språklig forståelse av den ordlyden som er brukt i kriteriene, og det som følger av eventuelle andre opplysninger som er gitt om kriteriene i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Den omstridte setningen i Hammerfests konkurransegrunnlaget gjaldt underkriteriet: "Tilbyder skal oppgi eventuell karenstid i forhold til tilfeller hvor vikaren tilbys ansettelse i kommunen, samt oppgi pris på eventuelt formidlingshonorar." ...Det er på det rene at kommunen verken i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen har gitt ytterligere opplysninger om forståelsen av dette underkriteriet. Etter klagenemndas oppfatning følger det av en naturlig språklig forståelse av at det skal oppgis "eventuell" karenstid og "eventuelt" formidlingshonorar, at dette bare skal angis om tilbyder faktisk har karenstid eller formidlingshonorar. Dessuten er det slik at omfanget bare skal angis dersom tilbyderen opererer med karenstid og/eller formidlingshonorar. Dette til forskjell fra om innklagede hadde bedt tilbyderne både angi om disse hadde karenstid og/eller formidlingshonorar, samt lengden/størrelsen på dette. - Det er oppdragsgiver selv som fastsetter hvordan konkurransens tildelingskriterier skal formuleres, men når en bestemt formulering først er valgt, må oppdragsgiver legge til grunn det som er den naturlige tolkningen av denne i den videre prosessen, skriver KOFA. ...Kommunen har begrunnet klagerens poengtrekk med at konkurransegrunnlagets ordlyd må forstås slik at tilbyderne skulle oppgi om selskapene hadde karenstid og/eller formidlingshonorar. ... Etter klagenemndas syn må klagerens manglende informasjon om karenstid og formidlingshonorar forstås dithen at klageren ikke opererer med verken karenstid eller formidlingshonorar. Det forhold at alle underpunkt til tildelingskriteriet "Service og tilgjengelighet" skal vektes med ¼ endrer ikke denne oppfatning. Og da kommer klagenemnda til at oppdragsgiverens vurdering av klagerens tilbud når det gjelder det påpekte underkriteriet ikke er forsvarlig, og er dermed et brudd på kravet til forutberegnelighet i loven.

Større fleksibilitet ved plan- og designkonkurranser

Forum@foa.no — 2012-03-23T22:39:49+01:00

I motsetning til ved anbudskonkurranser og konkurranser med forhandling plikter ikke oppdragsgiver ved en plan- eller designkonkurranse å utarbeide et detaljert konkurransegrunnlag med ytelsesbeskrivelse. ... Oppdragsgiveren må imidlertid utlevere reglene for gjennomføring av konkurransen til dem som er interessert i å delta. ...En plan- og designkonkurranse går ut på at den offentlige oppdragsgiveren inviterer til en konkurranse om et konsept, design eller plan for eksempel på områdene arealplanlegging, byplanlegging, arkitekt- og ingeniørarbeider eller databehandling. ...Formålet med konkurransen vil enten være å kåre en vinner som også skal gjennomføre prosjektet, eller bare å kåre en vinner hvor oppdragsgiver skal realisere prosjektet uten medvirkning av vinneren. ...En oppdragsgiver kan ikke nekte noen å delta i en plan- og designkonkurranse på grunnlag av nasjonalitet eller manglende lokal tilhørighet. ... Oppdragsgiveren kan heller ikke begrense adgangen til å delta i konkurransen til bare fysiske eller juridiske personer. ...Bestemmelsen åpner imidlertid for en dialog mellom juryen og deltakerne, idet juryen kan anmode deltakerne om å besvare spørsmål for å klargjøre enkelte aspekter ved prosjektene. ...Denne skal underskrives av juryens medlemmer og sendes til deltakerne i konkurransen etter at vinner er kåret, eller senest etter oppdragsgiver har besluttet hvem som skal tildeles kontrakt. ...Dersom kontrakten for utførelsen av oppdraget skal tildeles vinneren av konkurransen, og denne muligheten fremgår av den opprinnelige kunngjøringen, kan kontrakten om utførelsen tildeles vinneren gjennom forhandlinger. ...Dersom verdien av kontraktene overstiger EU/EØS-terskelverdiene, skal resultatet av konkurransen kunngjøres i tråd med bestemmelsene om kunngjøring av konkurranseresultater for kontrakter av slik verdi. En oppdragsgiver som har tildelt en kontrakt, rammeavtale eller arrangert en designkonkurranse, skal senest 48 dager etter at kontrakt er tildelt gjøre resultatet kjent i en kunngjøring. ...Kommunikasjon i plan- og designkonkurranser, samt utveksling og lagring av informasjon, skal skje på en måte som sikrer integriteten og fortroligheten til all informasjon som oversendes av deltakerne i konkurransen, og slik at juryen bare får kjennskap til innholdet i planer og prosjekter etter utløpet av fristen som er fastsatt for innlevering av disse. Informasjon om spesifikasjonene som er nødvendig for elektronisk presentasjon av planer og prosjekter, herunder kryptering, skal være tilgjengelig for de berørte parter. For elektronisk mottak av planer og prosjekter gjelder bestemmelsene med særskilte krav til systemer for elektronisk overføring og mottak av tilbud og forespørsel om å delta i konkurranser.

Dialogmøter, strategi og erfaringer stikkord for bedre Helse Nord-kjøp

Forum@foa.no — 2012-03-23T22:35:12+01:00

Dialogmøter med leverandørene, en samlet, helhetlig anskaffelsesstrategi og systematisk bruk av erfaringsoppsamling i planlegging av anskaffelser. Dette er tre av de konkrete rådene det regionale helseforetaket Helse Nord nå har fått til forbedring av sine anskaffelsesprosesser. Det fremgår av en evalueringsrapport som konsulentfirmaet Deloitte har utarbeidet på oppdrag for Helse Nord.  Det var Helse- og omsorgsdepartementet som forutsatte at de regionale helseforetakene, deriblant Helse Nord, gjennomfører eksterne evalueringer av sine anskaffelser av helsetjenester. ... Styret for det regionale helseforetaket har nå fått seg forelagt rapporten fra denne evalueringen. ...I rapporten kommer Deloitte med en rekke anbefalinger til forbedringer, blant annet å utvikle en samlet, skriftlig anskaffelsesstrategier med dokumentert risikoanalyse og leverandørmarkedsanalyse for de aktuelle anskaffelsene. Likeledes at det etableres en standard mal for anskaffelsesstrategi som skal benyttes ved alle anskaffelser av spesialiserte helsetjenester. Anskaffelsesstrategien skal synliggjøre helseforetakets interne strategi og er ikke ment som et offentlig dokument som skal erstatte anskaffelsesprotokoll, heter det. Av hensyn til den totale kvalitetssikringen i det regionale helseforetaket anbefaler Deloitte en gjennomgang for å sikre at rutiner og prosessbeskrivelser ved kjøp av spesialiserte helsetjenester også er i samsvar med de overordnede føringene for tjenesteanskaffelser til Helse Nord RHF. ...Noe av forklaringen ligger i lett klageadgang og ønsket om en forsvarlig saksbehandling av alle klager, men det er også identifisert forbedringspotensial knyttet til kommunikasjon og gjennomføring. ... Kategoriteam sammen med prosess og rutinebeskrivelser som sikrer at det blir tid til å «gjøre det rett første gang», legger til rette for raskere og bedre prosesser. ...Dette må være åpen invitasjon til et møte der helseforetaket kan informere om den planlagte anskaffelsesprosessen og leverandørene kan gi sine innspill. Deloitte poengterer at det ikke er utarbeidet evalueringsnotater for noen av de aktuelle anskaffelsesprosessene: ...Vi anbefaler at det innføres rutiner for fremtidig erfaringsoppsamling, og at dette dokumentet brukes som grunnlag for planlegging av senere anskaffelsesprosesser.

Forbeholdt seg rett til å kutte ut poster i konkurransegrunnlaget

Forum@foa.no — 2012-03-16T23:36:27+01:00

En slik utelatelse kan heller ikke sees på som en delvis avlysning, slik omstendighetene i den aktuelle saken er. Her skulle nemlig den tilbyderen som ble valgt, egentlig ha vært avvist fordi det var vesentlige avvik ved hans tilbud.  I KOFA-sak 2010/236 var utgangspunktet at den valgte tilbyderen ikke hadde prissatt «hyller merket med X». I konkurransen var det ikke tillatt å inngi deltilbud, og unnlatelsen av å gi tilbud på hyller representerer derfor et avvik fra kravspesifikasjonen. ...Oppdragsgiveren, Skedsmo kommune, valgte å utelate hyller og skap merket med X fra sin evaluering, og slik kommunen evaluerte tilbudene, fikk den manglende prissettingen derfor ingen innvirkning på evalueringen. ...I et vedlegg til konkurransegrunnlaget tok kommunen forbehold om å gjøre "innkjøp av deler av tilbudet, eller til å utelate enkelte poster". ... I teorien kan det i et slikt tilfelle tenkes at oppdragsgiveren utelater produkter ut fra hvem oppdragsgiveren ønsker som leverandør i konkurransen, skriver klagenemnda, og konstaterer dermed at forbeholdet om å utelate produkter ikke kan anses lovlig. Til tross for at kommunen ikke kan hjemle utelatelsen av postene med forbeholdet, er det mulig at utelatelsen kan ses på som en delvis avlysning av konkurransen. ... Spørsmålet om adgang til delvis avlysning er ikke eksplisitt regulert i forskriften, men klagenemnda har i flere saker akseptert delvis avlysning av konkurransen. ...I nærværende sak var det imidlertid i utgangspunkt avvik i valgte leverandørs tilbud ved at hyllene merket med X ikke var priset. I tillegg mener KOFA at også andre avvik forelå fra den valgte leverandørens side, bl.a.: skuffeseksjoner for læreseksjoner med tre skuffer i stedet for fire. ...Klagenemnda har ikke forutsetninger for å ta stilling til hvorvidt en priskorrigering ville endret rangeringen av tilbyderne dersom tilbudene ble vurdert i henhold til den opprinnelige kravspesifikasjonen, men i foreliggende tilfelle må dette være opp til kommunen å påvise. ... Klagenemnda må da legge til grunn at den valgte leverandøren skulle vært avvist som følge av avvikene, og den delvise avlysningen forrykker derfor konkurransen mellom tilbyderne. ...Klagenemnda antar at vilkårene for erstatning for positiv kontraktsinteresse kan være oppfylt, det vil si erstatning for det tap som er påført den som skulle vunnet konkurransen hvis alt var gått rett og riktig for seg.

34 slåss om gjev kontrakt for prosjektering av bygg i Oslo

Forum@foa.no — 2012-03-16T23:32:56+01:00

Ni tilbud med i alt 34 leverandører pluss underleverandører – norske og utenlandske -var med i kampen om å prosjektere samlokaliseringen av Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo.  ...Det legges til grunn at tre av byggene skal rives og erstattes med nye. ... Oppdraget inkluderer dermed riving av 18 000 m2 eksisterende bygningsmasse og bygging av 40 000 m2 laboratorier og kontor. 7 000 m2 vernede bygg skal rehabiliteres. Det er høye miljøambisjoner for prosjektet, med strenge krav til energiforbruk, materialbruk og avfallshåndtering, samt drift. ...Helse- og omsorgsdepartementet er oppdragsgiver, og Statsbygg har fått i oppdrag av departementet å gjennomføre et forprosjekt. ...Alle de store norske selskapene var representert i tillegg til flere utenlandske firma. ...Prosjektleder i Statsbygg, Arnstein Kroglund Fiskum, understreker at samtlige tilbud holdt et meget høyt nivå, hvilket gjorde at det ble tett i toppen: - Ett tilbud utmerket seg på kriteriet kompetanse, og tok seieren hjem etter at pris og oppgaveforståelse var vektet, sier han. ...Konkurransen omfattet prosjekteringsgruppe med alle fag, honorering etter medgått tid og med opsjon for detaljprosjekt og gjennomføringsfase, samt opsjon for prosjektering av brukerutstyr og prosjektering av ombygging av laboratoriebygget. De nye byggene skal ivareta behovene til et Folkehelseinstitutt i kraftig vekst, og det er anslått å være 1300 ansatte på det tidspunktet byggene står ferdige. ...Folkehelseinstituttet skal også utfordres til å gjøre tiltak i sin organisasjon for å redusere den negative miljøpåvirkningen. Byggene skal prosjekteres ved bruk av BIM, og det er en ambisjon at BIM blir brukt i hele prosjektgjennomføringen og videre i drift av byggene etter ferdigstillelse. ...Prosjektet har som mål å samle virksomheten, og med dette legge til rette for godt tverrfaglig samarbeid og god utnytting av instituttets resurser. Byggene skal bli moderne og fleksible, og bidra til en forsvarlig og effektiv drift av organisasjonen. I tillegg til dette er det av stor betydning å sikre de ansattes arbeidsmiljø.

Kjøpte vikartjenester for 160 mill. utenfor rammeavtalene

Forum@foa.no — 2012-03-10T13:34:51+01:00

Kjøpene har foregått på tross av at det er gjort nasjonale rammeavtaler for leie av den aktuelle typen helsepersonell. ...Resultatene av undersøkelsen finnes i rapporten «Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010 (Dokument 3:2 (2011–2012)». Riksrevisjonen ville gjennom undersøkelsen kartlegge i hvilken grad helseforetakene bruker – og sørger for å bruke – de nasjonale rammeavtalene for kjøp av vikartjenester. Likeledes i hvilken grad de har etablert systemer og rutiner for å sikre at de nasjonale rammeavtalene etterleves Det dreier seg om tre nasjonale rammeavtaler for leie av helsepersonell mellom de regionale helseforetakene og 15 leverandører. ... Formålet med avtalene er å sikre god kvalitet på vikartjenestene, god ressursutnyttelse (redusere kostnader og sikre tilstrekkelig kapasitet) og bidra til en høyere profesjonalisering blant leverandører av vikartjenester. ...Undersøkelsen viser at det på landsbasis i 2010 ble kjøpt vikartjenester fra leverandører for totalt ca. 650 mill. kroner, og at 160 mill. kroner av ...Blant årsakene til kjøp utenfor rammeavtalene oppgis manglende kunnskap om bestillingsprosedyrer, avtaleleverandørene kan ikke levere rett kompetanse eller ønske om å bruke leverandører man tidligere har brukt. Riksrevisjonen påpeker at helseforetakene har ikke etablert systemer for å lagre og oppbevare bestillinger som kan sikre dokumentasjon og etterprøvbarhet av om gjeldende prosedyrer for ...Dette gjør det vanskelig for helseforetakene å dokumentere i hvilken grad kjøp fra leverandører uten rammeavtale faktisk skyldes manglende leveringskapasitet hos avtaleleverandørene eller manglende lojalitet til bestillingsrutinene i helseforetakene, heter det. På bakgrunn av dette stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om helseforetakene har rutiner og systemer som i tilstrekkelig grad sikrer etterlevelse av de nasjonale rammeavtalene og som sørger for en effektiv bemanningsplanlegging. ...Riksrevisjonen bemerker også at det kan reises spørsmål ved om de regionale helseforetakene i sin oppfølging av underliggende helseforetak og avtaleleverandører i tilstrekkelig grad har prioritert hensynet til etterlevelse av rammeavtalene. For å sikre etterlevelse av de inngåtte rammeavtalene mener Riksrevisjonens det er viktig med tett kontraktsoppfølging av leverandørene og at helseforetakene etablerer tilstrekkelig system for risiko- og avvikshåndtering. ... Bruk av dette virkemiddelet forutsetter etter Riksrevisjonens syn at de regionale helseforetakene allerede ved planlegging av anskaffelsesprosessen tar tilstrekkelig hensyn til mekanismene i markedet og forholdene ved tilgangen på helsepersonell, for å sikre at fremtidige leverandører kan levere i forhold til behov.

Forslag om økt klagegebyr til KOFA

Forum@foa.no — 2012-03-10T13:21:10+01:00

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har den 7. mars 2012 sendt på høring forslag om å øke klagegebyret for behandling av saker i KOFA. ...Det er i forslaget anslått at antall klagesaker pr år vil reduseres fra dagens nivå, til ca. 300 saker pr år. ...I forslaget er det tatt utgangspunkt i at kostnadene til nemndsbehandling er store, og det vises til at KOFA har fått bevilget litt over 30 mill. kr. for de siste tre år. Samtidig har KOFA i samme periode ilagt gebyrer for ulovlige direkteanskaffelser på tilsammen litt over 62 mill. kr. siste tre år. ... Selv om inntektene fra ulovlige direkteanskaffelser formelt føres på andre konti i statens regnskap, er det fortsatt en realitet at nemndas drift går med kraftig overskudd. Det kunne derfor være nærliggende å se det slik at det heller er nemndas drift som er underfinansiert, og at dette er årsaken til lang saksbehandlingstid. ...Dernest er det grunn til å sammenligne de nye satsene opp mot gebyret for å få en sak behandlet for domstolene. ... Det er vanskelig å se hensikten med å skulle klage en sak inn for KOFA, dersom forslaget blir vedtatt. ... Det kan også tenkes at EFTAs Overvåkingsorgan ESA vil få en renessanse som klageorgan, siden klager til ESA fortsatt vil være gratis. ...Det er også vanskelig å se at nedgangen i antall saker for KOFA vil gå ned med bare ca. 10 %, slik det er anslått i forslaget. ... Og det kan virke paradoksalt at forslaget skal ha til hensikt å redusere antall klagesaker, dersom det bare forventes en nedgang på 10 %. ...Man kan gi sekretariatet i KOFA større myndighet til å avvise saker, slik at man for eksempel kan prioritere saker av prinsipiell betydning eller som har stor betydning for klager. Videre kan det innføres begrensninger på muligheten for å klage til nemndas leder over avvisning av en sak (eventuelt innføre et gebyr for å klage på avvisningen). ... Offentlige anskaffelser utgjør over 300 milliarder kroner hvert år i Norge, KOFAs behandling har hatt en viktig oppgave med å sikre at reglene følges.

Uten totalverdi og kjøpsvolum forelå plikt til å avlyse

Forum@foa.no — 2012-03-10T13:17:15+01:00

Det er brudd på regelverkets krav dersom hverken anslått totalverdi eller omfanget av kjøpet målt i antall enheter er oppgitt i konkurransedokumentene. ...Sak 2010/234 bragte KOFA inn på forhold som ikke direkte er regulert i anskaffelsesregelverket. ... Formålet var å inngå en landsomfattende rammeavtale for blomster som skulle være obligatorisk å bruke for alle skatteetatens enheter. Klagenemnda slo først fast at oppdragsgiveren i den foreliggende sak hadde plikt til å angi rammeavtalens anslåtte totalverdi i kunngjøringen. ... Spørsmålet blir da, fremholder nemnda, om oppdragsgiveren i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget også hadde plikt til å anslå det antall enheter av hvert produkt rammeavtalen omfattet. Dette spørsmålet er ikke direkte løst verken i loven eller i forskriften om offentlige anskaffelser. ...KOFA peker her på at i den foreliggende sak gjorde oppdragsgiveren forut for kunngjøringen et grovt overslag for å kunne ta stilling til hvilken del av forskriften avtalen skulle kunngjøres etter, og det ble foretatt en ny vurdering av dette forut for kontraktsinngåelsen. - Etter klagenemndas oppfatning må et slikt overslag bygge på en forestilling, om enn vag, om hvor mange enheter av hvert av produktene i rammeavtalen det kan være aktuelt å anskaffe. Videre må det for vurderingen av foreliggende sak også ses hen til at pris i dette tilfellet skulle veie 40 % ved tildelingsevalueringen, og at det derfor var særlig viktig for leverandørene å kjenne til hvor mange enheter innklagede anslagsvis ville kjøpe av hvert produkt. ...Klagenemnda legger til at oppdragsgiveren i nærværende sak ikke har gitt andre opplysninger som kan sies å belyse hvor mange enheter av hvert produkt det kunne være aktuelt å anskaffe. Nemnda kom derfor til at det forelå et brudd på kravet til forutberegnelighet i forskriften. - Det understrekes at oppdragsgiveren ved angivelsen av det antall enheter det kan være aktuelt å kjøpe av hvert produkt en rammeavtale omfatter, kan presisere at det det dreier seg om et anslag, og at oppdragsgiver derfor ikke forplikter seg til å kjøpe det eksakte antall som er opplyst, understreker KOFA. ...Så var det spørsmål om feilene fører til avlysningsplikt, noe som ikke er direkte regulert i verken loven eller forskrifter om offentlige anskaffelser. Feilen i foreliggende sak er at oppdragsgiveren verken i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget opplyste om anskaffelsens anslåtte totalverdi og det antall enheter man regnet med å kjøpe av hvert produkt rammeavtalen omfattet. Etter klagenemndas syn er dette opplysninger som det er av vesentlig betydning for leverandørene å kjenne til, både i spørsmålet om tilbud skal inngis, og ved den konkrete utformingen av leverandørens priser. ...Dermed kom nemnda til at det i foreliggende sak både må anses påvist at konkurransen kunne ha fått et annet utfall for klagerens vedkommende om feilen ikke var begått, og at feilen kan ha virket inn på deltakelsen i konkurransen, med andre ord avholdt leverandører fra å delta. - Innklagede hadde etter dette en plikt til å avlyse konkurransen, konkluderer KOFA.

Skulpturpark-avtale i Oslo var ikke «gjensidig bebyrdende»

Forum@foa.no — 2012-03-02T20:34:56+01:00

Avtalen mellom Oslo kommune og Ringnes-stiftelsen om en skulpturpark på Ekeberg i Oslo var ingen «gjensidig bebyrdende» kontrakt. KOFA kom til at stiftelsen ikke mottar slike motytelser som har karakter av å være et kontraktsrettslig vederlag at det er tale om en slik avtale. Dermed gjelder ikke reglene om offentlige anskaffelser og heller ikke kan det da være tale om noen ulovlig direkteanskaffelse etter disse reglene.  ...Ludens Ringnes stiftelse tok i 2006 kontakt med Oslo kommune med forslag om å finansiere etablering og drift av en skulpturpark på kommunal grunn i Ekebergskogen. ... Det var avtalen som etter hvert ble inngått partene imellom, som var gjenstand for en klage til KOFA (sak 2011/312) med påstand om ulovlig direkteanskaffelse. ...De rettskilder nemnda hviler sin avgjørelse på, viser at vilkåret for at det foreligger en gjensidig bebyrdende kontrakt i anskaffelsesforskriftens forstand er at det foreligger en gjensidighet mellom partenes ytelser, og at ytelsene har økonomisk verdi. ... Imidlertid må motytelsen ha preg av å være et kontraktsrettslig vederlag før det er tale om en gjensidig bebyrdende avtale. ...Selv om kommunen har pådratt seg kostnader, har nemnda vanskelig for å se at dette tilgodeser Stiftelsen slik at det kan regnes som en motytelse. Kommunen har gitt avkall på inntektene for publikumstoalettene til fordel for Stiftelsen, uten at disse inntektene ikke vil utgjøre noen økonomisk verdi for Stiftelsen. Oslo kommune har dessuten gitt avkall på kontorlokaler for Stiftelsen, noe som i utgangspunktet kan betraktes som en motytelse av økonomisk verdi. ... Nemnda kan da ikke se at dette har reell økonomisk verdi for Stiftelsen som et rettssubjekt, da det er parkens, og ikke Stiftelsens forretningsforhold ...Dette bærer derfor heller ikke preg av å være et kontraktsrettslig vederlag til Stiftelsen. ...Men Stiftelsen er en ideell organisasjon, som ikke formidler kunst i kommersielt øyemed eller har profittformål, og klagenemnda mener at heller ikke dette kan anses som et avgjørende kontraktsrettslig vederlag fra kommunens side. KOFA kan ikke se at avtaleperioden, Stiftelsens beløpsbegrensninger til etablering, drift og vedlikehold av parken, retten til å drive kommersiell virksomhet i beskjeden grad uten rett til overskudd, retten til å avholde et årlig ikke-kommersielt arrangement, retten til å overdra forpliktelser og rettigheter etter avtalen, eller de næringsinteresser personen Christian Ringnes har i nærliggende områder medfører et kontraktsrettslig vederlag til Stiftelsen.

Alvorlige regelbrudd kan få følger for den enkelte innkjøper

Forum@foa.no — 2012-03-02T20:28:48+01:00

Alvorlige brudd på anskaffelsesreglene kan gi grunnlag for ordensstraff etter tjenestemannsloven – en ny dom skjerper reglene. Etter dommen er det nå på det rene at alvorlige brudd på anskaffelsesreglene også kan få konsekvenser for den enkelte innkjøper. ...Det har vært en årlig øvelse i mange år, der Riksrevisjonen finner grove brudd på reglene, og rapporterer dette til Stortinget. ...Sakens startet med at Riksrevisjonens i sine merknader til praktiseringen av regelverket i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), kritiserte flere svakheter i etterlevelsen av anskaffelsesreglene. Som følge av dette bestemte DSB at det skulle foretas en gjennomgang av DSBs kontraktsinngåelse vedrørende byggetekniske arbeider knyttet til oppussing av messa på Sivilforsvarets skole Starum. ...Det ble imidlertid bestemt at det skulle avholdes et møte med de involverte personer, for å gjennomgå saken og hvor «alvoret knyttet til realitetene [skulle] kommenteres ». ...Saken ble imidlertid også kjent i pressen, hvilket førte til flere presseoppslag som fremstod som ubehagelige både for den ansatte som hadde ansvaret for innkjøpsprosessen (A), og for DSB ...Det ble i rapporten konkludert med at den aktuelle seksjonen i DSB sto bak gjentatte og alvorlige brudd på reglene om offentlige anskaffelser. ...I vedtaket ble det bestemt at A skulle gis varig nedsettelse i lavere stilling, ved en omgjøring til rådgiver. ...«Bruddene på anskaffelsesregelverket har vært av en slik karakter at det etter departementets skjønn foreligger en åpenbar unnlatelse av å oppfylle tjenesteplikter.» A brakte som følge av dette saken inn for tingretten, med påstand om at vedtaket var ugyldig. ...Etter dommen, er det nå på det rene at alvorlige brudd på anskaffelsesreglene også kan få konsekvenser for den enkelte innkjøper. En innkjøper kan ofte komme i en situasjon der ledelse eller fagavdelinger presser på for å finne løsninger som bryter med anskaffelsesreglene. ... Som konsekvens vil dommen antagelig også føre til at innkjøpers status og ansvar i organisasjonen styrkes, ved at man i større grad vil måtte opptre uavhengig i sine vurderinger, dersom dette er nødvendig for å etterleve regelverket.

Kamp om milliardprosjektet vei/bane langs Mjøsa

Forum@foa.no — 2012-03-02T20:19:56+01:00

Tilbudene på første parsell er kommet, og prislappen kommer til å ligge nær to milliarder kroner. En østerriksk og en tysk entreprenør er å finne blant tilbyderne - på lag med norske og svensk/norske kollegaer. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen mottok totalt fire tilbud på denne parsellen, men en tilbyder ble avvist. Ved tilbudsfristens utløp hadde følgende entreprenører levert inn tilbud på å bygge veg og bane langs Mjøsa mellom Brøhaug og Strandlykkja: ...- Hochtief Solutions AG/Veidekke med en pris på i overkant av 1.5 mrd. ...- Vi er spesielt godt fornøyd med at et så stort prosjekt har flere seriøse tilbydere, og at vi kan konstatere at entreprenørene har lagt svært mye arbeid i å beskrive hvordan oppdraget skal gjennomføres, sier Taale Stensbye, prosjektleder for Fellesprosjektet E6- ...Fellesprosjektet E6-Dovrebanen regner med at byggearbeidene vil starte i april 2012. Før den tid skal tilbudene behandles av prosjektet og en intern anskaffelsesnemd for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen før kontrakt kan inngås. Deretter skal entreprenøren og Fellesprosjektet gjennom en fire ukers samhandlingsprosess før byggearbeidene tar til i løpet av april måned. ...Blant de avbøtende tiltakene er tilbakeføring av E6 til terreng etter at dagens E6 over Morskogen er lagt i ny tunnel. ...De forberedende byggearbeidene er allerede i gang, mens hovedarbeidene kan ta til i april 2012. I følge Stortingsvedtaket er det ventet at E6 mellom Minnesund og Labbdalen åpner som en firefelts veg med midtdeler høsten 2014. ...De to andre har frist i begynnelsen av mars og i midten av april. Byggestart for Brøhaug-Strandlykkja er april – de to andre henholdsvis april/mai og juni, etter planene.

Skjerper kommunikasjonen etter innkjøpsnederlag i retten

Forum@foa.no — 2012-02-25T00:20:01+01:00

En anskaffelsesprosess i regi av Helse Sør-Øst havnet i rettsapparatet, der foretaket som er største bestiller i Norge av spesialisthelsetjenester, ikke fikk medhold. En evaluering ble satt i gang, og ett av hovedfunnene i rapporten er at mål og strategier innenfor de aktuelle fire fagområdene kunne vært bedre kommunisert. En rekke anbefalinger er lagt fram, og foretakets styre fikk forleden beskjed om at en rekke av tiltakene er iverksatt – og for mange eksisterer det konkrete tidsfrister. Helse Sør-Øst RHF har en posisjon som den største bestiller i Norge av spesialisthelsetjenester fra private leverandører, ideelle og kommersielle, og det medfører at det er stor oppmerksomhet rundt anskaffelsene. Avtale med Helse Sør-Øst RHF vil som hovedregel være avgjørende for den enkelte leverandør, fremgår det av adm.direktørs fremstilling av saken for foretakets styre nylig. I 2010 ble det gjennomført omfattende anskaffelser innenfor psykisk helse, rehabilitering, laboratoriefag og radiologiske tjenester. En av leverandørene som tapte anbudsrunden innenfor radiologi klaget på tildelingen, og fikk medhold. ...Formålet var å evaluere hvilke konsekvenser anskaffelsene har hatt for pasienttilbudet, kvalitet i anskaffelsesprosessen og konsekvenser for leverandørene. ... Blant hovedfunnene er at mål og strategier innenfor de nevnte fagområdene kunne vært bedre kommunisert. ... • Konkrete faglige mål og strategier innenfor fagområdene psykisk helsevern, radiologi og rehabilitering bør utarbeides. ... • Innholdet i begrepene kontinuitet, bredde og mangfold bør klargjøres, likeledes hvilken standard innholdet i begrepene skal måles opp mot. ... • Det bør undersøkes nærmere hvorfor samarbeidet mellom sykehusområdene og leverandørene innenfor fagområdet radiologi ikke oppfattes som velfungerende, og treffe hensiktsmessige tiltak for å bedre dette. • HSØ bør fokusere på å videreutvikle og vedlikeholde fagkompetansen for styring av eksterne helsetjenestekjøp på et strategisk nivå i HSØ RHF. ... • Adgangen i regelverket for å inngå lengre kontrakter enn 2 + 1 +1 år for anskaffelse av eksterne helsetjenester innen fagområdet radiologi bør vurderes, som for psykisk helsevern og rehabilitering.

Praktiske og konstruktive etiske krav

Forum@foa.no — 2012-02-25T00:14:45+01:00

Når man stiller etiske krav overfor leverandører, er det viktig å stille krav som er praktisk gjennomførbare og bidrar konstruktivt til formålet med å stille slike krav. Den store utfordringen er ikke bare å følge opp den leverandøren som oppdragsgiveren direkte forholder seg til, men å omfatte hele den bakenforliggende leverandørkjeden. ...De mest grunnleggende etiske krav er de som fremgår av grunnleggende menneskerettigheter, slik som FNs menneskerettighetskonvensjon og arbeidstagerrettigheter, slik som grunnleggende ILO-konvensjoner, for eksempel forbud mot barnearbeid. ...Ved vurderingen av adgangen til å stille etiske krav ved offentlige anskaffelser, er det viktig å skille mellom ulike former for etiske krav. ...Krav som stilles utover dette, for eksempel de kriteriene som følger av tiltak for å fremme rettferdig handel, innebærer at det stilles sosiale krav til produksjonen i andre land. ...Myndighetene i flere EU-medlemsstater har imidlertid forsøkt å gi veiledning, se veiledning fra den danske Konkurrencestyrelsen fra 2004 om sosiale hensyn 86, svenske Nemnden for Offentlig Upphandling i NOUinfo juni 2006 m.v. 87 og britiske Office of Government Commerce. ...Oppdragsgiveren kan ivareta etiske krav til sine leverandører gjennom å benytte muligheten til å avvise leverandører som har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. ...Det er ikke adgang til å stille krav om at produkter skal være merket med bestemte merkeordninger, eksempelvis Max Havelaar eller SA 8000. Oppdragsgiveren kan bare angi ulike merkeordninger som mulig dokumentasjon for at krav som oppdragsgiver har fastsatt er tilfredsstilt. ...Oppdragsgiveren må oppstille krav og være forberedt på å ta imot dokumentasjon som han er i stand til å evaluere, og eventuelt følge opp i kontraktsperioden. ...Utfordringen ved etiske krav er ikke bare å følge opp den leverandøren som oppdragsgiver direkte forholder seg til, men å omfatte hele den bakenforliggende leverandørkjeden. Et eksempel kan være en oppdragsgiver som skal kjøpe arbeidstøy og ønsker at disse er produsert uten bruk av barnearbeid. For den norske offentlige innkjøperen vil det være utfordrende å skulle følge opp et slikt krav på grunn av manglende kunnskap og ressurser. ... Når man stiller etiske krav overfor leverandører, er det viktig å stille krav som er praktisk gjennomførbare og bidrar konstruktivt til formålet med å stille slike krav.

Den ene klageren fikk innsyn i den andre klagerens tilbud

Forum@foa.no — 2012-02-18T13:51:41+01:00

Imidlertid manglet det konkret dokumentasjon på hvordan dette ville påvirke konkurransen dersom det aktuelle tilbudet ble godtatt. I denne KOFA-saken var det to klagere, og spørsmålet om innsyn gjaldt oversendelse av den ene klagerens tilbud til den andre. ...Anskaffelsens verdi er i konkurransegrunnlaget punkt 1.2 angitt å være mellom 800 000 kroner og 900 000 kroner per år. ...Den ene av disse påpekte at kommunene hadde brutt regelverket ved å utlevere til den andre klageren alle anbudsdokumenter, inkludert bedriftsinterne opplysninger som detaljer om økonomi og totalsum knyttet til alle tilbudene. ...Klagenemnda tolket klagen slik at den gjaldt at oppdragsgiveren hadde gitt innsyn i informasjon som var underlagt taushetsplikt, til den andre klageren. Nemnda understreket at den bare kunne ta stilling til om den ene klageren hadde fått innsyn i taushetsbelagt informasjon i den andre klagerens tilbud. ...Selv om utgangspunktet er at oppdragsgiveren skal gi innsyn i tilbudene etter at leverandør er valgt, har oppdragsgiveren imidlertid likevel plikt til å unnta forretningshemmeligheter når innsyn gis, fremholder KOFA. ... Klagenemnda har i sin praksis lagt til grunn at de innkomne tilbudenes totalpriser som hovedregel ikke kan anses som en forretningshemmelighet. ...Rygge kommune har erkjent å ha oversendt den ene klagerens korrigerte pristilbud til den andre. Tilbudsbrevet inneholdt opplysninger om totalpris per år, timepriser, prisingsmekanisme og kostnader som ikke var inkludert i tilbudet, og som ville komme i tillegg dersom tilbudet ble akseptert. Som det fremgår over, vil totalprisen i tilbudet normalt ikke bli ansett som en forretningshemmelighet, og oppdragsgiveren kan som utgangspunkt ikke ha handlet i strid med forskriften ved å gi innsyn i denne. Klagenemnda kan imidlertid ikke utelukke at de øvrige opplysningene i det korrigerte pristilbud er å anse som forretningshemmeligheter. Det er imidlertid ikke fremlagt dokumentasjon for, eller begrunnet, hvordan utleveringen av timepriser, prisingsmekanisme og utgifter som kommer i tillegg dersom tilbudet godtas vil påvirke konkurransen mellom selskapene. ... Klagenemnda finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å fastslå at kommunene har brutt forskriften ved å gi den ene klageren innsyn i den andre klagerens timepriser og prisingsmekanisme og kostnader som ikke var inkludert i tilbudet.

Tromsø får nytt politihus til en kvart milliard i 2014

Forum@foa.no — 2012-02-18T13:30:51+01:00

I mai 2014 skal Tromsøs nye politihus etter planen stå klart til innflytting. ... Det er stilt miljø- og energikrav til bygningen, som, ifølge beskrivelsen, «..skal det signalisere den betydningen bygget og dets funksjoner har.» Statsbygg har fått i oppdrag av Troms politidistrikt å være byggherre i forbindelse med etablering av nytt politihus i Tromsø. I den forbindelse har Statsbygg gjennomført en åpen anbudskonkurranse for totalentreprise med løsningsforslag. ...Oppdraget er delt inn i to faser: Anskaffelse av tomt for nytt politihus (fase 1) og Gjennomføring av forprosjektet med grunnlag i behovs- og funksjonsanalysen (byggefasen, fase 2). Byggefasen starter når husleieavtale foreligger mellom Statsbygg og leietakerne: Troms politidistrikt, Statens barnehus Tromsø, Konfliktrådet, Kriminalomsorgen og Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre. Brutto bygningsareal er på ca. 14 500 kvm, og byggearbeidet forventes å foregå mellom april 2012 og april 2014. ...Samtidig skal det signalisere den betydningen bygget og dets funksjoner har. Fasaden skal gi inntrykk av soliditet samtidig som den skal gi bygget en letthet. ...Det er definert følgende miljømål for prosjektet: Maksimalt årlig energiforbruk på 120 kWh/m², når det gjelder materialbruk: • Det skal tilstrebes å bruke materialer som medfører minst mulig miljøbelastning i forbindelse med framstillingen og som påvirker miljøet minst mulig både i driftsperioden og etter avhending. • Det er stilt krav til miljødeklarasjon (EPD) til utvalgte produkter (fugemasse, linoleum, vinyl/gummibelegg, lim til gulvbelegg og avrettingsmasse. • Det stilles krav om at det skal benyttes varige materialer uten innhold av farlige stoffer. Det stilles også krav til dokumentasjon av miljøegenskaper på valgte produkter.

Ble avvist, skapte problemer for taxi-kollegaer

Forum@foa.no — 2012-02-11T11:47:55+01:00

To av åtte løyvehavere som hver for seg sto bak et tilbud fra en taxisentral ble avvist. ... Utover en setning i tilbudsbrevet var det imidlertid ikke dokumentert at de to avviste løyvehaverne ville ha rådighet over ressurser for å tilfredsstille kvalifikasjonskravene. ...I konkurransegrunnlaget var det stilt krav om at tilbyder måtte ha "ordna forhold i høve til skatteinnbetaling og meirverdiinnbetaling", og oppfyllelse av kravet skulle dokumenteres med skatteattest og merverdiattest som ikke var eldre enn 6 måneder. Kravet var ikke utdypet utover dette, og det var ikke oppstilt et konkret krav i forhold til eventuelle restanser. ...Ved kvalifikasjonsvurderingen fremkom en restanse på over kroner 200 000 for den ene av de to løyvehaverne, og oppdragsgiveren kunne ikke anse det som "ordnede forhold". ... Tilbyderen hadde levert dokumentasjon i henhold til kravene i konkurransegrunnlaget, og denne dokumentasjonen viste at det forelå restanser. Oppdragsgiveren anmodet ikke klageren om ettersending, supplering eller utdypning av dokumentasjon relatert til dette kvalifikasjonskravet. Bestemmelsen om tilleggsfrist for ettersending av dokumenter i forskriften innebærer heller ingen plikt for en oppdragsgiver til å be klageren ettersende informasjon vedrørende restansene. ...For den andre av de to avviste gjaldt at det i konkurransegrunnlaget om tilbydernes økonomiske og finansielle stilling var stilt krav om at "Tilbydaren skal ha økonomisk kapasitet til å gjennomføre oppdraget/kontrakten". Oppfyllelsen av kravet skulle dokumenteres med kredittvurdering med rating A eller bedre ut fra "AAA Soliditet AS sin kala", eller tilsvarende score fra andre ratingselskap. ...Det er i utgangspunktet leverandøren som bærer risikoen for at tilbudet tilfredsstiller de krav som er satt i konkurransegrunnlaget, bl.a. at den innleverte dokumentasjonen viser at kvalifikasjonskravene er oppfylt. ... Dette er ingen konkretiserende utdypning av den allerede foreliggende rating, men å erstatte en kredittvurdering som allerede forelå ved tilbudsfristens utløp. At klagerens rating i følge ham var en feil som senere ble rettet opp, er et forhold som klageren må ha risikoen for, bemerker KOFA. Det forhold at klageren ble kvalifisert i en tidligere konkurranse basert på samme dokumentasjon kan heller ikke føre til at oppdragsgiveren skulle ha plikt til å innhente supplerende dokumentasjon.

Samordning og standardisering skal gi mer effektive utstyrskjøp

Forum@foa.no — 2012-02-11T11:43:22+01:00

Samordning av innkjøp og standardisering av utstyrsparken er sentrale innspill til Helse Sør-Øst’s fremtidige kjøp og håndtering av medisinsk-teknisk utstyr. Dette fremgår av rapporten fra et prosjekt som har foretatt en gjennomgang situasjonen for denne typen utstyr i det regionale helseforetaket. Forventningene er at rapporten skal gi grunnlag for en mer effektiv anskaffelsesprosess og muligheter for mer optimale anskaffelser. Helse Sør-Øst RHF har hatt en gjennomgang av medisinskteknisk utstyr og behandlingshjelpemidler i foretaksgruppen. ... Den viser at gjennomsnittsalderen for medisinsk teknisk utstyr i Helse Sør–Øst er 9 – 10 år. ...- Mer samordning av innkjøp og standardisering av utstyrsparken kan være et virkemiddel for styrket kompetanse og overføring av erfaring. Samtidig ville dette kunne gi en mer effektiv anskaffelsesprosess og muligheter for mer optimale anskaffelser dersom disse samordnes for hele regionen der dette er mulig, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Steinar Marthinsen i en kommentar på helseforetakets nettside. ...I forbindelse med anskaffelsesprosessen anbefaler prosjektet bak rapporten blant annet å tilrettelegge for standardisering av utstyr innenfor enkelte utstyrskategorier. Dernest anbefales det at det jobbes mot bedre oversikt over hva som er tilgjengelig av eksisterende anskaffelsesavtaler for å optimalisere gevinstrealisering gjennom bruk av allerede fremforhandlede rabatter, i tillegg til å gi bedre mulighet for å evaluere avtaler som går mot slutten og vurdere mulighet for utvidelse eller videreføring hvis relevant. Rammeavtaler er normalt kostnadseffektive, men medisinsk-teknisk utstyr er erfaringsmessig mindre egnet for slike avtaler grunnet høy kompleksitet, store krav til systemintegrasjon, høy brukerinteraksjon og stort opplæringsbehov, heter det. ... Avtaler inngått på lokalt nivå vil kunne ta hensyn til lokale behov som integrasjon med eksisterende utstyr, lokal medisinsk-teknisk kompetanse og kliniske behov. ...Det er betydelig risiko for at seriøse leverandører som ikke vinner frem i anbud, må redusere sin virksomhet i Norge - og dermed trolig ikke er med ved neste anbudsrunde om noen år. ... Ved neste anbudsrunde kan det bli en monopolsituasjon - eventuelt med noen nye konkurrenter uten det serviceapparatet og den produktkunnskapen som helseforetakene har behov for hos leverandører. Det tar tid å bygge opp kompetanse på og erfaring med medisinsk-teknisk utstyr - det gjelder også hos leverandørene.

Ferjefri E39 etter konkurransepreget dialog? 

Forum@foa.no — 2012-02-04T00:10:53+01:00

Entreprenører, finansfolk, konsulenter og rådgivere spisser ørene: Statens vegvesen skal planlegge ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim, foreløpig kostnadsberegnet til 100 milliarder kroner. ... Bare for 10-15 år siden regnet myndighetene med at flere av fjordkryssingene var urealistiske, men ikke slik i dag. ...Selve oppdraget Statens vegvesen har fått med å utrede ferjefri E39 innebærer ønske om høyere satsing på infrastruktur. Størrelsen og kompleksiteten på prosjektet krever mye innovasjon, og vi må utvikle ny kunnskap og teknologi sammen med entreprenør- og rådgivningsbransje og andre tekniske aktører både i Norge og utlandet. ...I salen satt 130 deltakere, derav rundt 50 utenlandske representanter fra entreprenører, rådgivere, konsulenter og finansinstitusjoner. Hensikten med møtet var å gi viktige potensielle samarbeidsparter innføring i utredningsprosjektet for tidlig å få i gang diskusjonen om hvordan bransjen kan delta i prosessen og prosjektet kan organiseres og gjennomføres. ...Et ferjefritt E39 mellom Kristiansand og Trondheim innebærer store utviklingsmuligheter ved at det gir kraftig reduksjon i reisetid og knytter sammen tre av de største byene i Norge. ... For å gjennomføre et prosjekt av et så stort omfang er det avgjørende at det finnes tilgjengelig kompetanse og kapasitet i bygg- og maritime fag i tillegg til at man finner gode gjennomførings- og finansieringsmodeller. ...For 10-15 år siden anså regjeringen en ferjefri kryssing av Bjørnefjorden eller Boknafjorden som urealistisk i overskuelig framtid. ... I dag vurderes dette som mulig, men det er mange «skjær i sjøen» som skal rundes før realisering. ... Teknologien må også på plass, og her appellerte Statens vegvesen til bygg- og anleggsbransjen. ...I spørsmålsrunden på Bergens-møtet gav flere av deltakerne uttrykk for at de satte pris på å bli involvert tidlig. Spørsmålene fra salen var blant annet knyttet til hva Vegvesenet ser for seg som mulig gjennomføringsmodell og hvilke incitamenter som kan gis. Fra ledelsen i delprosjektet “Gjennomføringsmodeller og kontraktsformer” ble det pekt på konkurransepreget dialog som aktuell gjennomføringsmodell, og at det her er mulig å honorere deltagelse i dialogfase for å sikre best mulig resultat.

Slapp KOFA-gebyr under tvil

Forum@foa.no — 2012-02-04T00:08:07+01:00

Et skisenter som er 100 pst eid av en kommune foretok ulovlig direktekjøp, men slapp – under tvil – overtredelsesgebyr. KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) var i tvil om senteret var å anse som et offentligrettslig organ. Da klassifiseringen av senteret dermed var noe tvilsom, fant ikke klagenemnda grunnlag nok for å konstatere at det hadde gjort seg skyldig i grov uaktsomhet. Selskapet kunne vært mer aktsomt, heter det, men det er ikke tilstrekkelig til å bli ilagt straffegebyr for brudd på anskaffelsesreglene.  ...Etter forbundets oppfatning er skisenteret et offentligrettslig organ som er omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser, inklusive kunngjøringsplikten. ...c. som i hovedsak er finansiert av myndigheter eller organer som nevnt i første ledd, eller hvis forvaltning er underlagt slike myndigheters eller organers kontroll, eller som har et administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike myndigheter eller organer." ...Alle tre kriteriene må være oppfylt, og klagenemnda slår fast at senteret, som er et aksjeselskap, avgjort er et selvstendig rettssubjekt. Nemnda er heller ikke i tvil om at senteret tjener allmennhetens behov, men er i tvil når det gjelder det som gjelder «forretningsmessig drift»: ...Senterets økonomiske historie viser at kommunen i stor grad har bidratt til at skisenteret har unngått konkurs, og derav synes å være den som reelt sett har båret den økonomiske risikoen. Vestnes kommune har videre ytt økonomiske tilskudd til senteret med begrunnelse om å sikre videre drift av selskapet. Til dette kommer også at Vestnes kommune er garantist for en større del av innklagedes langsiktige gjeld, og senterets økonomiske historie viser at det i foreliggende sak er en høyst reell risiko for at garantistansvaret kan bli realisert. Slik saken er opplyst, finner nemnda på bakgrunn av dette, om enn under tvil, at innklagede ikke kan anses for å drive "forretningsmessig". ...Således kommer KOFA under tvil at senteret er å betrakte som et offentligrettslig organ, som plikter å følge regelverket om offentlige anskaffelser. ...- Etter omstendighetene kan innklagede bebreides for ikke å ha utvist større aktsomhet, ettersom selskapet er 100 % eid av Vestnes kommune, som også har ytt økonomisk tilskudd, men ettersom klagenemnda finner klassifiseringen av selskapet noe tvilsom, finner ikke nemnda tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at det er utvist grov uaktsomhet fra innklagedes side.

«Gråsone» mellom sosiallov og innkjøpsregler

Forum@foa.no — 2012-01-27T23:15:59+01:00

Det råder uklarhet i forholdet mellom lov om sosiale tjenester og lov om offentlige anskaffelser. Problemet oppstår dersom det ikke skilles mellom boligtilbud og tjenesteytelser når en kommune kjøper tjenester fra private tilbydere til enkeltpersoner. Statens helsetilsyn ber i brev til Helse- og omsorgsdepartementet om en avklaring. ... Likeledes om hvilke krav som eventuelt kan settes til side i kontrakten uten at erstatningsansvar utløses hvis kontrakten må endres. ...Fylkesmannen ber der om en avklaring av forholdet mellom lov om sosiale tjenester og lov om offentlig anskaffelser ved direkte og enkeltkjøp av heldøgns omsorgstjenester fra private tilbydere. Det fremgår av brevet fra helsetilsynet til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at helsetilsynet vurderer rettstilstanden slik: Når kommunen ønsker å kjøpe tjenester til enkeltpersoner med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, må det skilles mellom eventuelt boligtilbud og tjenester. Lovverket åpner ikke for å koble disse sammen slik at de i praksis blir en ”miniinstitusjon”. ...Husleieloven åpner for at tjenestemottakers rett til å disponere leiligheten kan følge bestemmelsene om midlertidige leiekontrakter. Der tjenesteutfører også er utleier av boligen, kan leieavtalen være slik utformet at det gir han rett til å kreve fraflytting av leiligheten samtidig som oppdragstiden går ut. Hvis kommunen, etter en ny anbudsrunde tildeler oppdraget til en ny kontraktør, kan dette medføre at tjenestemottakeren må flytte. Kommunen befinner seg i en svært krevende situasjon hvis vedtak om tjenester som setter vilkår om flytting, oppheves eller omgjøres av Fylkesmannen, heter det i brevet til HOD. Dette forsterker behovet for en avklaring av om bruk av private enkeltkjøp til disse brukerne/pasientene, omfattes av anskaffelsesreglene og eventuelt hvilke krav som ikke kan tilsidesettes i anbudskontrakten uten å utløse erstatningsansvar for kommunen hvis kontrakten må reverseres. ...Handlingsrommet som kommunen har ved denne type kontraktsinngåelse, må dessuten tydeliggjøres, skriver Statens helsetilsyn, og det må beskrives hvordan de mest hensiktsmessig kan utforme tilbudene uten å komme i konflikt med helse- og omsorgslovgivningens bestemmelser som ivaretar rettsvern for den enkelte bruker/pasient. Helsetilsynet vil fram til eventuelle retningslinjer og føringer foreligger fra departementet eller Helsedirektoratet legge til grunn at Fylkesmannen ved behandling av klager som omfatter denne type saker, har myndighet til å omgjøre kommunens vedtak hvis de finner at tjenestetilbudet som følger av vedtaket, er uforsvarlig uansett om det bygger på en kontrakt med en ny tjenesteutfører. - Vi finner, heter det, at det er mest i samsvar med kommunens selvråderett at vedtaket i slike tilfelle oppheves og returneres til kommunen så de kan stilles fritt, hvis resultatet av klagebehandlingen innebærer at de må gjenoppta forhandlinger med aktuelle tilbydere.

Både en plikt og en rett til å avvise tilbud

Forum@foa.no — 2012-01-27T23:09:45+01:00

• Ved anbudskonkurranser, plikt til å avvise tilbud som inneholder forbehold som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til øvrige tilbud • Ved anbudskonkurranser, rett til å avvise tilbud som inneholder forbehold som ikke må anses ubetydelige, etter forsøk på avklaring. • Ved konkurranse med forhandling, rett til å avvise tilbud som inneholder forbehold som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til øvrige tilbud. ... • Ved anbudskonkurranser, plikt til å avvise tilbud som inneholder avvik som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til øvrige tilbud. • Ved anbudskonkurranser, rett til å avvise tilbud som inneholder avvik som ikke må anses ubetydelige etter forsøk på avklaring. • Ved konkurranse med forhandling, rett til å avvise til bud som inneholder avvik som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til øvrige tilbud. ...Dersom tilbudet inneholder avvik, ufullstendigheter, forbehold, uklarheter eller liknende som gjør at det kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene, plikter en i en anbudskonkurranse å avvise tilbudet. ...For å medføre avvisningsplikt er det et vilkår at avviket mv. kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene, såkalt relativ bedømmelsestvil. ...Avvik, forbehold og lignende som ikke faller inn under denne bestemmelsen, kan gi oppdragsgiveren en rett til å avvise tilbudet etter forsøk på avklaring, dersom de ikke anses ubetydelige. ...Oppdragsgiveren har derfor isteden en avvisningsrett dersom uklarheten mv. kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene. For å medføre avvisningsplikt er det som nevnt et vilkår at avviket mv. kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene, såkalt relativ bedømmelsestvil. ...Bakgrunnen for at oppdragsgiveren i visse tilfeller kan avvise unormalt lave tilbud, er å forhindre at oppdragsgiveren må akseptere tilbud der for eksempel leverandøren mottar ulovlig statsstøtte, ytelsen er av mindreverdig kvalitet, eller der gjennomføringen av kontrakten er i fare fordi leverandøren er i økonomiske vanskeligheter. ...Selv om leverandøren vil ha en minimal avkastning eller taper penger på prosjektet, er dette i seg selv neppe grunn til å avvise tilbudet, så lenge det ikke utgjør en risiko for gjennomføringen av prosjektet. Hvis den lave prisen utgjør en risiko ved gjennomføringen av leverandørens kontraktsforpliktelser, for eksempel ved at prisen indikerer dårlig kvalitet på tjenestene eller utgjør en fare for leverandørens økonomiske stilling, vil oppdragsgiver imidlertid ha en avvisningsrett.

Alle oppdragsgivere må ikke stå i kunngjøringen, men…

Forum@foa.no — 2012-01-21T00:43:00+01:00

Ingen oppdragsgiver – heller ikke en innkjøpssentral, har plikt til å gi en uttømmende liste over aktuelle oppdragsgivere i kunngjøringen så lenge en slik liste finnes i konkurransegrunnlaget. Dette slår KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) fast. I klagesaken var imidlertid konkurransegrunnlaget bare tilgjengelig på en spesiell nettside. ...I forrige utgave av Innkjøpsforum (nr. 3-2012) omtalte vi en KOFA-sak som gjaldt BTV-Innkjøp og deres anskaffelse av næringsmidler kunngjort 9. desember 2010. Det var en åpen anbudskonkurranse og målet var å gjøre en rammeavtale. Det kom to klagesaker til klagenemnda – en har vi omtalt (2011/276), den andre (2011/291) dreide seg om opplysninger om oppdragsgivere i kunngjørings- og konkurransedokumentene. Spørsmålet var om oppdragsgiveren hadde unnlatt å angi alle konkurransens oppdragsgivere uttømmende i kunngjøringen og med dette brutt regelverket. I kunngjøringen var det opplyst at oppdragsgiveren er "Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner, samt de fleste kommuner i de tre fylkene". I konkurransegrunnlaget var det, i tillegg til opplysningene som også fremkom i kunngjøringen, angitt at det her konkret var tale om 47 navngitte kommuner, samt "Fylkesmannen". For øvrig var det angitt navnet på 9 aksjeselskaper, 1 interkommunalt selskap, 5 kommunale foretak, og 16 andre selskap og organisasjoner, som har opsjon på å inngå rammeavtale med valgte leverandør. ...I forskriften heter det at "Oppdragsgiver skal utarbeide en kunngjøring i samsvar med skjemaer fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet." I skjemaet som er utarbeidet av departementet er det så vidt klagenemnda kunne se, ikke noen post hvor det uttrykkelig fremgår at det skal angis uttømmende hvem som er oppdragsgiver(e) i konkurransen. Så vidt nemnda kan se, foreligger det heller ikke verken EU-praksis eller nasjonal domstolspraksis som direkte besvarer om det i kunngjøringen er plikt til å angi uttømmende hvem som er oppdragsgivere for konkurransen. Basert på de rettskildene som KOFA har funnet fram til, konstaterer nemnda at det ikke kan oppstilles en plikt til å angi uttømmende i kunngjøringen hvem som er oppdragsgivere i konkurransen når det er tale om en rekke ulike offentlige enheter og en uttømmende liste over oppdragsgiverne på annen måte er tilgjengelig for interesserte leverandører.

Norsk entreprenør med svensk kompetanse i ny E6-kontrakt

Forum@foa.no — 2012-01-21T00:41:48+01:00

En ny kontrakt i E6-prosjektet Trondheim – Stjørdal er signert: Entreprenøren Peab har fått tilslaget og prislappen er 180 millioner. Entreprenøren skal selv ta seg av prosjekteringen – en rolle som en byggherre vanligvis setter ut til en prosjekterende konsulent. ...Det er byggeledelsen i vegprosjektet E6 Trondheim – Stjørdal som nå har signert kontrakt med entreprenøren Peab. De får 180 millioner kroner for å bygge ny E6 fra Havnekrysset til Kvithammar i Stjørdal. ...Formålet er å etablere ny hovedinnfartsåre i Trondheim sentrum øst som en del av ringvegsystemet rundt byen. 2,7 milliarder av det samlede beløpet skal benyttes her. ...I følge Nasjonal Transportplan (NTP) var det foreslått at 60 % av kostnadene finansieres gjennom bompenger og 40 % gjennom statlige midler ut fra kostnadstall som forelå ved siste fastsettelse av NTP. Etter ny kostnadsgjennomgang med nye elementer innlagt i prosjektet er kostnadene økt betydelig, fremgår det av en oversikt på vegvesen.no. ...Peab er fornøyd med å få denne jobben som gir selskapet en fin mulighet til å etablere seg i Trøndelag. ...Dette er en totalentreprise hvor entreprenøren selv tar hånd om prosjekteringen istedenfor at byggherre Statens vegvesen har en egen kontrakt med prosjekterende konsulent. I Sverige er det vanlig med totalentrepriser, slik at i kontrakten i Stjørdal vil avdelingene til Peab i Norge og Sverige samarbeide tett. - Det er positivt at vi får utnyttet kompetansen selskapet har bygd opp i Sverige nå som vi har en totalentreprise i Stjørdal, sier en talsmann for bedriften til vegvesen.no. De skal til sammen bygge om lag 2,5 kilometer med ny firefelts E6. Den gamle brua over Gråelva rives og erstattes med to nye parallelle bruer som får to kjørefelt hver. ... Til sammen skal de bygge 1,5 kilometer med lokalveger og 2 kilometer med gang- og sykkelveger langs lokalveger i området. ...Med andre ord starter de å bygge nye bruer over Gråelva og det planfrie krysset på Kvithammar.

IKT-investeringer for en halv milliard i Helse Nord

Forum@foa.no — 2012-01-13T22:41:12+01:00

Innenfor det regionale helseforetaket Helse Nord skal det nå innføres kliniske IKT- systemer, og det er snakk om en samlet investering på nær en halv milliard kroner fram til systemene er på plass om fire-fem år. ...Helse Nord skal innføre nye IKT-systemer innenfor patologi, elektronisk pasientjournal og laboratoriums- og radiologisystemer. ...Formålet med anskaffelsen, som er gjennomført i tråd med lov- og regelverk, var å standardisere systemporteføljen for de aktuelle områdene. ...Kriteriene ved inngåelse av konsernavtalen som gjelder hele Helse Nord, var: Tilbudt løsningskvalitet og egnethet (43 %), samlede priser (22 %) og kvalitet i forvaltningsytelser (22 %). ...- Lengden på avtalene vi hadde på enkelte områder, gjorde at vi måtte ut i en konkurranse. I tillegg hadde vi fått kritikk fra Riksrevisjonen for måten DIPS-avtalen ble inngått på. IKT-systemene vil nå på en helt ny og mye tydeligere måte understøtte pasientforløpene på tvers av fagområdene, kommenterer administrerende direktør Lars H. ...Det skal nå investeres over 500 millioner kroner og mye kompetanse fra ulike fagfolk før innføringen av de nye systemene er på plass i løpet av 4 – 5 år i alle helseforetakene. ...Innføringen av de nye programmene krever omfattende planlegging og tett dialog med det enkelte helseforetak. Styringsgruppen til Helse Nord IKT har vedtatt at det skal etableres et program som håndterer innføringen. ... Formålet med FIKS er å innføre den standardiserte systemporteføljen som nå er anskaffet, innenfor de nevnte systemområder. Programmet forutsetter at det etableres regionale fagfora som utarbeider og beslutter regionale føringer for standardisering og harmonisering av rutiner og prosedyrer i forhold til faglige spørsmål. Disse skal etableres i løpet av kommende høst og vil arbeide tett opp mot programmet. Forprosjektfasen gjennomføres for å oppnå ønsket standardisering innenfor de enkelte helseforetak og på tvers av helseforetakene.

Økonomisk mest fordelaktig - Også kombinasjoner av varegrupper må vurderes

Forum@foa.no — 2012-01-13T22:34:48+01:00

Også kombinasjoner av varegrupper må tas med i betraktningen når en oppdragsgiver skal finne ut hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige for ham. Det er ikke nok å vurdere hver varegruppe for seg. ... Det avgjørende er hva som totalt sett er best for oppdragsgiveren, heter det.  BTV Innkjøp skulle inngå rammeavtale for levering av næringsmidler (matvarer) til «Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner, samt de fleste kommuner i de tre fylkene". ... På høsten 2011 ble så tildelingsbeslutningen klaget inn for KOFA (sak 2011/276). Klageren mente at oppdragsgiveren hadde foretatt en feilaktig tildelingsevaluering, blant annet at oppdragsgiveren skulle evaluert alle varegruppene samlet istedenfor hver for seg. ...Ved tildelingsevalueringen har den offentlige oppdragsgiveren et relativt vidt innkjøpsfaglig skjønn, som bare i begrenset grad kan overprøves rettslig av klagenemnda. Nemnda kan imidlertid prøve om vurderingen er i strid med de grunnleggende kravene i loven eller på annen måte er uforsvarlig, usaklig, vilkårlig eller bygd på feil faktum. Av forskriften følger det at "Tildelingen skal skje enten på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, eller utelukkende ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen." I konkurransegrunnlaget var det angitt at det var anledning til å levere tilbud på én eller flere varegrupper. Det var ikke angitt om varegruppene skulle evalueres samlet eller separat. ...Det er på det rene at BTV Innkjøp ikke har foretatt en evaluering av hvilken kombinasjon av de inngitte tilbud som totalt sett vil gi den økonomisk mest fordelaktige løsning basert på de oppgitte tildelingskriteriene, men utelukkende har vurdert hvilket tilbud som var best for hver enkelt gruppe isolert sett, og tildelt kontrakt i henhold til dette. Av en tidligere KOFA-sak kan det utledes at det foreligger en plikt til å vurdere alle aktuelle alternativer – altså både enkeltvis tildeling og kombinasjoner av flere leverandører, hvor det avgjørende er hva som totalt sett er den økonomisk mest fordelaktige løsningen for oppdragsgiveren.

Tsjekkisk lovforslag mot korrupsjon i offentlige anskaffelser skaper strid

Forum@foa.no — 2012-01-10T20:41:26+01:00

Et lovforslag i Tsjekkia, som pålegger vinnere av konkurranser om offentlige anskaffelser å offentliggjøre eierstrukturen i selskapet, skaper strid. Forslaget er et ledd i kampen mot korrupsjon ved offentlige anskaffelser. I hht. forslaget skal vinneren av en konkurransen om offentlige kontrakter, overlevere de øvrige tilbyderne en liste over alle anonyme aksjonærer, stille partnere eller parter som eier aksjer i selskapet, eller som har andeler av overskuddet. For større kontrakter, må tilsvarende dokumenteres også for underleverandører av tilbyderen. Logikken bak forslaget synes å være at en slik åpenhet, vil kunne avsløre interessekonflikter og skjulte forbindelser mellom tilbyder og oppdragsgiver, som kan ha påvirket konkurransen. Innvendingene mot lovforslaget går hovedsaklig på at kravet vil pålegge tilbydere en betydelig, ekstra byrde, og at det i noen tilfeller vil være ugjørlig for selskapet i praksis å kunne redegjøre for eierstrukturen. Dette vil særlig være tilfellet for store selskaper, slik som for eksempel de store revisjonsselskapene PWC, Ernst & Young mv., eller store, multinasjonale selskaper. Forkjemperne for forslaget argumenterer med at arbeidsmengden for selskapene det gjelder ikke er så stor, som kritikerne argumenterer for. Og i forhold til behovet for å demme opp mot korrupsjon, er eventuelle kostnader med dette akseptabelt. Lovforslaget er fortsatt under behandling i parlamentet, og det er ikke opplyst når en endelig avklaring er ventet.

Innkjøpspraksis på rett vei

Forum@foa.no — 2012-01-09T22:10:37+01:00

De siste statistikkene fra KOFA viser en bedring i etterlevelsen av regelverket for offentlige anskaffelser. I 2010 kom det inn rekordmange klagesaker, med hele 407 registrerte saker. I 2011 var tallet redusert til 318. Også antallet saker om ulovlige direkteanskaffelser viste en klar forbedring. I 2010 kom det inn 111 saker om ulovlige direkteanskaffelser, mens det i 2011 var redusert til 77 saker. Antallet saker som ble behandlet av nemnda er noenlunde likt for 2010 og 2011. I 2010 ble det behandlet 280 saker, mens det i 2011 ble behandlet 282 saker. Av de saker som ble behandlet, endte 123 saker i 2010 med at nemnda konkluderte med regelbrudd. I 2011 er antallet redusert til 86 saker. Andelen regelbrudd i 2011 var således ca. 30 %, mens det i 2011 var 43 %.

Bøyde seg ikke for avvisningen, fikk KOFA-medhold i klage 

Forum@foa.no — 2012-01-06T21:24:54+01:00

Det førte oppdragsgiveren opp i en situasjon der han hadde plikt til å oppfordre alle deltakerne i konkurransen om å forlenge sine tilbud før vedståelsesfristen. Det hadde han ikke gjort, og slik situasjonen ble, var det et regelbrudd, ifølge KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). ...Påstanden fra klageren var at oppdragsgiveren hadde brutt de grunnleggende kravene til forutberegnelighet og god forretningsskikk, ved verken å sluttføre konkurransen innen vedståelsesfristens utløp, eller å oppfordre tilbyderne til å forlenge sin vedståelsesfrist. ...Det er på det rene at oppdragsgiveren ikke har inngått kontrakt eller avsluttet konkurransen ved avlysning eller totalforkastelse, likeledes at ikke noen av deltakerne er bedt om å forlenge sine vedståelsesfrister. ... Spørsmålet blir da om vedståelsesfristen for klagerens tilbud må anses forlenget, slik at oppdragsgiverens unnlatelse av å oppfordre alle deltakerne om å forlenge sine vedståelsesfrister, er et brudd på kravene til likebehandling og god forretningsskikk etter loven om offentlige anskaffelse. ...Utgangspunktet etter alminnelige avtalerettslige prinsipper er at et tilbud opphører å være bindende når dette ikke blir akseptert av mottaker. Dette utgangspunktet må gjelde med mindre leverandøren selv skriftlig, muntlig eller ved sin adferd viser at selskapet fortsatt ønsker å være bundet av tilbudet. ...- Basert på dette må det legges til grunn at klagers tilbud må anses bindende, ved at selskapet ved konkludent adferd fra og med avvisningen av selskapet og frem til i dag, har vist at selskapet fortsatt ønsker å være bundet av sitt tilbud. ... Dette innebærer at det ved vedståelsesfristens utløp forelå ett bindende tilbud, og innklagede hadde da plikt til å oppfordre alle deltakerne om å forlenge vedståelsesfristen for sine tilbud. Innklagedes unnlatelse av å gjøre dette utgjør et brudd på kravene til likebehandling og god forretningsskikk i loven om offentlige anskaffelser, konstaterer klagenemnda. ...Spørsmålet om oppdragsgiverens brudd på regelverket medfører en plikt til å avlyse konkurransen er ikke direkte regulert i regelverket, men nemnda kom til at slik plikt forelå og begrunner det bl.a. slik: ...Ett sannsynlig utfall ville da, slik saken er opplyst for klagenemnda, være at innklagede hadde inngått kontrakt med valgte leverandør. Dette innebærer at det må anses påvist at konkurransen kunne fått et annet utfall for klager om innklagede ikke hadde begått feilen, å ikke oppfordre alle deltakerne om å forlenge vedståelsesfristen for sine tilbud når det ved fristens utløp forelå ett bindende tilbud.

Tre fikk kontrakt – skal utvikle og prosjektere nullenergibygg

Forum@foa.no — 2012-01-06T21:19:16+01:00

Tre firma er valgt ut til å prosjektere det som skal bli et «nullenergibygg» på marinebasen Haakonsvern i Bergen. Kravet til firmaene var bl.a. at de var i besittelse av miljøkompetanse og interesse for å utvikle en bygning som energimessig kan bli unik i sitt slag i Norge. - Dette prosjektet krever et lærevillig og robust rådgiverteam, poengterer Forsvarsbygg, som er byggherre. De samarbeider for øvrig allerede med forskningsmiljøer om å utvikle mulighetene for at bygget kan bli et såkalt nullenergibygg.   ...Etter en tett prosjekteringskonkurranse mellom ni tilbydere har Forsvarsbygg nå sikret seg en komplett prosjekteringsgruppe: Link Arkitektur på arkitektfag, Multiconsult som leverandør av teknisk rådgjeving, og Stema Rådgivning AS for ledelse av prosjekteringen. Forsvarsdepartementet (FD) har gitt Forsvarsbygg oppdraget om å utvikle et nytt kontorbygg enten i energiklasse A eller «nullenergibygg» for Forsvarets logistikkorganisasjon(FLO) på marinebasen Haakonsvern. ...Vi gleder oss nå til å ta fatt på det videre prosjektarbeidet sammen med ekspertisen i disse firmaene, heter det i kommentarene fra Forsvarsbygg. ...De prosjekterende leverandørene skal arbeide sammen med Forsvarsbygg med å gi råd og utvikle byggeprosjektet på tegnebrettet fram til ferdig forprosjekt. ... I kontraktene er det åpning for at rådgivergruppen kan delta videre i byggeprosjektet helt fram til reklamasjonsbefaringen tre år etter ferdigstillingen. ...Forsvarsbygg samarbeider med SINTEF og forskingssenteret ZEB (Zero Emissions Building) med å utvikle mulighetene for at bygget kan bli et såkalt nullenergibygg. For å utvikle et slikt bygg har Forsvarsbygg i særlig grad vært ute etter arkitekter og rådgivere som har kompetanse og interesse for å utvikle en bygning som energimessig kan bli unik i sitt slag i Norge. - Dette prosjektet krever et lærevillig og robust rådgiverteam, konstaterer Forsvarsbygg på forsvarsbygg.no, og med avtalene vi nå har gjort, mener de at alt ligger til rette for at dette vil bli svært godt tatt vare på. Forsvarets sjørettede forsyningsvirksomhet har holdt til i depotbygget på Haakonsvern helt fra bygget ble oppført opp på 60-tallet. FLO er ”navet” i Forsvaret som bl.a. står for vedlikehold av fartøy, lagerføring, forsyninger og eierskapsforvaltning. ... Det vil medføre urimelig høye kostnader å tilpasse bygget for framtidens bruk med tanke på fleksibilitet, energibruk og arealbruk. Mens dagens kontorbygg for FLO er på 3700 kvadratmeter, blir det nye kontorbygget på omlag 2200 kvadratmeter fordelt over tre etasjer.

Fra konkurranseutsetting til egenregi 60 ambulanser kjøpt, vil ha tilbud på nær 40 stasjoner

Forum@foa.no — 2012-01-01T14:04:42+01:00

Det er nå ett år igjen til at det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge selv skal stå for driften av ambulansetjenesten sin. ... Omstillingen krever stor innsats: Fram til nå er det gjort avtale om kjøp av 60 nye biler, det er for tiden i gang en anbudskonkurranse for å skaffe leieavtaler for nærmere 40 ambulansestasjoner, og et eget helseforetak er etablert for å ta seg av omstillingsprosessen. ...Det var i mai 2011 at styret i Helse Midt-Norge RHF besluttet at alle ambulanseområder som ikke allerede på det tidspunktet var drevet av helseregionen, skulle overtas av det regionale helseforetaket. ...Styret for Helse Midt-Norge RHF har stiftet et nytt helseforetak som skal ivareta prosessen med overtakelse ambulanser og drive ambulansene i regionen i perioden 2013-2014. ...hovedkontor og får ansvar for 65 ambulansestasjoner og nærmere 700 ansatte fra 2013 av. ...utgangen av 2014 da ambulansetjenesten overføres til de lokale helseforetakene i Midt-Norge. I dag bruker Helse Midt-Norge ca. 120 ambulanser, fordelt på 65 ambulansestasjoner. Gruppen med ansvar for anskaffelser har vært på reiserunde til alle ambulansestasjoner i Midt-Norge. ...13 av dagens ambulansedrivere, og det er inngått avtale med 12 av driverne. Avtalene omhandler opsjoner på kjøp av et utvalg av dagens ambulansebiler og kjøp av utstyr/inventar på de fleste av dagens ambulansestasjoner. Dessuten er det inngått avtale om kjøp av personlige uniformer for de ansatte som blir med over til ny organisasjon. En opsjonsavtale på leie av dagens biler i en overgangsfase inngår også i avtalene. ...Gjennomgang av biler som er i bruk i dag gjøres sammen med dagens brukere. ...Helse Midt-Norge ønsker tilbud på egnede leiearealer for ambulansetjenesten i nærmere 40 områder i Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal.

Fikk gebyr - bare noe i avtalen gjaldt forskning og utvikling

Forum@foa.no — 2012-01-01T14:02:19+01:00

Det var ingen forsknings- og utviklingskontrakt som ble inngått, men visse ingredienser i avtalen dreide seg om forskning og utvikling. Gjennomføringen av avtalen var dessuten stilt i bero, og det var uklart om og når den ville bli satt i gang igjen. ...Klagenemnda fant at det ikke dreide seg om en forsknings- og utviklingskontrakt i forskriftens mening: - Det fremgår av kontrakten punkt 8 at partene hadde rett til fri utnyttelse av alle prosjektresultatene, og at resultatene skulle kunne benyttes som grunnlag for spesifikasjon i en etterfølgende anbudsprosess. Ut ifra den kontrakten som er fremlagt er imidlertid Ura pilanlegg AS sin forpliktelse beskrevet som at Ura pilanlegg AS skal hente slam og silavfall hos innklagede, og behandle dette, og innklagede skal betale et ...Den sentrale delen av tjenesten som Ura pilanlegg AS utfører er derfor ikke en forsknings- eller utviklingstjeneste, men slamhåndtering, skriver klagenemnda. ...- At Ura pilanlegg AS i etterkant eventuelt skal benytte avfallet i et nyskapende prosjekt har i denne forbindelse ikke avgjørende betydning. Det fremstår som et helt underordnet element ved avtalen at innklagede skal kunne benytte prosjektresultatene i egen drift eller ved senere anbudsprosess, og det er heller ikke dokumentert at Ura pilanlegg AS ...At det skal utarbeides en sluttrapport, som skal oversendes innklagede, og at representant for innklagede sitter i prosjektets styringsgruppe, kan heller ikke endre kontraktens karakter av å være en tjenestekontrakt der fjerning og ...Etter dette kommer KOFA til at oppdragsgiveren i denne saken har opptrådt «grovt uaktsomt», og at en helhetsvurdering fører til at det skal ilegges overtredelsesgebyr. ...Klagenemnda bemerker imidlertid at usikkerheten knyttet til gjennomføringen av kontrakten, og det faktum at prosjektet allerede har vært i bero i over ett år, gjør at situasjonen det foreliggende tilfellet er særegen. Dette skiller seg klart fra tjenestekontrakter hvor gjennomføringen av kontrakten skjer kontinuerlig, og det normalt kan antas at tjenestene vil gjennomføres slik de fremkommer av kontrakten. - Selv om kontraktens hovedelement må anses å være fjerning og behandling av slam, må kontrakten anses som særegen ved at den er tett knyttet til et prosjekt som i hvert fall inneholder elementer av forskning- og utvikling. Dette gjør at selve overtredelsen av regelverket om offentlige anskaffelser ikke kan anses som særlig grov, konstaterer klagenemnda.

Ny avtale sikrer økt bruk av telemedisin og fjerndiagnoser

Forum@foa.no — 2011-12-17T13:27:08+01:00

En ny avtale som Norsk Helsenett har gjort, åpner for mer samhandling i helsesektoren ved at videoutstyr kan brukes til fjerndiagnoser, operasjoner og øvrige konsultasjoner i økende grad. Nå er det 680 tilknyttede studioenheter samt 200 desktopklienter (HD-video via PC) i helse-Norge, men man venter en dobling av antall studioenheter og at desktop blir «allemannseie». Avtalen er to-årig med opsjon på forlengelse 1+1 år og har en anslått verdi på 90-120 millioner kr over hele avtaleperioden. Virksomheten Norsk Helsenett ble stiftet høsten 2004 med grunnlag i nasjonale helsemyndigheters mål om et sikret nettverk for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren i Norge, med tilhørende relevante tjenester. Selskapet har et ikke-økonomisk formål, og har ikke til hensikt å gå med overskudd i større utstrekning enn nødvendig for å sikre en forsvarlig drift. ...Foretaket har nylig inngått rammeavtale med Viju Norge AS om levering av videotjenester og tilhørende utstyr for brukerne av helsenettet. Avtalen gjør at Viju Norge AS blir eneleverandør av video- og AV-utstyr i helsenettet i en 4-års periode. Avtalens formål er at Viju Norge AS overtar utbygging av Norsk Helsenetts videokjerneutstyr samt tilbyr drift, service og support for alle videostudio tilknyttet Norsk Helsenetts videotjeneste. ...Per 01.11.2011 er det 680 tilknyttede studioenheter samt 200 desktopklienter (HD-video via PC) i helsenettet. ... Avtalen omfatter kjøp av utstyr som videostudio, videoenheter (kodeker), skjermer, prosjektorer, styringspanel, kamera, hodesett, samt alt utstyr som er nødvendig for å benytte selve tjenesten. ... Avtalen innebærer slik sett en vesentlig styrking av muligheten for å bedre samhandlingen i helsesektoren ved at videoutstyr kan brukes til fjerndiagnoser, operasjoner og øvrige konsultasjoner i en betydelig økende grad. ...Avtalen gjør det mulig å opprette virtuelle møterom, noe som betyr at belastningen på eksisterende fysiske møterom blir mindre. Avtalen har to års varighet med opsjon på forlengelse 1+1 år og har en anslått verdi på 90-120 millioner kr over hele avtaleperioden. ...I tillegg legger denne avtalen til rette for praktisk og reell samhandling på en betydelig forbedret måte, uavhengig av geografisk avstand, sier administrerende direktør i Norsk Helsenett, Håkon Grimstad.

Vurderinger ved valg av konkurranseform

Forum@foa.no — 2011-12-17T13:23:50+01:00

Hvis det er mange aktører i et bestemt marked, kan dette i noen tilfeller tale for å velge begrenset anbudskonkurranse, slik at oppdragsgiveren kan begrense antall leverandører som skal levere tilbud. Dersom det er få leverandører i det aktuelle markedet, kan derimot åpen anbudskonkurranse sikre en bredest og mest mulig effektiv konkurranse. ...Hvis det dreier seg om en enkel kontrakt, der tilbudene lett kan sammenliknes med hverandre, kan det, uavhengig av antall aktører på markedet, være en fordel med åpen anbudskonkurranse. ...Ved åpen anbudskonkurranse kan alle interesserte leverandører levere tilbud, mens man ved begrenset anbudskonkurranse har mulighet til å avgrense hvor mange leverandører som skal være med i konkurransen. ...Det er også viktig å ta hensyn til kostnadene leverandørene har ved utarbeidelse av tilbudene, og de ulemper det har for leverandørene å være bundet av tilbudet i den tid det tar å gjennomføre anskaffelsesprosessen. Dersom utarbeidelse av tilbud vil være en omfattende prosess for leverandørene, kan også hensynet til ressursbesparelser på leverandørsiden tale for å benytte begrenset anbudskonkurranse. Gjennomføring av konkurransepreget dialog eller konkurranse med forhandling vil som oftest være mer ressurskrevende enn å gjennomføre en anbudskonkurranse. ...Dersom markedssituasjonen tilsier at det ikke kommer inn mange tilbud, vil en åpen anbudskonkurranse kunne gjennomføres på kortere tid enn en begrenset anbudskonkurranse, ettersom sistnevnte må gjennomføres i to omganger. Konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog vil også normalt være mer ressurskrevende, og ta lenger tid, enn en åpen anbudskonkurranse. ...Ved omfattende og kompliserte anskaffelser, og/eller der markedssituasjonen tilsier at det vil kunne komme inn veldig mange tilbud, kan det derfor være hensiktsmessig å foreta en prekvalifisering ved å benytte begrenset anbudskonkurranse, konkurranse med forhandling eller konkurransepreget dialog. ...Oppdragsgiveren har derfor betydelig fleksibilitet med hensyn til hvordan konkurransen kan gjennomføres, men må blant annet sørge for å overholde de grunnleggende kravene til konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. ...Det foretas først en prekvalifisering, der alle interesserte leverandører kan levere inn forespørsel om å få delta i konkurransen sammen med dokumentasjon på at de er kvalifisert. ...Etter forskriftens del II kan oppdragsgiveren velge om alle interesserte leverandører får levere inn tilbud, eller om det skal foretas en utvelgelse av hvilke leverandører som skal gis mulighet til å levere tilbud (prekvalifisering). Ved anskaffelser etter forskriftens del III må det foretas en utvelgelse av hvilke leverandører som skal få delta i konkurransen.

Ikke ulovlig direktekjøp, men plikt til å avlyse

Forum@foa.no — 2011-12-09T21:09:51+01:00

Oppdragsgiveren gikk til forhandlinger med to av vinnerne av en plan- og designkonkurranse uten å kunngjøre på forhånd og uten å forplikte seg til å inngå kontrakt med den valgte leverandøren. Regelbrudd, konstaterte KOFA, men ingen ulovlig direkteanskaffelse ettersom det ikke var gjort kontrakt ennå. Derimot var feil såpass at det forelå plikt til å avlyse konkurransen med forhandlinger.  KOFA-sak 2011/251 gjaldt Kongens Plass Eiendom AS, som i oktober for to år siden kunngjorde en plan- og designkonkurranse for nytt opera- og kulturhus i Kristiansund og en tjenestekontrakt for prosjektering av bygget. Klagen gikk ut på at oppdragsgiveren hadde benyttet en konkurranse uten forutgående kunngjøring etter § 14,4 bokstav i i forskrift til lov om offentlige anskaffelser uten at vilkårene i bestemmelsen var oppfylt. Etter en gjennomgåelse av EU-domstolens fortolkning av den aktuelle artikkelen i EU-direktivet (2004/18/EF) og av tilsvarende i en sak for Klagenævnet for Udbud i Danmark konkluderer klagenemnda slik: ...- Ettersom bestemmelsen i forskriftens § 14-4 bokstav i gjennomfører direktiv 2004/18/EF artikkel 31 tredje ledd i norsk rett, må også denne bestemmelsen forstås slik at oppdragsgiver kun kan benytte konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring etter gjennomføringen av en plan- og designkonkurranse, i tilfeller der oppdragsgiver har forpliktet seg til å inngå tjenestekontrakten med vinneren eller en av vinnerne av plan- og designkonkurransen. I nærværende klagesak kan imidlertid ikke nemnda se at oppdragsgiveren har forpliktet seg til å inngå tjenestekontrakten for prosjekteringen av opera- og kulturhuset med vinneren, eller en av vinnerne, av plan- og designkonkurransen. ... Nei, varer KOFA, fordi oppdragsgiveren ikke har gjort kontrakt med valgte leverandør. ...Et annet spørsmål var om det forelå plikt for oppdragsgiveren til å avlyse konkurransen som følge av feilen i konkurransen. Klagenemnda fremhever at oppdragsgiveren har plikt til å avlyse konkurransen dersom det påvises at denne kunne fått et annet utfall for klagers vedkommende om feilen ikke var begått. I tillegg legger nemnda til grunn at det foreligger avlysningsplikt dersom feilen som er begått, kan ha virket inn på deltakelsen i konkurransen, med andre ord avholdt leverandører fra å delta. Oppdragsgiveren har i foreliggende sak brutt regelverket ved å benytte en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring uten at forskriften ga hjemmel til dette. Når en oppdragsgiver har unnlatt å kunngjøre en konkurranse om en tjenestekontrakt for prosjektering av opera- og kulturhuset, og i stedet bare forhandlet med to leverandører, fremstår det for klagenemnda som klart at feilen kan på virket inn på deltakelsen i konkurransen.

Antall anleggskontrakter rett til værs i 2011  

Forum@foa.no — 2011-12-09T21:00:57+01:00

Antallet anleggskontrakter er økt kraftig i 2011, og totalverdien av kontrakten er doblet i forhold til 2010. ... På tross av dette er det fortsatt tilfredsstillende konkurranse i markedet, slik MEF ser det. ...Materialet er hentet fra den andre undersøkelse fra MEF til i 2011 blant MEF-bedriftene om forhold som ledig kapasitet, kontrakts/anbudssituasjonen, ordrereserve og behov for bemanning og maskiner i det norske anleggsmarked. Den halvårlige undersøkelsen blant MEF-medlemmene viser også at Norge nå har et tilnærmet todelt marked hva angår ledig kapasitet. ... Samtidig har 35-40 prosent blant de små og mellomstore bedriftene og 30 prosent av de større bedriftene, ikke kapasitet til overs i det hele tatt. ...Brutt ned på et lavere nivå går det klart fram av undersøkelsen at antallet kontrakter også måned for måned ligger godt over tilsvarende i de tre foregående årene. Verdien av kontraktene inneværende år er økt måned for måned, med unntak av april 2011. Og totalverdien for hele fjoråret er, som også nevnt, så å si doblet – 6,3 milliarder kroner i 2010 – verdien i 2011 (ultimo oktober) lyder på 12,1 milliarder kroner. ...Spredningsutviklingen til det bedre belyses klart med henvisning til at det eksempelvis i årets første kvartal var noe nær dobbelt så mange kontrakter som i 2010. Spredningen av kvartalsvise kontrakter i hver enkelt region – sør, øst, vest, midt og nord – er også betydelig mer utjevnet over hele linja. ...I samme periode er antallet anbydere i gjennomsnitt redusert med én per kontrakt – fra 4,6 i 2010 til 3,6 i 2011. ...Omtrent samtidig med at MEF la fram sin analyse, imøtegår Statens vegvesen en melding fra Mesta om at drifts- og vedlikeholdskontraktene er blitt dobbelt så dyre siden 2003. - Kontraktene vi inngikk i 2010 viser en prisøkning på 87 prosent sammenlignet med kontraktene fra 2005 som da ble avløst. Ser vi derimot perioden fra 2003-2011 under ett, har vi hatt en prisvekst som har vært lavere enn dette, sier Lars Erik Hauer, direktør for veg- og transportavdelingen i Statens vegvesen.

Forbereder en «høyrisikoanskaffelse» – krav om etisk handel

Forum@foa.no — 2011-12-03T14:36:47+01:00

I februar neste år går Helse Sør-Øst ut i markedet med kunngjøring av en anskaffelse på kirurgiske instrumenter til bruk på sykehusene i hele regionen. I kravspesifikasjonen skal det stilles krav om oppfølging av etisk handel. Helseforetaket vurderer av den grunn anskaffelsen som en «høyrisikoanskaffelse».  ...Rammeavtalene skal blant annet gi helseforetakene størst mulig sikkerhet for at alle kirurgiske instrumenter er produsert under etisk forsvarlige forhold. ...- Vi har gjennomført revisjon av leverandører med tanke på oppfølging av etiske krav. Det viser at vi må bruke den innkjøpsmakt vi har, for å være pådriver, både inn mot miljøkrav og krav til etiske leverandørkjeder i offentlig sektor, sier spesialrådgiver i Helse Sør-Øst RHF, Grete Solli, i en kommentar på helseforetakets nettside. Hun møter leverandører jevnlig og merker en bevissthet og et ønske om samarbeid i forbindelse med krav og spørsmål om etisk handel. Utlysningen av denne anskaffelsen kommer i februar, og leverandørene bør derfor ha startet forberedelsene. - I rammeavtalevilkårene blir det stilt krav til leverandørene om oppfølging av etisk handel. Det vil i tillegg oppstilles som et kvalifikasjonskrav i konkurransegrunnlaget at leverandøren skal beskrive metoder for kvalitetssikring for denne konkrete anskaffelsen, bl.a. metoder for oppfølging av etisk handel hos sine underleverandører, sier Øystein Roll, som skal lede anskaffelsen fra Sykehuspartner. ...- Vi vet at det er deler av leverandørkjeden for utvikling av kirurgiske instrumenter som ikke er slik vi ønsker, og har derfor vurdert dette som en høyrisikoanskaffelse med tanke på etisk handel. Det var derfor naturlig for oss å legge inn denne type krav i kvalifikasjonsfasen og følge de opp gjennom rammeavtalene når disse er på plass, sier Roll. - Bare Helse Sør-Øst kjøper inn varer for nærmere 20 milliarder årlig, og derfor påligger det oss et særlig ansvar. Vi må stille tydelige krav slik at vi bidrar til at varene vi kjøper inn til norske sykehus, er produsert på en forsvarlig og etisk optimal måte, sier Roll.

Fikk 4,5 dagers klagefrist ved milliardkjøp

Forum@foa.no — 2011-12-03T14:34:15+01:00

En klagefrist på 4,5 dager er ikke «rimelig tid» når anskaffelsen er i milliardklassen. Dette fastslår KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), som imidlertid ikke går inn på hva som skulle være en «rimelig tid» for så store og kompliserte kjøp som dette gjaldt. Hadde oppdragsgiveren imidlertid gitt en begrunnelse etter regelverket ved første forsøk på tildelingsmeddelelse, ville fristen vært godt og vel dobbelt så lang. ...I KOFA-sak 2011/201 var dert snakk om en tjenestekontrakt til verdi mellom 1,3 og 1,4 milliarder kroner. ...Ettersom klagefristen var fastsatt på forhånd, gjensto det nå 4,5 dager, og det syntes nemnda var for kort tid. KOFA har tidligere ansett ti dager som «rimelig tid», i likhet med hva EU har knesatt i håndhevingsdirektivet som nå er på vei inn i norsk rett. ...Klagenemnda peker på at det i foreliggende sak er tale om en omfattende, svært kostbar og komplisert anskaffelse. ...Blant de mange anførslene i denne saken, var det også noen som gjaldt poengfastsettelse ved tildeling av kontrakt: - Klagenemnda har gjennomgått tidligere praksis, og ser at det i praksis benyttes ulike metoder for poengfastsettelse av tildelingskriteriene. Én metode er at oppdragsgiver gir det beste tilbudet under hvert tildelings-/underkriterium toppscore og de øvrige forholdsmessig dårligere score, mens en annen metode er at oppdragsgiver vurderer tilbudene opp mot et tenkt "idealtilbud" under de enkelte tildelings-/underkriterier. Dersom oppdragsgiver benytter begge metodene under evalueringen, for eksempel gir toppscore til laveste pris, mens kvalitetskriteriene blir vurdert opp mot et tenkt "idealtilbud", medfører dette en risiko for at vekten av tildelingskriteriene blir forskjøvet. Hvis så er tilfelle i en bestemt konkurranse, vil det være i strid med det grunnleggende kravet til forutberegnelighet i loven § 5. ...I nærværende sak hadde nettopp oppdragsgiveren valgt en beregningsmetode som førte til at vektingen av pris og kvalitet endret seg i forhold til hva som sto i konkurransegrunnlaget. "Pris" var i konkurransegrunnlaget gitt vektingstall 60 prosent, men ble i stedet faktisk vektet som 63 prosent.

Ikke lov å øve press på faste vilkår i en rammeavtale

Forum@foa.no — 2011-11-25T16:20:43+01:00

Dersom alle vilkårene ligger fast, er det ikke tillatt å åpne konkurransen på nytt for å endre disse vilkårene. Av dette følger det at det ikke er tillatt å presse leverandører ytterligere gjennom en minikonkurranse på vilkår som allerede er bindende avtalt i rammeavtalen. For eksempel kan oppdragsgiver ikke åpne ny konkurranse på pris hvis leverandørene allerede har gitt sine beste priser gjennom faste prisvilkår i rammeavtalen. ...Det er fullt mulig at prisen refererer til en prisindeks, forutsatt at prisen for et bestemt bestilling kan fastsettes på en objektiv måte. ...Dersom rammeavtalen ikke bindende fastsetter alle vilkårene, vil det være nødvendig å utfylle tilbudet, slik at inngåelsen av kontrakten kan skje på basis av vilkårene fra rammeavtalen i kombinasjon med de utfylte vilkårene. ...At vilkårene skal være bindende fastsatt betyr ikke nødvendigvis at prisen skal være endelig fastsatt til en bestemt sum. Det er fullt mulig at prisen refererer til en prisindeks, forutsatt at prisen for en bestemt bestilling kan fastsettes på en objektiv måte. Dersom alle vilkårene ligger fast, er det ikke tillatt å åpne konkurransen på nytt for å endre disse vilkårene. Av dette følger det at det ikke er tillatt å presse leverandører ytterligere gjennom en minikonkurranse på vilkår som allerede er bindende avtalt i rammeavtalen. For eksempel kan oppdragsgiver ikke åpne ny konkurranse på pris hvis leverandørene allerede har gitt sine beste priser gjennom faste prisvilkår i rammeavtalen. ...Oppdragsgiveren kan tildele kontrakter i situasjoner der det er rammeavtaler med flere leverandører, og der ikke alle vilkårene er bindende fastsatt i rammeavtalene. ...For eksempel kan det tenkes at bruk av et tildelingskriterium som leveringstid først vil kunne være relevant å se hen til i evalueringen av de enkelte kontrakter som skal tildeles under rammeavtalen, fordi kriteriet ikke vil gi mening utover det konkrete prosjektet kontrakten gjelder. ...Dersom rammeavtalene bare er delvis parallelle, vil det imidlertid bare være aktuelt å invitere de som kan levere den aktuelle varen eller tjenesten som oppdragsgiveren er på jakt etter. ...Tildelingskriteriene som legges til grunn for valg av leverandør til rammeavtalen, trenger ikke være de samme som tildelingskriteriene som skal legges til grunn ved valg av leverandør til den enkelte kontrakt innenfor rammeavtalen.

Sjelden veikontrakt på E39: Utrede energiutvinning på broer og tunneler

Forum@foa.no — 2011-11-25T16:16:12+01:00

Sju svenske og norske leverandører kjemper om å få kontrakten for å lage en mulighetsstudie for energiutvinning på broer og tunneler på E39. Det er Statens vegvesen som har kunngjort konkurransen, og fristen for levering av tilbud er nå gått ut. Gjennom mulighetsstudien skal potensialet for energiproduksjon ved fjord- og elvekryssing klargjøres, og det er ventet at den som får kontrakten, skal presentere utfordringene og mulighetene – et grunnlag for innovasjon. Prosjektet E 39 går ut på å vurdere muligheten for fast forbindelse på E 39 fra Kristiansand til Trondheim. ... Den største utfordringen er krysningen over Sognefjorden som er 3,7 km lang og mer enn 1250 m dyp. Med eksisterende teknologi er det nesten umulig, fastslår lederen for prosjekt energi i E39-utbyggingen, Mohammed Hoseini, til vegvesen.no. ...Fergesambandene oppleves som en barriere, og bidrar til at reisetidene blir høye langs strekningen, heter det i beskrivelsen av E39. ...Mulighetsstudien skal undersøke potensialet for energiproduksjon ved fjord- og elvekryssing, og presentere utfordringene og mulighetene. ... Hver enkelt teknologi skal vurderes ut fra hvor effektivt den kan produsere energi på brokonstruksjonene til hver enkelt fjordkryssing. ...Han er leder for delprosjekt energi, og har ansvaret for å undersøke mulighetene for å produsere energi på bro- eller tunnelkonstruksjonene. Målet er at konstruksjonene skal produsere nok energi til å dekke både eget behov og anleggets totale behov, og dessuten kunne levere energi ut på el-nettet. Kraften skal utvinnes fra havstrømmer, bølger og tidevann, i tillegg til sol og vind. Det er en utfordring å finne teknologiske løsninger for energiutvinning som konkurrerer økonomisk med dagens løsninger, sier Hoseini. Verdens første tidevannskraftverk ble bygget i La Rance i Frankrike i 1966, og er fortsatt i bruk.

Universell utforming i offentlige anskaffelser

Forum@foa.no — 2011-11-19T00:23:38+01:00

De krav det offentlige stiller vil derfor ha en reell innvirkning på hvilke varer og tjenester som produseres Det er for det andre noen viktige prinsipper som ligger bak: offentlig sektor er til for alle deler av befolkningen. ...Det er derfor ikke riktig å se på universell utforming som en tilleggskostnad, men en verdi som gjør at man får et bedre samfunn. ...Selv om det ikke finnes noen avgjørelser på det, er det grunn til å tro at det generelle kravet til etterprøvbarhet i loven § 5 innebærer at oppdragsgiver må kunne dokumentere i ettertid at dette hensynet faktisk har blitt vurdert. ...Men et godt eksempel på hvor det hører naturlig inne, er ved anskaffelse av arkitekt og rådgivende ingeniørtjenester, der det kreves erfaring og kompetanse med ivaretagelse av universell utforming ved prosjektering. ...Men det bør først gjøres noen undersøkelser i markedet over hva som finnes av teknologi, slik at man ikke setter opp urealistiske krav og dermed ender opp i en konkurranse uten tilbud. ...Istedet var det bedt om at leverandørene i sine tilbud skulle redegjøre for hvordan de tilbudte maskinene var tilpasset universell utforming, «spesielt med tanke på enkelt brukergrensesnitt og ulike handikapp». ...KM la i stedet vekt på at maskinene var TÜV-godkjent, men forklarte ikke hva dette innebar av fordeler for ulike handicap. ...KOFA la imidlertid til grunn at det var klart nok at det ville bli lagt vekt på tilpasning til funksjonshemmede, under kriteriet «universell utforming». ...Når det gjaldt evalueringen av hvor godt maskinene var tilpasset rullestolbrukere, nøyde nemnda seg med å vise til at oppdragsgivere har et innkjøpsfaglig skjønn, som verken nemnda eller domstolene kan overprøve. ...Til slutt hadde klager imidlertid også anført at oppdragsgiver burde ha kontaktet klager for å undersøke om maskinene som ble tilbudt var tilpasset fargeblinde. ... Og en plikt til å innhente tilleggsinformasjon - selv om det skulle være tillatt i forhold til forhandlingsforbudet - kunne ikke oppdragsgiver ha, så lenge det ikke var noe uklart i konkurransegrunnlaget knyttet til hva som skulle vurderes. ...Under forhandlingene med klager hadde kommunen ikke opplyst at det ble vurdert som negativt at bygget var delt i avdelinger, over to etasjer. Som følge av dette la KOFA til grunn at kommunen hadde forsømt sin veiledningsplikt under forhandlingene, ved ikke å påpeke dette ovenfor klager. ...Dersom det tas inn som et tildelingskriterium, kan det overlates til tilbyderne å beskrive hvordan tilbudte varer og tjenester ivaretar universell utforming.

Vesentlige endringer med plikt til å avlyse konkurransen

Forum@foa.no — 2011-11-19T00:19:20+01:00

Disse endringene var vesentlige, mente KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), og det kan ikke utelukkes av konkurransen kunne ha fått et annet forløp om endringene hadde vært inntatt i dokumentene fra starten av. Etter klagenemndas vurdering sto man i denne saken foran brudd på forskriften som var så vesentlige at det forelå plikt til å avlyse konkurransen.  Daværende Helse Nordmøre og Romsdal HF, nå Helse Møre og Romsdal HF, skulle kjøpe ambulansebåttjenester, og kunngjorde en konkurranse i april 2009. ...Regelverket tilsier at det kan gjøres endringer i konkurransegrunnlaget innen tilbudsfristens utløp dersom de ikke er vesentlige. I kravspesifikasjonen i denne konkurransen sto det at fartøyet skal være sertifisert for «minimum 50 passasjerer». En tilbyder stilte forut for tilbudsfristen om tallet innbefattet mannskap og fikk til svar at det så gjorde. Slik klagenemnda imidlertid oppfatter den alminnelige språklige forståelsen av ordet «passasjerer», omfatter dette personene om bord på en båt, eksklusive mannskap. ...Foranlediget av et spørsmål om dette var et absolutt krav, svarte oppdragsgiveren at « 2.5 x kan avvikes». ...- Etter en helhetsvurdering, der det er tatt særlig hensyn til at det er tale om endring av minstekrav og det ikke kan utelukkes at begge endringene kan ha åpnet for at flere leverandører kunne delta i konkurransen, er klagenemnda kommet til at de foretatte endringene både hver for seg, og samlet må anses vesentlige. ...Nemnda vurderte også om bruddene på forskriften var slik at det måte til en avlysning av konkurransen for de områdene som er berørt av endringene. ...Etter KOFAs syn kan det ikke utelukkes at konkurransen kunne fått et annet utfall for klagerens vedkommende dersom endringene var inntatt i konkurransegrunnlaget fra kunngjøringstidspunktet. Det må også kunne legges til grunn, ifølge klagenemnda, at oppdragsgiveren myket opp det absolutte kravet til dekksflate, noe som kan ha hatt som virkning at det ble åpnet for deltakelse fra flere leverandører. Dessuten, heter det, kan det ikke utelukkes at kravet om kapasitet til 50 passasjerer, i motsetning til et krav om kapasitet til 50 passasjerer inkludert mannskap, kan ha avholdt leverandører fra å delta. På bakgrunn av det som er opplyst for klagenemnda, har oppdragsgiveren plikt til å avlyse konkurransen for de berørte hovedområdene i konkurransen.

Omfattende evaluering av anskaffelser i Helse Nord

Forum@foa.no — 2011-11-19T00:16:49+01:00

En omfattende evaluering av anskaffelsesprosessene i forbindelse med fem nærmere bestemte kontrakter for kjøp av helsetjenester er i gang i det regionale helseforetaket Helse Nord. ... Resultatet er ventet i januar neste år, og det er Helse- og omsorgsdepartementet som har bedt de fire regionale helseforetakene om å gjøre slike vurderinger. Det var i et foretaksmøte tidligere i år at alle de regionale helseforetakene fikk i oppdrag av departementet å gjennomføre en ekstern evaluering av anskaffelse av helsetjenester. Helse Nord rapporterer at de har gjort avtale med Deloitte as, og at en sluttrapport er ventet i januar 2012. ...Det omfatter planlegging av prosessen (organisering av anskaffelsen og behovsvurdering) og gjennomføring av konkurransen fram til kontrakt er signert (utarbeidelse av konkurransegrunnlag og kunngjøring i tillegg til evaluering og kontraktstildeling). ...Det innebærer konsekvenser for pasienttilbudet så som kontinuitet i tjenestetilbudet, geografisk tilgjengelighet i hele regionen, bredde og mangfold i tjenestetilbudet og evne til fornyelse og utvikling av pasienttilbudet. ...Anskaffelsens konsekvenser for fremtidig konkurransesituasjon og for opprettholdelse av oppbygget kompetanse er et annet tema som skal vurderes. Fem anskaffelser av private spesialiserte helsetjenester skal inngå i evalueringen, heter det i rapporteringen til styret i det regionale helseforetaket: Kjøp av spesialiserte rehabiliteringstjenester, kjøp av behandlingsopphold i psykisk helsevern og kjøp av tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. ...Det er i tillegg bedt om anbefalinger til forbedringer av anskaffelsesprosessene for fremtidig læring. I styrerapporteringen inngår også en omtale av konkurransen om rehabiliteringstjenester som ble kunngjort første gang medio februar 2010. Primo juli samme år ble den imidlertid avlyst på grunn av en klage på en formell feil i anbudsdokumentene. ... En klage på manglende kvalifisering beror i KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) og er ikke ferdigbehandlet der. ...Her ble resultatet at klagenemnda påpekte to regelbrudd: Det ene gjaldt vektingen, men justeringen som følge av KOFA-avgjørelsen førte bare til mindre endringer i kontrakttildelingen. ... Her var Helse Nord av en annen oppfatning, og tilbyderen har senere dokumentert at kravet til tilstrekkelig legespesialistressurser, som nemnda etterlyste, likevel var innfridd.

KOFA prøver grensene for det innkjøpsfaglige skjønnet

Forum@foa.no — 2011-11-11T22:49:01+01:00

Det er ok å legge vekt på tilgrensende kompetanse ved kontraktstildeling i en jevn konkurranse selv om det ikke fremgår av konkurransegrunnlaget at det særlig skal legges vekt på akkurat den kompetansen. Imidlertid er det ikke ok å gi en tilbyder lavere poeng selv om han oppgir starttidspunktet for arbeidet på annen måte enn oppdragsgiveren har tenkt – så lenge tidspunktet fremstår rimelig tydelig på annen måte. ...I KOFA-sak 2010/266 var det nemlig grensene for oppdragsgiverens innkjøpsfaglige skjønn ved evalueringen av tildelingskriteriene som ble prøvet i en konkret klage. Helsedirektoratet kunngjorde i juli 2010 en åpen anbudskonkurranse for å gjøre kontrakt om konsulentbistand til leveranseoppfølging og avklaring av endelig teknisk design av nødnettleveransene til helsetjenesten i første utbyggingsområde. ...Når det gjaldt kompetanse-kriteriet, ville oppdragsgiveren særlig legge vekt på faktisk kunnskap om radio- og telefonisystemer. Klageren mente å ha levert omfattende dokumentasjon for tilbudt konsulents kunnskap og erfaring innen forespurt kjernekompetanse, men fikk likevel lavere score enn den valgte leverandøren. ...- Selv om det fremgår av konkurransegrunnlaget at innklagede ville legge særlig vekt på kunnskap om radio- og telefonisystemer ved evalueringen av tildelingskriteriet "Kompetanse", er ikke dette til hinder for at innklagede kan legge vekt på annen relevant erfaring og kompetanse ved vurderingen av kriteriet. ... Klagenemnda kan derfor ikke se at innklagedes evaluering er i strid med opplysningene i konkurransegrunnlaget, eller at det ut fra andre forhold er grunnlag for å underkjenne innklagedes skjønn. ...På framsiden av kontrakten i klagerens tilbud var kontraktens varighet oppgitt å være fra 1. september 2010 til kundens prosjekt er avsluttet. Oppdragsgiveren har imidlertid i sine anførsler vist til at det fremsto som uklart om 1. september her var faktisk oppstartdato eller bare en angivelse av datoen for kontraktsignering. I kontrakten punkt 1.3 hadde imidlertid klageren oppgitt at "[a]rbeidet skal påbegynnes: 1. september 2010". ...- Som det fremgår over, skulle innklagede ved evalueringen legge vekt på hvor raskt tilbyderne kunne komme i gang med arbeidet. Punkt 1.3 i kontraktutkastet klager leverte, kan etter klagenemndas mening ikke forstås på annen måte enn at klager ville være klar til å påbegynne arbeidet 1. september 2010, fremholder KOFA. Slik konkurransegrunnlaget var bygget opp, hvor tilbyderne skulle levere utfylt kontrakt i tilbudet, må klagers angivelse av oppstartdato også anses som en relevant måte å besvare tilbudsforespørselen.

Vant konkurransene om tilstandsvurdering av Regjeringskvartalet

Forum@foa.no — 2011-11-11T22:48:53+01:00

Tre firmaer gikk seirende ut av de to åpne anbudskonkurransene om oppdraget, og gyver løs på tilstandsvurderingen i team med Statsbygg. ...Statsbygg skal foreta en tilstandsvurdering av alle de berørte bygningene i Regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli og utlyste to konkurranser for å hente inn ekspertise. Arbeidet består av å gå systematisk gjennom bygningene i Regjeringskvartalet for å registrere og vurdere alle skader i bærekonstruksjonene. - Vi har plukket dyktige fagfolk fra flere firma som til sammen utgjør en meget kompetent gruppe, sier Statsbyggs prosjektsjef i Regjeringskvartalet, Anders Wethal, i en kommentar på statsbygg.no. De tre firmaene som vant, er A.L: Høyer as, Haug og Blom-Bakke as og JJJ Consult as. ...Tilstandsvurderingen skal resultere i én rapport for hvert av de ti aktuelle byggene. Hensikten er å avklare alle nødvendige tiltak for å sette bygningene i god stand og å avdekke eventuelle skader som kan ha betydning for bygningenes framtid. Statsbygg gjennomfører nå opprydding og innvendig sanering i de mest skadede bygningene i Regjeringskvartalet. Samtidig gjennomføres rehabilitering av de mindre skadede bygningene, slik at de raskest mulig kommer i normal bruk igjen. Som en del av oppdraget skal bygningstekniske skader og skadenivå i tekniske anlegg, primært VVS og elektro kartlegges. ...- Vi har gjennomført flere undersøkelser allerede, men skal nå foreta en grundig tilstandsvurdering, sier Wethal. Skadenivået i de ti byggene er svært ulikt, men arbeidet skal i prinsippet gjennomføres likeverdig i alle bygg. Vurderingen skal resultere i en rapport for hvert bygg og hvert fag. Hensikten er å avklare alle nødvendige tiltak for å sette bygningene i god stand og eventuelle skader som kan ha betydning for bygningenes framtid.

Lovforslag til nye håndhevelsesregler er fremlagt

Forum@foa.no — 2011-11-11T22:37:27+01:00

Regjeringen har i dag lagt frem et forslag til skjerpede regler for håndhevelse av offentlige anskaffelser. Det skal nå bli lettere for leverandører som ikke har nådd opp i konkurransen å sikre sine rettigheter. Reglene skal også bekjempe grove brudd på regelverket. Dette gjelder særlig brudd på kravet til åpne konkurranser om offentlige anskaffelser. - Jeg er glad for at vi nå kan få på plass et regelverk som ytterligere vil medvirke til at offentlige innkjøp vil bli gjennomført på en skikkelig måte, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud. En domstol vil kunne annullere kontrakter som inngås i strid med regelverket. Skulle prosessen ha kommet så langt at en annullering av kontrakten vil ha vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, kan kontrakten avkortes i tillegg til at oppdragsgiver kan ilegges bøter. KOFA skal fortsatt ha en rådgivende funksjon, men dagens adgang til å ilegge bøter flyttes til domstolene. Lovforslaget gjennomfører EUs direktiv 2007/66/EF (nytt håndhevelsesdirektiv på anskaffelsesområdet) i norsk rett. Forslaget er en oppfølging av utredningen Håndhevelse av offentlige anskaffelser, der et offentlig utvalg kom med sin anbefaling til hvordan EUs nye håndhevelsesdirektiv burde gjennomføres i norsk rett. Forslaget kan leses her.

Ingen av begrunnelsene holdt mål 

Forum@foa.no — 2011-11-05T00:53:13+01:00

" Valget er tatt ut fra samlet skår på gitte kriterier samt eventuelle forbehold gitt i de enkelte tilbud." En slik begrunnelse holder ikke mål etter de krav som regelverket for offentlige anskaffelser stiller til slike, har KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) slått fast. ... Tønsberg kommunale eiendom KF kunngjorde i januar i fjor en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler for anskaffelse av flere arkitekt- og rådgivningstjenester, som er en prioritert tjeneste. ...I forskriften står det at oppdragsgiverens begrunnelse for kontraktstildeling skal inneholde tilstrekkelig informasjon om det valgte tilbudet til at leverandøren kan vurdere om oppdragsgivers valg har vært saklig og forsvarlig, i samsvar med oppgitte tildelingskriterier. I denne saken var det ikke gitt noen annen begrunnelse for tildelingen at " Valget er tatt ut fra samlet skår på gitte kriterier samt eventuelle forbehold gitt i de enkelte tilbud." Klagenemndas konklusjon er klar:- En så knapp begrunnelse gir ikke mulighet til å vurdere om det er grunnlag for å klage, og begrunnelsen er ikke i tråd med forskriftens krav. ...I Tønsberg-saken mente oppdragsgiveren ikke å ha mottatt noen sli anmodning og viste til en e-post. Nemnda var enig med oppdragsgiveren at det ikke kunne tolkes noen slik anmodning ut av den e-posten, men trakk i stedet fram en e-post fra dagen etter. ...Klagenemnda har i flere saker lagt til grunn at en nærmere begrunnelse må forutsettes å skulle sammenlikne mer inngående det valgte tilbudet med tilbudet til den leverandøren som anmoder om en nærmere begrunnelse. Nemnda har også lagt til grunn at kravene til den nærmere begrunnelsens innhold og omfang til en viss grad vil måtte fastsettes på bakgrunn av innholdet i leverandørens skriftlige anmodning. ...I Tønsberg-saken svarte oppdragsgiveren at "Vi mener at vi har gitt dere begrunnelsen for valg av rådgiver i vårt evalueringsskjema. ... Likeledes ble det vist til at klageren bare har oppgitt en senior saksbehandler, noe oppdragsgiveren vurderer er for lite og sårbart, og at saksbehandleren klageren har oppgitt, i noen fag scorer lavere enn andre selskapers saksbehandlere som har spesialkompetanse på enkeltfelt når det gjelder utdanning og erfaring. Av evalueringsskjemaene som oppdragsgiveren viser til, fremgår det hvilken score tilbyderne hadde oppnådd på de enkelte tildelingskriteriene, samt totalscore etter vekting, ifølge KOFA. - Innklagede har ikke gitt opplysninger om noen av de valgte tilbudenes relative egenskaper eller fordeler, og begrunnelsene inneholder ingen sammenlikning av klagers tilbud og tilbudet til valgte leverandør, konstaterer klagenemnda, som dermed konkluderer med at oppdragsgiverens begrunnelse i de aktuelle e-postene således ikke anses å oppfylle kravet til nærmere begrunnelse i forskriften.

Ambulanse-utfordringer i kø for Helse Midt-Norge

Forum@foa.no — 2011-11-05T00:33:34+01:00

Det er ennå ett år igjen av kontraktene med de private drivere, og det regionale helseforetaket ber helseforetakene skjerpe kontraktoppfølgingen slik at kvaliteten på tjenesten ikke senkes i de gjenværende måneder. I tillegg skal det inngås leiekontrakter for minst et titalls ambulansestasjoner, og da dukker det opp en klassisk innkjøpsbalansegang: Når er det en ren leiekontrakt, og når er det en bygg- og anleggskontrakt? ...Helseforetaket skal ikke gjøre noen ny kontrakt med eksterne for videre ambulansedrift, men fra 2013 drive denne tjenesten i egenregi. Det dreier seg om å overta en virksomhet som årlig koster om lag 470 millioner kroner og som har mer enn 700 ansatte. Det er foreløpig bestilt 60 nye ambulansebiler på rammeavtalene til HINAS (Helseforetakenes Innkjøpssentral), opplyser adm. direktør i det regionale helseforetaket til sitt styre. ... I tillegg tas det sikte på å kjøpe om lag 55 brukte ambulanser fra dagens driftsselskaper, og det kan bli aktuelt med etterbestillinger. ...En juridisk utredning er gjennomført når det gjelder behovet for å gjennomføre konkurranser knyttet til leieavtalene eller om disse kan overtas direkte. Ut fra denne legges det opp til å gjennomføre en forenklet konkurranse på de stasjoner der helseregionen ikke selv har bindende leieavtaler e.l. ...For noen stasjoner er det behov for nybygg, og tidsplanen fram til disse byggene bør stå ferdig er svært stram, ifølge adm. dir. ... Risikoen i dette er i hovedsak knyttet til om det faktisk er tilgjengelige lokaler i leiemarkedet på det stedet ambulansene er stasjonert for tiden, heter det, og i tillegg til oppfølging av enkelte juridiske forhold knyttet til inngåelse av leieavtaler enten det er i nybygg eller i eksisterende bygg. ...Den enkelte leieavtale antas å innebære en leiekostnad på under en mill. korner pr. år, men samlet utgjør avtalene om lag 35 millioner kroner pr. år. Etter en overgangsperiode skal ambulansetjenesten integreres i det enkelte helseforetaks alminnelig drift, men i selve overgangsperioden – i 2013, er planen å etablere et eget helseforetak innenfor Helse Midt-Norge RHF som bare drifter ambulanser. Denne måten å organisere på kommer bl.a. av at man i overgangsfasen har et helt annet risikobilde enn når mane r i ordinær drift, poengterer adm. dir. i sin redegjørelse til styret. Det er også en utfordring å sikre at tjenesten opprettholder samme høye kvalitetsnivå fram til overtakelsen. - Derfor må vi, heter det, evne å ha enda større oppmerksomhet på oppfølgingen av kontraktene enn det vi har hatt i en normal driftsfase hos dagens drivere.

Nytt kontorbygg på Haakonsvern skal bli nullenergibygg

Forum@foa.no — 2011-10-28T21:54:57+02:00

Forsvarsbygg skal reise nytt kontorbygg på Haakonsvern for Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO), og ambisjonen er klar: Bygget skal utvikles til et nullenergibygg. 15. november går fristen ut for å levere tilbud på prosjektering av det nye kontorbygget.  – Vi har ambisjoner om at dette skal bli det mest energieffektive kontorbygget i Forsvaret, sier prosjektleder i Forsvarsbygg, Lars Clementsen Pedersen, til forsvarsbygg.no i en kommentar.  Forsvarets sjøinnrettede forsyningsvirksomhet har holdt til i depotbygget på Haakonsvern helt fra bygget ble oppført på 60-tallet. FLO er ”navet” i Forsvaret som blant annet står for vedlikehold av fartøyene, lagerføring, forsyninger og eierskapsforvaltning.   ...Forsvarsbygg anbefaler å rive dette bygget, og bygge et nytt kontorbygg. – Den gamle bygningen er lite fleksibel og det vil medføre urimelege høye kostnader ved å tilpasse bygget for framtidens bruk med tanke på fleksibilitet, energibruk og arealbruk, sier Pedersen.  ...Før forprosjektet starter i januar 2012, skal Forsvarsbygg utrede om det er mulig å reise det nye kontorbygget som et nullenergibygg. ... Sjøvarmen kombinert med solfangere, og innovative energisystem, gjør at alt ligger til rette for å oppnå et miljøriktig bygg i særklasse. Dette er en del av Forsvarsbyggs satsing på å redusere behovet for energi i bygningsmassen.   Samtidig som FLO sparer penger på drift av miljøbygget, er det en marginal tilleggskostnad å bygge energieffektivt sammenlignet med å bygge tradisjonelt. ... Bygget skal også prosjekteres og trolig bygges ved bruk av den nye elektronisk basert arbeidsmetoden buildingSMART. ...Mens dagens kontorbygg for FLO er på 3700 kvadratmeter, skal det nye kontorbygget være på omlag 2200 kvadratmeter fordelt over tre etasjer. Det vil bli lagt rette for langt mer effektiv arealbruk, som vil styrke den operative evnen til FLO i mer tidsriktige, effektive og fleksible lokaler.

Trangt nåløye for rammeavtaler på mer enn fire år

Forum@foa.no — 2011-10-28T21:52:22+02:00

Hovedregelen om maksimal varighet på fire år for rammeavtaler kan fravikes i tilfeller som er særlig berettiget ut fra rammeavtalens gjenstand. ...Avtalen har til formål å fastsette vilkårene for de kontrakter som skal tildeles i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og eventuelt planlagte mengder. ...Disse kravene innebærer blant annet at oppdragsgiveren må gi tilstrekkelig informasjon om innholdet av anskaffelsen, fremgangsmåten og tildelingskriteriene som skal benyttes for inngåelse av den enkelte kontrakt. ... • En rammeavtale med flere leverandører om den samme ytelsen, der ikke alle vilkår er fastlagt i rammeavtalen. ...Rammeavtaler kan imidlertid også benyttes for å fremme konkurransen, for eksempel der det kunne vært hensiktsmessig å tildele én stor kontrakt til én leverandør, men oppdragsgiveren i stedet velger å dele opp anskaffelsen i flere partier, slik at små og mellomstore bedrifter lettere kan delta. ...Av et notat fra EU-kommisjonen fremgår det at en lengre periode kan forsvares for å sikre effektiv konkurranse om den aktuelle kontrakten, dersom utførelsen av kontrakten krever investeringer med nedskrivningsperiode på over fire år. ...Dette er en viktig begrensing for å hindre at nye oppdragsgivere eller leverandører bruker en allerede inngått rammeavtale hvor det ellers skulle vært gjennomført ny konkurranse. ...I kommisjonens notat fremgår det at navnene på oppdragsgiverne enten må fremgå direkte av kunngjøringen, eller gjennom referanse til andre dokumenter som for eksempel i konkurransegrunnlaget eller en liste som er tilgjengelig hos en av oppdragsgiverne. ...Dersom endringene er av en slik karakter at de kunne ha påvirket sammensetningen av hvilke leverandører som har respondert på oppdragsgivers kunngjøring, eventuelt hvordan leverandørene ville utformet tilbudet sitt, vil endringen normalt anses som vesentlig, og det må gjennomføres ny konkurranse. ...Dette trekker i retning av at det er noe større rom for endringer i forkant av minikonkurranser, der leverandører fremdeles skal konkurrere om kontrakten som skal tildeles, enn der det kun er én potensiell leverandør til kontrakten. ...Ved inngåelse av rammeavtaler med flere leverandører under forskriftens del III, skal det inngås rammeavtale med minst tre leverandører, forutsatt at det er et tilstrekkelig antall egnede leverandører og tilbud. ... En mulig fortolkning av bestemmelsen er at den er ment å åpne for muligheten til å inngå rammeavtale med færre enn 3 dersom øvrige tilbud er uakseptable, for eksempel på grunn av alt for høy pris. ...Det må derfor foretas en konkret vurdering av hvorvidt kravet til konkurranse er tilfredsstilt ved inngåelse av parallelle rammeavtaler med bare to leverandører. ...Dersom oppdragsgiver vil benytte seg av muligheten til å sette en grense for antall deltakere i konkurransen, må minimumsantallet settes tilstrekkelig høyt til å tilfredsstille minimumskravene til antall leverandører for parallelle rammeavtaler.

Skal gjøre avtaler for 680 mill. årlig uten sluttdato

Forum@foa.no — 2011-10-21T20:43:17+02:00

Helse Sør-Øst RHF har startet arbeidet for å inngå langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner om framtidig behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Det dreier seg om avtaler som skal gjelde fra 1. juli 2012 uten en bestemt sluttdato. Med en ramme på 680 millioner kroner i året skal det regionale foretaket inngå samarbeidsavtaler om tilbud til en pasientgruppe med flere ulike behov.  Helse Sør-Øst RHF tar i anskaffelsen sikte på å inngå avtaler om flest døgnplasser for langtidsdøgnbehandling. Det er også ønskelig å øke antallet plasser for korttids døgnbehandling slik at det sikres et differensiert tilbud for alle pasientgrupper og aldersgrupper. ...- Vi vil inngå avtaler om et bredt spekter av behandlingstilbud. Tjenestetilbudene fra de ideelle organisasjonene skal sammen med helseforetakenes tilbud utgjøre et godt tilbud for hver enkelt pasient, sier direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst RHF, Stig Grydeland i en kommentar på foretakets nettside ...Den medførte også at det stilles krav til diagnostisering, utredning, behandlingsmetodikk, forsvarlig utskrivningspraksis og bemanning. ...Der det gis standardiserte behandlingsprogrammer må det tas hensyn til den enkelte pasient, og for dem som har behov for langtidsbehandling ut over ett år i institusjon, må dette gjøres i nært samarbeid mellom helseforetaket, kommunen/bydelen og institusjonene, fastslår Grydeland. ...Valg av behandlingsinstitusjoner skal skje etter en samlet vurdering av hvilke virksomheter som anses best egnet til å dekke behovet for ulike typer behandling innenfor budsjettmessige rammer i Helse Sør-Øst. – Vi mener at mer langsiktige avtaler gir mer forutsigbarhet både for brukerne og de private ideelle institusjonene. ...Institusjonene skal i første del av anskaffelsen beskrive sine tilbud, bemanning og kvalitet. Deretter vil det bli gjennomført møter med alle institusjonene. - Hensikten med disse besøkene er å få bedre bakgrunn for våre vurderinger gjennom mer inngående kjennskap til den enkelte institusjon og hvilke behandlingstilbud disse har. Vi vil også gjennomfør et forhandlingsmøte før en endelig avgjørelse om valg av samarbeidspartnere foretas, sier Grydeland. Målet er å ha gjennomført hele prosessen og være klar med avtalene tidlig på våren 2012.

Brukte ulovlig tildelingskriterium – vilkår for erstatning til stede

Forum@foa.no — 2011-10-21T20:37:24+02:00

Slikt er ikke lovlig, konstaterte KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), og mente at oppdragsgiveren som hadde lagt opp anskaffelsesprosessen slik, skulle ha avlyst konkurransen. Ved å benytte et ulovlig tildelingskriterium kan også oppdragsgiveren ha stilt seg lagelig til for et erstatningskrav. I sak 2010/258 har klagenemnda igjen vært innom en «Lianakis», som er et begrep oppkalt etter en dom i EU-domstolen. Slik nemnda har tolket denne dommen i flere tidligere avgjørelser, stenger den trolig ikke for å benytte tildelingskriterier som åpner for konkurranse om tjenestekvalitet knyttet til personene som tilbys, såfremt erfaring og kompetanse inngår selvstendig og uavhengig av etterspurte generelle kvalifikasjoner i vurderingen av den tilbudte tjenestens kvalitet, og derved er egnet til å skille ut det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. KOFA har samtidig lagt til grunn at det må fremgå klart av konkurransegrunnlaget at vurderingen av tilbudets kvaliteter ikke er sammenfallende med, eller en gjentakelse av, vurderingen av leverandørenes kvalifikasjoner ...Ved e-post til tilbyderne 5. juli 2010 informerte oppdragsgiveren så om at konkurransen var avlyst som følge av feil ved kvalifikasjonskravene. ...I konkurransegrunnlaget var det angitt følgende tildelingskriterium, som klagenemnda vurderte lovligheten av: "Entreprenørens kvalifikasjoner dokumentert gjennom vedlegg listet i konkurransegrunnlagets pkt.2.5 – Kvalifikasjoner vektes med 20 % «. Den som klaget, mente at oppdragsgiveren hadde brukt et ulovlig tildelingskriterium, og at konkurransen på dette grunnlag skulle vært avlyst. Det ble henvist til at kriteriet ikke er egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet i konkurransen, og at det er de samme forhold som er vurdert under kvalifikasjonsvurderingen og tildelingsevalueringen. ...Nemnda skriver at i konkurransegrunnlaget – "Krav til entreprenør» – var det angitt krav om dokumentasjon som skulle vedlegges tilbudene, og: - Det aktuelle tildelingskriteriet viser direkte til den dokumentasjon som skulle vurderes under "krav til entreprenørene", altså i kvalifikasjonsvurderingen. Det fremgår klart av konkurransegrunnlaget at vurderingen av tilbudets kvaliteter er sammenfallende med vurderingen av leverandørens kvalifikasjoner. ... Idet bruk av det aktuelle ulovlige tildelingskriterium er en feil som ikke kunne vært rettet på annen måte enn ved ny kunngjøring av konkurransen, forelå det en plikt for innklagede til å avlyse denne. KOFA antar for øvrig at vilkårene for erstatning av den negative kontraktsinteresse kan være oppfylt, ettersom innklagede har benyttet et ulovlig tildelingskriterium.

Ikke nok bare å beskrive kapasitet –underleverandører må forpliktes

Forum@foa.no — 2011-10-14T17:55:52+02:00

Dersom en leverandør skal basere seg på underleverandører i kontraktoppfyllelsen, må han overfor oppdragsgiver legge fram en forpliktende erklæring om at han har den nødvendige råderett over underleverandørenes kapasitet. Det holder ikke med bare å beskrive og dokumentere at underleverandørene har nok kapasitet, konstaterer KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Klagenemnda gir i saken for øvrig skrape til oppdragsgiveren for ikke å ha vært tydelig nok på dette i konkurransegrunnlaget.  ...Aksjeselskapet kunngjorde en åpen anbudskonkurranse som gjaldt mottak, transport og behandling av restavfall (40 000 tonn pr. år)til energiutnyttelse. ...Det var på det rene at den leverandøren som ble valgt, ikke selv skulle utføre noen av tjenestene, men at disse utelukkende skulle utføres av underleverandører. Kvalifikasjonskravene er da at underleverandørene må ha «tilstrekkelig» eller «tilfredsstillende» ordinær kapasitet og reservekapasitet til å håndtere kravet til mottak, transport og behandling av aktuell mengde restavfall pr. år. ...Klagenemnda påpeker at oppdragsgiveren i sitt konkurransegrunnlag burde ha gjort det klart for leverandørene at forskriften krever at leverandøren overfor oppdragsgiveren skal dokumentere at den har rådighet over de nødvendige ressursene, for eksempel ved en forpliktelseserklæring fra underleverandørene. Av konkurransegrunnlaget kunne det tyde på, fremholder nemnda, at det kunne være nok å legge fram dokumentasjon og beskrivelse av underleverandørenes kapasitet og reservekapasitet. Den leverandøren som fikk kontrakten, la fram HMS- og skatteattester fra underleverandørene, en henvisning i tilbudsbrevet, noe e-postkorrespondanse, en generell beskrivelse og et brev. Det dokumenterte at det var en viss tilknytning mellom leverandør og underleverandører, men ingenting om leverandørens rådighet over underleverandørenes ressurser. ...Når det gjelder behandlingsanleggets kapasitet, forelå en generell beskrivelse, men for eksempel ikke hvilke kontrakter som for tiden forelå for anleggets kapasitet. ... Dermed kom klagenemnda til at det som var fremlagt fra leverandørens side når det gjaldt transportkapasiteten, ikke dokumenterte at han her hadde rådighet over de nødvendige ressursene. ...- Basert på ovennevnte har ikke valgte leverandør levert en beskrivelse og eventuell garanti på tilstrekkelig kapasitet i relasjon til mottak, transport og behandling av restavfall på 40 000 tonn per år. ... På denne bakgrunn viser ikke tilbudets dokumentasjon at valgte leverandør har evne til å oppfylle kontrakten, og kravet som oppstilles i forskriften § 17-8 annet ledd er ikke oppfylt.

Byggkontrakter i militærforlegning Nasjonale tilbydere måtte bite i gresset

Forum@foa.no — 2011-10-14T17:54:23+02:00

De nasjonale tilbyderne måtte se seg slått av lokale og regionale entreprenører da Forsvarsbygg gjorde de første Jørstadmoen-avtalene. ... Også i dette prosjektet legger Forsvarsbygg til grunn samordning av digital informasjon fra de ulike fagområdene gjennom hele byggeprosessen. Forsvarsbygg har inngått avtaler med lokale og regionale firmaer for oppføring av tre befalsforlegningsbygg på Jørstadmoen. ...– Det er gledelig at deler av den lokale og regionale byggebransjen har konkurrert seg til de første avtalene for utvikling av Jørstadmoen, sier Jens Levi Moldstad som er regionsjef i Forsvarsbygg, i en kommentar på forsvarsbygg.no. ...For byggentreprisen inngås det avtale med Multi Bygg AS fra Brumunddal, entreprisen for rør tildeles GK Rør, arbeidene for elektro vil bli utført av EE Teknikk As avd Lilllehammer Elektro, entreprisen for ventilasjon inngås med Lillehammer Ventilasjon AS. ... Til sammen vil de tekniske entreprisene ha en verdi på rundt 25 millioner kroner og byggentreprisen er på cirka 58 millioner kroner. ...Forsvarsbygg har lagt til rette for samordning av digital informasjon fra de ulike fagområdene i dette prosjektet. Ved bruk av buildingSMART metodikk er det etablert digitale modeller som benyttes i hele byggeprosessen – fra idéskisse og ut byggets levetid. Forsvarsbygg er en pådriver for bruk av buildingSMART i byggebransjen og i sine planleggings– og byggeprosjekt landet rundt. ...Flere prosjekter er under planlegging og det skal etableres en fritidsmesse, tilbygg til eksisterende systemhall, kontorbygg og ENØK-prosjekt. Et av ENØK-prosjektene er å etablere fjernvarmeanlegg basert på bioenergi, og i byggeprosjektene legger Forsvarsbygg vekt på energieffektivitet. I tillegg er Forsvarsbygg også ansvarlig for den daglige driften og vedlikeholdet av alle bygg og anlegg på Jørstadmoen. Befalsforlegningsbyggene vil bestå av to hus med 40 ett-roms hybler i hver av dem og et bygg med 20 to-roms hybler. Byggene vil bli oppført i betong og tre og vil danne et tun med eksisterende befalsforlegningsbygg.

Gjorde ulovlig direkteanskaffelse, men slapp straffegebyr

Forum@foa.no — 2011-10-07T23:06:58+02:00

Ingen tvil om at det var en ulovlig direkteanskaffelse, og KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) slo fast at det i det minste dreide seg om grov uaktsomhet. ... Feilen besto i at kontrakten ble tildelt månedsvis etter at vedståelsesfristen gikk ut – uten at man i tide hadde bedt tilbyderne om å forlenge fristen. ...Utgangspunktet var at kommunen 24. juli 2009 kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for å inngå en kontrakt om opprusting av kommunal vei. ... Kommunen anmodet imidlertid samtlige tilbydere om å forlenge vedståelsesfristen til 30. desember 2009 ved e-post sendt 8. desember 2009. ...Dette kan ikke repareres ved at oppdragsgiveren etter vedståelsesfristens utløp oppfordrer tilbyderne til å forlenge fristen. Ettersom kommunen ikke anmodet tilbyderne om å forlenge vedståelsesfristen før den opprinnelige fristen løp ut, var den nye vedståelsesfristen ikke lovlig forlenget og de inngitte tilbudene i den aktuelle kunngjorte konkurransen ikke lenger bindende. Harstad kommune gjorde likevel kontrakt med valgte leverandøren 25. januar 2010, det vil si etter at vedståelsesfristen var gått ut. KOFA har tidligere lagt til grunn at en kontrakt som inngås etter at vedståelsesfristen er utløpt, utgjør en ulovlig direkte anskaffelse. I Harstad-saken ble kontrakten inngått etter vedståelsesfristens utløp, og det foreligger dermed en ulovlig direkte anskaffelse, konstaterer klagenemnda. ...Det kan ikke anses tvilsomt at kommunen på dette tidspunkt, var oppmerksom på at vedståelsesfristen var løpt ut. ...Men: Ettersom anskaffelsen av arbeidet knyttet til opprusting av kommunal vei ble kunngjort, er hensynet til konkurranse ivaretatt, fremholder KOFA. ... Når konkurransen er kunngjort, er ikke overtredelsen av den type som i første rekke tilsier en sanksjon med overtredelsesgebyr. Klagenemnda har derfor i tidligere saker, der det er foretatt en ulovlig direkte anskaffelse utelukkende på grunnlag av at vedståelsesfristen er utløpt, ikke ilagt overtredelsesgebyr. På samme måte kommer KOFA, etter en helhetsvurdering, til at det ikke skal ilegges gebyr i foreliggende sak.

Sparer årlig 300 mill. på innkjøp – vil bli bedre på innovasjon

Forum@foa.no — 2011-10-07T23:01:55+02:00

Ved å styrke innkjøpskompetansen og oppfølgingen av hele anskaffelsesprosessen i helseforetakets regionale anskaffelser, sparer Helse Sør-Øst 300 millioner kroner i året. ... Regionale innkjøp har også gitt et handlingsrom slik at foretaket kan følge opp de etiske og miljømessige konsekvensene i produksjonskjeden i de produktene som kjøpes. Helse Sør-Øst er også i gang med å bli bedre på innovasjon gjennom sine innkjøp  Dette fremgår av en kronikk i Dagens Medisin, skrevet av Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF og Grete Solli, spesialrådgiver miljø- og samfunnsansvar i Helse Sør-Øst. - Ved å samle anskaffelser regionalt, er det mange gevinster å hente, heter det. Den mest åpenbare er at leverandørene kan tilby bedre priser når det er snakk om så store volum. ...Helse Sør-Øst og de andre helseregionene har et godt samarbeid om innkjøp og det har vært en bratt utvikling de senere årene. Det har vært en strategisk oppbygging av innkjøpskompetansen, noe som blant annet innbefatter risikovurderinger, behovsutredninger og dialog med leverandørmarkedet. ...Det å være flink til å utnytte mulighetene i lovverket om offentlig innkjøp godt nok, slik at helsevesen, leverandører og industri sammen får fram de innovative ideene og utvikler nye, gode løsninger for norske sykehus, er et område Helse Sør-Øst ønsker å bli bedre på, og er i gang med å bli bedre på. Det regionale helseforetaket har i dag allerede et omfattende samarbeid med norsk industri som gjelder innovasjon. ...Gjennom finansiering fra blant annet Innovasjon Norge har de hatt et større antall offentlige utviklingskontrakter med norske selskaper på en rekke områder. ... Gjennom et samarbeid med de øvrige regionene har Helse Sør-Øst vedtatt en felles tiltaksplan for innovasjon som legger grunnlag for et bredt samarbeid med norsk næringsliv. Det er også, etter initiativ fra Helsedepartementet, igangsatt et felles arbeid mellom regionene om innovasjon og før-kommersielle anskaffelser. I foretaket er det tro på at dette også kan gi interessante nye muligheter for norsk næringsliv. I Helse Sør-Øst samarbeides det tett med leverandørene, blant annet gjennom faste møter og samhandlingsavtaler med Leverandører til Helse-Norge (LFH) og med Legemiddelindustrien.

Ble ingen konkurranse – fikk KOFA-skrape

Forum@foa.no — 2011-09-30T16:53:07+02:00

Objektive årsaker til at bare én leverandør kan levere ytelsen, må foreligge, og oppdragsgiveren har bevisbyrden for at så er tilfellet. ...Bakgrunnen for klagesaken som KOFA behandlet (sak 2010/25) var luktproblemer i Kyllaren, som er en innsjøliknende fjordarm med langt, smalt, og grunt innløp i Askøy. ...Leverandøren som hadde bragt saken inn for klagenemnda, bad kommunen om å innhente tilbud fra både han og andre tilbydere som kunne være aktuelle. Begrunnelsen var at prosjektet hadde en kostnadsramme på over kroner 100 000, og at oppdragsgiveren derfor skulle innhentet tilbud fra andre aktuelle tilbydere. ...Klageren ønsket å inngi tilbud på anskaffelsen, og anses derfor for å ha saklig klageinteresse, skriver klagenemnda og minner om regelverkets krav om at enhver anskaffelse ”skal så langt det er mulig være basert på konkurranse”. Nemnda har tidligere lagt til grunn at oppdragsgiveren som hovedregel bør kontakte minst tre leverandører, men at dette ikke kan gjelde absolutt. Avgjørende er en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, hvor blant annet arten, verdien, og betydningen av anskaffelsen, samt eventuelle mothensyn mot å undergi anskaffelsen konkurranse, vil ha betydning. ...Oppdragsgiveren har vist til at det bare var én aktuell leverandør i markedet, og at kommunen derfor ikke gjennomførte en konkurranse om anskaffelsen, opplyser nemnda. Det må foreligge objektive årsaker til at bare én leverandør kan levere ytelsen, og oppdragsgiver har bevisbyrden for at så er tilfellet. Det skal svært mye til for og sannsynliggjøre at andre leverandører ikke kan levere den aktuelle ytelsen. Basert på den dokumentasjon klagenemnda har fått seg forelagt, er det ikke sannsynliggjort at det bare er én leverandør som kan levere ytelsen. KOFA viser også til at kommunen ikke inviterte noen andre enn den valgte leverandøren til å gi tilbud på ytelsen, til tross for oppfordring til dette fra klageren. ...Klagenemnda peker på at anskaffelsen gjelder to delprosjekter som har en samlet kostnadsramme på kroner 330 000 inkludert merverdiavgift, og at honoraret ble avtalt å være kroner 257 500 eksklusiv merverdiavgift. ... Det foreligger heller ingen andre forhold i saken som tilsier at det kunne være adgang til å unnlate konkurranseutsetting av denne anskaffelsen.

Startskudd for nytt, stort byggeprosjekt i Oslo

Forum@foa.no — 2011-09-30T16:51:15+02:00

En anbudskonkurranse er i gang – det skal gjøres kontrakt med en prosjekteringsgruppe med alle fag for prosjektering frem til ferdig forprosjekt. ... Prosjektet skal være et foregangsprosjekt når det gjelder energi og miljø, og det stilles krav til at byggene skal være bedre enn standardkravene til miljø ved ferdigstillelse. Statsbygg har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å utarbeide forprosjekt for riving, nybygg, rehabilitering og ombygging ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Prosjektet har til hensikt å samlokalisere virksomheten som i dag er delt mellom Lindern (bildet) og Myren i Oslo, samt å legge til rette for fremtidig vekst. ...Dagens lokaler er uhensiktsmessige og utdaterte, og store deler av bygningsmassen på Lindern skal derfor saneres og erstattes med ny bygningsmasse. Prosjektet er innledningsvis anslått til å kunne omfatte 18000 kvm riving, 7000 kvm rehabilitering vernede bygg, 40000 kvm nybygg, samt mulig ombygging av et eksisterende bygg på 12000 kvm. ...Konkurransen som nå er i gang, omfatter anbud på prosjekteringsgruppe med alle fag for prosjektering frem til ferdig forprosjekt, med opsjon for prosjektering i detaljprosjekt og ...potensielt omfattende delprosjekt, som vil spenne fra avansert laboratorieutrustning til gjenbruk av utstyr og innredning i dagens lokaler. Prosjektets fokus på miljø og universell utforming, samt bruk av BIM (bygningsinformasjonsmodellering), vil også være sentralt her. De nye lokalene skal være et foregangsprosjekt når det gjelder energi og miljø, og det stilles krav til at byggene skal være bedre enn standardkravene til miljø ved ferdigstillelse. ... Statsbygg satser på å fokusere på miljø i alle prosjektets faser, og ikke bare på miljøvennlig drift av byggene etter ferdigstillelse. ...Alle nye prosjekt i Statsbygg er blitt plassert i en miljøklasse som forteller hvilke miljøambisjoner prosjektet skal ha. ... Det betyr at prosjektet skal som et minimum sette opp tre miljømål, og av disse skal ett være energirelatert. ... I prosjektering og bygging skal arkitekter, rådgivere og entreprenører rapportere til Statsbygg om hvorledes de skal nå miljømålene.

Ikke fritt fram å avvise leverandører

Forum@foa.no — 2011-09-24T15:12:35+02:00

Det er opp til oppdragsgiveren å ta beslutningen, men han har ikke rett til å avvise for forhold ved leverandøren i andre tilfeller enn det som fremgår av forskriftens bestemmelser, Hans skjønn er med andre ord ikke ubegrenset. ...Både av hensyn til at leverandørene har nedlagt store ressurser i utarbeidelsen av tilbudene, og for å forhindre at oppdragsgiveren avviser gode tilbud, er det viktig at oppdragsgiveren ved vurderingen av om kvalifikasjonskriteriene er oppfylt, vurderer om eventuelle mangler ved innlevert dokumentasjon mv. kan avhjelpes ved å sette en tilleggsfrist for ettersending av dokumenter, eller anmode om supplering eller utdyping av attester eller dokumenter. ...Oppdragsgiveren har derfor ikke rett til å avvise for forhold ved leverandøren i andre tilfeller enn det som fremgår av forskriftens bestemmelser. ...Ett formål med en slik begrunnelse er å gi leverandøren en mulighet til å vurdere om beslutningen skal påklages, og dersom den må omgjøres, ta nødvendige skritt for fortsatt å kunne delta i konkurransen. ... Oppdragsgiveren bør som hovedregel sende begrunnelsen samme dag som beslutningen er fattet, og ved gjennomføring av begrenset anbudskonkurranse senest når konkurransegrunnlaget sendes ut til de leverandører som får delta i konkurransen. ...Siden ordlyden i bestemmelsen sier at det skal gis en kort begrunnelse, må det være tilstrekkelig å vise til avvisningsgrunnen og hjemmelen for avvisningen, samt hvilke faktiske forhold ved leverandøren som begrunner avvisningen eller begrunnelsen for utvelgelsen av hvilke leverandører som får delta videre i konkurransen. ...Spørsmålet er om oppdragsgiveren også har en avvisningsplikt der leverandøren ikke har innlevert tilstrekkelig dokumentasjon til at oppdragsgiveren kan vurdere om kvalifikasjonskravene er oppfylt. ...Denne retten til å innhente manglende dokumentasjon knyttet til forhold ved leverandøren, må benyttes på en måte som ivaretar de grunnleggende prinsippene om likebehandling, god forretningskikk og ikke-diskriminering. ... Alle andre tilfeller av manglende dokumentasjon faller inn under avvisningsregelen som gir oppdragsgiveren en rett til å avvise dersom leverandøren har unnlatt å gi de opplysninger som kreves. ...Det må foreligge en rettskraftig dom for de straffbare forholdene for at oppdragsgiveren skal kunne avvise leverandøren etter denne bestemmelsen. ...Ved avvisning på grunn av brudd mot etiske standarder skal det foretas en proporsjonalitetsvurdering hvor man blant annet tar hensyn til hvor alvorlig forseelsen er, tiltak leverandøren har gjort for å unngå nye forseelser, om det er en engangsforseelse eller gjentatte brudd og hvor lenge der er siden bruddet skjedde. ... • En leverandør som ikke har oppfylt sine forpliktelser til å betale skatter, avgifter, eller trygdeavgifter i samsvar med lovbestemmelser i den stat der han er etablert eller i Norge, kan avvises. ...Dersom oppdragsgiveren for eksempel har gitt grovt misvisende opplysninger, vil dette kunne være et tillitsbrudd som gir oppdragsgiveren rett til å avvise leverandøren. ... Avvisningsspørsmålet må avgjøres etter at oppdragsgiveren eventuelt har benyttet seg av sin rett til å gi tilleggsfrist for ettersending av dokumentasjon, eller anmode om at opplysninger suppleres.

Store sykehusentrepriser på gang i Østfold

Forum@foa.no — 2011-09-24T15:09:33+02:00

Nå er anleggsarbeidet på byggetomten til det nye Østfoldsykehuset på Kalnes i full gang, og i desember i år skal den første av de store entreprisene legges ut. Det nye sykehuset på Kalnes i Sarpsborg er det største byggeprosjektet i Østfold noensinne og sykehuset skal stå ferdig i 2016. ... For brukerutstyr vil hovedtyngden av anskaffelser gjennomføres i 2013-2014. Helse Sør-Øst har etablert en egen prosjektorganisasjon med ansvar for å planlegge og styre prosjektet gjennom alle faser, frem til sykehuset er klart for overlevering til sykehuset Østfold HF. Prosjektorganisasjonen har valgt å samle råbyggsarbeidene for sengebygg og behandlingsbygg i en stor entreprise, og tilsvarende blir gjort for tett hus. ...De bygningsmessige arbeidene grunn og fundamenter, råbygg og tett hus planlegges gjennomført i perioden våren 2012 til høsten 2013. Tekniske installasjoner vil foruten føringer i grunnen utføres fra 4. kvartal 2012 til årsskiftet 2014/2015. ...Brukerutstyr vil leveres og installeres fra vår 2013- 2015 med hovedtyngden mot slutten av perioden. ...Det er i planen avsatt ca. ett år fra slutten av 2014 til testing, innregulering, prøvedrift og virksomhetstester. ...Lov om offentlige anskaffelser skal følges for alle innkjøp og anskaffelser, og det skal ikke forekomme avvik fra gjeldende regelverk. Prosjektet vil følge de etiske retningslinjene for innkjøp i Helse Sør-Øst og krav til etiske leverandørkjeder, og sikre at alt prosjektpersonell og øvrige involverte i prosjektet er kjent med disse. Videre vil ILO-konvensjonen bli fulgt opp, og utenlandsk arbeidskraft skal i alle utførelsesledd tilfredsstille myndighetskrav og regler som gjelder for arbeid over landegrenser. ...Prosjektet skal sørge for at de miljø og klimatiltak som vedtas eller gis som følge av føringer fra Helse Sør-Øst RHF eller nasjonalt, følges opp. ...Prosjekt nytt østfoldsykehus har fastlagt en entreprise- og kontraktsstrategi med formål å legge grunnlag for en gjennomføringsmodell som gir trygghet for å oppfylle resultatmålene for prosjektet (kostnader, kvalitet og tid).

Nye E18-kontrakter i Vestfold på løpende bånd

Forum@foa.no — 2011-09-17T00:28:41+02:00

I løpet av et drøyt halvår gjør Statens vegvesen de tre kontraktene som gjelder bygging av ny E18 fra Tønsberg til Sandefjord. Den første ble undertegnet i juni i år, og de to første er allerede signert med en samlet kontraktsum på om lag 1,2 milliarder kroner for ca. 17 kilometer Europavei. Den nye E18-parsellen i fire felt skal står ferdig høsten 2014, og da gjenstår det bare å få ny E18 forbi Larvik. E18-strekningen Gulli – Langåker (fra Tønsberg til Sandefjord) er på totalt 24 km, og eksisterende to-felts vei skal utvides til fire-felts vei med midtdeler. Dagens to-felts veg skal oppgraderes til nye nordgående felt, mens det vest for dagens vei skal bygges to nye felt for sydgående trafikk. ...I juni år undertegnet Statens vegvesen kontrakt med NCC Construction AS for den første kontrakten på ny E18, nemlig parsellen fra Gulli til Holmene. ... Strekningen Gulli-Holmene er ca 7 kilometer lang og det skal bygges tre store kryss, på Ås, Aulerød og Hesby. ...Entreprenørfirma Skanska Norge AS la inn det laveste pristilbudet og kapret kontrakten på bygging av den 10,2 kilometer lange parsellen. ... Konkurrentene var AF Veidekke Entreprenør AS/Hæhre Entreprenør AS med et tilbud på om lag 806 millioner kroner, og AF Betonmast Anlegg AS/Håkanes, som leverte et tilbud på nær 819 millioner. Dette er den mest omfattende av de tre kontraktene: To kryss på strekningen skal bygges om, kryssene på Fokserød og Natvall. For selve vegbyggingen er det masseunderskudd i linja, og vel en halv million kubikkmeter sprengstein skal tas ut fra sidetak på Ringdalskogen i Larvik kommune. ...Den entreprisen som nå er kunngjort, omfatter den midterste parsellen, Holmene – Tassebekk gjennom Stokke kommune, en strekning på sju km. ...Når ny firefelts E18 fra Gulli til Langåker står ferdig høsten 2014, er det bare strekningen forbi Larvik som gjenstår. ...Anslått totalkostnad for denne 24 kilometer lange strekningen er 2,40 milliarder kroner, hvorav ca. 25 prosent statlige midler, resten bompengefinansiert.

Kunne ikke si om tilbyderen var rettmessig avvist

Forum@foa.no — 2011-09-17T00:23:49+02:00

Når oppdragsgiverens kvalifikasjonsvurdering strider mot bestemmelser i lovverket, kan ikke KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) vurdere om avvisningen av en tilbyder fra konkurransen var rettmessig. Det var på ett punkt at oppdragsgiveren hadde forsømt seg, og det dreide seg om brudd på lovens krav om forutberegnelighet. ...KOFA-sak 2011/111 gjelder Oslo kommune, som i januar i år kunngjorde en konkurranse med forhandling i ett trinn for inngåelse av rammeavtale med flere leverandører om plasser i godkjent barneverninstitusjon for barn i alderen 10-18 (23) år med sammensatte og omfattende behov. ...En sentral vurdering i KOFA-saken var om oppdragsgiveren hadde plikt til å innhente supplerende opplysninger om klagerens økonomi i forbindelse med kvalifikasjonsprosessen. ...Bestemmelsen gir dermed en rett for oppdragsgiveren til å be om opplysninger, men pålegger ingen plikt for hamr til og ...I den aktuelle saken ble klageren avvist fordi oppdragsgiverne fant at selskapet på bakgrunn av innlevert dokumentasjon ikke ble funnet å oppfylle kvalifikasjonskravet til økonomisk og finansiell stilling. Tilbyderne har risikoen for at tilbudene inneholder tilstrekkelig informasjon, og klagenemnda kan ikke se at det foreligger forhold som skulle gi oppdragsgiveren en plikt til å innhente supplerende informasjon i dette tilfellet. Oppdragsgiveren hadde dermed heller ikke plikt til å vektlegge den informasjonen som klageren ettersendte. ...Et annet ankepunkt fra klageren i saken var at oppdragsgiveren hadde brutt kravet til forutberegnelighet ved ikke å vektlegge klagerens lønnsomhet i driften i kvalifikasjonsvurderingen. Basert på den dokumentasjon som foreligger, kan nemnda ikke se at lønnsomhet i driften ble vurdert, og dette synes heller ikke bestridt av oppdragsgiveren, heter det. I konkurransegrunnlaget fremgår det at "lønnsomhet i driften" er en del av definisjonen av ”økonomisk forsvarlig drift", som igjen fremstår som vurderingstema under kvalifikasjonskravet knyttet til økonomisk og finansiell stilling. Etter KOFAs syn ville leverandørene dermed kunne ha en berettiget forventning om at lønnsomheten i driften ville bli vektlagt under kvalifikasjonsvurderingen. Å unnlate å vektlegge dette forhold var derfor etter klagenemndas syn i strid med kravet til forutberegnelighet i loven. Ettersom kvalifikasjonsvurderingen var i strid med kravet til forutberegnelighet i loven, har klagenemnda ikke holdepunkter for å vurdere om klageren rettmessig ble avvist fra konkurransen.

Politiet bommet på jussen og avviste Telenor

Forum@foa.no — 2011-09-10T15:50:41+02:00

Oppdragsgiverens ulike begrunnelser for avvisning holdt ikke mål, samtidig som konkurransen burde ha vært avlyst på grunn av lovens krav til forutsigbarhet. ...Rent praktisk gjaldt KOFA-sak 2011/15 en klage på en anskaffelse som Politiets data- og materielltjeneste hadde gjennomført. ...Ett av ankepunktene gjaldt at avvisningen ble begrunnet med at bedriften hadde fylt ut prisskjemaet i strid med oppdragsgiverens forutsetninger, og at prismekanismen i tilbudet kunne medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene. Forklaringen var at Telenor Norge AS hadde kommet med pris på abonnement som inkluderer bruk. Det forelå imidlertid ingen opplysninger i konkurransen om at det ikke kan gis pris på abonnement som inkluderer bruk. ...På spørsmål om det var riktig forstått at det ikke var anledning til å inngi tilbud på abonnement hvor et definert volumtak på bruk er inkludert, henviste oppdragsgiveren til konkurransegrunnlagets bestemmelser om pris og presiserte at tilbudene vil bli evaluert ut fra tilbudenes totalpris. ... Nemnda kommer dermed til at klagerens tilbud ikke inneholder slike "avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller lignende" som oppdragsgiveren hevder. ...Oppdragsgiveren har enda en begrunnelse for avvisningen: Klagerens måte å prise på er å anse som et vesentlig avvik. Men klagenemnda slår fast at det ikke er vist til konkrete punkter i kravspesifikasjonene hvor klagerens tilbud påstås å inneholde avvik. ...En oppdragsgiver har plikt til å avlyse konkurransen dersom det påvises at denne kunne fått et annet utfall for klagerens vedkommende om feilen ikke var begått. I tillegg foreligger avlysningsplikt dersom feilen som er begått kan ha virket inn på deltakelsen i konkurransen, med andre ord avholdt leverandører fra å delta. I denne saken har oppdragsgiveren opplyst at det er foretatt flere forsøk på å vurdere klagerens priser, og at vurderingene har gitt ulike resultater. Altså, konkluderer nemnda, er det ikke mulig å foreta en sammenlikning og evaluering av de mottatte tilbudene. Oppdragsgiveren har dermed åpnet for inngivelse av usammenliknbare tilbud, og at konkurransen kunne fått et annet utfall for klagerens vedkommende dersom feilen ikke var begått.

Milliardinnkjøp i pakt med etisk handlingsplan

Forum@foa.no — 2011-09-10T15:47:17+02:00

De 35 milliardane som årlig blir brukt på innkjøp i regi av de regionale helseforetakene, skal benyttes i tråd med en ny etisk handlingsplan. Rett nok er det bare de store anskaffelsene som skal telle med, men kompetanse og kunnskap om etisk handel skal spres i alle helseforetakene. ...Varer som disse kan være laget under kritikkverdige forhold som involverer barnearbeid, tvangsarbeid, lav lønn, forbud mot fagforeninger, diskriminering, vold og trakassering. I en orienteringssak som ble lagt fram for siste møte i styret i Helse Vest, heter det at Helse Vest som offentlig leverandør av helsetjenester ikke kan bruke fellesskapets ressurser på et vis som ødelegger medmenneskers liv, deres helse og mulighet for utdannelse. Som et ledd i arbeidet med å unngå dette, er alle helseregionene nå kollektivt innmeldt i organisasjonen Initiativ for etisk handel (IEH). ...Regionene har allerede utarbeidet handlingsplan for videre arbeid, sier administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest RHF i en kommentar på foretakets nettside. Samlet kjøper helseregionene i Norge varer og tjenester for om lag 35 milliarder kroner årlig. ...Den etiske handlingsplanen for helseregionene inneholder informasjon om hvorfor det er viktig å stille etiske krav, i hva slags anskaffelser det skal stilles krav, hvilke krav som skal stilles, oppfølging av kravene og konsekvenser i tilfelle brudd på kravene. Arbeidet for mer etisk handel er en del av prosjektet ”Miljø- og klimatiltak i helsetjenesten”, der alle helseregionene i landet deltar. ...krav med bl.a. revisjoner og forbedringsarbeid i samarbeid med leverandør hvis revisjoner avdekker uheldige forhold og brudd på de etiske krav. Det er bare store fellesanskaffelser i regionene og nasjonalt som vil bli omfattet av prosjektet. Mindre anskaffelser på de enkelte helseforetak vil ikke bli medregnet, men kompetansen skal også heves ...Ansvarlige for innkjøp i Helse Vest bør derfor gå på kurs, skriver administrerende direktør til sitt styre. I tillegg vil Helse Vest gjennom samarbeid med de andre helseregionene knytte til seg eksterne fagmiljø, f.eks Direktoratet for IKT og forvalting (Difi), Initiativ for etisk handel (IEH), eller tilsvarende fagmiljø.

Uklart konkurransegrunnlag hjalp ikke – måtte avvise

Forum@foa.no — 2011-09-03T00:38:39+02:00

Plikten til å avvise gjelder selv om konkurransegrunnlaget fremstår som uklart eller tvetydig, konstaterer KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) i en avgjørelse. I denne saken var det også brudd på forhandlingsforbudet som gjelder for åpne anbudskonkurranser: En tilbyder ble bedt om klargjøringer, og konkurransegrunnlaget ble endret.  KOFA-sak 2010/206 gjaldt Nasjonalt folkehelseinstitutt, som i desember 2009 kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av vaksine mot sesonginfluensa for sesongene 2010/2011 og 2011/2012. Etter forskriften har oppdragsgiveren plikt til å avvise et tilbud når det på grunn av "ufullstendigheter (…) i en anbudskonkurranse kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene." I denne saken hadde en av tilbyderne unnlatt å oppgi antall enheter, bare oppgitt leveranser til det norske markedet - samt utelatt internt godkjente leveranse. Klagenemnda påpeker imidlertid at meningen var at kriteriet "Leveringssikkerhet" forutsetningsvis skulle bli vurdert ut fra alle leveringer med relevans for kontrakten, og at dette må antas å gjelde produksjon i større omfang enn bare leveranser til ett land. ...Nå gav ikke konkurransegrunnlaget noen nærmere opplysninger eller presiseringer om hvilken form for godkjenning som skal være relevant å legge til grunn som utgangspunkt for vurderingen. ...I en e-post hadde også oppdragsgiveren bedt om en klargjøring nettopp for å kunne evaluere den aktuelle tilbyderen opp mot de øvrige tilbydere. Avslutningsvis i e-posten het at dette må klargjøres "for at vi skal få nok informasjon til å kunne gjøre en vurdering……..”. Denne henvendelsen ble gjort mens forhandlingsforbudet var gjeldende, og KOFA kom derfor til at oppdragsgiveren ved denne innhentingen dermed hadde brutt dette forbudet. ...I e-post ble alle tilbyderne bedt om å inngi tilleggsinformasjon når det gjaldt vurderingen av tildelingskriteriet ”Leveringssikkerhet". Bakgrunnen for informasjonsinnhentingen var at oppdragsgiveren hadde mistanke om at tilbyderne hadde forstått tildelingskriteriet "Leveringssikkerhet" med tilknyttet dokumentasjonskrav ulikt. Det viste seg at minst to av de tre tilbyderne hadde forstått dokumentasjonskravet slik at det bare var antallet eksternt godkjente enheter som skulle oppgis. ... Den nye evalueringen bygget nå på tilbydernes inngitte opplysninger om enheter forkastet internt i produksjonsfasen, og resulterte i en endret rangering av tilbudene.

Skal restaurere Eidsvollsbygningen for 167 millioner

Forum@foa.no — 2011-09-03T00:35:32+02:00

Skanska Norge AS har kapret en ytterst sjelden kontrakt: De skal sette i stand en bygning slik at den mest mulig ser ut som den gjorde i 1814. Det gjelder Eidsvollsbygningen som skal restaureres og settes i stand til grunnlovsjubileet i 2014. Statsbygg er oppdragsgiver, og kontraktsummen er på 167 millioner kroner for restaureringen av ett av de viktigste nasjonalsymbolene i Norge. Skanska er hovedentreprenør for restaureringen, og skal utføre demontering og remontering, grunnarbeider, betongarbeider, murarbeider og tømrerarbeider. ...Dette er en spennende jobb som krever nøyaktighet, respekt for gammelt håndverk og detaljfokus, noe som jeg vet vårt prosjektteam vil håndtere på en utmerket måte, sier administrerende direktør i Skanska Norge, Petter Eiken. ...Vi skal sette i stand et monument over Norges historie, sier administrerende direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen. ...Statsbygg fikk i 2006 i oppdrag av Kulturdepartementet å forberede en omfattende restaurering av Eidsvollsbygningen. ... Formålet er å sette hovedbygningen og paviljongene i stand til Grunnlovens 200-årsjubilieum i 2014. Utgangspunktet er tilbakeføring til slik det kan ha sett ut i 1814, men også universell utforming skal ivaretas. Rom i kjelleren skal rekonstrueres for å gi publikum en mer autentisk opplevelse av hvordan rom for tjenerskapet var i 1814. ...Publikums tilgang til hovedbygningen skal bedres og publikumsområdene i hovedbygningen skal i størst mulig grad være universelt utformet. Eidsvollsbygningen har en grunnflate på 600 kvadratmeter, og består av kjeller, to etasjer og loft. ...Det er Stiftelsen Eidsvoll 1814 som i dag har ansvaret for forvaltning, Drift og vedlikehold av Eidsvollminnet og Wergelands Hus. Statsbygg vil i 2014 overta Eidsvollsbygningen, paviljongene og parken, mens Stiftelsen beholder de nyere bygningene – Konservatorboligen og Wergelands Hus.

Ikke fritt fram ved kontrakttildelingen

Forum@foa.no — 2011-08-26T15:29:49+02:00

EU-domstolen har sagt det slik: tildelingskriteriene må fremgå på en slik måte at det er mulig for alle rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører å fortolke dem på samme måte. ...Tildelingskriteriene skal oppgis i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget slik at det er forutberegnlig og gjennomsiktighet for leverandørene hva oppdragsgiver vil vektlegge ved valg av tilbud. ...Tildeling av kontrakten skal enten skje på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, eller utelukkende ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen. ...Dersom kontrakten skal tildeles basert på hvilket tilbud som har den laveste prisen, er det bare spørsmål om finne frem til tilbudet med lavest pris. ...Dersom kontrakt skal tildeles leverandøren med det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, må oppdragsgiveren fastsette på forhånd hvilke kriterier som vil bli vektlagt. ...Dersom oppdragsgiveren skal tildele kontrakten til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet skal evalueringen skje for å kartlegge hvilket tilbud som gir best ”value for money”. ...I vurderingen av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, er det viktig å ta hensyn til livssykluskostnader, ikke bare anskaffelseskostnader. Oppdragsgiveren må fastsette kriteriene slik at det muliggjør at nivået på ytelsen i hvert tilbud kan bli evaluert i forhold til kontraktsgjenstanden, slik definert i de tekniske spesifikasjonene, slik at oppdragsgiver får det beste forholdet mellom kvalitet og pris. Ved å benytte kriteriet ”det økonomisk mest fordelaktige tilbudet”, vil oppdragsgiveren også kunne etterspørre hvilken leverandør som kan tilby best kvalitet for en gitt pris. ...I dette kravet ligger det også et krav om at de må knytte seg til den aktuelle kontrakten. I en sak for EU-domstolen ble det brukt som et tildelingskriterium hvor mye grønn strøm leverandøren kunne levere, også utover den mengden som var forespurt i kontrakten. ...EF-domstolen uttalte også i nevnte sak (se avsnittet over) at oppdragsgiveren i utgangspunktet står fritt til å velge tildelingskriterier og hvordan de vektes. ...EU-domstolen uttalte at kravet til likebehandling og gjennomsiktighet krevde at potensielle leverandører, ved utformingen av deres tilbud, skulle være klar over samtlige kriterier oppdragsgiveren ville tillegge vekt. ...EU-domstolen har uttalt at tildelingskriteriene må fremgå på en slik måte, at det er mulig for alle rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører, å fortolke dem på samme måte.

Satser på kategoristyring for å få kontroll med etterlevelsen av innkjøpsreglene 

Forum@foa.no — 2011-08-26T15:16:52+02:00

Det gjenstår en god del tiltak og forbedringer spesielt ved noen av helseforetakene, og det er betydelig risiko for at regelverket for offentlige anskaffelser ikke følges i alle deler av organisasjonen. Dette gjelder spesielt for innkjøp som ikke foretas gjennom helseforetakenes innkjøpsavdelinger. Slik skriver adm. dir. ved Helse Nord til styremøtet 31. august i sin oppsummering av gjennomførte internrevisjoner. Kategoristyring og flere medarbeidere er tiltak som skal bidra til bedre kontroll med etterlevelsen av innkjøpsregelverket.  I denne omgang er internrevisjon foretatt ved en avdeling og tre helseforetak: Helse Nord IKT, Helse Nord RHF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF. I sin oppsummering til styremøtet i det regionale helseforetaket skriver adm.dir. bla.a: - På innkjøpsområdet er det gjennomført flere tiltak for å lukke de påpekte avvikene, men ennå gjenstår mange oppfølgingspunkter, før alle mangler er utbedret og avvikene lukket. ... Helse Nord RHF, Helse Nord IKT, Sykehusapotek Nord HF og UNN er mest à jour, mens de andre helseforetakene har ...Her er det nødvendig å gjennomføre betydelige forbedringer av rutiner og intern informasjon og oppfølging, samt gjennom styrking av innkjøpsfunksjonene. ...Som ledd i arbeidet med å forbedre innkjøpsarbeidet er det i det regionale helseforetaket igangsatt et arbeid med kategoristyring av innkjøp og parallelt med dette, en forbedret forvaltning av innkjøpssystemet. Styrket forvaltning av innkjøpssystemet er nødvendig, heter det i saksdokumentene til styret, både for å møte fremtidig nasjonalt system, for å vedlikeholde alle registre (varer, leverandører og rekvirenter i helseforetakene) og overføre all informasjon fra inngåtte avtaler og holde dette ved like i innkjøpssystemet i alle helseforetak. Innføring av kategoristyring medfører, ifølge rapporten fra styringsgruppen for kategoristyring av innkjøp og forvaltning av innkjøpssystemet, at innkjøpsfunksjonen i Helse Nord samlet må styrkes med om lag fem årsverk, og at forvaltningen av innkjøpssystemet også må styrkes med fem medarbeidere. ...- Økningen i antall medarbeidere vil gjennom felles anskaffelser organisert etter kategoristyring gi økonomiske gevinster, samt kvalitetsheving ved bedre produkt- og tjenestespesifikasjoner i anbudsprosessene, bedre avtaler samt at lover og forskrifter forbundet med innkjøp lettere kan kontrolleres og overholdes, påpeker adm.dir i sin saksfremstilling for styret. ...• å frigjøre ressurser til å inngå avtaler på områder som ikke tidligere er dekket (der det

Uklarhet – avlysning og ny konkurranse må til

Forum@foa.no — 2011-08-19T20:54:01+02:00

Rammeavtale med flere leverandører – maks to, og kontrakten besto av to delleveranser, men skulle det gjøres en eller flere avtaler for hver av delleveransene? Akkurat denne uklarheten gjorde at KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) kom til at det her var en feil som krevet avlysning og ny konkurranse. Feilen kan nemlig ha hatt innvirkning på så vel hvilke leverandører som ville delta i konkurransen og på utformingen av tilbudene.  ...Da klagen på kontrakttildelingen havnet i KOFA (KOFA-sak 2011/14) varslet helseforetaket at man ville vente med kontraktsinngåelsen for den påklagede delen av leveransen til klagenemnda hadde ferdigbehandlet saken. Av praksis følger at oppdragsgiver har plikt til å avlyse konkurransen dersom det er begått en feil ved gjennomføringen som ikke kan rettes opp under tildelingsprosessen Likeledes følger det av kravet til forutberegnelighet at konkurransegrunnlaget må gi de opplysninger som er nødvendige for at leverandører skal ha et forsvarlig grunnlag for å ...Klagenemnda har tidligere uttalt at oppdragsgiver har plikt til å avlyse konkurransen dersom konkurransegrunnlaget ikke inneholder slik informasjon. ...I denne saken var det i kunngjøringsskjemaet krysset av for at det skal inngås rammeavtale med flere leverandører, og at det er opplyst at kontrakten består av to delleveranser. ... Derimot er det ikke presisert om det vil bli inngått én eller flere avtaler for hver delleveranse. ...- Klager anfører at det ikke kan utelukkes at kunngjøringen har hatt innvirkning både på hvilke potensielle leverandører som har valgt å delta i konkurransen, og på utforming av tilbudene til de tilbyderne som har deltatt. ...hvor det skal velges to leverandører til hver delleveranse enn dersom tilbyderne hadde hatt kjennskap til at de konkurrerte om å bli eneleverandør under den enkelte ...Valgte tilbydere vil ikke nødvendigvis ha en eksklusiv rett til leveranser selv om det bare inngås kontrakt med én leverandør for hver delleveranse. I praksis vil det likevel ofte være stor forskjell på å være alene om å ha avtale selv om man ikke har krav på å få alle leveranser, og en situasjon der man konkurrerer om hvert eneste avrop under rammeavtalen. ...Nemnda henviser i tillegg til at uklarheten skyldes oppdragsgiverens utfylling av kunngjøringen, og at helseforetaket kunne unngått uklarheten ved å presisere om det ville bli inngått parallelle rammeavtaler under hver delleveranse eller ikke.

Kontrakt etter kontrakt i gammel militærleir

Forum@foa.no — 2011-08-19T20:45:36+02:00

Den gamle militærleir Jørstadmoen utenfor Lillehammer får en ansiktsløftning etter at Forsvarsdepartementet tidligere i år signaliserte en bevilgning på nær 150 millioner kroner til arbeidet. ... Forsvarsbygg har for øvrig som mål at minimum 80 % av energileveransene skal være fornybar energi.  På leverandørtreffet ble det i første rekke orientert om antatt omfang, oppstart og fremdrift, type bygg, størrelse, kompleksitet og entrepriseformer. ...Forsvarsdepartementet varslet i mai i år at de vil investere på Jørstadmoen og bevilge 147 millioner kroner til nye befalsforlegningsbygg og fritidsmesse. ...Befalsforlegningene skal bestå av 100 befalshybler (80 ett-roms, 20 to-roms), være tre bygg i energiklasse A og bre seg ut over 4 000 kvadratmeter BTA. Fritidsmessen skal bestå av ett bygg i energiklasse A og omfatte 500 kvadratmeter BTA. Riving av eksisterende fritidsmesse og forlegningsblokk skal påbegynnes i disse dager, slik at byggestart kan foregå 15.oktober med ferdigstillelse ...Dette prosjektet inkluderer skjermtak ved to sider for lagring av containere. ...Etablering av kontorarealer for nærmere 80 kontorplasser, med rom for personlig bekledning og utrustning, skal også foregå. ... Forsvarsbygg vil ved etableringen av nybygget legge vekt på energieffektivitet og bruk av heltre. I tillegg blir det satset på buildingSMART-metodikk (tverrfaglig samarbeid basert på 3D og åpen kildekode)ved etableringen. ...I ENØK-prosjektet for Jørstadmoen leir legges det opp til utfasing av eldre oljekjeler. ... Forsvarsbygg har som mål at minimum 80 % av energileveransene skal være fornybar energi. I dette prosjektet legges det opp til kjøp av energi fra ekstern leverandør, og det forutsettes at nødvendig distribusjonsnett er på plass.

Storinvesteringer i helseforetak skal kvalitetsikres – rammeavtale inngått 

Forum@foa.no — 2011-08-12T17:15:04+02:00

Investeringer i helseforetakene på over 500 mill. kroner skal kvalitetsikres før de settes ut i livet – på liknende måte som tilfellet er for for eksempel tilsvarende samferdsels- og forsvarsprosjekter. Fire leverandørgrupper med eksperter bl.a. fra konsulent – og arkitektfirmaer har nå fått rammeavtale med helseforetakene fram til utløpet av 2014 for å gjøre jobben. Det er de regionale helseforetakene, Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF med underliggende helseforetak som har inngått rammeavtale om kjøp av tjenester for kvalitetssikring av store investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge. De leverandørene det inngås avtale med er: Deloitte Norge med Norconsult AS, Econ Pöyry og Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS som medleverandører ...CF Møller AS, A-2 AS og Rokade AS som medleverandører, PriceWaterhouseCoopers med Bygganalyse As, Teleplan Consulting (m/Kasper Nordmelan AS og Oeconomica) som medleverandører, Terramar med Oslo Economics, PROMIS og Hospitalitet AS som medleverandører. ...I statsbudsjettet for 2011 ble det foreslått at de regionale helseforetakene fra 2011 skulle underlegges en 4-årig prøveordning med ekstern kvalitetssikring av konseptfaseutredninger for store investeringer (over 500 mill kroner) tilsvarende den statlige KS1-ordningen. De regionale helseforetakene under ledelse av Helse Vest RHF ble bedt om å gjennomføre dette arbeidet. Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter med anslått kostnad over 500 mill. kroner (nå 750 mill. kroner) vært undergitt særskilt kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag (KS2). ... Kvalitetssikringen utføres av særlig kvalifiserte, private virksomheter som har inngått rammeavtale med Finansdepartementet. I disse to første rammeavtaleperiodene (til og med 2010) er det gjennomført 153 kvalitetssikringer, herav 24 KS1 og 129 KS2. Av disse utgjør samferdselsprosjektene nesten halvparten av antallet kvalitetssikringer, mens forsvarsprosjekter utgjør om lag en fjerdedel. Tredje og någjeldende rammeavtale ble inngått i februar 2011, og vil gjelde ut 2012, med opsjon på forlengelse ut 2014. ...Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de regionale helseforetakene som fikk i oppgave å gjennomføre anskaffelsesprosessen. ...Kvalitetssikringsordningen omfatter kvalitetssikring av konseptvalg, det vil si hvilken løsning som skal velges for et sykehusprosjekt – som er de aktuelle investeringene som vil bli berørt av ordningen, sier eierdirektør i Helse Vest, Ivar Eriksen, som har ledet arbeidet.

Unødvendig bruk av merkenavn, slapp likevel å avlyse

Forum@foa.no — 2011-08-12T17:07:34+02:00

Slik KOFA så det, fikk nemlig ikke feilen konsekvenser for klageren, og det var ikke holdepunkter for at feilen fikk andre leverandører til å avholde seg fra å gi tilbud.  ...- Det vises til at det i varelinje 378-379 under "kontorrekvisita produkt" er bedt om pris på "Twinings earl grey" og "Twinings grønn m/sitron". ...Regelverket tilsier at slike merkenavn bare skal benyttes der en tilstrekkelig presis og forståelig beskrivelse av kontraktens gjenstand ellers ikke er mulig. ...- På bakgrunn av de opplysninger som foreligger i herværende sak, kan klagenemnda ikke se at innklagede har godtgjort at det for å beskrive kontraktens gjenstand var nødvendig å angi bestemte produktnavn for te i varelinjene 378-379. Etter klagenemndas oppfatning vil teen kunne beskrives ved angivelse av smak, innhold osv., noe som for øvrig ble gjort i varelinje 380, hvor det var angitt "Nype- te". Heller ikke for produktene angitt i varelinjene 22-27 under "miljøprodukt", kan klagenemnda se at innklagede har godtgjort at disse ikke kunne beskrives tilstrekkelig presist og forståelig gjennom en ytelses- eller funksjonsbeskrivelse. Slik nemnda ser det, fremstår det som fullt mulig å gi en tilstrekkelig og presis beskrivelse av f.eks. en trykkblyant og de miljøkrav denne må oppfylle, uten at det er nødvendig å vise til ett bestemt produktnavn. ...Etter klagenemndas syn var det således mulig å beskrive produktene i varelinje 378 og 379 under "kontorrekvisita produkt" og under varelinje 22- 27 under "miljøprodukter" ...Klagenemnda legger til grunn at en oppdragsgiver har plikt til å avlyse konkurransen dersom det påvises at denne kunne fått et annet utfall for klagerens vedkommende om feilen ikke var begått. I tillegg legger nemnda til grunn at det foreligger avlysningsplikt dersom feilen som er begått kan ha virket inn på deltakelsen i konkurransen, mao. avholdt leverandører fra å delta. Etter KOFAs syn vil en urettmessig angivelse av bestemte produktnavn i kravspesifikasjonen være en feil som etter sin art kan ha hatt betydning for utfallet av konkurransen for klagerens vedkommende. ...Ifølge klagenemnda er produktnavn bare er oppgitt på åtte av totalt 442 varelinjer, og det har fremgått av konkurransegrunnlaget at også andre produkter kunne tilbys så fremt tilbyderne ikke hadde anledning til å tilby det spesifiserte produktet. Dessuten, heter det, har klageren ikke opplyst noe om på hvilke måter feilen eventuelt skulle kunne hatt betydning for utfallet av konkurransen for klagers vedkommende. Klagenemnda har heller ingen holdepunkter for at feilen kan ha avholdt andre leverandører fra å delta i konkurransen.

Utenlandske entreprenører lukter på norske vegprosjekter

Forum@foa.no — 2011-08-05T21:16:58+02:00

Tyske og østerrikske entreprenører lukter på oppdrag på ny riksvei 2 fra Kløfta til Kongsvinger, melder Statens vegvesen. ... Fem firmaer leverte tilbud på den første av tre entrepriser på strekningen fra Slomarka til Kongsvinger. ...Veidekke lå omkring der vi hadde antatt, sier Geir Jensen, prosjektleder for riksvei 2 til avisa Glåmdalen. ...I tillegg til bygging av ny firefelts motorvei, skal selskapet legge om fylkesvei 175 ved Åsum, bygge ny rundkjøring ved Stømner og anlegge lokalveier fra rundkjøringen. Strekningen er 4,65 kilometer lang og strekker seg mellom Kurusand og Gulli i Kongsvinger kommune. ...Beregninger viser at det må sprenges ut mer enn 450.000 kubikkmeter, overskuddsmassen skal brukes til oppbygging av veien. Geir Jensen håper å se gravemaskiner i arbeid med den nye motorveien på hele strekningen fra Slomarka til Kongsvinger på slutten av året når man har funnet utbyggere til alle de tre delstrekningene. Parsellen er en del av bygging av ny firefeltsveg fra Kløfta til Kongsvinger med en bredde på 16,5 meter. ...Den ene gjelder bygging av firefelts rv. 2 på strekningen Fulu-Gulli, mens den andre er strekningen Slomarka-Fulu. I løpet av høsten 2011 og tidlig i 2012 regner Statens vegvesen med at entreprenører vil være i gang med å gjøre arbeidene som ligger i de tre entreprisene. ...– Entreprisen som blant annet omhandler den nye Gulli bru over Glomma, ble kunngjort 4. juli med tilbudsfrist 26. september. I tillegg til norske entreprenører, har tre tyske og et østerriksk firma vist interesse for entreprisen. ...- Ny firefelts riksveg 2 mellom Kongsvinger og Slomarka vil føre til tryggere og mer effektiv trafikk på en strekning som er viktig både for trafikk over grensen til Sverige og innen Solør- og Glomdalsregionen, sa samferdselsstatsråd Magnhild Meltveit Kleppa i forbindelse med at et forslag om finansiering av utbyggingen ble lagt fram i statsråd tidligere i år. Når utbyggingen av strekningen Kongsvinger – Slomarka er ferdig, gjenstår det å bygge ut den om lag 33 kilometer lange strekningen Slomarka – Herbergåsen – Nybakk i Sør-Odal og Nes kommuner før det blir firefelts veg på hele riksveg 2-strekningen fra Kongsvinger i Hedmark til Kløfta i Akershus.

Skjebnesvanger unøyaktighet om konkurranseform 

Forum@foa.no — 2011-08-05T21:11:49+02:00

En unøyaktighet ble skjebnesvanger for Vestre Viken HF: Ett sted i konkurransegrunnlaget stod det nemlig at konkurransen skulle gjennomføres med forhandlinger. ... Men kravet til forutberegnelighet og likebehandling var likevel brutt, og KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) bad helseforetaket om enten å rette opp feilen eller avlyse hele konkurransen.  ...Det fremgår av lov om offentlige anskaffelser at en oppdragsgiver skal sikre kravet til forutberegnelighet og likebehandling i anskaffelsesprosessen. I foreliggende sak, skriver KOFA i sak 2011/177, er kravet for så vidt overholdt i den forstand at innklagede har kunngjort anskaffelsen etter forskriften del III, og konkurranseformen i kunngjøringsteksten er angitt til å være åpen anbudskonkurranse. ...I en tidligere sak skrev klagenemnda at "dersom det foreligger uoverensstemmelse mellom det som angis i kunngjøringen og det som angis i konkurransegrunnlaget, vil dette i utgangspunktet være i strid med kravet til forutberegnelighet og likebehandling i loven". ... Klageren har anført at feilen har hatt betydning for det innleverte tilbudet, ved at han har innrettet seg etter muligheten for å kunne forhandle om pris. ...- Det kan dermed prinsipielt sett ikke utelukkes at uoverensstemmelsen i forhold til hvilken konkurranseform konkurransen skulle gjennomføres etter, har påvirket hvilke tilbydere som har valgt å delta. Selv om det ikke fremtrer som sannsynlig i aktuelle sak, er det heller ikke godtgjort at de tilbydeme som faktisk innga tilbud, baserte dette på at konkurranseformen her skulle være åpen anbudskonkurranse. ...Uansett må type konkurranseform etter klagenemndas oppfatning anses som et forhold som vil være av helt avgjørende betydning for hvordan tilbyderne velger å inngi sine tilbud. ... Ved konkurranse med forhandling vil tilbyderne derimot gjerne inngi tilbudene basert på muligheten av å kunne forhandle om endringer. Basert på dette, anses de motstridende opplysningene om konkurranseformen i konkurransegrunnlaget for å være i strid med kravene til forutberegnelighet og likebehandling. ...Dette innebærer at helseforetaket har en plikt til å gjøre det som er praktisk mulig for å rette opp feilen. Siden kontrakt ikke er inngått, heter det, vil en mulighet etter omstendighetene være å utgi et nytt konkurransegrunnlag uten motstrid vedrørende konkurranseform, for så å tillate at tilbyderne inngir tilbud på nytt. Om dette ikke er mulig, vil feilen medføre en plikt til å avlyse konkurransen.

Krav til saklig grunn for avlysning

Forum@foa.no — 2011-08-01T23:39:38+02:00

Men det må først sannsynliggjøres at feilen, som en nærliggende faktisk mulighet, kan ha hatt betydning for likebehandlingen av leverandørene og dermed for konkurransens utfall. ...Lagmannsretten mener at det ikke er tvil om at en feil i konkurransegrunnlaget kan være saklig grunn til å avlyse en anbudskonkurranse dersom feilen er av en slik karakter at den kan ha ført til brudd på det grunnleggende kravet i anbudsretten om likebehandling av leverandørene. I den konkrete saken sa retten seg enig i at feilen – en formelfeil – er av en slik karakter at den etter sin art kan ha hatt betydning for selskapets tilbud og dermed betydning for utfallet av konkurransen. ...Domstolen tok så standpunkt til om det i tillegg er et krav om at det må sannsynliggjøres at feilen har påvirket det konkrete tilbudet, og i tilfellet, hvor strengt dette kravet til sannsynliggjøring er. En avlysning av en konkurranse uten noen nærmere påvisning av mulig årsakssammenheng, vil ikke være i samsvar med lovens hovedformål om effektiv ressursbruk, heter det. ...Lagmannsretten mener, under tvil, at det er tilstrekkelig at det må foreligge en nærliggende faktisk mulighet for at feilen kan ha hatt betydning, for at det skal være saklig grunn til å avlyse en anbudskonkurranse. Det vises her til at de strenge og formelle regler innenfor anbudsretten tilsier at det ikke skal mye til for at en feil må føre til ny konkurranse. ... Det ville lett kunne bli i strid med det grunnleggende kravet til likebehandling og forutberegnelighet av leverandørene dersom det var for strenge beviskrav til påvisning av feilens mulige betydning, skriver retten. ...Domstolen viser også til at det er mest naturlig å karakterisere feilen som ble begått, som en saksbehandlingsfeil fra HINAS side. Det er mye som tilsier at en slik saksbehandlingsfeil i anbudsretten, i mangel av annen rettslig avklaring, bør behandles på samme måte som saksbehandlingsfeil i sivilprosessen. Der er hovedregelen at en saksbehandlingsfeil bare vil kunne føre til opphevelse av en dom dersom det er en nærliggende mulighet for at feilen kan ha hatt betydning. Det sentrale faktiske spørsmål blir da om Air Liquide har påvist, som en nærliggende mulighet, at deres totalpris ville blitt opprettholdt, men med lavere enhetspriser, dersom HINAS ikke hadde begått noen feil. Ut fra den forklaring som er avgitt, og totalprisens helt sentrale betydning ved vurderingen av tildelingskriteriet pris, mener lagmannsretten likevel, under tvil, at Air Liquide i tilstrekkelig grad har påvist, som en konkret nærliggende mulighet, at totalprisen var gjenstand for selvstendig vurdering av selskapet før endelig tilbud ble sendt. Tvilen knytter seg særlig til at det ikke er fremlagt noen konkret opplysninger utover salgssjefens forklaring som viser at den totalprisen som ble tilbutt, tidligere var vurdert og eventuelt justert under utarbeidelsen av tilbudet.

Initiativ til debatt om innkjøpsstrategi

Forum@foa.no — 2011-08-01T23:37:02+02:00

Det er et tegn på at parlamentarikerne for frøste gang løfter seg og inviterer til perspektivdebatt om offentlige anskaffelser. ...Stortingets interesse for offentlige anskaffelser begrenset seg lenge til å vedta de lov- og forskriftsforslag som kom fra regjeringen. Så begynte imidlertid Riksrevisjonen å interessere seg for temaet, og sendte rapporter til Stortinget med urovekkende meldinger om regelbrudd på regelbrudd i statlige virksomheter. ... Da kom ”gulroten”(Direktoratet for forvaltning og IKT) på plass, ved siden av ”pisken” som hadde vært der en stund (KOFA). Våren 2011 kom det imidlertid et initiativ fra Stortinget på bordet som røpet en noe mer overordnet tenkning enn å sikre at reglene ble overholdt. ... Slik regjeringskonstellasjonen for tiden er, ender det i første omgang neppe med annet enn en stortingsdebatt med påfølgende formell skrinlegging. ...Det røper at det blant de folkevalgte råder en oppfatning at det offentlige kanskje bør benytte de store pengene som går med til innkjøp, til å nå mål som har stor samfunnsbetydning. I og for seg ikke noe nytt: Miljø, etikk, sosialt ansvar, lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger etc. er stikkord som røper det. ...Men det er en annen sak som i større grad kommer til å sette gemyttene i kok, både innenfor og utenfor Stortingets vegger. Det er behandlingen av regjeringens forslag til fremtidige regler for håndheving av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Egentlig skulle forslaget vært på Stortingets bord allerede i mai 2011, men ble forsinket fordi det aktuelle EU-direktivet først måtte gjennom EU/EØS-komiteen. ...Da får heller leseren sjekke ut om artikkelforfatteren har hatt klar nok glasskule, i og med at forslaget i skrivende stund ennå ikke er kommet til Stortinget. Men frontene er klare: Opposisjonspartier på Stortinget har flagget at KOFA fortsatt bør kunne stå for sanksjoner mot alvorlige regelbrudd, mens et advokattungt utredningsutvalg er gått inn for at domstolene skal overta den delen av jobben. ... Taler de den juridiske sakkyndighet midt i mot, kan behandlingen av forslaget gli forskriftsmessig gjennom i Stortinget.

Kriteriebalanse på en knivsegg

Forum@foa.no — 2011-08-01T23:35:18+02:00

Det er som å balansere på en knivsegg: En betraktning fra EU-domstolen i en sak som gjaldt noe helt annet, har gitt oppdragsgivere overraskelser og KOFA noe å tenke på. ... KOFAs tolkning av betraktningen er at man kan bruke samme begrep både som kvalitetskriterium og tildelingskriterium, men innholdet i begrepet må være vesensforskjellig – og det må komme tydelig fram i konkurransegrunnlaget. ... Dersom man søker i KOFAs arkiv, finner man 21 avgjorte saker der ordet ”Lianakis” er nevnt. ... Det referer seg til en sak i EU-domstolen (Sak C-532/06 Lianakis) som egentlig gjaldt fastsettelse av vektingskoeffisienter og underkriterier for tildeling av kontrakt om utførelse av en undersøkelse om, og gjennomførelse av, matrikkelmåling og byplanlegging. Men det er ikke selve dommen som har bidratt til en KOFA-presedens her. ...- EU-domstolen tok ex officio opp spørsmålet om sondringen mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier i sak C-532106 ("Lianakis"). Domstolen uttalte blant annet at oppdragsgiver ikke kunne benytte tilbydernes erfaring, personell og utstyr, og evne til å fullføre oppdraget innen en fastsatt frist, som tildelingskriterier. Begrunnelsen synes å være at disse forholdene angikk leverandørens evne til å oppfylle kontrakten, og dermed var å anse som kvalifikasjonskrav, og ikke tildelingskriterier, jf. premissene (25-32). ..."Lianakis"-dommen trolig ikke stenger for å benytte tildelingskriterier som åpner for konkurranse om tjenestekvalitet knyttet til personene som tilbys, når erfaring og kompetanse inngår selvstendig og uavhengig av etterspurte kvalifikasjoner i vurderingen av tjenestens kvalitet, og dette kan ha betydning for hva som er økonomisk mest fordelaktig. KOFA har likevel lagt til grunn at det må fremgå klart av konkurransegrunnlaget at vurderingen av tilbudets kvaliteter ikke kan være sammenfallende med, eller en gjentakelse av, vurderingen av leverandørenes kvalifikasjoner. Det går altså et skille mellom leverandørens evne til å oppfylle en kontrakt (kvalifikasjon) og den tjenestekvalitet leverandøren kan tilby. ... En gjennomgåelse av KOFA-sakene der ”Lianakis” er nevnt, viser at det er kriterier som ”referanser”, ”kompetanse”, ”erfaring” og ”kvalitet” det er snakk om. Oppdragsgiveren ønsker å vite at de økonomiske og tekniske kvalifikasjonene er på plass, samtidig som han er interessert i best mulig kvalitet i gjennomføringen av kontrakten. ... Når det gjelder hovedkriteriet ”økonomisk mest fordelaktig”, der kvalitet er et underkriterium, er det karakterskalaen fra 1 til 6 som teller.

Vil ha frihet til å bestemme selv

Forum@foa.no — 2011-08-01T23:34:35+02:00

En av de store thrillerne i EUs arbeid med å modernisere det offentlige innkjøpsregelverket ligger i spørsmålet: Hvilket omfang skal den kommunale sektoren ha til selv å organisere sin tjenesteproduksjon uten grenser satt av reglene for offentlige innkjøp? ...EU-kommisjonen har satt i gang en møysommelig prosess med sikte på å modernisere regelverket for offentlige anskaffelser. Drøyt 100 spørsmål er stilt, og en lang, lang rekke myndigheter, virksomheter etc. har sendt inn sine synspunkter. ... Men så skal det på en lang runde i EU-systemet, deretter gjennom EØS-prosedyre før vi her hjemme får nytt regelverk. ...I forslagsbunken på EU-kommisjonens bord er det et vell av synspunkter og innspill. ... I en rekke uttalelser fra lokale og regionale styresmakter er det gjort krav om at innkjøpsregelverket ikke må forstyrre den kommunale frihet til å organisere sin tjenesteyting selv. ... Talsmenn for leverandørene er sterke i sin avvisning av alle forslag som vil lempe på dagens egenregibestemmelsene. Tjenesteyting kan gjennomføres av kommunen selv, gjennom et selskap som kommunen eier eller i samarbeid med andre kommuner i et felles, interkommunalt selskap. EU-domstolens avklarende rettspraksis har satt rammer for en overføring av kommunal virksomhet til en ekstern enhet. To kriterier må oppfylles: Enheten må i all hovedsak, antakeligvis minst 80 prosent, ha sin aktivitet knyttet opp mot eieren, og eieren – kommunen eller kommunene, må ha samme kontroll over enheten som over en avdeling i eget hus. ...Det er dette de lokale og regionale myndighetene nå går til felts mot. ... Fører det til at den samlede kommunale organiseringen av tjenesteproduksjonen vil falle utenfor det kommende regelverket? I fall skjer det ikke uten sverdslag, fordi næringslivet stritter imot en slik utvikling. ... Dersom lokale og regionale myndigheter ikke lenger får et innkjøpsregelverk å forholde seg til når de skal organsire seg, frykter næringslivet tap av markeder – og at de kommunale enhetene også begir seg inn på andre markeder.

Ja til frivillige, nei til kommersielle

Forum@foa.no — 2011-08-01T23:33:01+02:00

De vil ha med de frivillige aktørene i løsningen av utfordringene innenfor helse- og omsorgssektoren, ikke de kommersielle. Derfor utreder nå regjeringen hvorledes de skal legge til rette for at de mange frivillige får en bit at den store, statlige ”oppdragskaka”. ...I konkurransegrunnlag er det noen av disse kravene som er kvalifikasjonskrav, andre er tildelingskriterier og ganske mange er etter hvert kommet med blant kontraktkravene. ...Det er det heller ikke – i utgangspunktet, om å trekke inn privat sektor i løsning av en rekke pleie- og omsorgsutfordringer. Her er det imidlertid ganske hard politisk tautrekking om hvem innenfor privat sektor som skal få lov til å være med. ...Den nåværende regjeringen har trukket et skille mellom de frivillige organisasjonene på den ene siden og de kommersielle aktørene på den annen. Regjeringen vil ikke at det skal gjøres kommers på helse- og omsorgsoppgaver, men har derimot satt i gang et arbeid for å gjøre det mulig for de frivillige å være med i konkurransen om kontraktene. ...De som ikke får kontrakt, må da avvikle driften eller på annen måte forsøke å komme seg gjennom avtaleperioden og håpe på bedre lykke ved neste korsvei. ...Men lange avtaleperioder fører til at det blir enda vanskeligere for dem uten avtale med det offentlige, å trå vannet så lenge. Spørsmålene som er kommet til ansvarlig statsråd via en eller annen stortingsrepresentant har i så måte vært mange, og de illustrerer problemstillingene godt. ...En privat virksomhet som har spesialisert seg på tilbud av interesse for det offentlige helsevesen kan etablere flere inntektskilder, og således stå seg rimelig bra inntil en ny kontraktrunde kommer. ... Men det er ikke regjeringens mål å gjøre det lettere for slike å få kontrakter innenfor helse og omsorg. Fornynings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud har i løpet av noen måneder nå gjort sine hoser grønne hos de frivillige organisasjonene. Hun er jo også innkjøpsstatsråd, og har fått seg skissert problemstillingene de private baler med når det gjelde rå få offentlige kontrakter.

Små tuer kan velte store lass

Forum@foa.no — 2011-08-01T23:31:46+02:00

I en konkurranse om offentlige oppdrag er to viktige forhold alfa og omega: Lese og forstå konkurransedokumentene og følge regelverket til punkt og prikke. Her er ingen plass til omtrentlighet eller gambling, selv ikke i de minste detaljene. ...Djevelen sitter i detaljene, heter det, og i forbindelse med offentlige anskaffelser er det tallrike eksempler på små tuer som har veltet store lass. Historier går om tilbydere som har levert tilbud i innpakning som vurderes som åpne når ravet har vært lukket, og om hastverket som var så stort at man skrev feil adresse på omslaget med det resultat at budet ikke fant fram i tide. ...”Det følger av forskriften § 11-11 første ledd bokstav a at oppdragsgiver har plikt til å ...minutter etter tilbudsfristen, var det i utgangspunktet ikke feil av innklagede å avvise ...Begrepet ”i utgangspunkt” refererer seg her til at oppdragsgiver ikke hadde forlenget tilbudsfristen etter hvert som tileggskunngjøringene strømmet på. ...”Imidlertid stilles det etter forskriftens § 11-14 (1) krav om at det gis en klagefrist i ...fire dager for avvisningen av klager, men det ble ikke satt en klagefrist for meddelelsen ...Et eksempel fra svensk rett illustrerer også at man ikke kan være nøye nok når det gjelder å lese og tolke konkurransedokumentene (Kammarrätten i Stockholm, dom den 26. april 2011 i Mål nr. ... Retten tolket imidlertid regelverket slik at språkkravet også måtte omfatte bilagene, i det disse var en integrert del av tilbudet. ...Poenget bak disse og annen straffeeksersis fra klageorgan og domstoler når det gjelder tilsynelatende detaljer er selvsagt kravet om likebehandling av leverandører. Å renonsere på etterlevelsen av kravene, slik de fremkommer i et konkurransegrunnlag og i regelverket, innebærer innføring av et omtrentlighetsprinsipp. ... Det er vel neppe noen konkurranse – det være seg ludo eller fotball-VM, der omtrentlighet er det som gjelder.

”Svarte-Per”-spillet i offentlige kontrakter

Forum@foa.no — 2011-08-01T23:30:36+02:00

En slags ”terrorbalanse” råder for tiden, men det skal ikke store forsøkene på å flytte mer risiko over på motparten før det ropes alarm. Det dreier seg om å hindre at man blir sittende med ”svarte-Per” dersom noe uforutsett skjer.  Det fremgår av forskriften til lov om offentlige anskaffelser (§ 3-11) at der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel brukes ved inngåelse av kontrakter. I utgangspunktet en velformulert passus i regelverket, men den skjuler en form for ”terrorbalanse” mellom oppdragsgivere og leverandører. Det kan nemlig skje at det gjøres inngrep fra offentlige oppdragsgivere når de skal gjøre kontrakter, slik at mer risiko enn hva de balanserte kontraktene indikerer, skyves over på leverandørene. ...Ingen må la seg overraske av at en oppdragsgiver helst ser at leverandøren tar det meste av risikoen ved et prosjekt, men er neppe villig til å betale hva leverandøren krever for det. Omvendt vil leverandøren ta minst mulig risiko, dersom han ikke får betalt hva han synes er rimelig for det. ...Det er gjerne knyttet til store IKT-avtaler og oppdrag i bygg og anlegg problemstillingene melder seg. ... Det kan være vanskelig nok å overskue risikofaren i en ettårig kontrakt, men når det er snakk om 20-25 år fram i tid, skal man ha litt av en glasskule for å vite hva man snakker om av risiko. ...Tradisjonelt sett kan det vise seg i bygg og anlegg at for eksempel grunnundersøkelsene forut for avtaleinngåelsen ikke var gode nok, og det oppstår behov som kaller på andre løsninger. ... På samme måten kan de tilbudte IKT-systemene vise seg ikke å fungere slik som partene har lagt til grunn, selv om løsningene er benyttet etter boken. ...Leverandøren kan gå konkurs, bli kjøpt opp etc., naturkatastrofer kan inntre og leveringssikkerheten kan svikte som for eksempel følge av uro i leverandørlandet. ... Er et noen som, med hånden på hjertet, har kontrakter der en slik krise og dens konsekvenser er risikofordelt i kontrakten? ... Felles for slike hendelser i de senere årene, sammenholdt med at leveranselinjene er mer globale enn før, er at privatfinansiert OPS ikke lenger er så ”in” som det var for tre-fire år siden.

Hver fjerde KOFA-sak gjelder avvisning

Forum@foa.no — 2011-08-01T23:29:08+02:00

I KOFAs arkiver fins rikholdig dokumentasjon når det gjelder klagesaker der avvisning av leverandør eller tilbud er tema. ... Nemnda ble opprettet for å bidra med kunnskap om praktisering av regelverket, og når det gjelder avvisning, er KOFAs bidrag gjennom årene omfattende.  Nesten hver fjerde sak som KOFA har avgjort dreier seg om avvisning av leverandør eller tilbud. I klagenemndas arkiv ligger 476 avgjorte avvisningssaker, mens 65 for tiden ligger i kø og venter på behandling. ...Her er det typiske enten at en klager som er blitt avvist/har fått sitt tilbud avvist, bestrider riktigheten av avvisningen, eller at klageren påstår at valgte leverandør/valgte leverandørs tilbud, skulle vært avvist. ...offentlige anskaffelser del II og III finnes avvisningsbestemmelsene i forskriften §§ 11-10 og 20-12 (avvisning av leverandør) og forskriften §§ 11-11, 11-12 og 20-13, 20-14 (avvisning av tilbud). Ett eksempel fra klagenemndas behandling av problemstilling knyttet til avvisning fra 2010 er sak 2010/276. Det er viktig at offentlige oppdragsgivere setter seg godt inn i avvisningsreglene, da feil her fort kan lede til at feil leverandør tildeles kontrakt. ...Det dreier seg altså om grunner for å avvise så vel en leverandør som et tilbud. ... Et eksempel på en konklusjon i en KOFA-sak når det gjelder å avvise en leverandør finnes i sak 2010/151: ...KOFA-sak 2011/79 gir også et eksempel på avvisning av en leverandør: ”Manglene ved HMS-egenerklæringen kan derfor ikke repareres på annen måte enn ved ettersending av en riktig og fullstendig utfylt HMS-egenerklæring, og dette gir ikke forskriften § 21-4 hjemmel for. ...Og i KOFA-sak 2010/264 gjelder det avvisning av et tilbud: Det fremgår at prisene skulle være faste i hele avtaleperioden, herunder også opsjonsperioden. ... Klagenemnda fant at forbeholdene i klagers tilbud var "vesentlige" og tilbudet kunne dermed avvises.

Nytt KOFA-gebyr i en ”klageblekksprut” fra Follo fra Follo

Forum@foa.no — 2011-07-30T15:26:11+02:00

Det kostet Oppegård kommune 175 000 kroner å inngå en ulovlig direkteanskaffelse i forbindelse med kjøp av transport til eldre og funksjonshemmede. ...Oppegård kommune hadde en avtale med Persontransport fra 25. mai 2005, der det var fastsatt at avtalen løp frem til 31. juli 2008, og at kommunen etter dette hadde rett til forlengelse i ytterligere ett år, dvs. frem til 31. juli 2009. ... På bakgrunn av det som fremkommer av praksis fra EU-domstolen, forarbeidene og juridisk teori, fant nemnda at varigheten av forlengelsen tilsier at kommunen i realiteten tildelte Persontransport en ny kontrakt. ...Ettersom kommunen forlenget en allerede eksisterende avtale, må det kunne legges til grunn at oppdragsgiver var klar over at anskaffelsens verdi ville overstige 500 000 kroner, poengterer nemnda. KOFA viser til at kommunen ble fakturert for 2 759 964,70 kroner eks. mva. for tjenester utført i perioden fra oktober 2008 til juli 2009, dvs. gjennomsnittlig ca. ...dermed overstige kunngjøringsgrensen på 500 000 kroner allerede etter to måneder, dersom man la denne gjennomsnittsprisen til grunn ved beregning av anskaffelsens anslåtte verdi. I mangel av noe bedre valgte klagenemnda å legge denne prisen til grunn for vurderingen av anskaffelsens verdi. ...Den aktuelle anskaffelsen gjelder en helse- og sosialtjeneste som er en uprioritert tjeneste etter forskriften vedlegg 6 kategori (25). Anskaffelsen følger da etter sin art og verdi reglene i forskriften del I og II, og skulle dermed som utgangspunkt vært kunngjort. For anskaffelser som er omfattet av forskriften del II, er unntak fra kunngjøringsplikten uttømmende regulert i forskriften § 2-1 andre ledd. Klagenemnda kan ikke se at noe av det som kommunen har begrunnet den manglende kunngjøringen med, kan henføres under disse unntakene. Oppegård kommune hadde hatt god tid på seg til å vurdere hvordan tjenesten burde organiseres etter utløpet av kontrakten med Persontransport 31. juli 2009. Nemnda er av den oppfatning at den ulovlige direkte anskaffelsen ble foretatt som følge av mangelfull organisering fra innklagedes side. ...Det er dermed utelukkende tjenestene utført fra 1. august 2009 til 1. februar 2010 som har vært unndratt konkurranse, og det ulovlige forholdet er således også brakt til opphør.

Mye lengre enn tidligere i avtalekrav om standardisering

Forum@foa.no — 2011-07-30T15:23:33+02:00

Helse Vest øker kapasiteten for MR/CT i Helse Stavanger og Helse Fonna for å få bukt med lang ventetid for pasientene. ... I konkurransegrunnlaget for den nye avtalen har Helse Vest gått mye lengre enn tidligere i å kreve standardisering mellom de private aktørene og helseforetakene. Mange pasienter har ventet lenge på undersøkelser med MR/CT i Helse Stavanger og Helse Fonna. ... Nå er det inngått avtale med en privat aktør, Curato, for å øke kapasiteten. ...– Mye av den økte kapasiteten skal brukes til å følge opp kreftpasienter, sier fagdirektør i Helse Vest, Baard-Christian Schem, i en kommentar til avtalen på helseforetakets nettsted. ...– Undersøkelsene skal ikke bare vise situasjonen slik han er nå, men hvorledes kreftsykdommen utvikler seg over tid sammenlignet med tidligere undersøkelser. Slik skal pasienten få den beste behandlingen som råd er, forteller Schem. I konkurransegrunnlaget for den nye avtalen har Helse Vest gått mye lengre enn tidligere i å kreve standardisering mellom de private aktørene og helseforetakene. Dette er et viktig virkemiddel for å sikre kvaliteten og hindre at undersøkelser må gjøres på ny når pasienten blir henvist til private aktører for undersøkelse og det offentlige for videre behandling. ...For å følge pasientens utvikling må undersøkelsene over tid gjøres med samme teknikk, slik at avbilding av svulsten og områdene rundt blir mest mulig like. Røntgenlegen som beskriver bildene, må gjøre det på en systematisk måte som er lik fra gang til gang. Helse Vest har derfor stilt som krav at de private røntgeninstituttene skal gjøre undersøkelsene etter de samme prosedyrene som Helse Stavanger og Helse Fonna, og beskrive disse etter samme mal. Det er òg stilt krav om ordninger som gjør at man lett kan utveksle bilder og beskrivelser mellom Helse Stavanger/Helse Fonna og de private aktørene. På den måten ligger det rent praktisk til rette for at man alltid har tilgang til tidligere undersøkelser når man skal beskrive de nye.

Det faglige hjørnet Strenge vilkår for å ta i bruk unntaksregler

Forum@foa.no — 2011-06-24T18:09:18+02:00

Nå ser vi nærmere på enkelte problemstillinger som er knyttet til unntak fra hovedreglene for prosedyrer i del II i forskriften – det som gjelder for intervallet mellom 500 000 kroner og opp til EU/EØS-terskelverdiene. ...Det er ikke tilstrekkelig at oppdragsgiveren er av den formening at bare én leverandør kan oppfylle dens behov, eller at de bare vet om én leverandør fordi de mangler kunnskap om markedet. ...Ettersom teknisk ekspertise stadig er i utvikling skal det svært mye til for å sannsynliggjøre at andre leverandører, herunder grupper av leverandører, ikke vil kunne levere den aktuelle ytelsen. ...Dersom det bare er én leverandør som innehar nødvendig konsesjon for å levere den etterspurte ytelsen, vil det ikke være tilstrekkelig til å oppfylle kravet, dersom andre leverandører kan få konsesjon før kontrakt tildeles. ...Ettersom dette gjelder anskaffelser under EØS-terskelverdi, vil det som et utgangspunkt være tilstrekkelig å godtgjøre at det bare er én leverandør i det norske markedet. ... Kravene til forholdsmessighet, konkurranse, og ikke-diskriminering kan tale for at oppdragsgiveren i visse tilfeller også må undersøke markedet i EØS-området for å godtgjøre at vilkåret er oppfylt. ...Dersom det foreligger et usedvanlig fordelaktig tilbud som gjør det mulig å anskaffe noe vesentlig under normal markedspris, og det ikke er tid til å gjennomføre en anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling i det tidsrommet tilbudet foreligger, kan anskaffelsen foretas etter del I. ...Dersom en anskaffelse ikke kan utsettes på grunn av uforutsette omstendigheter i den tid det tar å gjennomføre konkurransen, kan anskaffelsen foretas etter forskriftens del I. ...Dette vil for eksempel være tilfelle dersom det på grunn av såkalte force majeure-liknende forhold, som jordskjelv, oversvømmelser, brann eller lignende er nødvendig å foreta en anskaffelse for å skaffe livsnødvendige varer, som for eksempel medisiner, matforsyning eller lignende. ...Dette kan for eksempel være tilfelle dersom oppdragsgiverens leverandør uventet går konkurs eller leverandørens ansatte streiker, og anskaffelsen ikke kan utsettes i den tid det tar å gjennomføre en konkurranse. ...Det må foretas en konkret vurdering av om anskaffelsen objektivt sett ikke kan utsettes i den tid det tar å gjennomføre en konkurranse. ...For at bestemmelsen skal kunne benyttes må det for det første foreligge uforutsette omstendigheter, det vil si forhold oppdragsgiveren ikke har herredømme over. ...Dersom det i en forutgående anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling ikke foreligger tilbud eller de tilbud som foreligger ikke er egnet, kan oppdragsgiveren gjennomføre kjøpet etter forskriftens del I. ...Anskaffelse av meglertjenester for å kjøpe på slike børser omfattes ikke av unntaket, og må derfor følge de alminnelige prosedyrene i forskriftens del II.

Helse Bergen historisk – først ute med ny, europeisk e-faktura

Forum@foa.no — 2011-06-24T18:06:30+02:00

Helse Vest var den første offentlige innkjøperen som logget seg på. ... Som første norske virksomhet mottok de en elektronisk faktura gjennom PEPPOL (Pan-European Public Procurement Online), et banebrytende system for elektronisk handel på tvers av Europa. Målsettingen for er å spare tid og penger gjennom å samle offentlig sektor over hele kontinentet til ett elektronisk handelsrike. ...Hvert år kjøper offentlige virksomheter i EU inn varer og tjenester fra private leverandører for i alt 1500 milliarder euro. ... Nå går det regionale helseforetaket i spissen for å gjøre bestilling og fakturering på tvers av landegrensene mer effektivt og langt rimeligere enn i dag. Når e-handelsystemet PEPPOL nylig ble tatt i bruk, var Helse Vest den første offentlige innkjøperen i Europa som logget seg på. ...– Enkel e-handel på tvers av landegrensene vil hjelpe oss til å nå våre økonomiske målsettinger, sier økonomi- og finansdirektør Per Karlsen i Helse Vest i en kommentar på hjemmesiden til det regionale helseforetaket. – Målet er å redusere kostnadene våre og samtidig øke konkurransen mellom de ulike leverandørene. På sin vei til Helse Bergen gikk den historiske PEPPOL-fakturaen fra den internasjonale leverandøren via deres regnskapsavdeling i Danmark og en datasentral i Finland til det norske meldingspunktet. ... Intensjonen med PEPPOL er at private leverandører over heile Europa effektivt og problemfritt skal kunne kommunisere elektronisk med offentlige virksomheter. Prosjektgruppen, der en rekke fagfolk fra norsk offentlig sektor er med, hevder at sykehus og andre statlige virksomheter kan spare opp til fem prosent av utgiftene gjennom mer effektive innkjøp og lavere transaksjonskostnader. ...Neste steg kommer 1. juli, da skal e-fakturaer gå videre inn i systemet til betaling. ...I det offentlige i Norge skal alle statlige virksomheter etter planen gå over til e-faktura pr. ... Norge har besluttet å benytte seg av PEPPOLs infrastruktur med tilhørende standarder for elektronisk faktura. ... Regjeringen tar sikte på at alle elektroniske fakturaer til det offentlige skal leveres på standard format innen 1. juli 2012.

Ny KOFA-leder

Forum@foa.no — 2011-06-24T12:28:59+02:00

Spesialrådgiver og tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn er i statsråd i dag oppnevnt som ny leder av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Han har vært medlem av nemnda siden 2009 og overtar nå etter advokat Bjørg Ven, som har ledet nemnda siden etableringen i 2003. Advokat Gro Amdal er oppnevnt som nytt nemndmedlem. I tillegg til Rieber-Mohn gjenoppnevnes åtte av de ti sittende medlemmene. Medlemmene og den nye lederen skal fungere i fire år, fra 1. juli 2011 til 30. juni 2015. KOFA er et uavhengig organ som behandler klager vedrørende brudd på det offentlige anskaffelsesregelverket. De øvrige gjenvalgte nemndmedlemmene er: lagdommer Tone Kleven, lagdommer Jakob Wahl, lagdommer Magni Elsheim, lagdommer Arve Rosvold Alver, advokat Morten Goller, advokat Siri Teigum, advokat Andreas Wahl og professor Kai Krüger. Forum for offentlige anskaffelser ønsker lykke til, og ser med forventning frem til at det solide arbeid Bjørg Ven har nedlagt som leder av nemnda blir videreført. At bare 8 av 10 nemndsmedlemmer er gjenvalgt, innebærer imidlertid at både hensynet til en balanse når det gjelder kjønn og geografisk tilknytning til nemndsmedlemmene svekkes. Med utnevnelsen av Gro Amdal, vil det nå være tre kvinner i nemnda og fem menn. I tillegg er det viktig å få en bedre representasjon fra midt-Norge og Nord-Norge. Det er derfor vårt håp at departementet ser på mulighetene for ytterligere oppnevnelser av nemndsmedlemmer slik at dette blir bedre ivaretatt.

Tre kjøpsprosesser i Helse Vest skal under lupen

Forum@foa.no — 2011-06-17T23:25:01+02:00

Evalueringene er en oppfølging av krav som eieren, Helse- og omsorgsdepartementet, har stilt. En rekke strenge krav stllles til hva evalueringene skal inneholde – alt fra hensynet til pasienttilbudet til konsekvenser for den fremtidige konkurransesituasjonen. ...Det regionale helseforetaket Helse Vest RHF rapporterer i juni-styremøtet om status for oppfølging av krav i oppdragsdokumentet fra eieren og fra foretaksmøtet. Helse Vest får sitt oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet i et årlig oppdragsdokument, og i protokollen fra foretaksmøtet i januar i år gis presiseringer på ytterligere styringsbudskap i tillegg til det som er beskrevet i oppdragsdokumentet. ...Helse Vest er blant annet medlem i Initiativ for etisk handel (IEH) og kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge, heter det i rapporteringen, og krever at leverandørene lever opp til standardiserte miljørelaterte krav knyttet til alle regionale innkjøp. Foretaket deltar også aktivt i arbeidet med å samordne etiske krav gjennom den nasjonale samarbeidsgruppen for etisk handel/CSR sammen med IEH og de andre helseforetakene. ...Et krav fra foretaksmøtet i januar var at Helse Vest spesielt skulle ta hensyn til de ideelle institusjonenes behov for forutsigbare og langsiktige vilkår ved gjennomføring av innkjøp. ... Det samme gjelder kravet om at det for de nevnte institusjonene blir lagt til grunn avtalelengder som er på linje med andre samfunnssektorer. Foretaksmøtet bad for øvrig Helse Vest ved innkjøp av helsetjenester om å sikre tilfredsstillende tilgang til tjenester for befolkningen. ...Ekstern evaluering av kjøp av helsetjenester var også viktig for foretaksmøtet, og her er Helse Vest i gang: - Helse Vest har i samarbeid med de andre regionale helseforetakene utarbeidet et felles mandat til evaluering av kjøp av helsetjenester. Helse Vest vil evaluere tre anskaffelsesprosesser gjennomført i 2010: Kjøp av kirurgiske tjenester, kjøp av spesialisert rehabiliteringstjenester og kjøp av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. ...Konsekvensene av innkjøpet for den fremtidige konkurransesituasjonen skal også med i evalueringene, heter det. Ved eventuell konkurranseutsetting av ikke-medisinske funksjoner skal Helse Vest RHF sikre at de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsforhold ikke blir svekket.

Store ombygginger, men ikke bygge- og anleggskontrakt

Forum@foa.no — 2011-06-17T23:20:34+02:00

Leverandøren satte i gang betydelige ombygginger for å tilpasse sine lokaler til de krav hans nye leietaker, Follo politidistrikt, hadde stilt i sitt konkurransegrunnlag. Likevel kom KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) til at det ikke dreide seg om en bygge- og anleggskontrakt, men en leiekontrakt. ...Leverandøren ble i kontrakten dessuten gjort ansvarlig for at bygget og de tekniske installasjonene tilfredsstilte de krav som var satt i lover og forskrifter. ... Kommunen på sin side anså endringene som såpass store at arbeidet måtte betraktes som en hovedombygging, og det utløste et krav om at eiendommen skulle følge nye byggtekniske forskrifter. ...EU-domstolen har i sak C-536/07 at det avgjørende for om en kontrakt er en leiekontrakt eller en bygge- og anleggskontrakt, er om bygget ble oppført etter oppdragsgiverens spesifiserte behov. Spørsmålet var så om bygget i den foreliggende KOFA-saken var i så stor grad tilpasset politidistriktets behov at det må sies å foreligge en bygge- og anleggskontrakt. ...Samtidig kan ikke nemnda se at kravene gir oppdragsgiveren større innflytelse på bygningens utforming enn det en leietaker vil ha for kontrakter av denne varighet. ...- Bakgrunnen for ombyggingen av bæresystemet var kommunens vedtak som utløste et krav om at eiendommen skulle tilfredsstille nye byggtekniske forskrifter, fremholder KOFA. ... Ombyggingsprosessen ble også styrt av valgte leverandør, og innklagede har verken tatt initiativ til eller for øvrig hatt noen innvirkning på denne. ... I henhold til kontraktens punkt 2 er det også valgte leverandør som er ansvarlig for at bygningen til enhver tid tilfredsstiller de krav som er fastsatt i lov og forskrift. Klagenemnda kan heller ikke se at kontrakten på andre punkter pålegger innklagede noen særlige plikter eller risiko utover det som er normalt i et leieforhold. Det er heller ingenting i kontrakten som tilsier at innklagede vil ha noen rett til å overta lokalene. Videre har innklagede gjennom hele prosessen klart gitt uttrykk for at det her er tale om å leie et eksisterende bygg, og ikke på noen måte opptrådt som om det kunne være aktuelt å bli byggherre i forhold til et bygge- og anleggsarbeid. Og da ble konklusjonen at det dreiede seg om en leiekontrakt, og ingen ulovlig direkteanskaffelse på det grunnlaget som forelå i saken.

Dobling av antall veianbud i første kvartal i år

Forum@foa.no — 2011-06-12T00:42:47+02:00

Tilgangen på oppdrag fra Statens vegvesen i første kvartal i år er godt og vel fordoblet sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. ... Konkurransen er god – det er for eksempel i gjennomsnitt hele 71 tilbydere som slåss om kontrakter i intervallet mellom to og ti millioner kroner. Medlemsbedriftene i MEF rapporterer om bedre tider som følge av flere anbud fra Statens vegvesen og bedre periodisering enn tidligere. Spredningen av antall anbud både over tid og landsdeler er mye bedre enn tidligere. Antallet registrerte anbud på landsbasis i første kvartal, funksjonskontrakter unntatt, er økt fra 39 i 2010 til 93 i 2011, altså en formidabel økning. ...Siden da har utbudet vært mye jevnere, og jevnheten har holdt seg selv om antallet anbud primo april i år er høyere enn det har vært de to seneste årene, heter det. ... Gjennomsnittlig antall tilbud per anbudskonkurranse ligger fortsatt høyere enn det gjorde hele perioden fra juni 2007 til august 2008. Det er imidlertid flere tilbydere på anbud under 10 millioner kroner enn på større anbud, slik at det fortsatt er stor konkurranse om små oppdrag. ...Det er i gjennomsnitt er 71 tilbydere i konkurranser der kontraktverdien ligger mellom to og 10 millioner kroner. Mellom 10 og 30 millioner kroner er det i gjennomsnitt 34 tilbydere som kjemper om oppdraget, mens det for kontrakter med verdi over 30 millionersamler 12 – 13 tilbydere i gjennomsnitt. ...I 2010 fordelte kontraktene seg med ca. 10 prosent med en-tre tilbydere, ca. 40 prosent med fire-seks tilbydere og vel 50 prosent med sju til 12 tilbydere. Ifølge MEF har utviklingen likhetstrekk med konkurransesituasjonen i 2009 – tiltakspakkeåret med mange kontrakter ute. ...Om lag 31 prosent av bedriftene (av i alt ca. 500 bedrifter) som bygger vei, sier i undersøkelsen at de ofte er underentreprenører. Av disse sier ca. halvparten, dvs. ca. 70 bedrifter) at de har erfaring med og at det er vanlig med flere ledd med underentreprenører. 14 bedrifter sier de har erfaring som underentreprenør i tredje ledd, en bedrift har erfaring fra fjerde ledd og en i mer enn fjerde ledds underentreprenør.

Oppfylte kravene, men ble likevel avvist

Forum@foa.no — 2011-06-12T00:38:19+02:00

Dokumentasjon ble levert som krevet i konkurransegrunnlaget, men likevel ble den aktuelle tilbyderen avvist. ... Men begrunnelsen som oppdragsgiveren gav til KOFA, førte til at klagenemnda kom til at her forelå et brudd på reglene. Utgangspunktet i KOFA-sak 2011/116 var at Hammerfest kommune tidligere i år kunngjorde en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av vikarer til helse- og omsorgstjenester. ...I følge klageren er det i strid med kravet til reell konkurranse når oppdragsgiveren oppstiller et absolutt krav om kundereferanser fra Finmark og/eller Troms. Men nemnda peker på at kommunen ved en tilleggskunngjøring før tilbudsfristen endret det aktuelle dokumentasjonskravet til også å omfatte referanser fra andre geografiske områder og sektorer enn Finmark og Troms, og ingen referanser for nyetablerte. Det er dermed ikke grunnlag for å hevde at oppdragsgiveren har angitt dokumentasjonskrav som hindrer reell konkurranse. ...Det er på det rene at klageren la ved tilbudet tre referanser for vikartjenester av helse- og omsorgspersonell utført for Ørsta kommune, Hægebostad kommune og Bergen kommune. ...Spørsmålet for nemnda blir da hvorvidt klageren har oppfylt det aktuelle kvalifikasjonskravet ved den innsendte dokumentasjonen. ...- Innklagede har avvist klager som følge av at det ikke er levert ”relevant referanse”, uten at det i avvisningsmeddelelsen ble gitt en nærmere begrunnelse for hvorfor kvalifikasjonskravet ikke var ansett oppfylt. Det er heller ingen andre dokumenter i saken som viser hvorfor innklagede har vurdert klagers innsendte referanser til ikke å være relevante. Innklagede har i tilsvaret til klagenemnda vist til at det erfaringsmessig er langt vanskeligere å rekruttere helsearbeidere i Nord-Norge enn på Sør- og Vestlandet, og at det derfor ikke var dokumentert at klager kunne levere vikarer og oppfylle kontraktsforpliktelsene. ...KOFA bemerker at oppdragsgiveren ut i fra konkurransegrunnlaget ikke har anledning til å vurdere referansens godhet i forbindelse med vurderingen av hvorvidt kvalifikasjonskravet er oppfylt. Det avgjørende er at klageren oppfylte dokumentasjonskravet slik det var angitt i konkurransedokumentasjonen, og derigjennom har oppfylt det aktuelle kvalifikasjonskravet. ...- Ettersom klageren leverte referanser i henhold til de kravene som var stilt i konkurransedokumentasjonen, hadde ikke innklagede anledning til å avvise klager i medhold av forskriften, fremholder klagenemnda.

Tilbud gjelder, ikke uttalelser i en rettstvist

Forum@foa.no — 2011-06-03T16:28:38+02:00

Om han i en rettstvist før han blir tildelt kontrakten, uttaler at han ikke kommer til å følge noe som fremgår av kontraktkravene, gir ikke det grunn for avvisning. Det er tilbudet ”as is” som skal legges til grunn for kontrakttildelingen, fastslår KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), i en klagesak der krav til lønns- og arbeidsvilkår sto sentralt.  KOFA-sak 2011/79 hadde sitt utgangspunkt i en åpen anbudskonkurranse som Rogaland fylkeskommune gjennomførte høsten 2010. ...Klageren mente at den valgte leverandøren skulle vært avvist, da en underleverandør ikke oppfyller de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskriften. ... Underleverandør hadde mottatt et pålegg fra Arbeidstilsynet om å sørge for at lønnutbetalingene kom i samsvar med lønnsbetingelsene etter allmenngjøringsforskriften, et pålegg som var opprettholdt av tingretten. Imidlertid har den valgte leverandøren og underleverandøren har uttalt at dagens avlønning vil fortsette. ...Klagenemndas problemstilling var således om det i den valgte leverandørens tilbud var tatt forbehold om de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og hvorvidt dette medførte avvisningsplikt. Ifølge KOFA er det slik at dersom det ikke er tatt forbehold, vil tilbyder være kontraktsrettslig forpliktet til å følge konkurransegrunnlagets bestemmelser om lønns- og arbeidsforhold for alle ansatte som medvirker til å oppfylle kontrakten. ...Ingen hjemmel gir utrykkelig en oppdragsgiver rett eller plikt til å avvise et tilbud fordi det er grunn til å tro at kontraktsbetingelsene ikke vil bli overholdt, selv om det kan tenkes at avvisningsreglene etter omstendighetene vil kunne være aktuelle, fremholder nemnda. Ved brudd på kontraktbetingelsene vil oppdragsgiveren kunne gjøre gjeldende de misligholdsbeføyelser kontrakten gir grunnlag for. ...Når det gjelder klagers påstander i forbindelse med ILO-konvensjon nr. 94, har den valgte leverandøren etter det klagenemnda har fått opplyst, heller ikke på dette punkt tatt forbehold. På samme måte som for eventuelle brudd på allmenngjøringsforskriften, kan det heller ikke her oppstilles en plikt til avvisning for eventuelle brudd på de forpliktelser leverandørene har etter kontraktens henvisning til ILO-konvensjon nr. 94, skriver KOFA. Klageren anførte også at den valgte leverandørens to tilbud skulle vært avvist under henvisning til at de inngitte HMS-erklæringer ikke samsvarte med forskriftens krav. Her vant klageren fram idet klagenemnda konstaterte at de aktuelle manglene ved HMS-egenerklæringen ikke kan repareres på annen måte enn ved ettersending av en riktig og fullstendig utfylt HMS-egenerklæring, og dette gir ikke forskriften hjemmel for etter at tildeling av kontrakt er funnet sted.

Hvor egnet er innkjøpsreglene ved hjelpemiddel-kjøp?

Forum@foa.no — 2011-06-03T16:27:22+02:00

Det er behov for en prinsipiell vurdering og gjennomgang av hvor egnet lov om offentlige anskaffelser er på et så personlig og kroppsnært område som tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede. ...- Praktiseringen av lov om offentlige anskaffelser ved innkjøp av hjelpemidler har ført til sterke begrensninger i sortimentet. Dette er en praksis som brukerne opplever som rigid og firkantet og som gir svært få valgmuligheter og ofte blir en hindring for å få til gode løsninger. FFO mener dagens praksis vil føre til monopollignende tilstander på mange produktområder, noe som er svært uheldig. ...- Når anbudene skal utlyses på hjelpemidler, fremholder FFO, blir kriteriene for anbudet helt avgjørende for hvor funksjonelle hjelpemidlene blir for den enkelte. ... FFO mener at kvalitet må være det førende prinsipp ved valg av produkter, alt annet vil være kostnadsdrivende i et bredere økonomisk perspektiv. Det er videre kritisk at dagens praktisering ikke gir tilstrekkelig rom for skreddersydde løsninger til brukere som har behov for tilpasninger. FFO mener dette er en situasjon som må snus, slik at brukerne sikres gode løsninger på sine hjelpemiddelbehov og der de beste teknologiske løsningene og mest innovative produkter også kan tas i bruk. FFO mener at praksis knyttet til lov om offentlige anskaffelser må endres og at kompetansen om håndtering av anbud må skjerpes. FFO mener at det er behov for en prinsipiell vurdering og gjennomgang av hvor egnet lov om offentlige anskaffelser er på et så personlig og kroppsnært område som tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede. ...Synshemmede Akademikere (SAF) er en landsomfattende forening som har som formål å ivareta synshemmede akademikeres interesser i høyere utdanning og på arbeidsmarkedet. I sin høringsuttalelse skriver SAF bl.a. at innføring av anbudssystemet er den administrative ordningen som har bidratt til å svekke det nåværende hjelpemiddelsystemet mest: ...Ved en anbudsutsetting vil NAV paradoksalt nok på sikt bidra til å fjerne denne nødvendige konkurransen. ... Etter hvert vil dermed et slikt anbudssystem, heller være med på å skape et nytt hjelpemiddelmonopol dominert av enerådende aktører som kan diktere sine egne vilkår.

Nye høyskolebygg i Bergen for 400 mill.

Forum@foa.no — 2011-05-27T20:01:38+02:00

Statsbygg skal reise høyskolebygg i Bergen for en samlet kontraktsum på ca. 400 millioner kroner. Det gjelder Norges Handelshøyskole, som får nybygg i april 2013, og Høgskolen i Bergen (bildet) som ved studiestart i 2014 kan ønske alle sine studenter velkomne på ett sted og ikke spredt omkring på byen.  Den ene av Bergenskontraktene er gjort med OBAS Vest AS for oppføring av nybygg for Norges Handelshøyskole (NHH). ...NHH har i dag sin virksomhet delt mellom egne og leide lokaler i Bergen, og står foran en økning i studentmassen. ... Dagens bygningsmasse her er på om lag 18.500 kvadratmeter og utvidelsen er på 13.000 kvadratmeter. ...Hovedanlegget ved NHH er satt sammen av relativt lave bygningsformer på to og tre etasjer, gruppert omkring et uterom der bygninger og terreng definerer anleggets campus. ... Kulturminnedokumentasjon anbefaler blant annet at nybygget legges slik at viktige landskapsdrag bevares og at helheten i anlegget opprettholdes. Bygget er nå lagt mot sør og er tilpasset terrenget slik at det ikke ødelegger dagens landskapsdrag. Gjennom skisse- og forprosjektfasen har prosjekteringsgruppen utviklet et bygg med enkle og rene former. ...Her har Statsbygg signert kontrakt med Leigland Bygg AS for en ”tett hus”-entreprise. Etter en hard og jevn konkurranse inngikk Leigland Bygg AS og Statsbygg en avtale på 122.9 millioner kroner. ...Statsbygg er i gang med bygging av ny Høgskolen i Bergen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Formålet med prosjektet er å samlokalisere alle avdelingene som ligger under Høgskolen i Bergen. ...Den nye skolen bygges på Kronstad i Bergen, som er en gammel verkstedstomt for NSB.

Avvik fra kontraktstandard kan være uheldig innkjøpsstrategi

Forum@foa.no — 2011-05-27T19:59:49+02:00

Før oppdragsgiveren gjør unntak, bør han foreta en vurdering av den enkelte anskaffelse for å undersøke om det er konkrete forhold som begrunner unntak fra standarden. ...Bestemmelsen er rettet mot oppdragsgiver, og er en ordensbestemmelse som forutsetter at oppdragsgiveren vurderer om det eksisterer en egnet standardkontrakt, og at oppdragsgiver søker å holde seg til standarden i den grad anskaffelsen ikke tilsier avvik. ...”Departementet vil innledningsvis gi klart uttrykk for at det selvfølgelig ikke ønsker en utvikling hvor statlige oppdragsgivere benytter «ensidige» vilkår i den forstand at risiko og byrder fordeles på en lite rimelig måte mellom partene. ...Når det gjelder bruk av standarder og omforente regler, vil departementet bemerke at det anerkjenner betydningen av at partene kan forholde seg til kjente og balanserte regler i kontraktssituasjonen. Dette letter samarbeidet partene i mellom, man unngår tvil og misforståelser og man unngår å bruke tid og ressurser på å sette seg inn i og utforme kontraktsbestemmelser i det enkelte tilfelle. ...På den annen side bør ikke oppdragsgiveren låses til standarder på en slik måte at han forhindres fra å opptre på en profesjonell, forretningsmessig og hensiktsmessig måte i markedet. ...Det bør etter departementets mening tydelig framgå av bestemmelsen at statlige oppdragsgivere som den klare hovedregel har en plikt til å anvende balanserte standarder og vilkår.” ...Dersom oppdragsgiveren i konkurransegrunnlaget avviker en fremforhandlet og balansert kontraktsstandard og overfører urimelig risiko til leverandøren for forhold og hendelser som leverandøren ikke har noen kontroll over og der kostnads- og tidskonsekvensen ikke kan estimeres på forhånd, vil dette kunne medføre at leverandører enten ikke deltar i konkurransen eller tar forbehold mot et slikt kontraktsvilkår. Når kostnads- og tidskonsekvensen av forholdet som kontraktsvilkåret gjelder ikke kan estimeres på forhånd, fører dette til at leverandører som tar et slikt forbehold må avvises. ... Maksimal overføring av risiko til leverandøren kan isolert sett være forlokkende, men kan være en uheldig innkjøpsstrategi og vil kunne motvirke prinsippene nedfelt i lovens §§ 1 og 5 om effektiv ressursbruk basert på forretningsmessighet, likebehandling og forutberegnlighet. Før oppdragsgiveren gjør unntak, bør han foreta en vurdering av den enkelte anskaffelse for å undersøke om det er konkrete forhold som begrunner unntak fra standarden. Som en intern rutine kan det være hensiktsmessig å nedtegne for eget bruk den konkrete begrunnelsen for at man eventuelt mener at det er hensiktsmessig å avvike fra den relevante standardkontrakten. ...Det kan imidlertid stilles krav om at dersom leverandøren er i stand til å tilby varer som tilfredsstiller visse etiske krav, skal dette tilbys som en del av kontrakten. ...Det kan for eksempel stilles krav om at den som er ansvarlig for innkjøp hos leverandøren, kan garantere (avgi en erklæring om) at innkjøpene overholder de åtte grunnleggende konvensjonene.

Konkurransegrunnlag uten kriterier for valg av tilbud

Forum@foa.no — 2011-05-20T19:49:17+02:00

Konkurransegrunnlaget inneholdt ikke kriterier for valg av tilbud, slik det skulle etter forskriften. ...Den som klaget på Bardu kommune i KOFA-sak 2010/188, mente at konkurransegrunnlaget ikke var utformet i tråd med forskriftens krav. Dokumentet ”Vedrørende hjelpebehov hos aktuell bruker” gir bare informasjon om bruker og brukerens behov, heter det, og konkurransegrunnlaget beskriver ikke tilstrekkelig klart hvilke kriterier som skal vektlegges ved valg av tilbud. Kommune kunngjorde for litt over et år siden en åpen anbudskonkurranse som gjaldt en anskaffelse av tjenester fra fagpersonell til heldøgns miljøterapeutisk omsorgstilbud for en bruker. ... Ifølge denne skal konkurransegrunnlaget inneholde en tilstrekkelig og fullstendig beskrivelse av ”hvilken anskaffelsesprosedyre som er valgt og hvordan konkurransen skal gjennomføres, herunder kriterier for tildeling av kontrakt”. ...Klagenemnda peker på at det i kunngjøringen er opplyst at det økonomisk mest fordelaktige tilbud ville bli vurdert på grunnlag av tildelingskriterier fastsatt i konkurransegrunnlaget. Konkurransegrunnlaget, som var benevnt ”Vedrørende hjelpebehov hos aktuell bruker” inneholdt informasjon om brukeren, og ønskede tiltak for denne. Av udatert anskaffelsesprotokoll fremkommer det at valgte leverandør ble valgt på bakgrunn av ”pris og kvalitet på de tjenester som skulle leveres”. I et evalueringsnotat fremkommer det at valgte leverandør har ”tilbudt en variert sammensetning av personale, mest kvinner som Bardu kommune mener er best ovenfor denne brukeren” og at klager har ”skissert en løsning der bemanning i hovedsak er menn. ... I meddelelsesbrevet av 8. juni 2010 fremkom det at det beste tilbudet ble valgt ut fra en ”totalvurdering – faglig og pris”. I innklagedes e-post til klager av 18. juni fremkom det at ”Som dere vil se av innkomne priser er dere 3.774,- pr. dag dyrere enn antatt tilbud.” ...Slik nemnda ser det, inneholdt ikke konkurransegrunnlaget informasjon om hvilke forhold kommunen ville vektlegge ved tildeling av kontrakt. Tilbyderne fikk således ikke informasjon i konkurransegrunnlaget om at kommunen ville evaluere tilbudene basert på pris og kvalitet, blant annet hvilken sammensetning av personell som ble tilbudt. På bakgrunn av at Bardu kommunes konkurransegrunnlag bare inneholdt opplysninger om brukeren, og ikke angav kriterier for valg av tilbud, fant klagenemnda at dette konkurransegrunnlaget heller ikke inneholdt tilstrekkelig informasjon til at leverandørene kunne få et forsvarlig grunnlag for å inngi tilbud.

Skal få proffere leverandører av vikarer

Forum@foa.no — 2011-05-20T19:47:19+02:00

I kjølvannet av uro og regelbrudd knyttet til leverandører av vikarer til helsesektoren, har bedriftenes NHO-organisasjon og de regionale helseforetakene gått sammen om en leverandørutviklingsoffensiv. ... For å sikre en felles forståelse og forventninger til leverandører av innleide vikarer i helsesektoren har de regionale helseforetakene og HINAS (Helseforetakenes Innkjøpsservice) over tid hatt tett dialog med NHO Service, som organiserer leverandører i bemanningsbransjen. ...Skal man sikre en ryddig og skikkelig bransje, er det viktig at det blir satt inn ressurser fra flere hold på å hjelpe bransjen. Flere tiltak er satt i verk og viser allerede resultater, både når det gjelder kompetanseheving og krav til vikarbyråene, sier Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF, i en kommentar på foretakets nettsted. ...De regionale helseforetakene og NHO Service vil følge utviklingen i bransjen nøye fremover og utveksle erfaringer, og de vil være pådrivere for ytterligere profesjonalisering av bemanningsbransjen. Ett av flere mål med etablering av nasjonale rammeavtaler har vært en høyere profesjonalitet i bransjen. Tiltakene som NHO Service har initiert og som de har etablert, er i tråd med forventninger fra de regionale helseforetakene. NHO Service har forpliktet seg til å bidra for å sikre en kompetent og profesjonell bemanningsbransje, og har i sin dialog med de regionale helseforetakene understreket at organisasjonen over tid har jobbet for å øke profesjonaliteten i bemanningsbransjen. ...NHO Service erkjenner at de regionale helseforetakene har tatt gode grep og har gjennomført viktige revisjoner og gjennomganger av bemanningsvirksomhetene, heter det, og organisasjonen ser positivt på revisjonene og tilsynene, og har tro på at dette vil bidra til å gjøre bransjen bedre. ...1) Det er utarbeidet og distribuert notater til daglige ledere i bemanningsbedriftene hvor kravene som stilles i arbeidsmiljøloven presiseres. 2) Man har utvidet tilbudet om juridiske kurs tilpasset særlige utfordringer ved drift av bemanningsselskap. 3) Det er igangsatt et arbeid med utvikling av en godkjenningsordning hvor godkjente bedrifter underlegger seg ekstern revisjon av om de oppfyller arbeidslivets regler. Ved utarbeidelse av hvilke krav som skal stilles ønsker bransjen et samarbeid med Arbeidstilsynet. ...NHO Service er fullstendig på det rene med at brudd på arbeidsmiljøloven og andre lover er uakseptabelt, og er opptatt av ryddighet og skikkelighet i bransjen – og bruker ressurser på å bistå med dette.

Nord Afrika-uro gir kontraktbekymring i anleggsbransjen

Forum@foa.no — 2011-05-13T20:09:24+02:00

Bølger fra uroen i Nord-Afrika slår også inn over det norske anleggsmarkedet, og kontraktenes prisklausuler er kommet i fokus i bransjen. ... Hvis bedriftene ikke kan oppjustere prisene av den grunn, blir fortjenesten dårligere ved at all risiko dermed legges på entreprenøren. Man må åpne for å kunne indeksregulere prisene som legges inn i kontraktene, krever Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).  ...Dette gir mindre veg for pengene, og det kan igjen føre til at aktiviteten med vegvedlikehold og bygging av nye veger reduseres – om regjeringen ikke legger inn økte bevilgninger i statsbudsjettet framover. Et moment som er viktig for anleggsbransjen, er å kunne ta høyde for prisøkning når vi legger inn anbud og tegner kontrakter. ... Fra MEFs side blir det hevdet at de ofte opplever er at flere ledende statlige oppdragsgivere i sine anbudskonkurranser krever at enkeltbestemmelser i kontraktsstandarden skal endres eller utgå. ...Noen har i interne notater lagt til grunn at bestemmelsen om prisregulering kan fravikes for kontrakter med varighet opp til seks måneder. ... Daværende statsråd Heidi Grande Røys i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, i rundskriv i 2008 til samtlige etater oppfordrer til å benytte balanserte fremforhandlede kontraktsstandarder uavkortet. ...I dagligvarebutikker er det vanlig å oppjustere prisene på matvarene når prisene på råstoffer som for eksempel sukker og mel øker. Hvorfor skal da ikke anleggsbransjen kunne oppjustere prisene når de opplever høyere oljepriser som får konsekvenser, spør MEF på sine nettsider. Om bransjen ikke kan gjøre det, betyr det at de enkelte bedriftene får dårligere fortjeneste ved at all risiko legges på entreprenøren. ...Anbudene må periodiseres slik at ikke alle blir lyst ut på våren, men slik at de spres jevnere ut over året. Det gir et jevnere og samtidig tilstrekkelig antall tilbud pr anbud og gir mer veg for pengene samtidig som entreprenørene kan regne på flere jobber. Varierende kontraktsstørrelser er også viktig for at både små, mellomstore og store entreprenører skal finne jobber som passer for deres bedrift.

Rabattkrav ble ulovlig tildelingskriterium

Forum@foa.no — 2011-05-13T20:06:03+02:00

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) var det klart at et rabattkrav kunne leses som om det hørte hjemme blant tildelingskriteriene. Men oppdragsgiveren erkjente overfor klagenemnda at det ikke var mulig å benytte dette rabattkravet som tildelingskriterium. ...Lillehammer kommune kunngjorde i oktober i fjor en åpen anbudskonkurranse for tildeling av rammeavtale for anskaffelse av nødvendig medisinsk forbruksmateriell for kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer. Anskaffelsens verdi var angitt til å være kr. 17 200 000, og anskaffelsen var oppgitt til å gjelde ”Rammeavtale med kun en leverandør”. ...Flere klagegrunnlag for påstand om regelbrudd forelå, men nemnda grep fatt i anførselen om at ”rabatt på øvrig sortiment” var et ulovlig tildelingskriterium. ...KOFA bemerker at prisskjemaet dannet grunnlaget for evalueringen av tildelingskriteriet ”Pris på produkter iht. utfylt prisskjema”. Når tilbyderne blir bedt om å oppgi rabatt, og det blir presisert i kravspesifikasjonen at dette skulle ”vektlegges ved evalueringen”, var det nærliggende for tilbyderne å forstå at ”rabatt på øvrig sortiment” ville få betydning for evalueringen av tilbudene. Klagenemnda fant på den bakgrunn at ”rabatt på øvrig sortiment” må anses som en del av tildelingskriteriet ”Pris på produkter iht. utfylt prisskjema”. ...Spørsmålet om ”rabatt på øvrig sortiment” kunne benyttes som tildelingskriterium, henger bl.a. sammen om det er egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. ...- Klagenemnda har i tidligere saker etter konkrete vurderinger ansett ”rabatt på øvrig sortiment” og ”Påslagsprosent” for å ha tilstrekkelig tilknytning til kontraktens gjenstand, jf. henholdsvis 2010/241 premiss (28) og 2009/158 premiss (23). Innklagede har imidlertid erkjent at det i dette tilfellet ikke var mulig å benytte rabatt på øvrig sortiment som tildelingskriterium, og opplyste i brev datert 18. januar 2010 at ”Om rabatt skulle vært evaluert slik måtte vi ha bedt om at veiledende prisliste skulle følge tilbudene, hvilket vi ikke har gjort.” Det er dermed klart at ”rabatt på øvrig sortiment” ikke lovlig kunne vært benyttet som tildelingskriterium i foreliggende sak. Ettersom tildelingskriterier ikke kan endres etter tilbudsfristens utløp, er bruk av ulovlig tildelingskriterium en feil som ikke kan rettes opp under tildelingsprosessen, påpeker KOFA. Dette innebærer at en oppdragsgiver som har benyttet ulovlig tildelingskriterium har plikt til å avlyse konkurransen for å reparere denne feilen.

Også avviste skal ha info om tildeling av kontrakt

Forum@foa.no — 2011-05-07T00:53:27+02:00

Også avviste leverandører skal ha informasjon om hvem som er tiltenkt kontrakt, eller som oppdragsgiver skal velge som leverandør på en rammeavtale. ... Derimot er ikke en ringperm en lukket forsendelse, slik forskriften forlanger, og en uforpliktende fremdriftsplan med uke-angivelse for klagefrist holder heller ikke mål etter forskriftens krav om angivelse av bestemt dato for denne fristen. KOFA-sak 2011/24 gjaldt en klage mot Bodø kommune, som i november i fjor kunngjorde en åpen anbudskonkurranse fordi det skulle gjøres rammeavtale for kjøp av persontransporttjenester. Det var en toårig avtale med mulighet for forlengelse i 1+1 år, og den anslåtte verdien av avtalen var 22 millioner kroner. ...Det ene gjaldt, slik klagenemnda forsto det, en påstand om at kommunen hadde brutt regelverket ved ikke å orientere klageren om hvilken leverandør som var tildelt kontrakten. Nemnda viser til forskriftens bestemmelse om at beslutningen om hvem som er valgt som leverandør til rammeavtalen, skal meddeles alle deltakerne i rimelig tid før rammeavtalen inngås. ...Spørsmålet er hvem ”deltakerne” i en konkurranse er, og KOFA viser her til en tidligere sak (2010/11). ... Det betyr at avviste leverandører også har krav på å bli meddelt oppdragsgivers beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt eller er valgt som leverandør på rammeavtalen. På denne bakgrunn kom nemnda til at det var brudd på regelverket når Bodø kommune ikke varslet klageren i nærværende sak om sitt valg av leverandør på rammeavtalen. ...Tilbud levert i en ringperm, slik som klageren i Bodø-saken hadde gjort, tilfredsstilte ikke dette kravet. ... Tilbud som kommer på en måte som ikke tilfredsstiller forskriften, skal avvises uansett hva som ellers står i et konkurransegrunnlag. Dessuten, legger klagenemnda til, kan det ikke anses naturlig å betegne en ringperm som en ”lukket” ”forpakning” når dette er stilt som et krav i en offentlig anskaffelseskonkurranse. Noe medhold ble det heller ikke for klagen på at kontrakt ble inngått før klagefristens utløp. ... Klageren henviste imidlertid til hva som sto i oppdragsgivers fremdriftsplan, der det var ”lagt opp til” en bestemt tidsramme.

I gang med evaluering av anskaffelsesprosessene 

Forum@foa.no — 2011-05-06T23:41:26+02:00

Styret i det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst har gitt grønt lys for å sette i gang evaluering av foretakets anskaffelser. ... Evalueringen i Helse Sør-Øst skal være ferdig i løpet av sommeren, og ende opp i en rapport med innspill til handlingsplan for kjøp av helsetjenester og nye anskaffelser. Helse Sør-Øst RHF har avtaler med private leverandører av helsetjenester på om lag 2,8 milliarder kroner. ... Prosessene ble krevende og radiologianskaffelsen måtte dessuten avlyses. – Vi ønsker å lære av de situasjonene vi kom opp i, i fjor. Det er bakgrunnen for at vi nå starter arbeidet med evaluering av anskaffelsene, sier direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst RHF, Stig Grydeland, i en kommentar på foretakets nettsider. ...Felles for anskaffelsene er at lov om offentlig anskaffelser skal følges. - I tillegg har vi som prinsipp at kvalitet vektes foran tilgjengelighet og pris, og at faglige vurderinger ligger til grunn for valgene. Det gjøres også en grundig gjennomgang av behovet for å kjøpe fra private, samt vurderinger av hvilke anskaffelsesform som er best egnet, sier Grydeland. ...Helse Sør-Øst er den største kjøperen av spesialisthelsetjenester fra private. - Det er ikke overraskende at det blir stor oppmerksomhet rundt våre anskaffelser og avtaler, sier Grydeland. Han vet at en avtale med Helse Sør-Øst RHF ofte er avgjørende for den enkelte leverandør. ...Han ser likevel den balansen det er mellom spesialisthelsetjenestenes ansvar og lovgivningen på området. – Vi vil derfor gjennomgå de anskaffelsene som er gjort, spørre oss hva som kunne vært gjort bedre, og på den måten sikre et enda bedre grunnlag både for de som leverer tilbud og oss som evaluerer, i neste anskaffelse. ...Oppdrag om evaluering er også gitt i foretaksprotokollen til Helse Sør-Øst RHF for 2011. ... Det har nå vært avholdt møte mellom alle de regionale helseforetakene hvor man konkretiserte oppdraget i et utkast til felles mandat. ...Evalueringen skal blant annet ta for seg konsekvenser for pasienttilbudet når det gjelder geografisk tilgjengelighet, mangfold og evne til fornyelse og utvikling. ...Helseforetak, brukere og øvrige interessenter blir nå invitert til å spille inn tema i evalueringen. – Vi mener at et felles mandat er viktig for at evalueringene skal være sammenliknbare og kunne gi et grunnlag for en vurdering av eventuelle nasjonale tiltak, sier Grydeland. - I den grad det kommer innspill på spesielle regionale forhold som man ønsker å belyse, vil vi vurdere dette i tillegg til det felles mandatet.

Utvikler nye kontraktgrep for å temme kostnadseksplosjon

Forum@foa.no — 2011-04-08T19:17:36+02:00

Statens vegvesen vil intensivere arbeidet for å vurdere alternative kontraktsformer og kontraktstrategier med sikte på å redusere kostnadene på drifts- og vedlikeholdsområdet. ... Det er imidlertid ikke realistisk å få til en vesentlig reduksjon i kostnadsnivået, skriver vegmyndighetene i sitt handlingsprogram fram til 2013. ...Dersom tilsvarende kostnadsutvikling fortsetter ved nye utlysninger av de resterende funksjonskontraktene, vil det medføre sterkt økte kostnader og bindinger utover i handlingsprogramperioden 2010–2013, heter det. Det er viktig å arbeide for å redusere kostnadene samtidig som kvaliteten på arbeidet skal være riktig. I den sammenheng vil andre kontraktsformer, eller kontraktsstrategier som kan gi reduserte kostnader innen drifts- og vedlikeholdsområdet, bli tatt i bruk. ...For å utvikle et godt og effektivt anleggsmarked analyseres markedet i forhold til kapasitet, struktur, prisutvikling m.m. ... Statens vegvesen opplyser i handlingsprogrammet sitt at man også har samarbeid med andre byggherrer og andre lands transportetater og ønsker å sikre et bredt leverandørmarked av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Det er også viktig at kontraktstype og -struktur legges opp slik at det stimulerer til virksom konkurranse i et bredt leverandørmarked. Flere oppgaver kan tilrettelegges for større internasjonal deltagelse samtidig som det er viktig å utvikle det nasjonale markedet for å utnytte kapasitet og kompetanse hos større landsdekkende leverandører og mindre og mellomstore lokale og regionale aktører. ...Målet er effektive markeder basert på konkurranse, der entreprenører og rådgivingsselskaper leverer riktig kvalitet til rett tid og riktig pris og hvor hensynet til helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt. ...Det er etablert et samarbeid med bransjen der hovedfokus i den første fasen er etikk og ledelse, forutsigbarhet og kapasitet, samt effektive kontraktstyper og samarbeidsformer. I arbeidet legges det vekt på å identifisere kortsiktige forbedringstiltak, skape tillit mellom aktørene og avklare forutsetninger for en langsiktig produktivitetsforbedring. Det er også initiert et samarbeid med andre offentlige byggherrer for å legge til rette for aktiv leverandørutvikling. I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2010–2019 foreslo Statens vegvesen å prøve ut kontrakter der lengre strekninger vurderes i sammenheng, og der både investeringer, vedlikehold og drift inngår.

Ulovlig direkteanskaffelse, men slapp gebyr

Forum@foa.no — 2011-04-29T19:12:30+02:00

Slik konkluderte KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) i en klagesak som NHO-foreningen Norsk Industri sto bak (KOFA-sak 2010/338). Klagenemnda fant ikke grunnlag for å påvise grov uaktsomhet ved tildeling av en vaskerikontrakt til et selskap som foretaket er storeier i. ... Selskapet ble opprettet i 2010 ved en fusjon mellom Hedmark Vaskeri AS og Oppland Vaskeri AS og vaskerienes kontrakter ble overført til Tekstilvask Innlandet AS. ...Det ene er om oppdragsgivers kontroll med den eksterne er som om det dreide seg om en intern avdeling, det andre at omsetningen i det alt vesentlige er fra tjenester for eieren/eierne. ... Grensen for hva som er akseptert av EU-domstolen på ti prosent, er dermed overskredet, heter det, og klagenemnda skriver: ...- Ved vurderingen av om andelen av omsetningen til ikke-eiere er for høy, anser nemnda det derfor for å være av avgjørende betydning at det ikke gjelder et selskap som bare er opprettet til intern drift av en offentlig tjeneste. Tjenesten som innklagede drifter gjennom sitt eierskap i valgte leverandør, og får levert av valgte leverandør, er ikke en lovpålagt offentlig oppgave. ... Det er videre etterspørsel etter vaskeritjenester både i offentlig og privat sektor, og det eksisterer dermed et kommersielt marked for tjenesten som valgte leverandør leverer. Nemnda viser i den forbindelse til klagen fra Norsk Industri, hvor det opplyses at foreningen har en rekke medlemmer i vaskerinæringen som er potensielle konkurrenter til den valgte leverandøren. Enkelte av kommunene som eier den valgte leverandøren har dessuten avholdt anbudskonkurranse og inngått avtale med et annet vaskeri. ...- I slike situasjoner er egenregi vanskeligere, fremholder KOFA, ettersom det da lettere vil kunne oppstå en situasjon der egenregileverandøren får bedre konkurransevilkår enn de øvrige leverandørene. Siden formålet med EØS-reglene om offentlige anskaffelser er å skape et felles indre marked og motvirke konkurransevridning, taler dette etter nemndas syn klart for at man i foreliggende sak ikke har grunnlag for å åpne opp for at andelen av omsetningen til andre enn eierne kan overstige ti prosent. Basert på en helhetsvurdering kommer dermed klagenemnda til omsetningsvilkåret ikke er oppfylt, og helseforetaket er således avskåret fra å tildele kontrakter til den valgte leverandøren i egenregi. ...Helhetsvurderingen tilsier da, etter KOFAs syn, at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å kunne konstatere grov uaktsomhet ved helseforetakets tildeling av vaskeritjenester til den valgte leverandøren etter læren om egenregi.

Tar nye grep for økt konkurranse om veikontrakter

Forum@foa.no — 2011-04-29T18:51:49+02:00

Den viktigste grunnen er at det ved flere utlysninger av funksjonskontrakter bare er kommet inn ett eller to tilbud. Resultatet er at en funksjonskontrakt i Finnmark skal deles opp i mindre deler og nye kontraktformer skal prøves ut. ...Statens vegvesen har gjort det klart at den såkalte ”Alta-kontrakten” i Finnmark skal deles opp i 11 mindre driftskontrakter. ... Både toppledelsen i Statens vegvesen og politisk ledelse i Finnmark fylkeskommune ønsket at noe måtte gjøres med utformingen av kontraktene for å øke interessen, slik at flere firmaer – spesielt lokale – vil gi tilbud. ...Veivesenet ønsker nå å prøve ut ny oppdeling og nye kontraktsformer, for å få flere firmaer til å gi tilbud. ...Dagens kontrakter kjennetegnes av at de er store, kravspesifikke og har fast pris. ... Veivesenet vil bestemme hva slags utstyr entreprenørene skal disponere på de ulike kontraktene, og de vil ha større styring med hva slags spesielle oppgaver som skal utføres, og hvor, ved at de selv bestiller oppdragene. Statens vegvesen vil også overta en del av de administrative oppgaver som tidligere var hos entreprenørene. Dagens ”Alta-kontrakt” deles opp i 11 mindre kontrakter: Seks vinterdriftskontrakter, en kontrakt for oppsetting og fjerning av brøytestikker og fire sommerdriftskontrakter. ... Vinterdriftsanbudet blir lyst ut høsten 2011 og kontrakten skal gjelde fra 1.9.2012. ...Hvor mange brøytebiler og reservebiler som skal inngå i kontrakten, og hvor mange av disse som skal ha midtskjær. Dessuten blir det stilt krav til friksjonsmåler og sandspreder, og også til hvor mange diagonal- og spissploger entreprenøren skal disponere. ... Veivesenet vil bestille dette spesialutstyret ved behov, og det vil bli tildelt oppdrag i de kontraktsområder som ikke har slikt utstyr. Når veivesenet bestiller arbeid, blir det betalt kilometer- eller timegodtgjørelse i henhold til tilbud/kontrakt.

Det faglige hjørnet - Noen FoU-tjenester er unntatt fra innkjøpsreglene

Forum@foa.no — 2011-04-15T21:26:48+02:00

For at en kontrakt skal anses å være en FoU-kontrakt, må det foreligge et forsknings- eller utviklingselement. Unntaket gjelder når oppdragsgiveren ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i hans virksomhet. ...Forskriften unntar enkelte kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester, når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i hans virksomhet. ...FoU-kontrakter er unntatt fra regelverket fordi det ofte kreves et samarbeid mellom partene som har mer til felles med et partnerskaps- og investeringslignende forhold, fremfor å være et forhold mellom en leverandør og en kjøper. ...Slike forsknings- og utviklingsprogrammer er definert som forsknings- og utviklingskontrakter, unntatt der hvor utbytte av kontrakten fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet eller når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten. ...For at en kontrakt skal anses å være en FoU-kontrakt, må det foreligge et forsknings- eller utviklingselement. ...For det første omfattes anskaffelsen av unntaket dersom oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten. ...Dersom en kommune skal kjøpe et nytt renseanlegg og mottar støtte fra Innovasjon Norge til å kjøpe et renseanlegg som krever utvikling av en ny renseteknologi, vil det kunne være unntatt regelverket, selv om pengestrømmen formelt sett kommer fra oppdragsgiver. ... Antakeligvis vil alle FoU-kontrakter som finansieres over offentlige ordninger og programmer være omfattet av unntaket, dersom de har et reelt element av støtte fra det offentlige. ... Rent kommersielle kontrakter, i betydningen hvor oppdragsgiver skal ha utført et oppdrag for eget behov, vil følgelig normalt anses å være en prioritert tjeneste som er omfattet av regelverket, mens ikke-kommersielle kontrakter normalt vil være unntatt. ...Selv om oppdragsgiver fullt ut betaler for tjenesten, omfattes den likevel av unntaket dersom tjenesten ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver. ... Eksempelvis vil dette være oppfylt dersom forskningen skal utvikle produkter eller teknologi som gir konkrete eller direkte fordeler for andre offentlige organer eller for markedet generelt. ...Dersom FoU-kontrakten innebærer at forskningsleverandøren blir sittende med eventuelle opphavsrettigheter, kan dette tale for at tjenesten ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver. ...Dersom FoU-kontrakten fullt ut er betalt av oppdragsgiver og fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, er anskaffelsen en prioritert tjeneste, og følger forskriftens del III dersom anskaffelsen overskrider EØS-terskelverdien.

Inviterer styret tettere inn i innkjøpsplanleggingen

Forum@foa.no — 2011-04-15T21:24:10+02:00

Styret i Helse Nord skal involveres i planleggingen av anskaffelser av helsetjenester og andre anskaffelser av stor samfunnsmessig betydning. ... Det er lite som kan endres/påvirkes i denne fasen uten at det samtidig er risiko for brudd på regelverket og fare for forskjellsbehandling mellom tilbydere, heter det.  Bakgrunnen for invitasjonen et tidligere styreinitiativ, der styret bl.a. ønsket en diskusjon av arbeidsfordelingen mellom styret og administrasjonen i forbindelse med anbudsprosessene. I hovedsak dreier styrets involvering seg om anskaffelser som er knyttet til ivaretakelse av Helse Nords ”sørge-for”-ansvar for spesialisthelsetjenester til den nordnorske befolkningen. ... Fortsatt er det meningen å orientere styret muntlig underveis i anskaffelsesprosessen ved eventuelle særskilte problemstillinger, samt i etterkant av kontraktsinngåelse om resultat av anskaffelsen. ...I Helse Nord utgjør innkjøp samlet sett ca. 4,7 mrd kroner, hvor kjøp av helsetjenester utgjør ca 1,5 mrd kroner og varekostnad ca 1,2 mrd kroner (2009 tall). ... Omsetningen for Helse Nord er på ca 400 mill kroner årlig, hvor kjøp av flyreiser utgjør ca 50 % av omsetningen. På vegne av helseforetakene gjennomfører Helse Nord RHF anskaffelser med årlige kontraktsverdier for helsetjenester på om lag 350 -400 mill kroner og pasienttransport drosje/turvogn i overkant av 150 mill kroner (ekskl. egenandeler). Helse Nord ivaretar sitt samfunnsansvar ved at det blir stilt miljømessige og etiske krav til leverandørene uavhengig om anskaffelsene gjennomføres nasjonalt, regionalt eller lokalt. ... De fleste anskaffelser er av en slik art at det i mindre grad utfordrer Helse Nords samfunnsansvar på andre områder enn det som ivaretas over. Noen anskaffelser er av en slik art at det er stor politisk interesse eller av stor lokal betydning med hensyn til arbeidsplasser eller infrastruktur etc. ...Ellers tas det sikte på å avgrense styrets deltakelse til anskaffelser av helsetjenester som gjennomføres i regi av Helse Nord RHF. I hovedsak omfatter dette kjøp fra private leverandører av spesialiserte helsetjenester (somatiske sykehustjenester, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, spesialiserte rehabiliteringstjenester, radiologi, laboratorietjenester m. m.). ...I tillegg kan det være enkelte anskaffelser som vurderes å ha stor samfunnsmessig betydning, eller anskaffelser hvor styret har en spesiell rolle/ansvar (som revisortjenester).

Effektiv konkurranseutsetting i jernbaneutbyggingen

Forum@foa.no — 2011-04-02T01:28:20+02:00

Dette gir betydelig behov for kapasitet og kompetanse i årene som kommer. ... Denne er nå i ferd med å bli fornyet og det vil komme en ny NTP for perioden 2014 – 2023. ...Jernbaneverket (JBV) skal legge til rette for effektiv konkurranseutsetting i markedet. ... Hovedkravet er at 25 prosent av innkjøpsvolumet skal være helt eller delvis skaffet til veie gjennom konkurranser basert på elektroniske prosesser for samhandling med næringslivet. Det er et mål om at 80% av investeringsbudsjettet skal brukes i det eksterne markedet, ble det opplyst på Jernbaneverkets ”Bransje- og leverandørdag - veg og bane 2011” nylig. ...2009 var 90% av budsjettet på 3900 mill kr konkurranseutsatt, De siste 10% går til grunnerverv, byggherrekostnader og egenprosjektering (signal) . Prosentandelen vil variere fra år til år avhengig av mengden av grunnerverv som vil være større når vi starter store prosjekter ...Prosjektering skal gjøres i leverandørmarkedet, og etaten satser på mer aktiv bruk av totalentrepriser og andre kontraktsmodeller . Større, sammenhengende entrepriser skal benyttes der det er hensiktsmessig, og det skal legges til rette for økt internasjonal konkurranse. ...JBV Utbygging reviderer sin overordnede kontraktsstrategi for å skape et større utvalg av tiltak og muligheter for å nå sine mål. Fremtidige strategier vil gi en større variasjon fra den tradisjonelle oppdelingen av et prosjekt til sammenkobling av fag innenfor flere prosjekter, til flere prosjekter som en pakke, til mer bruk av totalentreprise for enkeltfag eller som dekker større deler av en prosjekt . En ny kontraktsstrategi skal stå i samsvar med den kapasitet og kompetanse markedet kan tilby og slik at den totale utbyggingskapasiteten øker, ...I MEF-undersøkelsen melder 41 prosent at de har kompetanse og maskiner til å bygge jernbane. Av de som har Jernbaneverket som oppdragsgiver, svarer 18 prosent at de har vært/er hovedentreprenør. 34 prosent svarer at de har vært underentreprenører mens 12 prosent svarer at de er begge deler. 52 prosent av entreprenørene er tilfreds eller svært tilfreds med JBV som byggherre.

Det som står i konkurransepapirene, det gjelder – uansett

Forum@foa.no — 2011-04-02T01:28:20+02:00

Også det å bruke et tildelingskriterium som ikke fantes i konkurransedokumentene, er regelbrudd – selv om evalueringen av kriteriet ikke betød noe for valg av leverandør. I KOFA-saken (2010/116) gjaldt det Lier kommunes forenklede kunngjøring fra desember i 2009 om utskifting av fasadefelt med nye ytterdører for en skole og et sykehjem. ...Den anslåtte verdien på kontrakten var imidlertid ikke oppgitt hverken i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. I et brev fra kommunen en halvannen måneds tid etter kunngjøringen – og en måneds tid etter at tilbudsfristen hadde løpt ut – fremgår det imidlertid at anskaffelsens verdi var anslått til å ligge under 500 000 kroner. ...Nemnda fremholder at den i en tidligere sak har sagt at det ikke er avgjørende om tilbudene som kommer i etterkant, viser seg å ligge over terskelverdiene forutsatt at oppdragsgiveren opprinnelig har gjort en forsvarlig skjønnsvurdering. I Lier-saken er så vel KOFA som kommunen og klageren enige i at den anslåtte verdien var forsvarlig vurdert. På hvilken side av terskelverdiene man befinner seg, har betydning for hvilken del av regelverket man skal benytte. ... Imidlertid har oppdragsgiveren i sitt konkurransegrunnlag vist til en paragraf for gjennomføring av forhandlinger med leverandører som ikke er å finne i den delen av forskriften. Den aktuelle paragrafen (§11-8) gjelder derimot for konkurranser med verdi fra 500 000 kroner og opp til EU/EØS-terskelverdiene. ...Spørsmålet for klagenemnda var da om en paragraf fra den delen av forskriften som konkurransen ikke hører inn under, likevel gjelder for konkurransen? Ett av klagerens ankepunkter overfor oppdragsgiveren var at det i konkurransegrunnlaget var lovet forhandlinger, men at slike ikke var blitt gjennomført. I sine vurderinger peker nemnda på at lovens krav til forutberegnelighet tilsier at kommunen plikter å følge bestemmelsen i den aktuelle paragrafen om forhandlinger når dette er opplyst i konkurransegrunnlaget. ...I samme konkurranse hadde for øvrig kommunen også innført et nytt kriterium ved evalueringen av tilbudene. ... Imidlertid hadde kommunen i dette tilfellet gitt alle tilbyderne likt antall poeng for dette kriteriet, slik at KOFA, som det heter, legger til grunn at bruddet ikke har hatt noen konsekvenser for valg av leverandør.

Innkjøpsforum nr. 14/2011

Forum@foa.no — 2011-04-02T01:20:01+02:00

Du kan laste ned utgaven her.

Innkjøpsforum nr. 13/2011

Forum@foa.no — 2011-03-26T11:50:44+01:00

Du kan laste ned utgaven her.

Fikk utviklingskontrakt verd 350 mill.

Forum@foa.no — 2011-03-26T11:41:15+01:00

Statens vegvesen har valgt Steria som leverandør for videreutvikling av nytt Autosys, det nasjonale motorvogn- og førerkortregisteret. ... På dette området finnes det ingen hyllevareprodukter eller andre løsninger som kan benyttes, og derfor er mye av arbeidet rene utviklingsoppgaver. Autosys ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet og tilfredsstiller ikke i dag kravene til en moderne IKT-løsning, verken når det gjelder informasjon, funksjonalitet eller integrasjon med andre interne og eksterne systemer. Fire selskap – Accenture, EDB Business Partner, IBM og Steria – takket ja til invitasjonen og leverte tilbud for å konkurrere om den omfattende utviklingskontrakten etter en prekvalifiseringsrunde, melder Statens vegvesen. ...Nå er vi klare for å fortsette det videre arbeidet fram mot et nytt Autosys, fra forberedelser til selve utviklingsarbeidet. Etter en omfattende utvelgelsesprosess, føler vi oss trygge på at Steria er riktig partner for det videre arbeidet, sier prosjektleder Jon Harald Holm i Statens vegvesen. ...- Statens vegvesen stiller godt forberedt for gjennomføring av utviklingsprosjektet som har en ramme på 500 millioner kroner inntil ferdigstillelse i 2014. ...– IT-kontrakten er en av årets aller største i vår bransje og vi er svært fornøyde med at Statens vegvesen valgte oss som samarbeidspartner. ... Vår lange erfaring på området vil komme godt med når Autosys skal leveres, sier Ann-Kristin Skarbøvig, forhandlingsleder i Steria. – Vi har ventet i to år på muligheten til å legge inn tilbud på Autosys-prosjektet, og har lenge hatt planen klar for hvilke konsulenter vi ønsker å sette på jobben. ... Vi vil ta i bruk fremtidsrettet teknologi i blant annet Java og Oracle SOA Suite for å utvikle en moderne, tjenesteorientert løsning, sier Skarbøvig. ...Utviklingen går ut på å modernisere det nasjonale kjøretøy- og førerkortregisteret gjennom kundefokus, effektivisering av arbeidsprosesser og enhetlige IKT løsninger. Autosys ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet og tilfredsstiller ikke i dag kravene til en moderne IKT-løsning, verken når det gjelder informasjon, funksjonalitet eller integrasjon med andre interne og eksterne systemer. ...Fra å sitte med flere systemer med for lav kvalitet og gammel teknologi, vil vi få en framtidsrettet, brukervennlig og driftssikker IKT-løsning med stor grad av selvbetjening gjennom Altinn, sier Jon Harald Holm i Statens vegvesen.

Egenregi – ett av de aller heteste innkjøpstemaene

Forum@foa.no — 2011-03-26T11:41:15+01:00

For at unntaket for egenregi skal gjelde mellom to selvstendige personer som inngår en kontrakt, er det to vilkår som må være oppfylt: ...Ved bedømmelsen av om en oppdragsgiver utøver en kontroll tilsvarende den han fører med sin egen virksomhet, skal man se på alle relevante lovbestemmelser, vedtekter og andre faktiske omstendigheter. ...EU-domstolen har også uttalt at dersom selskapet i kontraktsgjennomføringsperioden er åpen for privat kapital, vil dette innebære at tildelingen av kontrakten vil skje uten kunngjøring til et selskap som kan bli et offentlig-privat selskap. ...Det andre vilkåret for egenregi er at den vesentlige delen av omsetningen til leverandøren må være knyttet til den kontrollerende oppdragsgiveren. Hensynet er å sikre at offentlig eide leverandører som opererer i et marked ved å tilby sine tjenester til private eller offentlige myndigheter, har like konkurransevilkår som andre leverandører. Den offentlige opprinnelse og karakteren til leverandøren er ikke tilstrekkelig for å skille den fra andre tjenesteytere, når den tilbyr den samme form for tjenesteytelser med et tilsvarende kommersielt øyemed. ...Dersom et selskap mottar en del av sine oppdrag fra sin eier uten konkurranse, oppstår faren for at selskapet får for godt betalt og vil ha en konkurransefordel når det opptrer i det kommersielle markedet. ... Anskaffelsesreglene virker her i et samspill med regelverket om offentlig støtte og konkurransereglene for å sikre konkurranse mellom private og offentlige foretak på like vilkår. ...Formålet med vurderingen er å sikre konkurranse i markedet og unngå at leverandøren får fordeler ved å få tildelt deler av sine oppdrag uten konkurranse. Det vil være av betydning om det, uavhengig av egenregileverandørens salg til markedet, eksisterer noe marked for den aktuelle tjenesten hvor andre leverandører konkurrerer. ...Der leverandøren ikke leverer direkte til oppdragsgiveren må det foretas en avgrensning av hvem som identifiseres med oppdragsgiveren, og som leverandøren derfor kan ha omsetning til. ...Der en aktivitet skilles ut til en virksomhet som ikke tilfredsstiller kravene til egenregi vil det være begrenset i hvilken utstrekning virksomheten kan ta med seg kontrakter som en del av utskillelsen. ...Dersom unntaket for egenregi benyttes til å tildele en kontrakt uten konkurranse til et foretak som ikke utelukkende leverer til oppdragsgiver, kan det oppstå spørsmål om ulovlig offentlig støtte. ...Der selskapet leverer ordinære tjenester til det offentlige, vil imidlertid kryssubsidieringsspørsmålet også kunne oppstå dersom kontrakten ikke er tildelt etter en konkurranse.

Ville ikke ha flatt tak – valgte tilbud med flatt tak

Forum@foa.no — 2011-03-19T12:33:35+01:00

Det var et minstekrav at taket på idrettshallen ikke skulle være flatt, det vil si at hellingen på taket må være større enn 6⁰. ... Dermed slo KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) fast at den leverandøren som fikk oppraget, egentlig skulle ha vært avvist fordi minstekravet i konkurransegrunnlaget ikke var oppfylt. ...Ett av disse var at den valgte leverandøren hadde tilbudt et tak med fall 1:50, som, ifølge klageren, ikke oppfylte minstekravet til takkonstruksjon. ...Slik klagenemnda ser det, er det et absolutt krav at tilbudt tak ikke skal være flatt. Spørsmålet blir imidlertid hvorvidt dette minstekravet skal tolkes som et krav om at tilbudt tak også må ha en nærmere bestemt grad av helling for at det ikke skal være flatt. ...- Ettersom innklagede ikke har gitt klart uttrykk for i konkurransegrunnlaget hvilken helling det skal være på tilbudt tak for at det ikke skal være flatt, finner klagenemnda å legge avgjørende vekt på definisjonen av ”flate tak” i Byggforsk 525.002 punkt 21 som dermed må anses å gjelde i foreliggende konkurranse. Når definisjonen der legges til grunn, vil valgte leverandørs tilbudte tak være flatt dersom det har fall på mindre enn 6⁰. Etter klagenemndas utrekning tilsvarer valgte leverandørs tilbudte tak med fall 1:50 en helling på ca 1,15⁰, og taket er således flatt. ... Det vises i den forbindelse til evalueringsgruppens innstilling, hvor det fremkommer at valgte leverandørs tak har et ”fall på 1:50”, og at fallet måtte økes noe for å ”etterkomme Ski kommunes kravspesifikasjon”. Dermed konstaterte klagenemnda at den valgte leverandørens tilbud betød avvik fra et minstekrav oi kravspesifikasjonen, og således må anses for å være et vesentlig avvik. ...Anførselen gikk ut på at kommunen ikke hadde gitt en nærmere begrunnelse for påstanden om at den valgte leverandørens løsning er ”overlegen i forhold til areal og indre logistikk”. ...- Klagenemnda kan imidlertid ikke se at klager, forut for at dette ble gjort til en anførsel i klagen til klagenemnda, skriftlig har bedt om en nærmere begrunnelse etter forskriften § 20-16 (4), verken i forhold til tildelingen generelt, eller i forholdt til innholdet i svaret på klagen. Innklagede har dermed ikke hatt noen foranledning til å gi en nærmere begrunnelse i henhold til § 20-16 (4) for det aktuelle utsagnet. På denne bakgrunn er nemnda kommet til at det ikke er grunnlag for å konstatere at innklagede har brutt forskriften § 20-16 (4).

Skjerper kravene til miljø og samfunnsansvar i innkjøp

Forum@foa.no — 2011-03-19T12:33:25+01:00

De bør følge i Helse Sør-Østs fotspor når det gjelder risikovurdering og oppfølging av etiske krav i anskaffelsene, og det må lages miljøkriterier knyttet til transport. Dette fremgår av sluttrapporten fra et felles prosjekt i regi av de fire regionale helseforetakene og Hinas (Helseforetakenes Innkjøpsservice AS). Det foreslås for øvrig at Hinas bør være pådriver for samfunnsbevisste anskaffelser. De regionale helseforetakene og Hinas har hatt i gang et prosjektarbeid, ”Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten”, under ledelse av Helse Vest. ... Det ligger et stort potensial i bruken av den felles innkjøpsmakt som en samlet spesialisthelsetjeneste besitter. ...Et eget delprosjekt har vurdert den rollen som nettopp innkjøp kan spille, og forslagene derfra har fått gjennomslag i så vel hovedrapport som i de administrerende direktørers anbefalinger. Ett av de foreslåtte tiltakene er allerede gjennomført: De fire regionale helseforetakene stiller nå krav til sine leverandører om at de må delta i en returordning for brukt emballasje. ...ved å ta utgangspunkt i de kategorier og de verktøy som er utarbeidet – miljøkriteriesett fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og kriteriesett fra miljømerking – og samarbeide på tvers av regionene om miljøvennlige innkjøp. • Helseforetakene bør ta utgangspunkt i tilnærmingen som Helse Sør-Øst har valgt når det gjelder temaet etisk handel og foreta risikovurdering i forbindelse med alle større anskaffelser og være bevisste på oppfølging der det er satt etiske krav. ...Det foreslås også at det utarbeides miljøkriterier som benyttes ved anskaffelse av transporttjenester, og at det innledes tett samarbeid med Difi og ny kompetanseenhet i Hinas om dette. ...I foretaksprotokollene for 2010 ble de regionale helseforetakene bedt om å vurdere en hensiktsmessig oppfølging av veiledningen ”Etiske krav i offentlige anskaffelser”. De regionale helseforetakene ble i fellesskap enige om å håndtere denne oppgaven i samarbeidsprosjektet for miljø- og klimatiltak under delprosjektet for innkjøp. Som oppfølging av anbefalingene fra rapporten fra dette delprosjektet har de regionale helseforetakene i fellesskap tegnet medlemskap i organisasjonen Initiativ for etisk handel for å sikre opplæring og støtte i arbeidet med etiske krav.

Innkjøpsforum nr. 12/2011

Forum@foa.no — 2011-03-19T12:27:24+01:00

Du kan laste ned nyhetsbrevet her.

Innkjøpsforum nr. 11/2011

Forum@foa.no — 2011-03-12T12:38:13+01:00

Du kan laste ned utgaven her.

Forsvarsbygg med digitale konkurransedokumenter

Forum@foa.no — 2011-03-12T12:37:12+01:00

Konkurransedokumentene i en åpen anbudskonkurranse om et nytt bygg i Bergen i regi av Forsvarsbygg består av en komplett digital 3D-modell uten papirer, Ut av den digitale modellen kan leverandørene hente alle de opplysninger som er nødvendig for å kunne levere tilbud – også data om fremdriften i prosessen. Samtidig har Forsvarsbygg jevnlige møter der leverandørene kan stille spørsmål til den konkrete modellen. Da det var anbudsbefaring, møtte interesserte leverandører mannsterkt opp: - Det er tydelig at leverandørene i Bergen er klare for buildingSMART og digital byggeplassdrift, sier pådriver for buildingSMART i Forsvarsbygg, Knud-Fredrik Mohn i en kommentar på forsvarsbygg.no. Ved bruk av buildingSMART skapes en “digital byggeplass” hvor digitale objekter sammenstilles til en flerfaglig bygningsmodell av prosjektet som kan utnyttes til tegningsproduksjon, digital byggeplassbefaring, analyser og kvalitetssikring. ...Men denne gangen er det ikke "bare" et nytt bygg som skal bygges, men også en ny byggeprosess som etableres fra start til mål. ...- Det spesielle med denne anbudsprosessen er at konkurransedokumentene som nå deles ut, består av en helt komplett digital 3D-modell av bygget som skal oppføres. Denne modellen gjør det veldig tydelig for alle hvordan bygget skal se ut, og man kan hente ut alle detaljene om hvilke varetyper bygget består av. Modellen gjør det også mulig å hente ut detaljerte data om fremdrift, sier prosjektleder i Forsvarsbygg Utvikling Vest, Bernt Stensaker, til forsvarsbygg.no. - I dette prosjektet gjennomfører vi en åpen konkurranserunde der de interesserte leverandørene møtes flere ganger for å kunne diskutere og stille spørsmål til den konkrete modellen fra Forsvarsbygg, forteller Stensaker. buildingSMART gir gode muligheter for visualisering av byggeutfordringene, og å hente ut nødvendige nøkkeldata om bygget. ...- En av de viktigste gevinstene med å ta i bruk buldingSMART, er at den effektiviserer kommunikasjonen i byggeprosjektet. I dette prosjektet har vi for eksempel gjort mange digitale kollisjonstester av bygget på forhånd, for å sjekke at bygget er byggbart. ...- Når man kommer i gang med byggeprosessen, kan man ta frem modellen på byggemøtene for å planlegge videre bygging, leveranser og fremdrift på en digital måte, sier Stensaker. ...Bare et steinkast fra tomta der blandingsgassboden skal bygges, ligger buildingSMART-prosjektet "administrasjonsbygg for Sjef Kysteskadren" som Forsvarsbygg overleverte i fjor. ... Det Forsvarsbygg lærer og erfarer med dette prosjektet, danner så grunnlag for nye prosjekter. buildingSMART og digital byggeplassdrift gir mer effektive byggeprosjekter, der man sparer tid og penger, og det gir det de bygger høyere kvalitet.

Ikke gode nok grunner til å bruke forhandlinger 

Forum@foa.no — 2011-03-12T12:36:49+01:00

Dersom en offentlig oppdragsgiver heller vil bruke konkurranse med forhandlinger enn anbudskonkurranse, må strenge krav tilfredsstilles dersom verdien på anskaffelsen er over EU/EØS-terskelverdiene. Risør kommune prøvde seg ved kjøp av tjenestepensjon, men maktet ikke å leve opp til de krav som KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) la til grunn. ...Saken gjaldt spørsmålet om det er adgang til å benytte konkurranse med forhandling ved anskaffelse av offentlig tjenestepensjonsordning. Hovedregelen ved gjennomføring av anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene er at oppdragsgiveren må benytte åpen eller begrenset anbudskonkurranse. ...Selv om det på grunn av tjenestepensjonens natur ofte ikke vil være mulig å foreta en fullstendig beregning av oppdragsgiverens kostnader på forhånd, inneholder regelverket, etter det klagenemnda forstår, relativt detaljerte regler for hvordan premien skal beregnes. Slik klagenemnda forstår dette, innebærer det at det for store deler av anskaffelsen allerede er fastsatt en prismekanisme. ...Oppdragsgiveren har overfor klagenemnda vist til at leverandørene likevel har kontroll og innflytelse på enkelte parametre for prisfastsettelsen. ... Nemnda påpeker imidlertid at selv om det er mulig å forhandle om prisfastsettelsesmekanismer, er det ikke tilstrekkelig til å begrunne et unntak fra hovedregelen. ... Oppdragsgiveren har verken argumentert for, eller dokumentert, at det ikke vil være mulig å fastsette en prismekanisme på forhånd, og dermed gitt leverandørene mulighet til å prise slike elementer. Klagenemnda finner således at kommunen ikke har dokumentert at forskriften (§ 14-3 bokstav b) ga hjemmel til å benytte konkurranse med forhandling i foreliggende tilfelle. Oppdragsgiveren har også vist til at pensjonsreformen fra 2009, samme år som konkurransen ble kunngjort, medførte at Hovedtariffavtalen ikke lenger var entydig. ... Det er også pekt på at to leverandører som følge av pålegg fra tariffpartene endret sine satser for fradrag for samordning av særtillegg. ...Klagenemnda kan ikke se at oppdragsgiveren har konkretisert hvordan eventuelle uklarheter i ordningen med offentlig tjenestepensjon, eller manglende samordningsregler, har medført at det ikke i tilstrekkelig grad kunne fastsettes nøyaktige spesifikasjoner for anskaffelsen. At man vurderer det som mer hensiktsmessig å avklare disse forholdene gjennom forhandlinger, er ikke tilstrekkelig til å begrunne bruk av konkurranseformen, understreker KOFA.

Innkjøpsforum nr. 10/2011

Forum@foa.no — 2011-03-04T19:44:41+01:00

Du kan laste ned utgaven her.

Helseforetakene forsterker oppfølging av vikarkontrakter

Forum@foa.no — 2011-03-04T19:39:56+01:00

Oppstyret i den såkalte Adecco-saken har satt enda mer fart og kraft i kontraktoppfølgingen til de fire regionale helseforetakene når det gjelder avtalene om leveranse av helsepersonellvikarer. ... I tillegg har foretakene bedt alle leverandører om å signere og forplikte seg på en ny erklæring om at de forstår og holder seg innenfor lover og forskrifter. ...Dette vil igjen føre til økt trygghet i pasientbehandlingen ved at helseforetakene får kvalitetssikret tjenestene, samtidig som det blir lagt til rette for bedre ressursutnytting. Uttalelser fra de fire helseforetakene i kjølvannet av Adecco-saken fremhever at deres nasjonale rammeavtaler har mange og tydelige forpliktelser. I tillegg er alle leverandører bedt om å signere og forplikte seg på en ny erklæring om at de forstår og holder seg innenfor lover og forskrifter. Det innskjerper og sikrer ryddige forhold i tråd med kontraktene, heter det, i det foretakene ønsker at leverandørene skal være svært bevisste på disse områdene. ...I lys av sakene omkring Adecco Helse den siste tiden, tar de regionale helseforetakene nå også en gjennomgang av interne forhold for å sikre at lov og forskrift følges og at alt personell utfører sitt arbeid innenfor arbeidsmiljølovens arbeidstidsreguleringer. ... Det innebar ikke nødvendigvis brudd på avtalekravene, men at leverandørene ikke kunne dokumentere at alt har skjedd i tråd med gjeldende rutiner. Helseforetakene har understreket at eventuelle brudd på rammeavtalene kan få betydelige konsekvenser for de leverandørene det gjelder. ...For øvrig har Helse Midt-Norge noen regionale avtaler knyttet til annet personell, hvor leverandørene vil bli avkrevd samme dokumentasjonsplikt som de nasjonale. ...Helseforetakene vurderer nå å gjøre dette obligatorisk, opplyser personal- og organisasjonsdirektør i Helse Nord RHF, Åshild Nordnes, på nettsidene til det regionale helseforetaket. Det er klare krav til at lover og regler skal etterleves i alle kontrakter som de regionale helseforetakene har med bemanningsbyråer, understrekes det i uttalelsene. Når en vikar er leid inn fra et bemanningsbyrå, har helseforetaket også et ansvar for å sikre at alt personell har arbeidsforhold som gjør at de kan gi pasientene et forsvarlig tilbud. I tillegg er det bl.a. etablert et felles avvikssystem som alle helseforetak og alle leverandører skal bruke, heter det.

”Lovens lange arm” tatt for tre regelbrudd

Forum@foa.no — 2011-03-04T19:39:54+01:00

I en klagesak konstaterte KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) tre brudd på disse reglene i forbindelse med an anskaffelse i regi av Politiets data- og materielltjeneste. Det ble konstaterte endring av et tildelingskriterium etter tilbudsfristens utløp, brudd på reglene om forlengelse av vedståelsesfrist – og i vektingen av innholdet av en spikermattes transportkasse.  Politiets data- og materielltjeneste kunngjorde i mars 2009 en åpen anbudskonkurranse om inngåelse av rammeavtale for anskaffelse av spikermatter til politi- og lensmannsetaten i Norge. ...Klageren førte i marken flere punkter, blant annet at oppdragsgiveren hadde brutt kravet til forutberegnelighet ved å evaluere tildelingskriteriet ”Pris” på en annen måte enn det som fremgikk av konkurransegrunnlaget, slik at tildelingskriteriet er endret. Det ble i denne forbindelse vist til at tilbyderne ble bedt om å oppgi timepris på reparasjon, uten at dette ble vektlagt i evalueringen. ...- Innklagede valgte (imidlertid) å vekte dette underkriteriet til 0 på bakgrunn av at det var vanskelig å estimere hvor mange timer som burde medregnes til reparasjon. ...Klageren anførte at oppdragsgiveren hadde gjort en feil, når det ved evalueringen er lagt til grunn at den valgte leverandørens spikermatte bare veide 3,2 kilo. ...Under dette kriteriet var det den totale vekten av ”Transportkasse med innhold” som skulle vurderes. ”Transportkasse” omfatter også oppbevaringsbagen, og, skriver nemnda, oppdragsgiveren har på denne bakgrunn lagt feil faktum til grunn ved ikke å inkludere vekten av bagen som den valgte leverandøren tilbød. Derimot slo KOFA fast at det på den annen side ikke var urimelig at oppdragsgiveren unnlot å gi poeng under evalueringen til klagerens tilbud, idet dennes løsning veide 6,2 kg. ...Til sitt forsvar bemerket oppdragsgiveren at klageren må anses å ha forlenget sin vedståelsesfrist da han klaget på tildelingen og deretter varslet om midlertidig forføyning. ...Etter klagenemndas oppfatning kan en klage fra en leverandør ikke nødvendigvis tas til inntekt for at leverandøren forlenger sin vedståelsesfrist, med mindre dette uttrykkelig er uttalt, heter det. ... Oppdragsgiverens unnlatelse av utrykkelig å forespørre klager om forlengelse av vedståelsesfristen, skaper uansett en risiko for at klager vil kunne anses ubundet. Klagenemnda finner derfor at innklagede har brutt kravene til likebehandling og god forretningsskikk ved ikke å forlenge vedståelsesfristen med samtlige deltakere i konkurransen.

Statsbygg skjerper miljøkravene til leverandørene

Forum@foa.no — 2011-02-25T23:02:02+01:00

Innskjerpingen vil skje gradvis i pakt med Statsbyggs nye miljømål for 2011-2014 og langsiktige miljøambisjoner fram mot 2030. Statsbygg handler varer og tjenester fra byggenæringen for over tre milliarder i året, og mange vil derfor merke bygg- og eiendomsgigantens skjerpede krav. - Vår ambisjon er å være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder, sier administrerende direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg. - Det betyr at vi vil stille stadig strengere miljøkrav til våre leverandører. ...På sikt har Statsbygg ambisjon om at alle nybygg skal være nullutslippsbygg – bygget av materialer med lavest mulig klimagassutslipp og minimalt med helse- og miljøskadelige stoffer. Dessuten vil Statsbygg at nasjonale føringer for miljøvennlig by- og stedsutvikling skal være førende for nye lokaliseringer når staten eier eller leier en bygning.  ...Innen 2014 må Statsbygg bygge opp og ha kompetanse til å gjennomføre nybygg på passivhusnivå, mens bygninger som totalrehabiliteres skal ligge på lavenerginivå. ... Energibruken i eksisterende bygg skal ned med fem prosent innen 2014, og ytterligere fem prosent innen 2020. ... Statsbygg vil også sette krav til at de 5-10 mest brukte materialene i alle nye byggeprosjekter skal ha miljødeklarasjon. - Vi ønsker å være et forbilde og en pådriver for å løse miljøutfordringene i BAE-næringen, sier Christoffersen. - Vi vil derfor stille stadig strengere miljøkrav, samtidig som vi oppfordrer bransjen til å bygge opp sin miljøkompetanse, og vil gi dem pilotprosjekter å bryne seg på. Vi vil stadig videreutvikle vår egen miljøkompetanse og stille strengere miljøkravkrav til vår egen virksomhet. ...Miljøstrategien skal gjøre Statsbygg i stand til å møte framtidens miljøkrav i byggenæringen. Strategi består av bindende fireårige miljømål for perioden 2011-2014 og langsiktige, retningsgivende miljøambisjoner fram mot 2030. ...Sentrumsnær lokalisering og nærhet til et godt kollektivsystem, i kombinasjon med virkemidler rettet mot miljøvennlig reiseadferd, kan redusere klimagassutslippet fra transport knyttet til bruken av et bygg med over 60 prosent. ...Målet er å gjøre det så lett og enkelt som mulig for de ansatte å ta ”grønne” valg i arbeidshverdagen sin.

Har med leverandørenes rettssikkerhet å gjøre

Forum@foa.no — 2011-02-25T22:58:05+01:00

Begrunnelsen må derfor være av en slik art at det er mulig å etterprøve om beslutningen er i samsvar med regelverket og de regler som er satt for konkurransen. ...Begrunnelsen må derfor være av en slik art at det er mulig å etterprøve om beslutningen er i samsvar med regelverket og de regler som er satt for konkurransen. ...Et viktig formål med begrunnelsesplikten er å gi leverandørene et grunnlag for å vurdere om han eventuelt skal imøtegå tildelingsbeslutningen, enten gjennom å henstille til oppdragsgiveren om å endre beslutningen, eller ved å ta ut en begjæring om midlertidig forføyning. Begrunnelsen må derfor ha et slikt innhold at leverandøren får mulighet til å vurdere hvorvidt beslutningen er saklig og forsvarlig, basert på korrekt grunnlag og i samsvar med tildelingskriteriene. ...Denne fristen må sees i sammenheng med kravet om at det skal være mulig å få satt til side beslutningen og oppdragsgiverens anledning til å annullere tildelingsbeslutningen. ...Alle leverandører er med andre ord bundet av sine tilbud frem til utløpet av vedståelsesfristen eller kontrakt signeres, selv om oppdragsgiveren meddeler at kontrakt vil bli tildelt en annen leverandør. ...Også når oppdragsgiveren må avvise leverandører, for eksempel på grunn av forhold ved leverandøren, eller når det er satt en grense for antall deltagere i konkurransen, skal beslutningen begrunnes i en egen meddelelse til den aktuelle leverandøren. Ett formål med en slik begrunnelse er å gi leverandøren en mulighet til å vurdere om beslutningen skal påklages, og dersom den må omgjøres, ta nødvendige skritt for fortsatt å kunne delta i konkurransen. ...Siden ordlyden i bestemmelsen sier at det skal gis en kort begrunnelse, må det være tilstrekkelig å vise til avvisningsgrunnen og hjemmelen for avvisningen, samt hvilke faktiske forhold ved leverandøren som begrunner avvisningen eller begrunnelsen for utvelgelsen av hvilke leverandører som får delta videre i konkurransen. ...I de tilfeller hvor oppdragsgiveren beslutter at konkurransen skal avbrytes eller avsluttes uten at de vil bli inngått kontrakt, skal denne beslutningen meddeles samtidig til alle leverandørene som har deltatt i konkurransen enten ved å levere tilbud eller ved å be om å bli kvalifisert. ...I begrunnelsen skal oppdragsgiveren angi hvilke forhold som gjør at han har besluttet å ikke gjennomføre anskaffelsen, og gi leverandørene mulighet til å etterprøve de faktiske omstendigheter som påberopes og om dette er å anse som saklig grunn. ...Poenget med plikten til å begrunne beslutninger om å avvise tilbud, er å gi den aktuelle leverandøren mulighet til å ta stilling til om tilbudet er avvist på riktig grunnlag, og om det er grunnlag for å ta skritt for å få beslutningen omgjort eller anskaffelsesprosedyren stanset. Innholdet må derfor, selv om bestemmelsen angir at begrunnelsen skal være kort, som et minimum inneholde opplysninger om avvisningsgrunnen og hvilke faktiske forhold ved tilbudet, formelt eller kvalitativt, som påberopes. ...Dersom en leverandør etter å ha mottatt en slik begrunnelse ber om det, skal oppdragsgiveren gi en nærmere begrunnelse for hvorfor forespørsel om å delta i konkurransen er forkastet eller hvorfor leverandøren ikke får tildelt kontrakten.

Innkjøpsforum nr. 9/2011

Forum@foa.no — 2011-02-25T22:54:52+01:00

Du kan laste ned utgaven her.

Innkjøpsforum nr. 8/2011

Forum@foa.no — 2011-02-18T23:08:14+01:00

Du kan laste ned utgaven her.

Strenge etiske krav til innkjøp for nytt sykehusbygg

Forum@foa.no — 2011-02-18T23:04:20+01:00

Byggingen av nytt sykehus i Østfold skal følge de etiske retningslinjene for innkjøp i Helse Sør-Øst, og det skal ikke forekomme avvik fra reglene om offentlige anskaffelser. ... Prosjektet har fastlagt en entreprise- og kontraktsstrategi med formål å legge grunnlag for en gjennomføringsmodell som gir trygghet for å oppfylle resultatmålene for prosjektet (kostnader, kvalitet og tid). Innkjøpsarbeidet knyttet til prosjekt ”Nytt østfoldsykehus” skal preges av høy etisk standard, skriver Helse Sør-Øst på sine nettsider. Lov om offentlige anskaffelser skal følges for alle innkjøp og anskaffelser, og det skal ikke forekomme avvik fra gjeldende regelverk. Prosjektet vil følge de etiske retningslinjene for innkjøp i Helse Sør-Øst og krav til etiske leverandørkjeder, og sikre at alt prosjektpersonell og øvrige involverte i prosjektet er kjent med disse. Videre vil ILO-konvensjonen bli fulgt opp, og utenlandsk arbeidskraft skal i alle utførelsesledd tilfredsstille myndighetskrav og regler som gjelder for arbeid over landegrenser. Prosjektet vil sørge for at de miljø og klimatiltak som vedtas eller gis som følge av føringer fra Helse Sør-Øst RHF eller nasjonalt, følges opp, heter det. ...Prosjektet har fastlagt en entreprise- og kontraktsstrategi med formål å legge grunnlag for en gjennomføringsmodell som gir trygghet for å oppfylle resultatmålene for prosjektet (kostnader, kvalitet og tid). ...Klargjøring, testing, prøvedrift mv. skal gjennomføres i 2015 slik at driften kan fases gradvis inn fra slutten av 2015. Det planlegges samtidig å innrette konkurransene slik at tilbydere kan gi pris på flere pakker for eventuelt sammenslåing til større pakker, ifølge opplysningene på nettsiden. ... Modellen sikrer at prosjektet vil kunne gjennomføres etter gjeldende hovedfremdriftsplan, og forventes å gi optimal priskonkurranse i markedet. Overføring av prosjekteringsansvar for teknikk og IKT til entreprenører, bidrar til å få systemleverandører tidlig med i prosessen, byggpåvirkende anlegg kan det tas hensyn til tidligere i byggprosjekteringen og prosjekteringsansvaret for teknikken legges på den som skal ha funksjonsansvaret. ...Erfaring viser at det kan være nødvendig å endre entrepriseinndeling underveis – enten pga. markedsmessige eller organisatoriske forhold, og den valgte modellen legger til rette for dette ved at man kan slå sammen til større pakker, alternativt gå over til totalentrepriser også for bygningsmessige fag eller større integrerte totalentrepriser. For å kunne legge om til totalentrepriser også for de bygningsmessige arbeider, må imidlertid beslutning om det tas senest i løpet av våren 2011.

Hadde snakket sammen – unngikk ulovlig direktekjøp

Forum@foa.no — 2011-02-18T23:03:21+01:00

Rett nok hadde kommunen blandet sammen et kvalifikasjons- og tildelingskriterium, men en ulovlig direkteanskaffelse hadde den ikke gjort seg skyldig i, ifølge KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Det var gjort endringer i kontraktomfanget underveis, men ikke store nok til at det dreide seg om en ny kontrakt. Noen formell anmodning om forlenget vedståelsesfrist forelå ikke, men ”noen av oss hadde snakket sammen”, og det holdt for KOFA fordi det bare var en tilbyder. I KOFA-sak 2010/179 gjaldt det Vestvågøy kommune, der en klager dels fikk klagerett fordi den påståtte feilen kunne ha fått enkelte leverandører til å avstå fra å komme med bud. Dels ble han innvilget klagerett også fordi påstander om ulovlig direkteanskaffelse kan fremmes av oss alle. ...Kommunen vedgikk at det var foretatt en sammenblanding av kvalifikasjons- og tildelingskriterier, men fremhevet at dette ikke er et alvorlig brudd på forskriften, da det bare var en tilbyder som ble funnet å være kvalifisert for deltakelse i konkurransen. I konkurransegrunnlaget det oppgitt at tildeling av kontrakt skulle skje på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. ...Tildelingskriteriet var ulovlig, og slike kriterier kan endres etter tilbudsfristens utløp, og bruk av et ulovlig tildelingskriterium er en feil som ikke kan rettes opp under tildelingsprosessen. ...Når det gjaldt påstanden om ulovlig direkteanskaffelse, anførte klageren at kontrakten ble inngått etter vedståelsesfristens utløp. Kommunen har imidlertid forklart at vedståelsesfristen ble omtalt på avklaringsmøte med den valgte leverandøren, og at det var klart forutsatt mellom partene at denne skulle forlenges frem til kontraktssignering. På bakgrunn av fremlagt dokumentasjon, sett sammen med at det i dette tilfellet bare var en leverandør som var funnet kvalifisert til å delta i konkurransen, fant klagenemnda det klart at det i dette tilfellet var meningen å forlenge vedståelsesfristen frem til den nært forestående kontraktssigneringen. Klagenemnda fant det således godtgjort at valgte leverandør hadde forlenget sin vedståelsesfrist frem til kontrakt ble signert ...Klageren viste i den forbindelse til at det er foretatt en reduksjon i kontraktsomfang ved bl.a. at en av parkeringsplassene var trukket ut av prosjektet. Det er ikke uforenlig med regelverket at kontraktsomfang til en viss grad må endres, uten at det gjennomføres en ny konkurranse, for eksempel dersom det oppstår uforutsette forhold, konstaterte KOFA.

Innkjøpsforum nr. 7/2011

Forum@foa.no — 2011-02-11T20:09:57+01:00

Du kan laste ned Innkjøpsforum nr. 7 2011 her

Vant ikke fram med det ene – lyktes med det andre 

Forum@foa.no — 2011-02-11T20:06:44+01:00

Det sto påstand mot påstand mellom partene om det var ført reelle forhandlinger eller i, og KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) kunne intet gjøre med det på grunn av kravet om skriftlig saksfremstilling. ... Dersom det ikke foreligger noe skriftlig om dette, betyr jo det at det ikke er ført referat fra forhandlingsmøtet, og det er brudd på reglene om etterprøvbarhet. ...Ett av elementene i KOFA-sak 2010/41 gjaldt spørsmålet om det var ført reelle forhandlinger, men ble i virkeligheten en sak om referatplikten. Utgangspunktet var at Utlendingsdirektoratet Regionkontor Indre Østland i oktober 2009 kunngjorde en konkurranse med forhandling om anskaffelse av tjenester for drift av ordinært asylmottak. ...Til det bemerket klagenemnda at det følger av tidligere klagenemndspraksis at oppdragsgiveren kan ha plikt til å påpeke et forhold dersom det vil bli tillagt vesentlig eller avgjørende betydning i den etterfølgende tildelingsevalueringen. I den utvidede begrunnelsen av 12. januar 2010, som ble utarbeidet etter anmodning fra klageren i nærværende sak, skrev oppdragsgiveren avslutningsvis at ”Alle tilbudene er tilfredsstillende tilbud, men det er kvalitativ forskjell på dem. ...- Disse forhold kan tilsi at det var en plikt for innklagede til å gjøre klager oppmerksom på andre sider ved tilbudet enn pris som kunne forbedres, konstaterer nemnda. Oppdragsgiveren hevder på sin side at den som står bak klagesaken, i et forhandlingsmøte i november 2009 blant annet fikk tilbakemeldinger på at klagerens tilbud ikke i tilstrekkelig grad redegjorde for hvordan asylmottaket skulle driftes, og at det i den forbindelse ble påpekt flere konkrete forhold. Derimot fastholder klageren i saken at det eneste som ble drøftet på dette møtet var pris, og at han i en senere telefonsamtale bare ble bedt å redegjøre nærmere for dusjfasiliteter. Her sto altså påstand mot påstand, og i slike tilfeller har KOFA bare i begrenset grad mulighet for å ta stilling til faktisk uenighet mellom partene, som følge av kravet til skriftlig saksbehandling: ...- Da det ikke er ført referat, eller foreligger annet skriftlig materiale fra forhandlingsmøtet finner klagenemnda ikke å kunne ta stilling til spørsmålet om hvorvidt det er ført reelle forhandlinger med klager, lyder konklusjonen. ... Han mener også at oppdragsgiveren har brutt kravet til etterprøvbarhet ved ikke å føre referat fra forhandlingsmøtet. I en tidligere sak har klagenemnda uttalt at ”Kravene til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i lov om offentlige anskaffelser § 5 innebærer at oppdragsgiver skal føre skriftlig og utfyllende referat fra forhandlingsmøtene”. På denne bakgrunn fastslår nemnda at det er ubestridt at oppdragsgiveren ikke har ført referat fra forhandlingsmøtet med klageren i november 2009, og at oppdragsgiveren har dessuten erkjent at dette innebærer et brudd på regelverket.

Økokrim-gransking ikke i veien for nye asfaltkontrakter

Forum@foa.no — 2011-02-11T20:03:33+01:00

Statens vegvesen la nylig ut 104 kontrakter ut på anbud for vedlikeholdsasfaltering av riks- og fylkesveien i 2011, fremgår det av en melding fra vegmyndighetene. ...Det skal legges ut cirka 3570 kilometer ny asfalt, som tilsvarer en kjørelengde langs E6 fra Oslo til Kirkenes og tilbake til Narvik. ...Vi er kjent med pågående undersøkelser av Konkurransetilsynet og Økokrim av påstått prissamarbeid i Midt-Norge. Vi har vurdert dette i forbindelse med utlysningene, men har kommet til at vi ikke kan iverksette tiltak på grunnlag av mistanker og påstander. Å utsette utlysingene av kontraktene til konklusjonen foreligger vil i beste fall gi en altfor kort sesong for asfaltlegging, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. ...Moe Gustavsen opplyser at Statens vegvesen vil endelig vurdere om noen tilbydere må utelukkes ved anbudsfristens utløp og vedståelsesfristens utløp. Kontraktene har et omfang på cirka 2,2 millioner tonn asfalt. Det er cirka 3570 kilometer veg som asfalteres i 2011, der cirka 2620 kilometer er fylkesveger og cirka 950 kilometer er riksveger. Det er i vegvesenets Region Øst at de fleste kilometerne med asfalt skal legges, ikke langt unna en tredjepart av den totale lengden. ...Statens vegvesen er byggherre i felles veiadministra for så vel riks- som fylkesveinettet Forvaltningsreformen har således ikke endret på denne prosessen. ...Det kom inn i gjennomsnitt nesten tre tilbud pr. kontrakt, og det utlyste volumet var ca. to millioner tonn i tillegg til overflatebehandling etc. ...Kontraktene gjaldt bl.a. nær 2 470 km veg, der 1 800 km var fylkesveier og 670 km riksveier. ...Samferdselssjef Arild Fuglseth i Møre og Romsdal har, ifølge bladet Våre Veger, lagt fram tall for inngåtte asfaltkontrakter de siste fem årene. Det viser seg at det har vært en prisstigning på asfaltkontrakter i fylket på 30 prosent i denne femårsperioden (2006-2010).

Ryddet ikke godt nok i dobbeltrolle

Forum@foa.no — 2011-02-04T23:15:05+01:00

Ved inngåelse av en kontrakt var imidlertid ikke leverandørens tilsynsvirksomheten og installasjonsvirksomheten klart nok atskilt, slik det ble krevet i konkurransegrunnlaget, fastslo KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Dermed skulle leverandøren ha vært avvist i stedet for å få kontrakt. ...Det var EB Nett AS som i august kunngjorde en konkurranse med forhandling om anskaffelse av DLE-tjenester (det lokale elektrisitetshensyn) i området Drammen, Nedre Eiker og Kongsberg. Klageren mente at den valgte leverandøren skulle vært avvist på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav, idet selskapets tilsynsenhet ikke kunne anses for å være atskilt fra installasjonsvirksomheten. Det fremgikk nemlig av konkurransegrunnlaget at ”[t]ilbyder skal tilfredsstille og kunne dokumentere krav ihht Lov om tilsyn og Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn”. ...I denne forskriften fastslås det at personell som forestår eller utfører kontroll av elektriske anlegg eller elektrisk utstyr ikke skal utføre andre oppgaver innen el-området enn det som ligger i funksjonen som lokalt elektrisitetstilsyn. Det følger av veiledningen til forskriften at bestemmelsen skal forstås dithen at den som skal utføre kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr, ikke kan være ansatt i eller ha installasjonsvirksomhet ved siden av arbeidet som kontrollør. ...Oppdragsgiveren har pekt på at den valgte leverandøren ikke har utført arbeider i oppdragsgiverens område, og at selskapet, innen kontraktsoppstart, opprettet et eget selskap for tilsynsenheten. Klagenemnda fremholder at det av kravet til forutberegnelighet følger at oppdragsgiveren er bundet av de opplysninger i konkurransegrunnlaget som tilbyderne innga sine tilbud på basis av. Av konkurransegrunnlaget fremgår det at leverandøren skal utarbeide og oversende habilitetserklæring ved kontraktsinngåelse. ...Konkurransegrunnlaget inneholdt ingen nærmere opplysninger om tidspunktet for når kvalifikasjonskravene skulle vært oppfylt, opplyser nemnda. ... Unntaksvis kan det i konkurransegrunnlaget fastsettes at det vil være tilstrekkelig at kravene til tilbyder oppfylles på et senere tidspunkt enn tilbudsfristen. I mangel av angivelse av alternative tidspunkt, legger nemnda til grunn at kravene til tilbyders uavhengighet senest måtte vært oppfylt da kontrakt ble inngått, dvs. ...- Det fremgår av utskrift fra installatørregisteret og den fremlagte transporterklæringen, datert 18. desember 2009, at valgte leverandørs tilsynsenhet, ved kontraktsinngåelsen 26. november 2009, klart ikke kunne anses atskilt fra installasjonsvirksomheten.

Starter ny prosess om ambulansekontrakter

Forum@foa.no — 2011-02-04T23:10:58+01:00

Nesten to år før ambulansekontraktene i Helse Midt-Norge løper ut setter det regionale helseforetaket i gang prosessen som skal avgjøre om man i de kommende årene skal drive selv eller satse på en fornyet konkurranseutsetting. I tillegg til at konkurranseutsetting i seg selv er politisk omstridt, har Helse Midt-Norge selv smertelige erfaringer fra siste runde med ambulansekontrakter: Avbrutte kontrakter, søksmål og forrige adm.dir.s avgang – for å nevne noe. Det er i forbindelse med revisjonen av den prehospitale planen for det regionale helseforetaket at bl.a. fremtidig drift av ambulansetjenesten er kommet opp. ... Adm. dir. har sett det som formålstjenlig å starte en drøftelse av prinsippene for drift av ambulansetjenesten, og styret hadde sin første runde nylig. Alle helseforetakene i Helse Midt-Norge RHF har i dg den operative styringen av ambulansetjenesten, og det er disse som følger opp kontraktene med de private driverne. 60 stasjoner drives av private, mens bilparken består av 83 biler + reservebiler i privat drift. ...Resultatet av evalueringen fremkommer dels etter en sammenstilling av de kontraktrevisjonene som har vært gjort, dels etter intervjuer med tillitsvalgte hos dagens drivere. Samarbeidet med de private driverne er bra, fremgår det av evalueringsrapporten, og helseforetakene føler at de har god kontroll over de private operatørenes tjenester. ...Blant fordelene for oppdragsgiveren med privat drift trekkes fram at driften/administreringen av den daglige driften gjøres av kontraktør, investeringer i biler/utstyr gjøres av samme og det er generelt en god kontroll. Fordelene for oppdragsgiveren med egen drift er bl.a. fleksibilitet når det gjelder beredskap, god kontroll på ansettelser og at man slipper håndtering av anbudsprosesser. ...I dag er det to sett med kravspesifikasjoner som gjelder for ambulansetjenestene i Helse Midt-Norge. En av disse er fra 2007 for de kontraktene som gjaldt fram til 1. januar 2008, og en annen fra 2008/2009 for de kontraktene som trådte i kraft i slutten av 2009. Grunnen til denne forskjellen er, ifølge adm.dir. i et sakspapir til styret, at helse Midt-Norge måtte avslutte sine kontrakter med to drivere i 2008 etter problemer med bemanning. ...Administrasjonen i Helse Midt-Norge anslår at det trengs investeringer i størrelsesorden 130 millioner kroner og en betydelig økning i pensjonskostnadene dersom det regionale helseforetaket skal overta hele ambulansetjenesten. Adm. dir. anbefaler å innhente helseforetakenes syn på de prinsipielle avklaringene, likeledes kommunenes syn på disse – i dialog med KS.

Innkjøpsforum nr. 6/2011

Forum@foa.no — 2011-02-04T23:07:23+01:00

Du kan laste ned nyhetsbrevet som en pdf her.

Innkjøpsforum nr. 5/2011

Forum@foa.no — 2011-01-29T23:03:21+01:00

Du kan laste ned Innkjøpsforum nr. 5/2011 som pdf her.

Vilkår for taushetsplikt ved innsyn i tilbud

Forum@foa.no — 2011-01-29T23:01:05+01:00

Formålet med reglene om taushetsplikt for næringsopplysinger er ikke å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av alle opplysninger som kan ha uheldige eller ubehagelige konsekvenser for vedkommende virksomhet, skriver Sivilombudsmannen i en sak som gjelder krav om innsyn i tilbud før kontrakt er formelt inngått. Vilkåret for taushetsplikten er at en offentliggjøring av opplysningen vil kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for den som har krav på hemmelighold. ...Skadevirkningene kan oppstå både ved at virksomhetene vil kunne ha vanskeligheter med å oppnå en annen pris ved inngåelse av lignende avtaler med andre kjøpere, og ved at konkurrenter kan benytte opplysningene i tilbud til de samme potensielle kjøperne. ...Vilkåret om at det må være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde opplysningen innebærer at det bare vil være taushetsplikt for opplysninger der en offentliggjøring av opplysningen vil kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for den som har krav på hemmelighold, se for eksempel uttalelse 4. april 2009 fra Justisdepartementets lovavdeling (JDLOV-2008-7049). ...Kravet om at det er offentliggjøringen som må kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for den opplysningen gjelder, tilsier at det ikke er taushetsplikt for opplysninger som er tilgjengelig eller alminnelig kjent andre steder. ...I sak KOFA-2007-20 er det uttalt følgende om tilbudspriser ved offentlige anskaffelser og forholdet til taushetsplikten: «Tilbudspriser ved offentlige anskaffelser anses etter nemndas praksis ikke som forretningshemmeligheter eller underlagt taushetsplikt, dette i motsetning til enhetspriser og sensitive detaljer i innleverte tilbud.» ...Dersom enhetsprisen først er egnet til å avsløre slike forretningsmessige forhold, antar ombudsmannen at disse opplysningene også vil være relevante ved senere konkurranser eller overfor andre potensielle kjøpere, med mindre opplysningene er alminnelig kjent eller tilgjengelig andre steder. Den tiden som er gått vil imidlertid kunne føre til at opplysninger om enhetspriser ikke lenger etter sin art kan nyttiggjøres på en måte som kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for virksomheten. ...Når det gjelder avtalen om levering av pandemivaksine, har departementet særlig vist til at offentliggjøring av enhetspris vil kunne medføre økonomisk tap eller redusert gevinst ved at GSK vil kunne ha vanskeligheter med å oppnå annen pris overfor andre potensielle kjøpere. ... Selv om departementets begrunnelse er av noe generell karakter, har jeg ikke holdepunkter for å uttrykke tvil om at offentliggjøring av enhetsprisen kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for GSK på det tidspunktet saken ble avgjort av departementet. ... Avtalen om levering av pandemivaksine til befolkningen må sies å gjelde spørsmål av særlig offentlig interesse, og den økonomisk omfattende kontrakten inngått i forbindelse med en helt ekstraordinær situasjon, må i atskillig grad tåle å få rettet offentlighetens søkelys mot seg i ettertid. På den annen side ble den totale kostnadsrammen gjort kjent, noe som i noen grad imøtekom offentlighetens behov for kontroll med den inngåtte avtalen. - Samlet sett har jeg ikke holdepunkter for rettslige innvendinger mot at departementet hemmeligholdt opplysningen om enhetspris på pandemivaksinene da saken ble avgjort av departementet 26. august 2009, heter det. ...Også når det gjelder opplysningene om enhetspris for sesongvaksinene, legger ombudsmannen til grunn at en offentliggjøring isolert sett vil kunne medføre økonomisk tap eller redusert gevinst for de to leverandørene. ... Departementets redegjørelse og begrunnelse er imidlertid sparsom når det gjelder disse forholdene, og ombudsmannen mente da det ikke var tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til om den tiden som er gått gjør at det ikke lenger eksisterer et behov for hemmelighold som er vernet av forvaltningsloven § 13 første ledd nr.

Ber om vurdering av statlig kontraktsstrategi

Forum@foa.no — 2011-01-29T22:59:38+01:00

Statens kontraktstrategi førte i 2010 til at de mindre bedriftene ble skivset fra to sider: Det var færre kontrakter å kjempe om, og de store bedriftene kapret kontraktene – selv småkontrakter til under 10 millioner kroner. ... Ordretørke og ledig kapasitet fører også til at kompetansen forsvinner og at bredden på tilbudssiden kan bli svekket. Det er i forbindelse med regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2012 at Maskinentreprenørenes Forening (MEF) tar til orde for at myndighetene må gjøre noe med kontraktstrategien: - MEF registrerer en tendens til at prosjektene blir større og vi gjør oppmerksom på at den norske anleggsbransjen først og fremst rommer små- og mellomstore bedrifter. For å bevare kompetansen til å bygge infrastruktur også i de mindre bedriftene er det avgjørende at myndighetenes kontraktsstrategi tar hensyn til alle typer bedrifter. ...Gjennom 2010 var det en kraftig nedgang i antall nye kontrakter til vegbygging, fremgår det av resultatene. ...I februar 2010 var det 38 prosent ledig kapasitet i bransjen, i desember i fjor 18 prosent. Bedrifter med under 50 ansatte hadde mer enn 40 prosent ledig kapasitet i februar og ca. 20 prosent i desember 2010. ...MEF minner samtidig om at Statens vegvesen påpeker at det aldri tidligere har vært bevilget så mye penger til vegbygging som i 2010. Men, fremholder MEF, summen av alle anbudsåpningene i 2009 var ca. 13,8 milliarder kroner (ikke inkludert drift). ... For dem som ikke vant disse lange kontraktene, ble det færre oppdrag å konkurrere om i fjor. ...Men det er viktig at Statens vegvesen har kapasitet til også å legge ut mindre, men like nødvendige oppdrag for å holde vegnettet i god stand og bevare bredden på tilbudssiden. Mange riksentreprenører har dessuten deltatt i konkurransen om prosjekter til under 10 millioner kroner, ifølge MEF. Situasjonen i 2010 betød at de minste entreprenørene ble skviset fra minst to sider: Det er færre kontrakter å konkurrere om, og de store vinner kontrakter også der markedet er best tilpasset de minste.

Innkjøpsforum nr. 4/2011

Forum@foa.no — 2011-01-28T21:43:13+01:00

Her kan du laste ned utgaven som en pdf: Nr. 04/2011

Råd om avvisning av straffedømte leverandører

Forum@foa.no — 2011-01-21T17:01:45+01:00

En viktig forklaring på det er at det står lite om de konkrete utfordringene i regelverket, og at rettspraksis fram til nå har vært heller sparsom. Nå kommer de første norske forsøkene på fortolkning, gjennom en fortolkningsuttalelse fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og en kommentarutgave fra advokat Robert Myhre. ...Plikten til å avvise gjelder ikke andre former for kriminalitet enn deltakelse i en kriminell organisasjon, korrupsjon, bedrageri og hvitvasking av penger. ... Når det gjelder rett til å avvise, kan det gjøres dersom leverandøren ved en rettskraftig dom er kjent skyldig i straffbare forhold som angår den yrkesmessige vandel. ...Det kreves nemlig intet krav om rettskraftig dom dersom en oppdragsgiver ønsker å avvise en leverandør på grunn av at han i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. Da kan for eksempel en siktelse eller en anmeldelse også være dokumentasjon nok for avvisning, hvis også straffbare forhold kan være grunnlag for avvisning etter dette punktet. Slik Myhre oppsummerer i sin gjennomgåelse, kommer det an på om faktum i saken er omtvistet eller ikke. Er det omtvistet, kan en leverandør neppe avvises som følge av en anmeldelse eller siktelse. ...Departementet har ikke noe klart svar på om et forelegg fra påtalemyndighetene skal likestilles med rettskraftig dom, og Myhre konkluderer derfor med at et vedtatt forelegg kan gjøre at en tilbyder kan avvises, men ikke at det foreligger en plikt til å avvise. ...Departementet mener at det ikke er hjemmel for leverandørene til å hente ut politiattest, noe Myhre mener kan diskuteres: Man kan argumentere for at anskaffelsesforskriften i hvert fall er tilstrekkelig hjemmel for oppdragsgiveren til å kreve politiattest. ...Det paradoksale her er, har Myhre notert seg, er at en som er dømt for bedrageri mv., vel neppe har noen særlige skranker mot å avlegge en uriktig forklaring, der han stadfester at han ikke er dømt for noe som helst. ...Ved avvisning som følge av alvorlige brudd på faglige og etiske krav i bransjen, kreves det som bevis bare vanlig sannsynlighetsovervekt. Departementet setter ingen absolutte grenser for hvor lenge en leverandør skal/kan utestenges, men overlater det i stort grad til en oppdragsgivers skjønn – men skjeler imidlertid til perioden som brukes etter lov om strafferegistrering. Hvis selskapet har truffet tiltak for å rydde opp i en uheldig praksis, bør det kunne telle med i vurderingen, skriver advokat Robert Myhre.

Kritikk fra mange hold etter konkurranse om rusbehandling

Forum@foa.no — 2011-01-21T16:57:28+01:00

Fem private, ideelle institusjoner har fått avtale med det regionale helseforetaket Helse Vest for behandling av rusavhengige. ... Men noen ble avvist, og det har skapt bråk: Kritikk fra stortings- og kommunehold, og en runde i retten. Hvis stortingspolitikerne ikke ønsker at det offentlige skal gjennomføre anskaffelser blant ideelle organisasjoner må loven endres, repliserer helseforetaket, som også påpeker at dokumentene i anskaffelsen ikke kan sendes ut på høring – for eksempel til kommunene – i forkant uten å komme i konflikt med anskaffelsesregelverket.  Helse Vest har inngått nye avtaler med private, ideelle institusjoner om tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige (TSB). ...Nye og savnede tilbud som akutte tjenester i krisesituasjoner, ambulante og oppfølgende tjenester og døgnplasser for stabilisering og utredning kommer på plass. ...Gjennom disse avtalene legger Helse Vest inn 24 nye millioner kroner til tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige i regionen. Rammen for avtalene som er inngått, er 254 millioner i 2011. - På tross av dette oversteg den samlede størrelsen på tilbudene den økonomiske rammen de hadde til rådighet, opplyser det regionale helseforetaket i et brev. ...Helseforetaket er bl.a. kritisert fra kommunehold fordi man ikke trakk inn kommunene i utviklingsarbeidet i forkant av anskaffelsen. - Dokumentene i anskaffelsen kan vi ikke sende ut på høring i forkant uten å komme i konflikt med anskaffelsesregelverket, svarer bl.a. helseforetaket. ...Også fra stortingshold er det vanket kritikk, men helseforetaket forsvarer seg med at regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt, og der blir konkurranseprinsippet flagget høyt, heter det, og forskriften anbefaler generelt fire års varighet på avtalene som det maksimale. – Dersom stortingspolitikerne ikke ønsker at det offentlige skal gjennomføre anskaffelser blant ideelle organisasjoner, må loven endres, uttaler Helse Vest på sin nettside. ...De nye avtalene gir et mer fleksibelt tjenestetilbud til pasientene og bedre muligheter for samhandling om gode pasientforløp med kommuner, fastlege og annen spesialisthelsetjeneste. Gjennom avtalene vil hver institusjon gi en større bredde i tilbudet til rusavhengige og kan tilby pasientene helt nye tjenester. Helse Vest har inngått avtale med følgende private, ideelle institusjoner: Kalfaret Behandlingssenter, Kirkens Sosialtjeneste,Stiftelsen Bergensklinikkene ,Haugaland A-senter (Blå Kors), Rogaland a-senter AS (Kirkens Bymisjon),Frelsesarmeens behandlingssenter, Stavanger og Valdresklinikken Rammeavtalene skulle trådt i kraft fra 1. januar, men en avvist tilbyder tok saken til retten, og prosessen ble forseinka. Helse Vest vant saken på alle punkter, og avtalene ble undertegnet en ukes tid ut i januar.

Dobbelt regelbrudd i begrunnelsessak

Forum@foa.no — 2011-01-14T19:03:20+01:00

Da kunne ikke KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) unngå å konkludere med at det i saken var to brudd på regelverket. ...Her var det ikke, ifølge klageren, gitt en tiltrekkelig (skriftlig) begrunnelse for hvorfor klagers tilbud ble avvist i den første konkurransen. ...Det følger av forskriften at oppdragsgiver ”skal snarest mulig gi skriftlig melding med en kort begrunnelse dersom[…]et tilbud blir avvist”. ...I brev av 26. mai 2010 ble tilbyderen meddelt at tilbudet var blitt avvist etter at fylkeskommunen hadde foretatt en ny vurdering av tilbudene som følge av at valgte leverandør (iFinger) påklagde den første tildelingsbeslutningen. I brevet ble det gitt følgende begrunnelse: ”tatt forbehold/at det foreligger uklarheter i tilbudet som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene”. Etter dette har partene opplyst at klageren er gitt noe mer utfyllende informasjon om avvisningsgrunnen i en telefonsamtale. ... Klageren har bestridt at det ble gitt noen nærmere begrunnelse for hvorfor tilbudet ikke ble ansett å oppfylle det aktuelle kravet. ...Siden den begrunnelsen klageren har fått skriftlig, ikke viser hvilke faktiske forhold i tilbudet som begrunner avvisningen, mener nemnda at det må legges til grunn at oppdragsgiverens uoppfordrete begrunnelse ikke tilfredsstiller kravet i forskriften. ...Klageren har også anført at det heller ikke er gitt en tilfredsstillende, nærmere begrunnelse for avvisningen av tilbudet, etter at klageren ba om dette. Av forskriften følger det at en leverandør etter anmodning skal få en nærmere begrunnelse innen 15 dager for hvorfor tilbudet er avvist. KOFA la til grunn at plikten til å gi en nærmere begrunnelse for hvorfor tilbudet er avvist, må gjelde generelt. Oppdragsgiveren har bare nøyd seg med å vise til den begrunnelsen som var gitt i avvisningsbrevet av 26. mai 2010, Da er det, skriver klagenemnda, ikke tilstrekkelig når denne ikke oppfylte forskriftens krav til kort begrunnelse. ...Klageren har hevdet at fylkeskommunen i en telefonsamtale bare har uttalt at avvisningen var begrunnet i manglende oppfyllelse av et krav i konkurransegrunnlaget til kompatibilitet og at det ikke ble nærmere redegjort for dette. ... Klagenemnda bemerker her at en muntlig begrunnelse uansett ikke kan erstatte kravet til skriftlig kort begrunnelse i forskriften.

Gigantkamp om Vestlandskontrakt på nær èn mrd.

Forum@foa.no — 2011-01-14T19:02:16+01:00

I alt fem entreprenører har vist sin interesse og levert inn tilbud på bygging av byggetrinn 2 på Ringveg Vest, melder Statens vegvesen. ... Prosjektets styringsramme på byggetrinn 2 er på ca.1530 mill.kr (2010 kr-verdi) Denne summen inkluderer hovedentreprisen, diverse mindre entrepriser og byggherrekostnader. ...Ringveg Vest er en del av Bergensprogrammet og gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune. Byggetrinn 2 omfatter åtte kilometer tunnel og bygging av et stort toplans – kryss. ...- Vi er godt fornøyd og tilbudene er innenfor byggherrens kalkyle med god margin, sier prosjektleder Ottar Midtkandal i en uttalelse på vegvesen.no. Nå skal prosjektgruppen kontrollregne tilbudene og vurdere eventuelle forbehold fra entreprenørene. ...850 266 153,-, Veidekke Entreprenør AS kr. 848 830 060,- og Mesta Entreprenør AS kr. ...Det er travle tider for prosjektgruppen som nå skal få på plass entreprenøren slik at den videre sprengningen av Knappetunnelen mellom Sandeide og Livatnet kan starte i mars. I tillegg er det mye planlegging rundt informasjonen som skal ut til berørte beboere. ...- Sprengningen av Knappetunnelen som skal gå under Varden og Hesjaholtet, er utfordrende på mange måter, og det er viktig å etablere en god dialog med alle beboerne i området. I tillegg skal vi sende ut en større brosjyre, og nettsider må være oppdaterte, sier Midtkandal. Prosjektlederen regner med å inngå kontrakten med den aktuelle entreprenøren i månedsskiftet februar/mars. Det er planlagt at entreprenøren skal starte arbeidet fra Liavatn og Sandeide samtidig. Sprengningsarbeidet på byggetrinn 2 vil ta ca 2 år, og den totale byggetiden vil være ca. 4 år.

JØRGEN KOSMO - RIKSREVISJONEN

Forum@foa.no — 2011-01-12T22:47:44+01:00

Prisforutsetning gav grunnlag for avvisning

Forum@foa.no — 2011-01-07T17:34:22+01:00

En forutsetning i et tilbud om rom for forhandlinger om prisjusteringer var et så vesentlig forbehold at det var rett å avvise tilbudet. Dette slår KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) fast i en avgjørelse som gir Statens vegvesen medhold. For at det skal være mulighet for å regulere prisene, må det fremgå av konkurransegrunnlaget. ...Vegvesenet kunngjorde i mars i fjor en begrenset anbudskonkurranse om inngåelse av en rammeavtale for anskaffelse av uniformer og tjenesteantrekk for etaten lokalisert over hele landet. ... Av forskriften fremgår det at oppdragsgiver har plikt til å avvise et tilbud når "det inneholder vesentlige forbehold mot kontraktsvilkårene". ...I tilbudet var det en forutsetning om "rom for forhandlinger om prisjusteringer basert på dokumenterbare endringer i kostnader" for en eventuell opsjonstid. Det første spørsmålet klagenemnda vurderte, var om denne forutsetningen var å anse et forbehold mot kontraktsvilkårene. Av konkurransegrunnlaget fremgikk det at prisene skulle være faste i "avtaleperioden (2år) ". - Konkurransegrunnlaget gir altså, skriver nemnda, isolert sett uttrykk for at prisene kun skulle være faste i de første to år av avtaleperioden, og åpner for så vidt for den forståelsen av kontraktsvilkårene som klager baserte forutsetningen i tilbudet på; at det ikke gjaldt noen klare føringer om at prisen skulle være fast også i opsjonsperioden. Imidlertid fremgikk det også av konkurransegrunnlaget at "Oppdragsgiver har rett til å forlenge avtalen for 1 år av gangen i inntil 2 år". Dette oppfattet KOFA som at retten til å benytte opsjonen tilfalt oppdragsgiveren alene. - For at det skulle være mulighet for å regulere prisene i opsjonsperioden måtte dette fremgått i konkurransegrunnlaget. Når det ikke fremgår av konkurransegrunnlaget at prisene kunne reguleres i opsjonsperioden, må det dermed legges til grunn at prisene skulle være faste i hele avtaleperioden, herunder også opsjonsperioden, konstaterer klagenemnda, og slår fast at forutsetningen i klagerens tilbud må denne bakgrunn anses som et "forbehold mot kontraktsvilkårene". ...Imidlertid fremgår det ikke spesifikt hvilke "dokumenterbare kostnader" det er tale om, det gis bare et eksempel på hvilke kostnader det kan bli aktuelt å regulere. ... Samlet sett gjør klagers forbehold at kontraktens verdi blir vanskelig å beregne for oppdragsgiveren, og forbeholdene fremstår dermed som omfattende, heter det. ...Et unntak fra dette er imidlertid retting av åpenbare feil, men i dette tilfellet var det ikke åpenbart hvordan feilen i klagers tilbud kunne rettes.

Duket for knallhard kamp om pasientkjøring i distrikter i nord

Forum@foa.no — 2011-01-07T17:28:01+01:00

I en rekke områder nord i Norge er det nå duket til ny kamp om pasientreise-oppdrag mellom drosjene og turbilene. Helseforetakene i Helse Nord kunngjør nemlig i disse dager konkurranse om kjøp av pasientreiser i Karasjok, Salten og flere områder på Helgeland. ... Men for mange drosjer i distriktene er pasientkjøringen et ”være-eller-ikke-være” for å overleve.  To reguleringsregimer sammen her sammen: Helseforetakenes behov for å få mer konkurranse om oppdragene har ført til at turbilnæringen kan kapre slike transportkontrakter fra drosjene. På den annen side har man yrkestransport-regelverket, som nettopp skal bidra til å skaffe et drosjetilbud i distriktene som gir et rimelig utkomme for løyvehaveren, gjerne som et visst monopol. ...I dag har det regionale helseforetaket et overordnet ansvar for pasienttransporten, mens det enkelte helseforetak har egne pasienttransportkontor og er kontraktspart i kjøp av drosjetjenester. TØI har i forbindelse med undersøkelsen analysert løyveutviklingen i ulike områder av landet de siste 10-15 år. Mange helseforetak rapporterer om problemer med manglende konkurranse i pasientkontraktområdet, ikke minst i distriktene, heter det. ... Dette betyr at løyvehavere er avhengige av pasienttransporten for å kunne ha drosje som hovederverv og opprettholde kjøreplikten. ...I Nordlandssykehuset lyses ut anbud i Salten, nærmere bestemt i områdene Hamarøy/Tysfjord vestside, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn, Bodø, Gildeskål og Meløy. ...For helseforetakene er det et mål at kvaliteten i tjenesten oppleves i alle ledd, fra sittekomfort, nok biler og at transporten kommer og går når den skal. Anbudet legger opp til at det kan inngås kontrakt med flere leverandører i samme område. Det betyr at små leverandører i et område, som kanskje ikke kan fylle hele kontrakten, kan gi tilbud, samtidig som helseforetakene forhåpentligvis får nok transportmateriell til å fylle behovet for reiser. ... Det er videre stilt krav til materiell og det legges blant annet vekt på at en viss andel seter skal ha forsetekvalitet, dvs. kunne reguleres, ha god komfort med mer.

Krevende byggeprosjekt til 700 mill.

Forum@foa.no — 2011-01-02T14:19:43+01:00

Statsbygg er i gang med å rehabilitere det gamle rikshospitalets patologibygg i Oslo med sikte på å gjøre dette til lokaler for sykepleierutdanning. Et supplerende bygg skal også reises, og hele prosjektet er kostnadsberegnet 705 millioner 2009-kroner. Nybygget vil rage syv etasjer over terreng, men får også tre etasjer under bakken. Byggearbeidene foregår i tett bymessig bebyggelse i sentrale deler av Oslo, og det innebærer krevende utfordringer. Peab AS har signert kontrakt med Statsbygg for nytt råbygg og alle innvendige bygningsmessige arbeider i prosjektet som gjelder sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo. ... Kontraktssum er på om lag 111 millioner kroner (eks mva) og er en ren utførelsesentreprise. ...Prosjektet gjennomføres med i alt ni sideordnede entrepriser, og har en samlet kostnadsramme på 705 mill. kr (prisdato august 2009) Anleggsarbeidet foregår i tett bymessig bebyggelse i Pilestredet, noe som gir krevende utfordringer med planlegging, logistikk og samordning av entreprenørene. ...Statsbygg rehabiliterer det gamle rikshospitalets patologibygg på om lag 12.500 kvadratmeter og bygger et supplerende bygg på om lag 6.500 kvadratmeter. Nybygget på syv etasjer over terreng og tre etasjer under terreng skal reises i plasstøpt betong. ... Bygningen skal gi Høgskolen i Oslo mulighet til å samle sykepleierutdanningen på ett sted nær høgskolen for øvrig. Prosjektet skal også gi Høgskolen spesialrom for estetiske fag, samt et auditorium som en ”storstue” med plass til 450 studenter. ...Etter 1.1.2005 er alle nye prosjekt i Statsbygg blitt plassert i en miljøklasse som forteller om hva slags miljøambisjoner prosjektet skal ha. Miljøklassen fastsettes på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering der faktorer som areal, økonomisk ramme, kompleksitet og samfunnsinteresse teller med.

Dokumentasjonskrav kan bety kvalifikasjonskrav

Forum@foa.no — 2011-01-02T14:14:54+01:00

Hvilket nivå eller hvilken karakter dokumentasjonen må ha for at en oppdragsgiver skal anse en tilbyder som kvalifisert under slike forhold, tilligger det innkjøpsfaglige skjønn – som KOFA ikke blander seg inn i, så lenge det ikke er uforsvarlig eller i strid med kravet om forutberegnelighet. ...Klagenemnda fant det hensiktsmessig først å ta stilling til klagerens anførsel om at det ikke var grunnlag for å avvise klager på bakgrunn av manglende oppfyllelse av ...Til dette bemerker klageren at oppdragsgiveren skal vurdere tilbydernes oppfyllelse av kvalifikasjonskravene før tilbudene vurderes, og han hevder dermed at oppdragsgiveren i dette tilfelle først hadde vurdert ham som kvalifisert. Nemnda oppfatter fylkeskommunen på den måten at man før tildeling ikke fant grunn til å fullføre kvalifikasjonsvurderingen, ettersom det ble vurdert at oppdragsgiveren uansett hadde plikt til å avvise klagerens tilbud. ...Det følger forutsetningsvis av forskriften at en oppdragsgiver skal vurdere om kvalifikasjonskravene er oppfylt før det foretas en vurdering av de ...Manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskriterier er imidlertid en absolutt avvisningsgrunn, og oppdragsgiveren må kunne vurdere om kvalifikasjonskriteriene er oppfylt også etter at tilbudet er vurdert. Regelverket forhindrer dermed ikke en oppdragsgiver i å fullføre kvalifikasjonsvurderingen etter at en avvisning av et tilbud eller en tilbyder på et annet grunnlag er blitt bestridt. ...Klageren har i denne forbindelse vist til at selskapet sendte inn den påkrevde dokumentasjon. ...Nemnda har anledning til å prøve om kvalifikasjonskravene er i samsvar med forskriften og om oppdragsgiveren har brutt de grunnleggende kravene i loven, men etterprøver ikke utøvelsen av det innkjøpsfaglige skjønn. ...Av konkurransegrunnlaget fremgikk det under "Kvalifikasjonskrav" at tilbyderne skulle vedlegge dokumentasjon på blant annet "Foretakets viktigste leveranser de siste 5 årene, inkludert deres verdi, tidspunkt og mottaker". ... Fylkeskommunen viser til at det på bakgrunn av konkurransegrunnlagets dokumentasjonskrav må ha vært påregnelig for tilbyderen at det var stilt krav til å ha gjennomført tilsvarende prosjekt tidligere. ...Etter dette slår KOFA fast at det foreligger et kvalifikasjonskrav ved at det skal sendes inn dokumentasjon på selskapets "viktigste leveranser de siste 5 årene, inkludert deres verdi, tidspunkt og mottaker". Når det ikke er uttrykkelig presisert i konkurransegrunnlaget hvilket nivå eller hvilken karakter de oppgitte referansene må ha for at en leverandør anses som kvalifisert til å delta i konkurransen, hører det inn under oppdragsgiverens skjønn å fastlegge terskelen for oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Klagenemnda kan ikke se at skjønnsutøvelsen er uforsvarlig eller i strid med kravet til forutberegnelighet.

Utvikler trepartssamarbeid for etikk ved innkjøp

Forum@foa.no — 2010-12-18T18:02:26+01:00

Det er helseforetakene, med Helse Sør-Øst i spissen, leverandørene og produsentene som bygger samarbeid. ... Avtalene som ligger til grunn for samarbeidet, ble inngått tidlig i høst, og de skal sikre at samhandlingen mellom partene skjer på en faglig og etisk korrekt måte. ... Helse Sør-Øst RHF og Leverandører for helse-Norge (LFH) undertegnet i august en samarbeidsavtale bygget på eksisterende avtale med Legemiddelindustrien (LMI). Avtalene skal sikre at samhandlingen mellom partene skjer på en faglig og etisk korrekt måte. Som en oppfølging av dette, har de tre partene nå opprettet et trepartssamarbeid for å støtte det viktige arbeidet med å implementere avtalene og utvikle et godt samarbeid. Formålet med samarbeidsavtalene er å oppnå en felles oppfatning av normer for samarbeid og sikre åpenhet og ryddighet i samhandlingen. ...Helse Sør-Øst, Leverandører for helse-Norge (LFH) og Legemiddelindustrien (LMI) har i oppfølging av avtalen etablert en arbeidsgruppe som en pilot for et trepartssamarbeid. ...- Vi har allerede blitt enige om å utvikle en felles opplæringspakke for samarbeidsavtalen hvor tiltak som e-læringskurs, dilemmasamlinger, artikler, presentasjoner og mer vil stå på programmet, sier Grete Solli, spesialrådgiver miljø- og samfunnsansvar i Helse Sør-Øst RHF. ...Avtalen som ble inngått tidlig i høst, skal bidra til åpenhet og ryddighet mellom leverandørene og helseforetakene, og regulerer all kontakt mellom helsepersonellet og leverandørene av medisinsk utstyr i Norge. - Tillit og troverdighet mellom helsepersonell og leverandørene er en forutsetning for at pasienter og samfunnet skal kunne stole på helsepersonellets uavhengighet, integritet og medisinske vurderinger, sa Bente Mikkelsen den gang. ... Gjennom avtalen med leverandørene, som nå gjelder for alle helseforetakene i Norge, oppnås det en felles oppfatning av normene for samarbeidet og sikrer samtidig åpenhet og ryddighet i samhandlingen. Helse Sør-Øst RHF fikk i sin tid i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å fremforhandle en avtale med Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH) på vegne av alle de fire regionale helseforetakene. Avtalen bygger på tilsvarende avtale inngått mellom de regionale helseforetakene og Legemiddelindustrien (LMI) i 2006, og omfatter alt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og leverandørene. ...Gjennom de avtalene som nå gjelder vil det bli større åpenhet og klare retningslinjer for relasjonen mellom helsepersonell og leverandører.

Strengt forhandlingsforbud ved anbudskonkurranser

Forum@foa.no — 2010-12-18T15:35:35+01:00

Forhandlingsforbudet innebærer at det ikke er adgang til å endre tilbudet etter tilbudsfristens utløp og frem til kontrakt er inngått. ... Selv om det foreligger et forhandlingsforbud ved anbudskonkurranser, er det adgang til å foreta visse avklaringer og presiseringer i tilbudet. ...Forhandlingsforbudet innebærer at det ikke er adgang til å endre tilbudet etter tilbudsfristens utløp og frem til kontrakt er inngått. ...Selv om det foreligger et forhandlingsforbud ved anbudskonkurranser, er det adgang til å foreta visse avklaringer og presiseringer i tilbudet. ...Det er imidlertid bare adgang til å foreta avklaringer dersom det ikke er forhold ved tilbudet som gjør at oppdragsgiveren plikter å avvise det. Dette vil særlig gjelde tilbud der det grunnet uklarheter og lignende er tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene. ...Det trenger altså ikke foreligge uklarheter i tilbudene etter dette alternativet, men ettersom det foreligger andre løsninger m.m. , kan oppdragsgiveren ha et behov for å sette seg nærmere inn i tilbudet. ...Oppdragsgiveren har ikke adgang til å ta kontakt med leverandøren for å få avklart om det foreligger en feil, og hvordan feilen eventuelt skal rettes opp. ...Dersom det er tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene, foreligger det en plikt til å avvise i en anbudskonkurranse, og en rett til å avvise i en konkurranse med forhandling. ...Dersom en eller flere leverandører ikke har levert HMS-erklæring, skatteattest eller andre offentlig tilgjengelig dokumentasjon på at krav til leverandøren er oppfylt, kan oppdragsgiveren fastsette en kort tilleggsfrist for ettersending av disse dokumentene. ... Bakgrunnen for å utvide bestemmelsen, er at det også kan være hensiktsmessig å sette en tilleggsfrist for å ettersende annen offentlig tilgjengelig dokumentasjon, slik som for eksempel firmaattest. ...Retten til å innhente manglende dokumentasjon knyttet til forhold ved leverandøren, må benyttes på en måte som ivaretar hensynene etter de generelle prinsippene, og da særlig prinsippene om likebehandling, god forretningsskikk og ikke-diskriminering. Dersom oppdragsgiveren velger å sette en tilleggsfrist for ettersending av dokumenter, må den samme muligheten gis til alle deltakerne i konkurransen, slik at leverandørene likebehandles. ...Dersom oppdragsgiveren benytter seg av sin rett til å be om at leverandøren utdyper eller supplerer visse dokumenter, må dette gjøres på en måte som overholder de grunnleggende prinsippene, og da særlig prinsippet om likebehandling, god forretningsskikk og ikke-diskriminering.

Reglene gjelder bare ved forpliktende avtale

Forum@foa.no — 2010-11-28T22:01:30+01:00

En tjenestekonsesjon er det samme som en tjenestekontrakt, men hvor vederlaget for tjenesten som skal utføres, enten utelukkende består av retten til å utnytte tjenesten, eller en slik rett sammen med betaling. ...Oppdragsgiverens vederlag vil normalt bestå i å betale en sum penger, men det kan også være en annen form for økonomisk motytelse, som for eksempel å gi avkall på noe de ellers ville fått. ...Det kan imidlertid ikke utelukkes at det må gjennomføres en konkurranse der giveren for eksempel har bestemt hvilket merke som skal anskaffes for donasjonen, dersom det ikke er angitt hvilken leverandør det skal kjøpes fra og det finnes flere leverandører av dette merket. ...Det betyr for eksempel at en avtale mellom to statlige direktorater ikke er en gjensidig bebyrdende kontrakt i dette regelverkets forstand, da begge er en del av staten og anses som del av samme rettssubjekt. ...Kommunale foretak anses ikke som selvstendige rettssubjekter, og slike foretak kan derfor inngå avtaler med en annen del av samme kommune, for eksempel et annet kommunalt foretak, uten at dette omfattes av regelverket. ...I forskriften er en tjenestekonsesjon definert som å være det samme som en tjenestekontrakt, men hvor vederlaget for tjenesten som skal utføres enten utelukkende består av retten til å utnytte tjenesten, eller en slik rett sammen med betaling. ... Selv om tjenestekonsesjoner er unntatt fra anskaffelsesregelverket, må de imidlertid tildeles i tråd med visse grunnleggende prinsipper og disse kravene fremstilles som den andre delen av kapitlet. ...En tjenestekonsesjon kan også foreligge der konsesjonsinnehaveren betaler det offentlige for å ha retten til å utføre den aktuelle tjenesten. ...Den vanlige læren om unntak fra de grunnleggende frihetene som dels fremgår av EØS-avtalen og dels av rettspraksis fra EF-domstolen, vil også gjelde for tjenestekonsesjoner. ...KOFA er kommet til at lov om offentlige anskaffelser ikke regulerer tjenestekonsesjoner ettersom ordlyden i § 3 om at loven gjelder ”anskaffelser” er uklar, og det ville vært naturlig at lovgiver ved lovvedtaket ville sagt fra uttrykkelig dersom det var ment at tjenestekonsesjoner skulle være omfattet av loven. EF-domstolen har sagt at det kan tenkes at det for kontrakter av begrenset økonomisk interesse ikke vil være en interesse fra leverandører i andre medlemsland. ...Fordi en konsesjonskontrakt kan ha interesse for foretak som ligger i andre EØS-land, kan tildelingen av en slik kontrakt medføre forskjellsbehandling av virksomheter i andre land, hvis tildelingen ikke ivaretar behovet for gjennomsiktighet. Uten gjennomsiktighet vil virksomheter i andre land ikke ha reell mulighet til å uttrykke sin interesse for å bli tildelt den aktuelle tjenestekonsesjonen. ...For tjenestekonsesjoner av en viss størrelse har EF-domstolen slått fast at det foreligger en plikt til å offentliggjøre konsesjonen på en slik måte at virksomheter i andre medlemsstater får muligheten til å melde sin interesse.

Det faglige hjørnet - Hvem gjelder innkjøpsreglene for?

Forum@foa.no — 2010-10-23T01:12:56+02:00

At alle etater og organer i det offentlige skal følge reglene for offentlige innkjøp når det anskaffer varer, tjenester eller kontraherer bygg og anlegg, er en selvfølge – selv om Riksrevisjonens undersøkelser indikerer at ikke alle tar konsekvensen av det. ...For å omfattes av forskriften kreves det at organet tjener allmennhetens behov og at det ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter. Organet må videre være et selvstendig rettssubjekt og i hovedsak være kontrollert eller finansiert av andre offentlige myndigheter eller offentligrettslige organer. ...Vanligvis er dette behov det offentlige ønsker å bevare en avgjørende innflytelse over, eller å imøtekomme behovene selv, fordi det av hensyn til allmennheten ikke er tilstrekkelig med de tjenester som tilbys av private næringsdrivende. ...Når det gjelder kriteriet om at virksomheten ikke må være av industriell eller forretningsmessig karakter, er spørsmålet om selskapet er av en slik karakter at det samlet sett foreligger en risiko for at det kan ledes til å ta andre hensyn enn de rent økonomiske. For å avgjøre om en virksomhet ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, må det foretas en konkret helhetsvurdering hvor betingelsene for virksomhetens aktiviteter (deriblant konkurransesituasjonen), kommersiell risiko og omstendighetene ved stiftelsen av virksomheten, er sentrale momenter. Andre relevante momenter i vurderingen kan for eksempel være prisfastsettelsen av virksomhetens produkter og tjenester og om det foreligger løyver eller konsesjonsordninger for virksomheten, noe som kan tale for at virksomheten er et offentligrettslig organ. ...Det neste vilkåret som må være oppfylt for at virksomheten skal anses som et offentligrettslig organ, er at det må være et selvstendig rettssubjekt. ...•… at forvaltningen av virksomheten må være underlagt slike myndigheters eller organers kontroll, eller har et administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike organer. Dette vilkåret angir med andre ord tre alternativer, og det er nok at ett av disse er oppfylt, i tillegg til de øvrige vilkårene i § 1-2 annet ledd. Felles for de tre alternativene er at det foreligger en tilknytning mellom organet og den kontrollerende offentlige virksomheten som gir en mulighet for det offentlige til å påvirke organets beslutninger. Offentlig eierskap i selskapet vil oftest være utslagsgivende for at en virksomhet omfattes av reglene, fordi eierskapet normalt gir rett til å oppnevne styremedlemmer i virksomheten. ... Dette er betaling for innkjøp, og innebærer ikke i seg selv at det offentlige kan sies å ha en innflytelse på virksomhetens beslutninger på en slik måte at det offentlige har kontroll. I vurderingen av om interkommunale selskaper er offentligrettslige organer, er det et spørsmål om graden av innflytelse skal vurderes i forhold til hver enkelt kommune som deltar i samarbeidet, eller det offentlige sett under ett.

Det faglige hjørnet Sjekk markedet før anskaffelsen

Forum@foa.no — 2010-09-24T22:16:23+02:00

I markedsundersøkelsen kartlegges hva som finnes på markedet av ulike typer produkter, tjenester og leverandører og om markedet er i utvikling. ...Underveis i denne aktiviteten er det viktig at strategisk informasjon om forestående anskaffelser ikke blir kjent i leverandørmarkedet. ...For å forhindre at strategisk informasjon kommer ut, bør det være én dedikert person som er ansvarlig for kommunikasjonen med markedet. ...Ved anskaffelse av standard varer kan et par telefoner eller et søk på Internett gi tilstrekkelig informasjon til at virksomheten får en forståelse av hvordan markedssituasjonen er. ...• Om leverandørene er i stand til å levere/yte det vi ønsker, eller om er det er nødvendig å utvikle markedet for at det skal kunne imøtekomme kommunens behov ...- Virksomheten kan være i kontakt med potensielle leverandører for å kartlegge markedet i forbindelse med en konkret anskaffelse, heter det. ...Når kontrakt er inngått, er det viktig at virksomheten følger med på hvordan markedet utvikler seg, hvilke aktører som kommer til/forsvinner osv., fremholdes det i veiledningen til Oslo kommune. ...Det kan være vanskelig å oppdage ulovlig samarbeid mellom leverandørene, men Konkurransetilsynet har identifisert fire hovedgrupper av samarbeidsformer som det kan være greit å kjenne til: • Fiktive anbud: Når to eller flere foretak er enige om at et av foretakene skal levere tilbud med lavest pris, eller når et tilbud åpenbart er priset for høyt eller inneholder betingelser som ikke kan godtas. ...- Anbudssamarbeid kan skje innenfor alle bransjer, men er vanligere innenfor bransjer hvor det utlyses gjentagende konkurranser, hvor produktene eller tjenestene som skal anskaffes er homogene og hvor markedsforholdene er stabile. ...For å forebygge anbudssamarbeid gjelder det å være oppdatert om den aktuelle markedssituasjonen, fremgår det av kommunens veiledning. Det er for eksempel viktig å være oppdatert på priser samtidig som anbudskonkurransen tilrettelegges for å sikre best mulig konkurranse mellom leverandørene. Ved mistanke om ulovlig anbudssamarbeid er det viktig at leverandørene ikke gjøres kjent med saken fordi dette kan vanskeliggjøre bevissituasjonen. ...Konkurransetilsynet har en egen tipstelefon: 55 59 75 55 og for øvrig finnes flere råd på deres hjemmesider, se særlig deres sjekkliste som skal hjelpe innkjøpere med å forebygge – og oppdage – brudd på konkurranseloven.

Det faglige hjørnet Grunnleggende hensyn bak kunngjøringskravet

Forum@foa.no — 2010-08-27T20:17:02+02:00

Utgangspunktet er at hvis man tror at flere leverandører ønsker å konkurrere om en anskaffelse, så skal anskaffelsen offentliggjøres på en slik måte at ingen relevante leverandører bevisst blir forhindret fra å delta. På denne måten åpnes det for større konkurranse og gjennomsiktighet om offentlige anskaffelser, og det offentlige vil kunne få en bedre pris eller ytelse ved at flere konkurrerer om oppdragene. ...Dersom anskaffelsen har en anslått verdi som ligger under nasjonal terskelverdi (kr 500 000), er det ikke plikt til å kunngjøre anskaffelsen, men forskriftens del I må følges. ... Man kan også unnlate å kunngjøre en anskaffelse dersom den omfattes av ett av unntakene eller når vilkårene for å gjennomføre konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring er oppfylt. ...• For alle tildelte kontrakter, rammeavtaler eller plan- og designkonkurranser over EØS-terskelverdiene (del III og IV-anskaffelser) gjelder også et krav om at man skal kunngjøre kontraktstildeling senest 48 dager etter at denne er foretatt. ...Hvis en oppdragsgiver ønsker å benytte seg av muligheten til å forkorte fristene ved ordinær kunngjøring, må han imidlertid først ha foretatt en veiledende kunngjøring, eller ha gitt de samme opplysningene i sin kjøperprofil. ...Formålet med en kjøperprofil er å gi detaljer om oppdragsgiverens praksis og formål med anskaffelsene, slik at potensielle leverandører får bedre kunnskap om kjøperen, og et bedre grunnlag for å ta stilling til om de skal delta i en eller flere potensielle konkurranser. ...I den norske offisielle databasen for offentlige anskaffelser ( Doffin) er det laget et eget sett med kunngjøringsskjemaer for frivillig publisering av anskaffelser som har en verdi under kr 500 000 (veiledende kunngjøring, kunngjøring av konkurranse, og kunngjøring av kontraktstildeling). ...Dersom en oppdragsgiver velger å kunngjøre en anskaffelse i TED-databasen, og verdien er under EØS-terskelverdiene, er det viktig at oppdragsgiveren i kunngjøringen gjør oppmerksom på at det er de nasjonale delene av regelverket som gjelder for anskaffelsen. ...For anskaffelser over EØS-terskelverdiene er det et krav om kunngjøring i TED-databasen, som er EUs offisielle kanal for kunngjøring av offentlige innkjøp. ... Det er et absolutt krav at kunngjøringer ikke publiseres eller på annen måte gjøres kjent før den dagen Doffin oversender kunngjøringen til TED-databasen. For kontrakter over nasjonal terskelverdi, men under EØS-terskelverdiene, er det av mindre interesse for utenlandske leverandører å delta i konkurransen. ...For kunngjøringer som også skal publiseres i TED-databasen, kan oppdragsgiveren selv oversette kunngjøringen til et av EUs offisielle språk, eller de kan kjøpe oversettelsestjenesten fra Doffin. ...Operatøren av Doffin har fullmakt til å avvise kunngjøringer som ikke er fullstendige og korrekte etter reglene om kunngjøring og fristberegning, med mindre dette skyldes åpenbare feil som lett kan rettes opp.

Forutsetter god regelkunnskap – hvis ikke, så…

Forum@foa.no — 2010-06-25T23:09:43+02:00

Typiske eksempler på ulovlige direkte anskaffelser er når en oppdragsgiver inngår en kontrakt med en leverandør direkte uten konkurranse, eller når han splitter opp en anskaffelse i den hensikt å komme under den nasjonale terskelverdien. Et annet eksempel er når oppdragsgiveren forlenger, utvider eller endrer avtaler med en opprinnelig leverandør til tross for at det ikke foreligger opsjoner i den opprinnelige kontrakten til å gjøre dette, slik at en i realiteten står overfor en ny avtale som skal tildeles etter regelverket. Det vil også være en ulovlig direkte anskaffelse når en oppdragsgiver benytter seg av rammeavtaler som andre oppdragsgivere lovlig har inngått, uten at kontrakten eller kunngjøringen lovlig rommer muligheten for at andre virksomheter enn de kontrakten er inngått med, kan gjøre bestillinger fra den. Det er et vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr at overtredelsen er grovt uaktsom eller forsettelig fra oppdragsgivers side, eller fra en som handler på vegne av oppdragsgiver. ... Det understrekes i denne forbindelse at offentlige oppdragsgivere forutsettes å ha god oversikt over regelverket for offentlige anskaffelser, og at det derfor ikke vil være noen høy terskel for å anse en rettsuvitenhet som grovt uaktsom. ... Det kan også være feil begått på forskjellige plan i oppdragsgiverens organisasjon, og som hver for seg ikke kan karakteriseres som grovt uaktsomme, men som samlet sett gjør at oppdragsgiveren må sies å ha opptrådt grovt uaktsomt. ...For å gi en rask og rimelig klagemulighet for leverandørene på et lavere konfliktnivå enn domstolene, besluttet Stortinget i 2002 å opprette en uavhengig klagenemnd for offentlige anskaffelser (KOFA). ...Det samme gjelder leverandører som ønsker å delta i en konkurranse, men som mener at man på ulovlig vis har mistet muligheten til å delta. ...Et slikt krav kan framsettes både før og etter at kontrakt er inngått med tredjepart, det kan rettes mot så vel offentlige som private oppdragsgivere og kravet kan gjelde brudd på enhver bindende norm, så som overtredelse av lov, forskrift, avtale, god anbudsskikk, mv. ...ESA kan igangsette behandling av en sak på eget initiativ eller på grunnlag av en klage, for eksempel fra en leverandør med interesse i den aktuelle anskaffelsen. ...I de tilfeller ESA finner at et EFTA-land har gjort seg skyldig i brudd på reglene for offentlige anskaffelser, skal vedkommende land og oppdragsgiver varsles om standpunktet. Det forutsettes deretter at landet svarer ved enten å bekrefte at bruddet på regelverket er korrigert, ved å gi en grunngitt forklaring på hvorfor dette ikke er skjedd eller ved å gi melding om at konkurransen er stilt i bero. Hvis ESA på grunnlag av norske myndigheters redegjørelse finner at anskaffelsesprosessen ikke er skjedd i samsvar med regelverket, kan saken bringes inn for EFTA-domstolen. ...Formålet med dette samarbeidet er å legge til rette for at leverandører som støter på problemer ved offentlige anskaffelser i utlandet, kan få bistand til en rask og uformell problemløsning, uten å måtte gå via domstolsapparatet eller annet formelt klagesystem.

Vekting skal gjøre forutsigbarheten bedre

Forum@foa.no — 2010-05-15T22:53:31+02:00

I slike tilfeller er tildelingskriteriene spesielt avgjørende for at leverandøren skal kunne se hvordan oppdragsgiver er opptatt av forholdet mellom pris og kvalitet. ...for eksempel være tilfelle hvor oppdragsgiveren skal foreta en anskaffelse hvor det er usikkert hvilke løsninger markedet vil komme opp med, og oppdragsgiveren ønsker fleksibilitet i spørsmålet om man er villig til å betale ekstra for en kvalitativt bedre og nyskapende løsning. Forutberegnlighet kan her skapes ved at oppdragsgiver angir hvordan han vil benytte muligheten til utslag i vektingen. ...0 Et tildelingskriterium vil da for eksempel kunne oppgis til 0 prosent med +/- 10 prosentpoeng, som innebærer at kriteriet kan vektes fra 0-40 prosent. ...utslaget ikke bør være større enn vekten av tildelingskriteriet, for eksempel et tildelingskriterium på 5 prosent med +/- 5 som prosentpoeng mulig utslag. • En ramme ikke angis slik at tildelingskriteriet eventuelt kommer til å bli vektet 100 ...og kvalitet 0 prosent med +/- 10 prosentpoeng utslag for hvert av kriteriene. ...Dette kan skje dersom eksempelvis pris og kvalitet er vektet 40-60 prosent. ...Når oppdragsgiver har angitt vektingen innenfor en ramme, kan oppdragsgiveren ved tildelingen av kontrakten avgjøre hvilken kombinasjon som skal legges til grunn. Konsekvensen av å bruke rammer for tildelingskriterier, er at oppdragsgiveren får en vis fleksibilitet til å velge mellom hva som viktig for oppdragsgiveren etter å ha mottatt tilbud på de løsningene markedet kan tilby. Det blir dermed ikke helt klart for leverandørene hvordan de ulike tildelingskriteriene vil bli vektet. Oppdragsgiver må avveie behovet for fleksibilitet mot hensynet til å formidle på en klar måte til markedet for å få inn best mulig tilbud. ...Dersom det av påviselige grunner ikke er mulig å foreta en vekting, skal oppdragsgiveren ...Ved e-auksjoner, hvor noen tildelingskriterier er forhåndsevaluert og låst, mens andre kan endres av leverandøren, vil det fremgå av auksjonssystemet hvor stor endring leverandøren må foreta for det enkelte tildelingskriteriet for å forbedre tilbudet.

Om å kvalifisere og velge ut

Forum@foa.no — 2010-03-21T22:42:21+01:00

For eksempel kan oppdragsgiveren signalisere at han vil velge ut både små, mellomstore og store bedrifter ved utvelgelsen. ...I den tidligere forskriften (§ 8-4 tredje ledd) fremgikk det at utvelgelse av leverandører skal skje på grunnlag av den foreliggende informasjon om leverandørens tekniske, økonomiske og finansielle kapasitet (jf. § 5-10 (dokumentasjon av leverandørens finansielle og økonomiske stilling) og tekniske kvalifikasjoner (jf. § 5-11 (dokumentasjon av leverandørenes tekniske kvalifikasjoner). ...EF-domstolen har i sak C-360/89, Kommisjonen mot Italia, uttalt at utvelgelsen av leverandørene må skje på bakgrunn av leverandørenes finansielle, økonomiske og tekniske kapasitet. ... Deretter uttrykte den at det var i strid med det daværende bygge- og anleggsdirektiv fordi kriteriet lokale leverandører ikke utgjør forhold ved leverandørens finansielle, økonomiske eller tekniske kapasitet. ...I motsetning til tidligere direktiv og forskrift inneholder bestemmelsen i det nye direktivet og den nye forskriften ikke tilsvarende bestemmelse om arten av kriterier eller regler. ...Kommisjonen uttaler seg om metoder for begrensning av antall leverandører i sin fortolkningsmeddelelse om forståelsen av EF-retten for anskaffelser som ikke er omfattet av direktivene. ...Ved å nevne andre kriterier enn leverandørens finansielle, økonomiske eller tekniske kapasitet er det klart at Kommisjonen mener at utvelgelseskriterier ikke er begrenset til dette. ...Det må kunne tillates at oppdragsgiver for eksempel velger kriterier basert på et ønske om å variere tilbyderkretsen, som også åpner for utvelgelsen av leverandører for å oppnå best mulig konkurranse. For eksempel kan oppdragsgiveren signalisere at han vil velge ut både små, mellomstore og store bedrifter ved utvelgelsen. ... Oppdragsgiveren kan likevel ikke begrense utvelgelseskriteriene av ”overtallige” kvalifiserte virksomheter til bare små virksomheter, da en slik praksis har en innretning som i for stor grad utelukker virksomheter som kan levere over landegrensene. ...For øvrig antas det at oppdragsgiveren også kan signalisere at han kommer til å gjennomføre utvelgelsen ved å velge ut både veletablerte og nyetablerte firmaer i den aktuelle bransjen. ... Dersom oppdragsgiveren for eksempel begrenser konkurransen til noen små nyetablerte virksomheter som kan levere innovative og lavt prisede deltilbud og noen store etablerte virksomheter som kan være totalleverandører, og etter vurderingen av tilbudene kommer til at man ønsker en totalleverandør, må det være tilstrekkelig konkurranse blant totalleverandørene. ...Brugen af lodtrækning vil dog ikke være i overensstemmelse med den danske forvaltningsretlige tradition, som hindrer, at man sætter skøn under regel – herunder også erstatter skønnet med en metode, hvor udfaldet beror på tilfældigheder (lodtrækning)”. ...Departementet mener at det motsatt også vil kunne være i strid med god forvaltningsskikk å velge ut leverandørene ved å bruke kravet til best kvalifiserte.

Forhandlingsforbud, men …

Forum@foa.no — 2010-02-09T22:17:30+01:00

Dersom oppdragsgiveren blir oppmerksom på åpenbare feil i tilbudet, plikter han å rette opp feilen dersom det er utvilsomt hvordan feilen skal rettes. ...Dersom tilbudet ikke er levert i samsvar med disse kravene, for eksempel fordi det er levert muntlig eller med telefaks, plikter oppdragsgiveren å avvise tilbudet. ...Underskriften skal være et bevis på at leverandøren er bundet av tilbudet, og det skal derfor undertegnes av en som har fullmakt til å pådra leverandøren forpliktelser. ...Tilbudet kan også avgis med elektronisk middel dersom oppdragsgiver har besluttet at dette skal være tillatt, og innleveringen er i samsvar med. Konkurransegrunnlaget må angi at det er tillatt å levere inn tilbudet elektronisk, og hvordan et slikt tilbud skal avgis. ...Endringen av tilbudet er å anse som et nytt tilbud, og må derfor oppfylle formkravene til tilbud og komme frem til oppdragsgiver innen tilbudsfristen for å være gyldig. ...Bestemmelsen skal sikre gjennomsiktighet, etterprøvbarhet og likebehandling, da det blir mulig å kontrollere i ettertid at tilbudene faktisk ble innlevert innen tilbudsfristens utløp og at leverandørene ble likebehandlet. ...Forbudet innebærer at det ikke er adgang til å endre tilbudet etter tilbudsfristens utløp og frem til kontrakt er inngått. ...Det er imidlertid bare adgang til å foreta avklaringer dersom det ikke er forhold ved tilbudet som gjør at oppdragsgiveren plikter å avvise det. Dette vil særlig gjelde tilbud der det grunnet uklarheter og lignende er tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene. ... Det trenger altså ikke foreligge uklarheter i tilbudene etter dette alternativet, men ettersom det foreligger andre løsninger med mer, kan oppdragsgiver ha et behov for å sette seg nærmere inn i tilbudet. ...Dersom oppdragsgiveren blir oppmerksom på åpenbare feil i tilbudet, plikter han å rette opp feilen dersom det er utvilsomt hvordan feilen skal rettes. ... Oppdragsgiveren har ikke adgang til å ta kontakt med leverandøren for å få avklart om det foreligger en feil, og hvordan feilen eventuelt skal rettes opp. ...Dersom det er tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene, foreligger det en plikt til å avvise i en anbudskonkurranse, og en rett til å avvise i en konkurranse med forhandling.

Det offentlige anleggsmarkedet har hardnet til

Forum@foa.no — 2010-12-12T01:37:50+01:00

I de fleste tilfeller var det mellom ett og tre tilbud å velge mellom. I 2010 har nesten halvparten av anbudene mellom syv og tolv tilbydere. ...MEF har gjennomført sin årlige medlemsundersøkelse samtidig med at de har gjennomgått anbudene som Statens vegvesen har kunngjort i år. MEF-undersøkelsen konsentrerer seg om tradisjonelle anleggskontrakter, ikke de såkalte funksjonskontraktene som dreier deg om drift og vedlikehold. ...Fakta og analyse, desember 2010” skriver MEF at det har vært en kraftig nedgang i antall nye kontrakter til vegbygging gjennom hele 2010. ... Det har aldri, siden MEF begynte disse målingene i 2007, vært varslet større ledig kapasitet på tre måneders sikt enn det gjøres denne vinteren. ...I de fleste tilfeller var det mellom ett og tre tilbud å velge mellom. I 2010 har nesten halvparten av anbudene mellom syv og tolv tilbydere. ...- Den største utfordringen i 2010 er at det er 200 færre anbudsåpninger enn i 2009. Det er sikkert flere forklaringer, men faktum er at byggherren ikke har klart å opprettholde nivået fra 2009, som også var påvirket av tiltakspakken, fremholder forbundet. ...Statens vegvesen påpeker at det aldri har vært bevilget så mye penger til vegbygging som i 2010, men MEF konstaterer at summen av alle anbudsåpninger i 2009 var cirka 13,8 mrd. kr (ikke inkl. drift) og at den samme summen til og med oktober i år er cirka 4,9 mrd. kr. ... For dem som ikke vant disse lange kontraktene, er det færre oppdrag å konkurrere om i år. Mange riksentreprenører har dessuten deltatt i konkurransen om prosjekter til under 10 millioner kroner, noe som fører til at de mindre entreprenørene skvises fra minst to sider: Det er færre kontrakter å konkurrere om og de store vinner kontrakter også der markedet er best tilpasset de minste. ...Det er også verdt å merke seg det lave antallet anbud totalt i region nord og midt, ikke minst i 1. kvartal, heter det.

Ulovlig direktekjøp, men slapp gebyr

Forum@foa.no — 2010-12-12T01:31:43+01:00

Oppland fylkeskommune (heretter kalt innklagede) kunngjorde 10. april 2008 en begrenset anbudskonkurranse for anskaffelse av bygge- og anleggskontrakt om ...Men fylkeskommunene gjorde kontrakt etter at vedståelsesfristen var gått ut, uten å forlenge den. ...Klagenemnda har i tidligere saker lagt til grunn at oppdragsgiver har plikt til å sluttføre konkurransen innen vedståelsesfristens utløp. Oppdragsgiver må innen fristens utløp enten inngå kontrakt, avslutte konkurransen ved avlysning eller totalforkastelse, eller oppfordre tilbyderne til å forlenge fristen. Dersom fristen først er gått ut, står oppdragsgiver uten bindende tilbud i den kunngjorte konkurransen, og dette kan ikke repareres ved at oppdragsgiver etter vedståelsesfristens utløp oppfordrer tilbyderne til å forlenge fristen. Når konkurransen er avsluttet ved at oppdragsgiver står tilbake uten bindende tilbud, kan kontrakt ikke tildeles uten at det ...Innklagede anmodet ved e-post 26. august 2009 valgte leverandør om å forlenge tilbudets vedståelsesfrist med 30 dager. Valgte leverandørs bekreftelse av å ville vedstå seg tilbudet ved brev 28. august 2009, avgitt over to måneder etter at fristen løp ut 14. juni 2009. kan ikke få den virkning at tilbudet igjen anses bindende i den kunngjorte konkurransen, heter det. Oppdragsgiverens manglende oppfordring til å forlenge fristen før den opprinnelige fristen gikk ut, utgjør dermed et brudd på kravet til forutberegnelighet i loven § 5. Feilen kan i dette tilfellet ikke repareres på annen måte enn at konkurransen lyses ut på ny. Unnlatelsen av å oppfordre samtlige tilbydere til å forlenge vedståelsesfristen, innebærer også et brudd på kravet til likebehandling og god forretningsskikk i lovens § 5. ...Etter dette sjekket KOFA også ut om det faktisk også forelå en ulovlig direkteanskaffelse her, og at ileggelse av overtredelsesgebyr kunne vær aktuelt. ...- Ettersom anskaffelsen av bygge- og anleggskontrakt om ny videregående skole på Hadeland opprinnelig ble kunngjort som en begrenset anbudskonkurranse og senere ...Klagenemnda har derfor i tidligere saker, der det er foretatt en ulovlig direkte anskaffelse utelukkende på grunnlag av at vedståelsesfristen er utløpt, vært tilbakeholdne med å ilegge overtredelsesgebyr.

Trakk grense for det innkjøpsfaglige skjønnet

Forum@foa.no — 2010-12-05T13:37:28+01:00

Selv om det er vidt, går det en grense for en oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn når det gjelder å prissette et forbehold. ... Oppdragsgiveren la til et prispåslag for forbeholdet likt med differansen mellom klagerens tilbud og det høyeste tilbudet, uten å begrunne hvorfor det. ... Prissettingen tok ikke høyde for at det i sammenlikningen også var andre kostnader enn strøm og vann.  ...Etter forskriften til lov om offentlige anskaffelser har en oppdragsgiver plikt til å avvise et tilbud dersom det på grunn av forbehold kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene. ...I det aktuelle forbeholdet mente klageren at strøm og vann kunne uttas vederlagsfritt på anlegget, og dette utgjør også et forbehold mot konkurransegrunnlaget. Kommunen prissatte forbeholdet ved å sammenligne riggposten i klagerens tilbud med det høyeste tilbudet, og legge differansen fra det høyeste tilbudet til klagerens pris. Dette førte til at det ble gitt et tillegg på et visst antall kroner for forbeholdet om strøm og vann. ...- Slik innklagede har priset klagers forbehold, medfører forbeholdene tvil om hvordan ”tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene”, jf forskriftens § 11-11 (1) bokstav f., konstaterer nemnda. Den rettslige overprøvingen av det innkjøpsfaglige skjønnet må i utgangspunkt baseres på de opplysninger som var tilgjengelig når vurderingene ble foretatt. Oppdragsgiveren har også en skjønnsfrihet når det gjelder valg av metode for prissetting, og har adgang til å utøve forsiktighet ved prissettingen. ...Kommunen har forklart at forbeholdet er prissatt ved å sammenligne riggposten hos klageren med riggposten i det høyeste tilbudet. Dette tilbudet ble for øvrig avvist, og kommunen har ikke gitt noen konkret forklaring på hvorfor utelukkende riggposten i det høyeste tilbudet ble benyttet som sammenligningsgrunnlag. Som klageren påpeker, inneholder også riggpostene andre kostnader enn strøm og vann – kostnader som klageren ikke hadde tatt forbehold om. ...Klagenemnda kan imidlertid ikke se at klagerens forbehold om strøm og vann kunne ha medført så store merkostnader for kommunen som påslaget viser.

Vil i gang med innkjøpstiltak fra dag 1 i 2011

Forum@foa.no — 2010-12-05T13:34:21+01:00

Hvert helseforetak skal ha oversikt over og følge opp alle innkjøpsavtaler og leverandører. ... Dette er to av seks krav som det regionale helseforetaket Helse Nord stiller til sine helseforetak i et midlertidig oppdragsdokument for 2011. Det endelige oppdragsdokumentet kommer senere på vinteren, men Helse Nord ønsker at helseforetakene kommer i gang med å gjennomføre oppdraget allerede fra årets begynnelse. Helse Nord har utviklet et midlertidig oppdragsdokument for sine helseforetak for 2011. I sin rapport til styremøtet nylig skriver adm.dir. i Helse Nord at endelig oppdragsdokument vil bli utarbeidet når Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram sine bestillinger til Helse Nord RHF i slutten av januar 2011. Det midlertidige oppdragsdokumentet skal gi helseforetakene retning på virksomheten såpass tidlig at en kan få startet med gjennomføringen av oppdraget fra årets begynnelse. Det er fem helseforetak som sorterer under Helse Nord: Helse Finnmark HF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Nordlandssykehuset HF, Helgelandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF. Adm. direktør i Helse Nord vurderer midlertidig oppdragsdokument til å ivareta de krav og oppgaver som framkommer av statsbudsjettet, egne strategiske planer og styrevedtak. Det har vært gjennomført prosesser for utviklingen av dokumentet både mot helseforetak, brukerutvalg og de konserntillitsvalgte/konsernverneombud, heter det. ...- Regelverket for offentlige anskaffelser skal følges ved alle anskaffelser for å sikre kostnadseffektive kjøp av varer og tjenester og prosesser gjennomført med stor integritet, heter det og seks tiltak listes opp: ...… sluttføre arbeidet med å ta innkjøps- og logistikksystemet i full bruk, slik at langt de fleste anskaffelser gjøres gjennom dette systemet. … etablere faste prosjektdeltakere og referansepersoner til det enkelte regionale og nasjonale anskaffelsesområdet, slik at anskaffelsesprosesser og oppfølgning av avtaleområder kan gjennomføres mest mulig effektivt, med involvering av produkt-/brukerfaglige miljø. … sørge for at krav til miljø og etikk implementeres i hht rapport til Helse og omsorgsdepartementet. … følge opp organiseringen av innkjøpsfunksjonen og forvaltningen av innkjøpssystemet i Helse Nord etter at oppfølging av sluttrapporten for prosjekt ”Vurdering av innkjøpsfunksjonen i Helse Nord” er vedtatt.

Tråkket helt ny stier gjennom sin anbudsprosess

Forum@foa.no — 2010-11-28T22:01:07+01:00

De to kontraktene som skal til for at Oslo-området får sine første hydrogendrevne rutebusser, er på plass. ... Det har ikke vært uten utfordringer, så vel når det gjelder kompetanse hos bestiller som erfaringer med offentlige innkjøp hos tilbydere. Vi snakker om miljø-innovasjon i et lite, prematurt leverandørmarked i regi av en krevende offentlig kunde som kjente målene, men ikke alle virkemidlene. ...Vedtak om tildeling av kontrakter er fattet, og det gjelder kjøp av hydrogendrevne busser og etablering av en hydrogenstasjon. ...Til vanlig overlater vi detaljutformingen av de bussene vi skal kjøpe, til den leverandøren som får kontrakt. ... I hydrogenbuss-kjøpet kunne vi ikke støtte oss til slikt, vi måtte selv står for deltaljspesifikasjonen når det gjaldt selve bussen. Vår kompetanse på hydrogendrift var heller ikke store, men her fikk vi leiet inn bl.a. kunnskap fra dem som hadde stått for hydrogenbussene under OL i Canada sist. ...En av de tre tilbyderne fikk kontrakt, og Kjølstad er glad for at det var forhandlinger og at reglene for forsyningssektoren gir rom for litt mer armslag enn tilsvarende for de klassiske sektorene. ... Hydrogenbusser av denne typen er rett og slett ikke bygget, ettersom det er laventré-utgaven Ruter skal ha, og det brukes bare i Norden. ...Brenselcellene kommer i store bokser, som opptar mye gulvplass og skaper en utfordring for kollektivtrafikken da får færre seter i hver buss, dvs. redusert kapasitet. – For oss er det viktigst å transportere passasjerer og ikke teknologi, sier Kjølstad. – Gjennom kontraktsforhandlingene ble det mulig å få forbedret utformingen av bussene slik at opplevd kvalitet for passasjerene ble økt, dels via fler seter, dels via rettvendte seter med mer. ...I og for seg, sier Kjølstad, kunne alle tre vært avvist, men da hadde vi blitt stående uten tilbydere: - Da kunne hele hydrogenprosjektet vårt falt sammen! ...- Underveis måtte vi imidlertid inn og endre konkurransegrunnlaget, fremholder Kjølstad, og det gjaldt stedet dere stasjonen skulle bygges. ... Dessuten var det viktig at tilbyderne konkurrerte om det de kunne best – bygge og drifte, og ikke lokalisere. Vi sørget for at endringen ble gjort slik at kravet til likebehandling etc. ble ivaretatt, og har i ettertid ikke hørt hverken klager eller mishagsytringer på grunn av grepet vi måtte gjøre.

Lavenergi og avansert prosjektering for krigsskole-nybygg

Forum@foa.no — 2010-11-21T01:37:15+01:00

Dette nybygget, sammen med en moderne og tilpasset helhetsplan for videre utbygging, gir Krigskolen en utmerket ramme for god undervisning. Det stilles store krav til Hærens ledere og jeg er glad for at vi er i gang med en etterlengtet modernisering og fornying av bygningsmassen ved Krigsskolen, sier sjefen for Hærens Krigsskole, oberst Arne Opperud, i en kommentar på Forsvarsbyggs nettside. ...Avtalen som i går ble undertegnet gjelder oppføring av et nybygg på 880 kvm BTA. Bygget vil inneholde et auditorium med plass til 350 personer, tre klasserom, tre grupperom og vestibyle. – Vi, som forsvarssektorens egen eiendomsekspert, er stolte av å bidra til et moderne forsvar, sier regionsjef Kjell Syversen i Forsvarsbygg. ...Hærens Krigsskole, som både er en militær avdeling og en høyskole, er ansvarlig for utdanning av Hærens fremtidige ledere. ... Det stilles høye krav til offiserene og de bygningsmessige fasilitetene må tilpasses disse kravene. ...Linderud leir forsynes i dag med fjernvarme fra Viken, og bygget tilknyttes eksisterende varmenett. Det er lagt vekt på energireduserende løsninger som bevegelsesdektorer for lysstyring, LED-teknologi og behovsstyrt ventilasjon. Forsvarsbygg vil som en totalleverandør av eiendomstjenester stå for videre utleie, drift og vedlikehold av nybygget i Linderud leir. ...Det er i prosjektet benyttet buildingSMART-metodikk ved at de prosjekterende innenfor de ulike fagområdene har modellert sine fagfiler. Modellene ble benyttet til kollisjonstesting for kvalitetssikring av grensesnittene mellom de forskjellige fagområdene. ...Det planlegges med byggestart i januar 2011 og med en ferdigstillelse etter et års byggetid. Bygget plasseres inntil eksisterende skolebygg og etableres slik at det kan driftes selvstendig ved en eventuell senere fornyelse av nabobygg.

Kontraktperiode på ti år krever dokumentasjon

Forum@foa.no — 2010-11-21T01:34:55+01:00

Klagen som KOFA behandlet i sak 2010/23, gjaldt en påstand om at Helse Sunnmøre hadde brutt regelverket ved å fastsette en kontrakts varighet til ti år. ...Klagenemnda slår fast at det hverken i lov eller forskrift om offentlige anskaffelser er gitt særlige regler om hvilken varighet som kan benyttes ved inngåelse av kontrakter om løpende tjenesteytelser. Spørsmålet blir, heter det, om den kontraktsperioden oppdragsgiveren har fastsatt, er så lang at den er i strid med kravet til konkurranse i lovens § 5. I en slik vurdering må avtalens konkurranseregulerende effekt vurderes ut fra hvilke andre hensyn som kan tilsi at kontrakten må gjelde for et lengre tidsrom, påpeker nemnda: ...- En slik forståelse av lovens § 5 kan i prinsippet hindre både kortvarige kontrakter, som leverandørene ikke kan konkurrere om fordi nødvendige grunnlagsinvesteringer ikke kan nedskrives i kontraktsperioden — og kontrakter av meget lang varighet uten at oppdragets art eller innhold tilsier dette, og hvor konkurransemomentet svekkes av den grunn. ...Det momentet som i hovedsak kan begrunne en lenger kontraktsperiode, er i første rekke at man sikrer effektiv konkurranse der kontrakten krever investeringer med en nedskrivningsperiode ut over normalregelen om fire år, fremholder KOFA. I dette tilfellet er det tale om varighet fra 1. april 2010 til og med 31. desember 2019, altså cirka ti år. oppdragsgiveren har anført at det ville være konkurransebegrensende å ...ville ha noen verdi på bruktmarkedet etter at kontrakten var gjennomført, og at det var vanlig å benytte en kontraktsperiode på ti år for denne type tjenester. ...Behovet for investeringer som krever lang nedskrivingsperiode er et relevant moment ved vurderingen av om kravet til konkurranse i loven § 5 er brutt, understreker klagenemnda, og fortsetter: - Med en kunngjort kontrakt med så lang varighet som ti år må innklagede etter klagenemndas mening forventes å kunne dokumentere alle de fakta som er lagt til grunn for vurderingen av kontraktens varighet. I dette tilfellet har imidlertid ikke innklagede levert noen form for dokumentasjon for anførslene om fartøyenes verdi på bruktmarkedet, og om at ti år er normal kontraktsperiode for denne type kontrakter. Klagenemnda finner på bakgrunn av dette at innklagede har brutt kravet til konkurranse i loven § 5 ved å benytte en kontraktsperiode på ti år.

Avtaler for milliardbeløp med private helseinstitusjoner

Forum@foa.no — 2010-11-14T14:17:43+01:00

Helse Sør-Øst RHF har tildelt avtaler til private helseinstitusjoner for til sammen 1, 7 milliarder kroner. ... I tillegg til tilbud innen rehabilitering, spiseforstyrrelser og psykisk helsevern omfatter de nye avtalene også radiologi og laboratorietjenester. Avtalene med de private helseinstitusjonene er et viktig supplement til behandlingstilbudet som er i egne helseforetak.   ...I anskaffelsesprosessen har vi lagt aller størst vekt på kvalitet og god geografisk spredning på tilbudene, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Steinar Marthinsen, i en kommentar på helseforetakets nettside. ...Ved å vektlegge god geografisk spredning legges det til rette for godt samarbeid med sykehusene rundt om i regionen. ...Avtalene innebærer en økt andel ambulante tjenester, det vil si at behandlingen skjer hjemme hos pasienten. ...I psykisk helsevern har Helse Sør-Øst lagt vekt på styrke tilbudet til barn og unge, til pasienter med spiseforstyrrelser og til de med dobbeltdiagnoser, det vil si rusavhengighet og psykisk lidelse samtidig. Den nye anskaffelsen innebærer 12 ny plasser, hvorav 11 for barn og unge ved Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad. De nye avtalene innen psykisk helsevern og spiseforstyrrelser gjelder for en fireårsperiode og har en ramme på om lag 360 millioner kroner. ...De nye avtalene innenfor radiologi innebærer økt kapasitet ved at styrkingen som forslaget til statsbudsjett legger opp til, er innarbeidet. Anskaffelsen gjelder for to år, med mulighet for forlengelse i ett år av gangen i inntil to år. ...Anskaffelsesprosessen som er gjennomført i forkant av de nye tildelingene har vært omfattende. Fagpersoner, fagråd, ledere i helseforetak, brukerutvalget og tillitsvalgte har på ulike måter har deltatt i arbeidet med å avklare hvordan pasientenes behov best kan ivaretas. Det er nå satt klagefrist til 19. november og Helse Sør-Øst RHF planlegger underskriving av avtalene i uke 47.

Bommet på krevende kriteriebruk

Forum@foa.no — 2010-11-14T14:14:36+01:00

Grensegangen mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier kan være vanskelig når det er snakk om oppdrag med tjenestekrav knyttet til personer. Nok en gang har en offentlig oppdragsgiver bommet ved å bruke et tildelingskriterium som ikke er lovlig. Oppdragsgiveren har da plikt til å avlyse konkurransen, fremhever KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), fordi dette er eneste måten å reparere den feilen på. ...Klageren påsto at ” tidligere erfaring med firma”, ”fremdrift, kapasitet og bemanning” og ”miljøtiltak i prosjektet” er ulovlige tildelingskriterier, fordi de ikke er egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Selve saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse i september 2009 i regi av Larvik kommune knyttet til en bygge- og anleggsanskaffelse i forbindelse med overføring av avløpsvann til et renseanlegg. ...Klagenemnda tar for seg ”tidligere erfaringer med firma”, og konstaterer at et tildelingskriterium må ha tilknytning til kontraktens gjenstand for å være lovlig. Det betyr at kriteiret må være egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. ...Trolig, skriver KOFA, stenger ikke dommen for å benytte tildelingskriterier som åpner for konkurranse om tjenestekvalitet knyttet til personene som tilbys. Vilkåret er at erfaring og kompetanse inngår selvstendig og uavhengig av etterspurte generelle kvalifikasjoner i vurderingen av den tilbudte tjenestens kvalitet, og derved er egnet til å skille ut det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. ...I foreliggende sak, fremholder klagenemnda, fremstår tildelingskriteriet – slik nemnda oppfatter konkurransegrunnlaget – ”tidligere erfaringer med firma” som at det i hovedsak er leverandørens evne som bedrift til å utføre det etterspurte oppdraget som relevant. Ett av kvalifikasjonskravene i anbudsinnbydelsen lød slik: ” En oversikt over tilsvarende arbeider som er utført i løpet av de siste tre år”. ...Tildelingskriteriet anses således ikke egnet til å si noe spesifikt om den tilbudte tjenestens kvalitet, og på den bakgrunn konstaterer KOFA at tildelingskriteriet ikke har tilstrekkelig tilknytning til kontraktens gjenstand. ...- I den utstrekning tildelingskriteriet ”tidligere erfaringer med firma” gjelder oppdragsgivers egne erfaringer med firma, er det ulovlig også fordi dette innebærer forskjellsbehandling av leverandører som ikke tidligere har hatt oppdrag for oppdragsgivere, poengterer KOFA. Etter dette gikk ikke klagenemnda nærmere inn på de andre anførslene fra klageren i denne saken.

Brukte annet kriterium enn det kunngjorte – ok sa KOFA

Forum@foa.no — 2010-11-05T21:30:27+01:00

Bare en av metodene var krevet i konkurransegrunnlaget, men oppdragsgiveren, Oslo kommune, aksepterte også en tilbyder som ville bruke den andre. Det kom det en klage til klagenemnda på: Det er gjort en vesentlig endring av konkurransegrunnlaget, hevdet klageren, og slo fast at en slik endring ikke kan gjøres uten at selve konkurransen må avlyses. Det var Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten som i april 2008 kunngjorde konkurransen, som var en forhandling i to trinn og som gjaldt prosjektering og utførelse av et nytt ledningsanlegg for sentrale deler av Oslo. ...Av konkurransegrunnlaget fremgikk det at det bare var rørboring (mikrotunnelering med lukket front) som var aktuelle for entreprisen. ...Ved gjennomføringen av en konkurranse med forhandling er det imidlertid adgang til å forhandle om alle sider av tilbudene. Men en oppdragsgiver kan normalt ikke endre krav ved forhandling som før tilbudene ble innlevert, fremstod som ufravikelige eller absolutte. I nærværende sak mener nemnda imidlertid at kravet i konkurransegrunnlaget må ses i sammenheng med at det under samme punkt i kunngjøringen fremgikk at innklagede "i samarbeid med rådgiveren [vil] utføre grunnundersøkelser frem mot inngåelse av kontrakten". Dette må da, heter det, forstås som en planlagt metode som ville kunne endres, og ikke som at kommunen i kunngjøringen hadde oppstilt et krav om bruken av rørboring/ mikrotunnelering med lukket front som metode. ...Arbeidet gjelder et komplisert prosjekt, og det fremgikk utrykkelig av kunngjøringen at prosjektplanleggingen ville pågå frem til kontraktsinngåelse. Kommunen har forklart at det var den kunnskapen den og rådgiveren satt med da konkurransegrunnlaget ble utarbeidet, som var bakgrunnen for formuleringen om at det bare var rørboring som var aktuelt for denne entreprisen. Da det viste seg at andre metoder kunne være aktuelle, gikk kommunen fra de kravene som var oppstilt. Tatt i betraktning hvilken type anskaffelse dette gjelder, mener klagenemnda, må endringen i utgangspunktet anses å ligge innfor de endringer som oppdragsgiveren har rett til å gjøre i forhandlingsfasen. - Selv om kommunen nok med fordel kunne har utrykt seg annerledes, fremstår ikke kravet absolutt eller ufravikelig i den forstand at oppdragsgiveren må anses å ha frafalt retten til senere å endre kravet, heter det. ... Dette betyr også at det ikke innebar et vesentlig avvik fra kravspesifikasjonene å inngi et tilbud med pressboring som metode, og at det derfor ikke var grunnlag for at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist.

Fra opptil 50 til noen få kontrakter på én E6-strekning

Forum@foa.no — 2010-11-05T21:25:46+01:00

På et møte i disse dager skal Statens vegvesen Nord holde et orienteringsmøte i Oslo om ”vegutviklingsprosjektet E6 Helgeland”. I tillegg til å orientere aktuelle entreprenører, inviterer vegmyndighetene også til dialog om en rekke spørsmål knyttet til utbyggingen. ...De har foreløpig ikke tatt stilling til kontraheringsform men både prekvalifisering og konkurransepreget dialog kan være aktuelt. Dersom prosjektet skulle vært gjennomført på tradisjonelt vis, regner Statens vegvesen med at det ville dreie seg om 30 – 50 kontrakter i perioden 2012 - 2020. ...Det skal utvikles en ny type kontrakt der i prinsippet ett selskap får ansvar for å utføre alle arbeidene i et slikt ”vegutviklingsprosjekt”, samt drift av vegnettet. ...Ut fra innspill fra bransjen om at kontrakten kan være i største laget, vil det bli vurdert å dele E6 Helgeland i delstrekninger med ulike kontrakter. ...Kontrakten består av prosjektering og bygging av nyanlegg, planlegging og utførelse av utbedring av vedlikeholdsetterslep, periodisk vedlikehold, utskifting og komplettering av vegutstyr og drift av vegen. ...I utformingen av kontrakten benyttes erfaringene fra OPS-kontraktene, der disse er relevante, vegvesenets tradisjonelle kontraktstyper og driftskontraktene som grunnlag. Hensikten med kontraktsformen er å oppnå stordrifts- og koordineringsgevinster gjennom et mer langsiktig og helhetlig ansvar for mange mindre oppgaver. Selskapet som får oppgaven vil bl.a. kunne investere i mer hensiktsmessig utstyr når oppgavene er mer omfattende og langsiktige, noe som kan føre til bedre gjennomføring. Å gi et selskap mer omfattende oppgaver og ansvar vil også kunne føre til alternative løsninger av oppgavene. ... Koblingen mellom utbygging, utbedring og etterfølgende drift/ vedlikehold bør også kunne være et incitament for selskapet til å finne kvalitetsmessig gode løsninger. ...Et viktig suksesskriterium for denne type kontrakt er at det er nødvendig interesse i markedet, bl.a. at beskrivelsene er entydige og at risikoen oppleves som akseptabel av privat sektor, heter det i vegvesenets omtale av prosjektet. Statens vegvesen har derfor igangsatt et arbeid sammen med anleggsbransjen for å teste markedets interesse for denne type kontraktsform samt innhente innspill fra bransjen både på kontraktens innhold, form og størrelse.

ANDERS SKUMSNES - HELSE SØR-ØST

Forum@foa.no — 2010-11-05T21:20:01+01:00

Leverandør med to KOFA-seire i år

Forum@foa.no — 2010-10-30T12:26:51+02:00

UNINETT AS eies av Kunnskapsdepartementet, og driver nett og nettjenester for universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. UNINETT AS foretar innkjøp på vegne av 98 virksomheter innen utdannings-, forsknings- og kunnskapssektoren, herunder Universitetet i Bergen, som i KOFA-sak 2010/33 var klaget inn. Den som klaget, var TDC AS, som også klaget – og vant – i KOFA, da Universitetet i Tromsø tidligere i år var på ”tiltalebenken”. Universitetet i Tromsø er på samme avtale som Universitetet i Bergen. Det aktuelle avropet er foretatt under en rammeavtale om mobiltelefonitjenester med verdi over EØS-terskelverdien, og klagen i Bergen-saken gjaldt at universitetet der ikke hadde adgang til å fravike UNINETT AS evaluering av tilbudene. Anførslene fra klageren i Bergen-saken er, skriver klagenemnda, i all hovedsak i samsvar klageres anførsler i Tromsø-saken. ...Slik nemnda ser det innebærer det at rammeavtalen i Tromsø-saken ble tolket dit hen at oppdragsgiverne, i forbindelse med gjennomføring av avrop, selv skal vurdere hvorvidt man trenger ytterligere opplysninger fra tilbyderne som nødvendiggjør at det blir gjennomført en minikonkurranse, eller hvorvidt evaluering bare skal foretas på bakgrunn av de inngåtte rammeavtalene, det vil si uten minikonkurranse. Det sentrale spørsmålet for KOFA var hva rammeavtalen fastsetter om fremgangsmåten ved gjennomføringen av avrop når det ikke skal avholdes en minikonkurranse. UNNETT AS hadde imidlertid åpnet for at de offentlige innkjøperne, ved avrop, kunne legge vekt på virksomhetens forventede forbruk. Denne informasjonen fremgår imidlertid ikke av det opprinnelige konkurransegrunnlaget, eller direkte av rammeavtalen. Klagenemnda legger således til grunn at en slik fremgangsmåte ved avrop ikke var gjort kjent for tilbyderne på en tilstrekkelig klar og forutberegnlig måte, og at fremgangsmåten da uansett ikke kan benyttes ved tildeling av kontrakt. ...De faktiske forholdene i de to sakene er i stor grad sammenfallende. På bakgrunn av at rammeavtalen ikke oppgir konkret hvordan en oppdragsgiver skal gå frem ved tildeling av kontrakt i de tilfellene det ikke avholdes en minikonkurranse, og det generelle utgangspunktet, var det imidlertid TDC AS som i utgangspunktet skulle ha blitt tildelt kontrakt ved avrop under rammeavtalen.

Helseforetak nesten på linje om håndheving

Forum@foa.no — 2010-10-29T12:30:28+02:00

Helse Midt-Norge har imidlertid avgrenset seg til å tiltre uttalelsen fra Helse Sør-Øst. De tre foretakene som uttaler seg om det, går inn for at håndhevingssystemet i fremtiden skal bygge på en domstolsmodell. Det vil si at domstolene skal håndtere sanksjonene, mens KOFA blir et rent rådgivende organ, slik det opprinnelig var tenkt. ...Her ønsker det regionale helseforetaket å avgrense denne plikten til èn begrunnelse mot to i dag. Det samme gjør de tre andre regionale helseforetakene, men Helse Sør-Øst har en dissens i sin midte. ...Håndhevingsutvalget har foreslått en ordning der adgangen til å inngå kontrakt skal utsettes (suspenderes) inntil klagen er behandlet i første instans, dersom oppdragsgiverens tildelingsbeslutning påklages innen utløpet av karensperioden. Bortsett fra Helse Vest mener de regionale helseforetakene at denne regelen bare skal gjelde for kontrakter over EU/EØS-terskelverdiene. Helse Vest mener at den også bør gjelde for anskaffelser under disse terskelverdiene. ...Også når det gjelder lengden på karensperioden, har Helse Vest et annet syn enn de tre andre regionale helseforetakene. De sistnevnte støtter håndhevingsutvalgets flertall om en minimums perioden på 10 dager ved bruk av elektronisk kommunikasjon og 15 dager ved annen kommunikasjon. Helse Vest, derimot, er enig med mindretallet i utvalget som mener at minimumsfristen må være 15 dager uansett kommunikasjonsform. ...Og Helse Sør-Øst avslutter med et hjertesukk over at gjennomføringen av offentlige anskaffelser i dag er blitt komplisert og ressurskrevende for oppdragsgiveren: - Utviklingen av dette forholdsvis unge rettsområdet, heter det, har hittil kun gått i retning av et stadig mer omfattende og komplisert regelverk og stadig strengere krav. Vi bør for fremtiden få en mer balansert tilnærming til hvordan regelverket bør utvikles og etterleves, slik at offentlige virksomheter faktisk settes i stand til å utføre de oppgavene de har.

Kapret prosjekteringen av nytt nasjonalmuseum

Forum@foa.no — 2010-10-23T01:11:37+02:00

Vinneren skal inn i prosjekteringsgruppen og være rådgiver innenfor fagene bygg, geoteknikk, elektro, VVS, brann og akustikk. Kontrakten som har en verdi på cirka 30 millioner kroner, gjelder for skisse- og forprosjektering. ... Det er forventet å bruke seks måneder på skisseprosjektet og ti måneder på forprosjektet, melder Statsbygg.   Konkurransen om prosjektering av nytt nasjonalmuseum på Vestbanen i Oslo, ble utlyst i april i år med tilbudsfrist i juni. Tilbudsinvitasjonen med vedlagte byggeprogram og ytelsesspesifikasjoner ga interessentene bred innsikt i oppgaven som skal løses.  ...Invitasjonen ga også føringer og rammer for en prosjektering basert på omfattende bruk av BIM (bygningsinformasjonsmodellering) og om samlokalisering av prosjekteringsressursene. ... - Tilbyderne representerte det beste av vår nasjonale kompetanse for å løse en slik oppgave. Tilbudene viste at det var bred interesse for å sette sammen et team som vil gi Statsbygg den beste forutsetningen for en vellykket prosjektering av et nytt Nasjonalmuseum, sier prosjektdirektør Per Willy Nysæter.  ...Nasjonalmuseet vil bli et av de større byggeprosjektene med omfang og kompleksitet på tilnærmet samme nivå som Operaen. ...Målet med konkurransen er å finne en bygningsløsning som gir gode svar på Nasjonalmuseets funksjonelle krav, samtidig som bygningen skal ha et arkitektonisk uttrykk som markerer museets posisjon som en viktig samfunnsinstitusjon. ... • Fase 1 var en åpen, internasjonal konkurranse på overordnet nivå. 237 bidrag ble levert innen fristen 12. juni 2009. Juryen annonserte 3. september 2009 de seks forslagene som ble inviterte videre til fase 2. ...Av de innleverte bidragene hadde juryen mandat til å kåre opptil tre vinnerutkast. Samtlige vinnerutkast er å regne som vinnere i henhold til forskriftene om offentlige anskaffelser.

Strever med å få til god innkjøps-organisering

Forum@foa.no — 2010-10-15T19:09:53+02:00

Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde i juni 2008 vedtak om at anskaffelsesfunksjonen innenfor helseregionen skulle organiseres i en forpliktende nettverksmodell. Det ble beskrevet flere forutsetninger som måtte være på plass for at forventet effekt skulle kunne tas ut. ...Prosjektgruppen som nå har utredet organiseringen av anskaffelsesfunksjonen i Helse Midt-Norge, anbefaler at den fortsatt organiseres som et forpliktende ...Innenfor dette nettverket vil det, heter det, være riktig å opprette og formalisere kategorier der dette er hensiktsmessig. Det vil være nettverket som beslutter hvordan disse kategoriene skal identifiseres og defineres. ...Denne utredningen tilsier at dagens vedtatte organisering er en av de to beste modellene for organisering av anskaffelsesfunksjonen i Helse Midt-Norge. ... Dette er tillagt positiv vekt i evalueringen av modellene, fremgår det av den utredningen som nettopp er lagt fra for styret i det regionale helseforetaket. ...Dette igjen betyr at kundene ikke vil erfare noen endring i hvordan de skal forholde seg til anskaffelsesfunksjonen. ...For å oppnå uttalte målsettinger om 100 % avtaledekning og avtalelojalitet i 2014 vil det for begge modeller være behov for økning i bemanningen, heter det. ...Dette er gjort nettopp for å hente ut det som er de åpenbare fordelene med en kategoridelt organisering: å spesialisere den enkelte medarbeider herunder å styrke markedskunnskapen, støtte opprettingen av regionale faggrupper og samtidig kunne utnytte gruppemedlemmenes kompetanse, styrke oppfølgingen av inngåtte avtaler. ...Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å kategorisere hele avtaleporteføljen til Helse Midt-Norge, men det finnes fortsatt flere avtaleområder eller produktgrupper der en kategorideling er den organiseringen som gir best effekt. Derfor anbefaler prosjektgruppen at anskaffelsesfunksjonen i Helse Midt-Norge fortsatt organiseres som et forpliktende nettverkssamarbeid. Innenfor dette nettverket vil det være riktig å opprette og formalisere kategorier der dette er hensiktsmessig. Det vil være nettverket som beslutter hvordan disse kategoriene skal identifiseres og defineres.

Tidsfristen ble i praksis for kort

Forum@foa.no — 2010-10-15T19:05:22+02:00

Klagesaken i KOFA (2010/224) gjaldt tilbudsfristen i en konkurranse med forhandling i ett trinn i regi av Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. Det var sikkerhetsgjerder og tilhørende porter som skulle anskaffes, og verdien på kontrakten lå mellom 500 000 og 600 000 kroner. Den som sendte klagen til klagenemnda, mente at tilbudsfristen var altfor kort. Konkurransen ble kunngjort 5. mai og tilbudsfristen var fastsatt til 14. mai kl. ...I forskriften til lov om offentlige anskaffelser heter det at frist for innlevering av tilbud "skal fastsettes slik at leverandørene får tilstrekkelig tid til å innhente nødvendig dokumentasjon, og foreta nødvendige undersøkelser og beregninger". ...Hovedregelen er at frister i anskaffelsesregelverket i utgangspunktet skal beregnes i kalenderdager, og klagenemnda legger således til grunn at tilbyderne hadde ti kalenderdager til disposisjon for å utarbeide og inngi tilbud. Perioden fra kunngjøringen til tilbudsfristens utløp inneholder imidlertid en helg, samt Kristi himmelfartsdag, som var torsdag 13. mai 2010. Tilbyderne hadde dermed seks virkedager i tillegg til den siste dagen, 14. mai 2010 frem til klokken 12.00, på å utarbeide og inngi tilbudene. I angjeldende konkurranse er imidlertid tilbudsfristen i praksis vesentlig kortere, men etter klagenemndas syn fremstår ikke selve anskaffelsen som særlig omfattende ...Klageren hadde da i utgangspunktet fire kalenderdager på å ferdigstille tilbudet i samsvar med de nye opplysningene, og inngi sitt tilbud. ... I tillegg kommer det forhold at det er tilbyderne som har forsendelsesrisikoen, det vil si at det er tilbyderne selv som må sørge for at tilbudene er kommet frem til oppdragsgiveren innen fristen. For at klageren skulle være sikker på at tilbudet var hos innklagede innen fredag 14. mai 2010 kl. 12.00, burde tilbudet vært sendt tirsdag 11. mai, eventuelt senest onsdag 12. mai 2010. Ettersom tilbyderne fikk supplerende informasjon om anskaffelsen tirsdag 11. mai, gav dette tilbyderne veldig kort tid til å utarbeide tilbudene i henhold til den nye informasjonen.

Begrunnelsen holdt ikke mål

Forum@foa.no — 2010-10-10T20:09:23+02:00

I KOFA-sak 2009/258 dreide det seg om en konkurranse om anskaffelse av leielokaler. Kragerø kommune trengte kontorlokaler, men ønsket ikke selv å bygge. Forskriften til lov om offentlige anskaffelser slår fast at regelverket ikke gjelder for ”kontrakter om erverv eller leie [..] av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom, eller om rettigheter til slik eiendom". Men i dette tilfellet gjorde oppdragsgiveren det imidlertid klart i konkurransegrunnlaget at ”Konkurransen er regulert av lov om offentlige anskaffelser av 16.juli 1999 med tilhørende forskrift." Og da fastslår klagenemnda at kommunen dermed plikter å følge dette regelverket. ...Den som klaget til nemnda, påpekte at oppdragsgiverens begrunnelse for valg av leverandør som ble gitt i tildelingsmeddelelsen, ikke er tilstrekkelig. Det heter i den nevnte forskriften at oppdragsgivers begrunnelse for valg av leverandør skal ”inneholde tilstrekkelig informasjon om det valgte tilbudet til at leverandøren kan vurdere om oppdragsgivers valg har vært saklig og forsvarlig, i samsvar med angitte tildelingskriterier." I en tidligere sak slo KOFA fast at begrunnelsen må ha et slikt innhold at leverandøren har mulighet til å vurdere hvorvidt tildelingsbeslutningen er saklig og forsvarlig, basert på korrekt grunnlag og i samsvar med tildelingskriteriene. I Eidsivating lagmannsretts kjennelse i sak LE-2005-183161 ble det blant annet uttalt at "bare en begrunnelse som gir anbyderen en mulighet til å vurdere om det er grunnlag for klage eller grunnlag for å begjære tildelingsbeslutningen " tilfredsstilte forskriftens krav til begrunnelse. I NOU 2010: 2 kapittel 13.2.3 er formålet med overnevnte bestemmelse angitt å være "å gi leverandøren en mulighet til å vurdere om beslutningen er truffet på riktig grunnlag, om det er grunnlag for å klage, og til å foreta forbedringer i fremtiden." ...I sitt tildelingsbrev meddelte Kragerø kommune at de på bakgrunn av en totalvurdering av tildelingskriteriene ville tildele kontrakt til valgte leverandør. Det ble deretter vist til hvordan valgte tilbud, i tilknytning til hvert tildelingskriterium, prosentmessig var rangert i forhold til neste tilbyder. Klagenemnda konkluderer dermed slik: - Ettersom det ikke ble redegjort noe for hvordan de forskjellige tilbyderne poengmessig kom ut på tildelingskriteriene, og det heller ikke ble gitt anvisning på hvilken vurdering som lå til grunn for poenggivningen, er klagenemnda av den oppfatning at det foreligger brudd på begrunnelsesplikten.

Vil ha flere europeiske aktører til norske anlegg

Forum@foa.no — 2010-10-10T20:05:34+02:00

Samferdselsdepartementet bruker en del plass i forslaget til statsbudsjett for 2011 til å orientere om aktiviteter som pågår og planlegges for å få bedre og mer effektiv drift og investering i norsk infrastruktur. ...- Sammen med bransjeorganisasjonene søker Statens vegvesen og Jernbaneverket å utvikle både utbyggings- og driftsoppdragene for å oppnå økt effektivitet og en optimal risikofordeling, heter det bl.a. i forslaget. ... Det blir òg arbeidet for å øke bruken av andre kriterier i tillegg til pris ved tildeling av oppdrag. ...Statens vegvesen, Jernbaneverket og fylkeskommunene har sammen med rådgivings- og entreprenørbransjen dessuten opprettet en gruppe der kompetanseutvikling, kapasitetsutnytting, videreutvikling av kontraktformer og modeller for gjennomføring er i fokus. ...- Det er ønskelig å legge til rette for å se utbygging, vedlikeholdstiltak og drift for en lengre, sammenhengende strekning under ett for å kunne optimalisere tiltakene, fremholder departementet. Statens vegvesen utreder for tiden en omfattende entrepriseform på en om lag 26 mil lang strekning på E6 på Helgeland for en kontraktperiode på 10–15 år. Det blir etablert et veiutviklingsprosjekter med ansvar for utbygging og utbedring av strekninger med dårlig standard og funksjon, det vil si dårlig veigeometri og veikonstruksjon, vedlikeholdsetterslep og mangler ved veiutstyr og gang- og sykkelveier, busslommer og universell utforming. Kontrakten/kontraktene vil kunne omfatte både prosjektering og bygging av nyanlegg (om lag 50 km), utvikling og utføring av utbedring av vedlikeholdsetterslep (om lag 150 km), periodisk vedlikehold, utskifting og komplettering av veiutstyr og drift av veien. ... Det langsiktige i prosjektet er forventet å kunne gi verdifulle bidrag til erfaringer med kontrakter på forvalting av veinett, så vel som impulser til utvikling av lokale markeder. ...Ellers er det etablert samarbeid mellom nordiske vei- og jernbaneetater for å utvikle et mer felles nordisk marked innenfor infrastruktursektoren. Siktemålet er å gjøre det lettere å arbeide over grensene og å gjøre det nordiske markedet mer interessant for internasjonale aktører. For å gi bedre oversikt over markedet blir det arbeidet med å etablere en nordisk prosjektportal for større prosjekt som alt har startet, og planlagte vei- og jernbaneprosjekt. ... Det er òg et mål å samordne erfaringene med ulike entrepriseformer og legge til rette for økt konkurranse og produktivitet gjennom et bedre samarbeid med bransjen. Statens veivesen og Jernbaneverket tilpasser hele tiden strategien for oppdrag til markedssituasjonen med det siktemålet å oppnå best mulig konkurranse.

Endret konkurranseform underveis

Forum@foa.no — 2010-10-01T19:34:05+02:00

Av konkurransegrunnlaget fremgikk at konkurransen skulle gjennomføres "etter prosedyre for konkurranse med forhandling". Og da var spørsmålet i klagenemnda om kommunen hadde handlet i strid med loven § 5 ved å oppgi en konkurranseform i kunngjøringen og en annen i konkurransegrunnlaget, for deretter å avholde konkurransen etter den konkurranseformen som ble oppgitt i konkurransegrunnlaget. ...- Det er ved kunngjøringen potensielle tilbydere blir informert om konkurransen, og den gir grunnlag for at flest mulig tilbydere senere kan melde sin interesse Innholdet i kunngjøringen, herunder beskrivelsen av hva som skal anskaffes og hvordan ...vurdering av om selskapet skal delta i konkurransen eller ikke. ...avgjørende betydning at kunngjøringen klart angir hva som skal anskaffes, og hvordan ...som angis i konkurransegrunnlaget, er dette i utgangspunktet i strid med kravet til ...En tilbyder som avstår fra å delta i konkurransen på bakgrunn av opplysninger i kunngjøringen, får ikke nødvendigvis informasjon om at innholdet senere er endret i konkurransegrunnlaget: - Når et så sentralt moment som konkurranseformen endres, slik som i denne konkurransen, kan det ikke utelukkes at endringen kan ha påvirket hvilke tilbydere som har valgt å delta i konkurransen, eller om innholdet i de inngitte tilbudene kan ha blitt påvirket, heter det i KOFAs vurdering. ...At kommunen i tilbudsevalueringen skrev at konkurransen var kunngjort som en konkurranse med forhandling, må bygge på en feil eller misforståelse fra kommunens side, påpeker klagenemnda, som viser til at det klart fremgår av kunngjøringen og konkurransegrunnlaget at kommunen har oppgitt to forskjellige konkurranseprosedyrer. På denne bakgrunn er klagenemnda kommet til at Tjøme kommune har handlet i strid med kravene til forutberegnelighet og likebehandling i loven § 5 ved å endre ...Endringen av konkurranseform i konkurransegrunnlaget er en feil som ikke kan rettes opp under tildelingsprosessen, slik at kommunen har plikt til å avlyse konkurransen.

Leverandør-ja til etisk handel i helse-Norge

Forum@foa.no — 2010-10-01T19:26:14+02:00

Å sette krav til etiske leverandørkjeder, hvor man plikter å undersøke problematikk som barnearbeid, dårlige arbeidsvilkår og lignende, har ikke vært vanlig i offentlige anskaffelser. Dette er i ferd med å snu og Helse Sør-Øst har i sine etiske retningslinjer for innkjøp, presisert at dette tema er viktig ved å vedta at man skal være pådriver for etisk handel. I den forbindelse har helseforetaket også gjennomført et leverandørseminar om temaet, som innkjøpsdirektør Anders Skumsnes åpnet med bl.a. dette: - Det er ikke etisk riktig å gjøre norske pasienter friske med utstyr som ødelegger helsen til de som produserer de, påpekte innkjøpsdirektøren. Samarbeider med Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst samarbeider tett med organisasjonen Initiativ for etisk handel (IEH) og en av deres rådgivere, Magne Paulsrud, holdt hovedinnlegget om det å stille krav og om det å følge opp: - Å stille etiske krav handler ikke om å eksportere norske arbeids- og miljøstandarder til andre land. Det handler om å respektere grunnleggende krav til arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og miljø, forklarte Paulsrud. ...I løpet av 2010 og 2011 skal Helse Sør-Øst følge opp flere av anskaffelsene sine blant annet med kontroller og oppfølging helt ute i produksjonsstedene. De vil være blant de første offentlige innkjøpere i Norge som gjør dette. Helse Sør-Øst vil også i samarbeid med Initiativ for etisk handel gjennomføre modenhetsanalyser i leverandørmarkedet for medisinsk utstyr for å lære mer om markedet og sette inn ressursene der hvor det vil nytte mest. ...- Vi skal i år ha revisjon på ti ulike kontrakter for å sjekke miljøkrav. Vi skal også arrangere leverandørseminarer om etisk handel for å gjøre våre leverandører kjent med hvilke forventninger vi har. Ett av tiltakene er å sjekke flere av anskaffelsene våre lengre bak i leverandørkjeden, sa Skumsnes. Det er ikke bare leverandørene vi skjerper på denne måten - innkjøperne rapporterer også om økt motivasjon for å gjøre grønne og etiske anskaffelser når de ser at kravene blir fulgt godt opp gjennom kontroller og revisjoner i hele avtaleperioden med den enkelte leverandør. Om lag 40 innkjøpere fra Helse Sør-Øst møttes for øvrig nylig til kurs for å bli mer miljøbevisste innkjøpere og for å lære mer om etisk handel.

Anskaffer e-verktøy for samhandling i bygg

Forum@foa.no — 2010-09-24T22:18:19+02:00

Statsbygg har anskaffet en ny samhandlings- og dokumenthåndteringsløsning som skal bidra til å gjøre tjenestene deres i bygg- og eiendomsforvaltning enda bedre, fremgår det av en melding på statsbygg.no. ...Plattformen skal bidra til effektiv informasjonsforvaltning og tilrettelegge for elektronisk samhandling internt og med eksterne samarbeidspartnere. Løsningen inneholder blant annet en virksomhetsportal med mulighet for tilpasset arbeidsflate for den enkelte bruker. Plattformen vil gi rask og presis tilgang til bygningsinformasjon, blant annet gjennom integrering med digitale bygningsinformasjonsmodeller - BIM. Samhandling er stikkord for mye av det som ser ut til å ville prege byggenæringen i fremtiden. Utprøving og bruk av nye typer kontrakter, samhandlingskontrakter, er en side. ... Men samhandling skal også være arbeidsformen videre i byggekjeden, der alle aktører samhandler basert på felles, åpen programvare. Det innebærer bl.a. at feil kan oppdages tidlig i prosessen, og således bidra til reduserte kostnader knyttet til feil og misforståesler i byggeprosessen. ...Løsningen inneholder et sikkert innholdslager som vil kunne administrere store dokument- og informasjonsmengder. ...Statsbygg har gitt oppdraget med å bygge opp plattformen til Steria AS. ...Statsbygg er landets største sivile eiendomsaktør med en eiendomsportefølje på ca 2,6 millioner kvm. Bedriften har en årlig inntekt på ca 3,2 mrd kr og investerer for i overkant av 3 mrd kr i nye bygg. Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Hele 96,5 % av investeringen i nybygg kjøpes i markedet, og for drift og vedlikehold er tallet ca 70 %.

Slapp unna med påtale av bare ett av tre regelbrudd

Forum@foa.no — 2010-09-17T22:04:32+02:00

Utgangspunktet var en åpen anbudskonkurranse som gjaldt entreprisekontrakten for anleggearbeidet på Ring 3 Økern. Klagen gjaldt påstand om at leverandøren som ble valgt, egentlig skulle ha vært avvist fordi den tilbudte fremdriftsplanen på et bestemt punkt hadde avvik fra konkurransegrunnlagets forutsetninger. Det er imidlertid ikke uvanlig at oppdragsgivere i konkurransegrunnlaget tar in et vilkår om at forbehold skal beskrives og prissettes for å forhindre avvisningsplikt, bemerker KOFA. Men i det foreliggende tilbudet var det bare beskrevet èn fremgangsmåte for det omstridte punktet, og den avvek sterkt fra konkurransegrunnlagets krav. ...Klagenemnda viser til at det i en felles innstilling fra en prosjektgruppe til anskaffelsesnemnda i vegvesenet fremgår at den valgte leverandørens tilbud skal avvises fordi det avviker fra konkurransegrunnlagets forutsetninger. Prosjektgruppens oppfatning er at det ikke er mulig å prise avviket, skriver nemnda, som fortsetter: - Tilbudet fra valgte leverandør innebærer således en avvikende fremdriftsplan som ikke er tilstrekkelig forpliktende, som ikke lar seg prissette, og som det er grunn til å anta vil føre til uoversiktlige konsekvenser for innklagede. På det grunnlaget konstaterer KOFA at det faktum at Statens vegvesen ikke avviste Veidekke Entreprenør, representerer et brudd på regelverket. ...Men klagenemnda har også gjort oppmerksom på at det forelå flere brudd på regelverket, men som klageren ikke hadde tatt med. Derfor har heller ikke nemnda gått inn i materien, men konstatert bl.a. at vegvesenet åpnet for å komme med alternative tilbuds uten at det var angitt minstekrav, slik forskriften krever. ...Statens vegvesen forsøkte også å avklare innholdet i Veidekke Entreprenørs tilbud i en e-post. Til det svarer leverandøren at han påtar seg den kostnadsmessige risiko for den forserte fremdriften som fulgte av hans forslag til fremdriftsplan. I tillegg opplyste Veidekke Entreprenør at fremdriftsplanen også kan endres i henhold til konkurransegrunnlagets forutsetninger, opplyser klagenemnda i sin beskrivelse av sakens faktum. En slik opplysning støter an mot forhandlingsforbudet ved en åpen eller begrenset anbudskonkurranse, konstaterer nemnda.

Innkjøp til det offentlige innebærer samfunnsansvar

Forum@foa.no — 2010-09-17T22:00:57+02:00

Helse Midt-Norge RHF og Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH) har nå undertegnet en avtale som sikrer at samhandlingen mellom ansatte i helseforetakene og leverandørene skjer på en faglig og etisk korrekt måte. Avtalen skal bidra til åpenhet og ryddighet mellom leverandørene og helseforetakene, og regulerer all kontakt mellom helsepersonellet og leverandørene av medisinsk utstyr i Norge. Helseforetaket får nå et felles sett av normer og kjøreregler for hvordan ansattei skal forholde seg til hverandre, ikke bare i en kjøpssituasjon, men også i den daglige omgangen mellom bedrifter, forskere og helsepersonell. ... Avtalen med Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH) gjelder for alle helseforetakene i Norge. Den er fremforhandlet av Helse Sør-Øst på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. - Avtalene skal ta vare på behovet for god informasjon til helsepersonell om legemidler og medisinsk utstyr, uttaler Jørn Dreyer, styreleder i LFH. Gjennom avtalen, som også gjelder for leverandører utenfor de to bransjeorganisasjonene, sikrer vi faglig utvikling og forsvarlig medisinsk metodevurdering. ... Gjennom de avtalene som nå gjelder vil det bli større åpenhet og klare retningslinjer for relasjonen mellom helsepersonell og leverandører. ...Det heter bl.a. i avtalen at møter mellom firmarepresentanter og foretakets ansatte skal være avtalt på forhånd i tråd med helseforetakets fullmaktsregime. ... Når et produkt eller en tjeneste er gjenstand for anbud, skal foretaket og leverandørene bare ta de kontakter som behøves, og som overensstemmer med hva det til enhver tid gjeldende regelverk gir av retningslinjer for slik kontakt. - Samtlige anskaffelser av varer og tjenester skal gjennomføres med utgangspunkt i en skriftlig avtale mellom partene, inngått i henhold til Lov om offentlige anskaffelser ...samhandling mellom partene være skriftlig nedfelt som en del av avtalen, fremgår det av samhandlingsavtalen. Foretaket treffer bestemmelser om hvilken rett ansatte med innkjøpsmyndighet/ budsjettansvar har til å delta på arrangementer/aktiviteter.

Dokumentasjonskrav var diskriminerende

Forum@foa.no — 2010-09-11T23:41:34+02:00

Bakgrunnen for KOFA-sak 2010/158 var en begrenset anbudskonkurranse i regi av Oslo kommune v/Boligbygg KF fra november i fjor. Det skulle gjøres kontrakt på ulike bygg- og anleggsarbeider, og dokumentasjon av et kvalifikasjonskrav var stridens eple. Klageren anførte at det ikke er anledning etter forskriften til å oppstille krav om våtromssertifiseringsom dokumentasjon på leverandørenes tekniske og faglige kvalifikasjoner, bl.a. fordi det vil virke diskriminerende. Etter forskriften er det ikke anledning til å stille kvalifikasjonskrav som diskriminerer leverandørene på grunnlag av nasjonal eller lokal tilhørighet, påpeker klagenemnda. Slik kravet er formulert i denne saken, mener nemnda at kvalifikasjonskravet må forstås på den måten at det stenger for innlevering av alternativ dokumentasjon som viser at leverandørene oppfyller de kravene som stilles etter Byggebransjens våtromsnorm. ...Godkjenning etter denne normen er en frivilling ordning, og KOFA fremhever at den vil kunne virke usaklig konkurransebegrensende overfor nyetablerte foretak som ennå ikke har fått denne godkjenningen på plass, selv om leverandøren har fagarbeidere med tilfredsstillende kompetanse. Kravet vil også kunne virke konkurransebegrensende overfor leverandører som av andre grunner ikke har denne godkjenningen og ekskludere foretak fra andre EØS-land, heter det. Åpningen i dokumentasjonskravet for å akseptere tilsvarende ordning oppveier ikke dette, det er ikke presisert hva som ligger i tilsvarende ordning, og dette representerer en uklarhet for potensielle tilbydere. Klagenemnda medgir at et krav om at leverandørene må være godkjente i henhold til Byggebransjens våtromsnorm (BVN), i og for seg ivaretar et saklig begrunnet behov ved at det forenkler oppdragsgiverens arbeid med å vurdere om leverandøren har tilfredsstillende kompetanse når det gjelder våtromsarbeider. ...kompetanse ved våtromsarbeider, er det likevel ikke adgang til å stille godkjenning fra BVN som et absolutt kvalifikasjonskrav uten å godta innlevering av alternativ dokumentasjon som viser at leverandørene oppfyller de kravene som BVN stiller. Oppdragsgiveren har i sitt tilsvar til klagenemnda presisert at det er oppfyllelse av de krav som våtromsnormen inneholder, som er det vesentlige, og ikke oppfyllelsen av selve våtromsnormen. Evalueringen viser dessuten at oppdragsgiveren har foretatt en konkret vurdering av innsendt dokumentasjon for de leverandørene som har anmodet om deltakelse i konkurransen. - Fordi kvalifikasjonskravet stiller et absolutt krav om godkjenning etter BVN, kan dette ikke tillegges vekt, poengterer nemnda, som viser til at det ikke kan utelukkes at kvalifikasjonskravet har virket konkurransebegrensende på potensielle leverandører.

Beste tilbud under 50 pst. av overslaget

Forum@foa.no — 2010-09-11T23:39:21+02:00

Etter et par ubehagelige tilbudsåpninger på Øvre Sund bru i Drammen, fikk Vegvesenet altså en skikkelig hyggelig overraskelse tidligere i høst. ...10,996 millioner vil Bladt Industries fra Aalborg i Danmark ha for jobben. Den eneste konkurrenten var det nystartete selskapet Norbridge på Stjørdal, som har gitt et tilbud på 15,979 millioner. ...Ytterligere to firmaer ville kjempe om jobben, men tilbudene ble ikke levert tidsnok, så de måtte avvises. Statens vegvesen er naturlig nok godt fornøyd med prisene, selv om det ikke var mange. - Nå er vi spent på om danskene har fått med seg alt, heter det. Øvre Sund bru skiller seg ut fra de fleste andre bruer ved at kjørebanen er i betong, mens gang/sykkelbanen er en 6,6 meter bred utkraget stålkonstruksjon. Anbudene som nettopp er åpnet, gjelder levering og montering av stålet. ...Netto areal for gående og syklende er 5,5 meter bredt. Gang/sykkelbanen skal gå i hele bruas lengde, som er 148 meter. ...Entreprisen omfatter også levering og montering av rekkverk på begge sider av brua og en 2 meter høy levegg av lexan mellom kjørebanen og gangbanen. ...Øvre Sund bru er en del av Sentrumsringen, og blir en hovedtrafikkåre i Drammen. Broen skal binde sammen Sentrumsringen på Strømsø- og Bragernessiden av elva. ...Når Øvre Sund bru står ferdig, vil den erstatte Bybruas funksjon som hovedfartsåre for sentrumstrafikken mellom Strømsø og Bragernes. Øvre Sund bru vil gi en vesentlig trafikkreduksjon både på Bybrua og Landfalløybrua, fremgår det av prosjetkbeskrivelsen.

Fullt fokus på kjøp av private helsetjenester

Forum@foa.no — 2010-09-05T11:35:39+02:00

Vinteren 2009/10 ble det gjennomført en revisjon fra konsernrevisjonens side av det regionale helseforetakets arbeid med kjøp av helsetjenester fra private leverandører. Formålet med revisjonen var å kartlegge og vurdere om Helse Sør-Øst RHF har etablert og gjennomfører tilfredsstillende intern styring og kontroll (internkontroll) ved kjøp av helsetjenester fra private institusjoner. ...Avtaleporteføljen for de syv fagområdene bestod ved årsskiftet 2009/2010 av avtaler med ca. 90 leverandører. For noen fagområder er det ved anskaffelse i 2010 første gang det gjennomføres en offentlig anskaffelse, mens det for andre områder blir første felles anskaffelse for hele helseregionen ...Revisjonen anbefaler i rapporten tiltak for å sikre at organisering av arbeidsprosessen understøtter en god ivaretakelse av de oppgaver som skal gjennomføres, og at strategien for utvikling av premissgiverrollen gjennomgås og konkretiseres. - For å sikre felles forankring og forståelse for helheten i prosessen for kjøp av helsetjenester fra private, i tillegg til håndtering av risiko knyttet spesielt til anskaffelsene, anbefales etablert felles forståelse for de ulike roller, ansvar, oppgaver og myndighet ved å beskrive prosessen samlet fra oppstart til oppfølging. Konkretisering av roller, ansvar og oppgaver gjelder også for de eksterne fagpersonene som deltar i prosessen, samt at fokus på gjeldende habilitetskrav ivaretas, fremholder revisjonen. Fordi strategien for kjøp av helsetjenester ble utviklet med basis i en annen organisering enn dagens, bør det vurderes hva som er god praksis for oppgavefordeling, heter det. Det må også fremgå klart hvilke fullmakter til å signere avtaler og andre forpliktende dokumenter som skal være gjeldende. ...Revisjonen anbefaler at det i større grad legges opp til at resultatet av oppfølgingen av leverandørene i avtaleperioden blir input i behovs- og kapasitetsanalysene. For å få en hensiktsmessig og målrettet innhenting av nødvendige informasjon, anbefaler revisjonen å etablere oversikter som viser hvilke data som skal følges opp, av hvilken avdeling og hvor ofte. Det anbefales tiltak for å sikre at data bare innhentes en gang for de ulike oppfølgingsformål. ...Det er derfor av stor betydning at prosessene sikres kvalitetsmessig og står i forhold til den risiko som utøves. Helse- og omsorgsdepartementet har for øvrig fremhevet at de regionale helseforetakene innenfor de økonomiske rammene må iverksette tiltak for å redusere ventetid til behandling, blant annet ved å gjøre bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetider på en kostnadseffektiv måte.

Greide hårfin kriterie-balansegang

Forum@foa.no — 2010-09-05T11:32:27+02:00

Klagenemnda har i flere saker behandlet klager der det hevdes at det har vært en sammenblanding fra oppdragsgivers side mellom kvalifikasjons- og tildelingskriterier. Det er i utgangspunktet ikke lov å benytte de samme kriteriene ved begge utvelgelsene, men etter EF-domstolens avgjørelse i den såkalte Lianakis-saken har nemnda satt døren likevel en smule på gløtt: Klagenemnda har lagt til grunn at "Lianakis"-dommen trolig ikke stenger for å benytte tildelingskriterier som åpner for konkurranse om tjenestekvalitet knyttet til personene som tilbys, når erfaring og kompetanse inngår selvstendig og uavhengig av etterspurte kvalifikasjoner i vurderingen av tjenestens kvalitet, og tildelingskriteriet har betydning for å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud, jf. klagenemndas sak 2008/120 premiss (56)-(57). Klagenemnda har likevel samtidig lagt til grunn at det må fremgå klart av tilbudsdokumentene at vurderingen av tilbudets kvaliteter ikke er sammenfallende med, eller en gjentakelse av, vurderingen av leverandørenes kvalifikasjoner, heter det i premissene i KOFA-sak 2010/191 som gjaldt en klage på Norges Bank. Bruk av tildelingskriterium Norges Bank kunngjorde 9. april 2010 en konkurranse med forhandling for anskaffelse av produksjon og distribusjon av sendinger via innklagedes nettsider. Klagesaken gjaldt spørsmålet om tildelingskriteriet "Tilbyderens navngitte aktuelle ansattes erfaring, kompetanse og referanser fra relevante oppdrag" er ulovlig. Klageren anførte at innklagede hadde gjort en ulovlig sammenblanding av kvalifikasjonskriterier og tildelingskriterier. I konkurransegrunnlaget var det opplyst at banken ville inngå avtale med den tilbyderen som kom med det tilbudet som totalt sett var det mest fordelaktige, noe klagenemnda oppfattet som at tildeling av kontrakt skulle skje på grunnlag av hvilket tilbud som er det mest økonomisk fordelaktige. ...Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det fremgår klart av tilbudsdokumentene at vurderingen av "Tilbyderens navngitte aktuelle ansattes erfaring, kompetanse og referanser fra relevante oppdrag" ikke er sammenfallende med, eller en gjentakelse av, vurderingen av leverandørenes kvalifikasjoner, viser klagenemnda til at kvalifikasjonskravene som var oppstilt i konkurransegrunnlaget gjaldt krav til tilbyderens firma, mens tildelingskriteriet gjaldt kompetansen og erfaringen til de tilbudte personer. Etter klagenemndas vurdering fremgikk derfor forskjellen i vurderingstema i foreliggende sak tilstrekkelig klart. Det andre spørsmålet til vurdering var spørsmålet om tildelingskriteriet "Tilbyderens navngitte aktuelle ansattes erfaring, kompetanse og referanser fra relevante oppdrag" er egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Tjenesten som skulle leveres, krever kompetanse og erfaring hos de tilbudte personer for å oppnå et godt resultat, og tildelingskriteriet er dermed relevant for å kunne identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Nemnda fant derfor at Norges Bank på en lovlig måte kunne bruke det aktuelle tildelingskriteriet.

Landet gruppekontrakt for Campus Ås

Forum@foa.no — 2010-08-27T20:14:39+02:00

Tildelingen skjer etter en åpen anbudskonkurranse hvor Statsbygg mottok i alt ni tilbud. Tilbudet ble foretrukket etter en helhetsvurdering av tildelingskriteriene pris, oppgaveforståelse og kvalitet. ...Gruppen har vist best forståelse for hvordan prosessen bør organiseres og styres, og er også det rimeligste alternativet, sier prosjektsjef Per Roar Nordby i Statsbygg i en melding på statsbygg.no. Den valgte gruppen blir også ansett for å ha de mest relevante referanseprosjektene og best kompetanse. ...Valget av prosjekteringsgruppe gjør at arbeidene med skisse- og forprosjektering nå kan starte. Kontrakten gjelder skisse- og forprosjekt, men inneholder en opsjon på detaljprosjektering. Den tildelte kontrakten gjelder nybygg i størrelsesorden 67 000 brutto kvadratmeter. Her utgjør nye Veterinærinstituttet rundt 17 000 brutto kvadratmeter, og Norges veterinærhøgskole i overkant av 50 000 brutto kvadratmeter. Arbeidet skal gjøres ut fra de føringene som ligger i helhetsplan for Campus Ås, som ble utarbeidet etter at utviklingsplanen for prosjektet var ferdig. Prosjektet skal etter planen stå ferdig i 2018, med byggestart i 2015. ...Byggeprosjektet inkluderer bl.a. kontorer og lokaler for undervisning, laboratorier, dyrestaller, dyrehospital, bibliotek og kantine. Det vil bli lagt vekt på å oppnå fleksibilitet slik at løsningene kan tilpasses behov for endringer som kan oppstå i fremtiden. ...Det er Stortinget som har vedtatt samlokaliseringen, og Kunnskapsdepartementet som ahr gitt Statsbygg i oppgave å håndtere byggeprosjektet. Byggestart er beregnet til primo 2015, mens ferdigstillelsen er tidfestet til 2018.

Avtale for omgang med leverandører

Forum@foa.no — 2010-08-20T18:47:19+02:00

- Tillit og troverdighet mellom helsepersonell og leverandørene er en forutsetning for at pasienter og samfunnet skal kunne stole på helsepersonellets uavhengighet, integritet og medisinske vurderinger, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør for Helse Sør-Øst RHF. Gjennom avtalen med leverandørene, som nå gjelder for alle helseforetakene i Norge, oppnår vi en felles oppfatning av normene for samarbeidet og sikrer samtidig åpenhet og ryddighet i samhandlingen. ...Helse Sør-Øst RHF fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å fremforhandle en avtale med Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH) på vegne av alle de fire regionale helseforetakene. Avtalen bygger på tilsvarende avtale inngått mellom de regionale helseforetakene og Legemiddelindustrien (LMI) i 2006, og omfatter alt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og leverandørene. ...- Avtalene skal ta vare på behovet for god informasjon til helsepersonell om legemidler og medisinsk utstyr, uttaler Jørn Dreyer, styreleder i LFH. Gjennom avtalen, som også gjelder for leverandører utenfor de to bransjeorganisasjonene, sikrer vi faglig utvikling og forsvarlig medisinsk metodevurdering. Helseforetakene har tradisjonelt sett hatt ulike rutiner for kontakt med leverandørene. Gjennom de avtalene som nå gjelder vil det bli større åpenhet og klare retningslinjer for relasjonen mellom helsepersonell og leverandører. ...Det heter bl.a. i avtalen at møter mellom firmarepresentanter og foretakets ansatte skal være avtalt på forhånd i tråd med helseforetakets fullmaktsregime. ... Når et produkt eller en tjeneste er gjenstand for anbud, skal foretaket og leverandørene bare ta de kontakter som behøves, og som overensstemmer med hva det til enhver tid gjeldende regelverk gir av retningslinjer for slik kontakt. - Samtlige anskaffelser av varer og tjenester skal gjennomføres med utgangspunkt i en skriftlig avtale mellom partene, inngått i henhold til Lov om offentlige anskaffelser ...samhandling mellom partene være skriftlig nedfelt som en del av avtalen, fremgår det av samhandlingsavtalen. Foretaket treffer bestemmelser om hvilken rett ansatte med innkjøpsmyndighet/ budsjettansvar har til å delta på arrangementer/aktiviteter.

Brukte egen avropsvariant på rammeavtale

Forum@foa.no — 2010-08-20T18:45:28+02:00

Utgangspunktet i KOFA-sak 2010/36 var at UNINETT AS hadde kunngjort en åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for kjøp av ulike teletjenester, bl.a. mobiltelefoni. UNINETT AS eies av Kunnskapsdepartementet og driver nett og nettjenester for universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Selskapet gjør også innkjøp for 98 virksomheter innenfor utdannings-, forsknings- og kunnskapssektoren, deriblant Universitet i Tromsø. ...Avrop på slike avtaler kan gjøres på to måter: Minikonkurranse dersom ikke alle vilkår for tildeling er fastsatt i rammeavtalen eller ifølge vilkårene som er fastsatt i rammeavtalen. ...Klagenemnda bemerker at det virker som om UNINETT AS har lagt opp til at den enkelte institusjon selv kunne velge om de mener det er behov for ytterligere opplysninger eller ikke for å vurdere hvilken leverandør som skal tildeles kontrakt. I rammeavtalen er det imidlertid ikke noe som tilsier at det må gjøres avklaringer av noen vilkår for å tildele kontrakt. Spørsmålet var da, ifølge nemnda, hva rammeavtalen bestemmer om hvilken tilbyder som skal tildeles kontrakt. Slik KOFA ser det, skal det ved avrop på avtaler der alle vilkårene er fastsatt i rammeavtalen, i utgangspunkt tildele kontrakter til den tilbyder som hadde det beste tilbudet. Det må fremgå klart av avtalen dersom en oppdragsgiver skal ha anledning til å fravike dette. I tillegg må det fremgå tydelig og klart hvordan en oppdragsgiver i så fall skal kunne komme fram til hvilken deltaker i rammeavtalen som skal tilbys kontrakten. ...I nærværende sak gjorde Universitetet i Tromsø ingen minikonkurranse, men gjennomførte en ny evaluering av avtalene uten at de aktuelle leverandørene kom med nye tilbud. Blant annet la oppdragsgiveren til grunn de enhetspriser som fremkom av avtalene og multipliserte disse opp mot sitt eget beregnede forbruksvolum. Det står svært lite i rammeavtalen om hvorledes en oppdragsgiver skal gå fram når det ikke avholdes minikonkurranse. Verken i konkurransegrunnlaget eller rammeavtalen fremkommer det noe som trekker i retning av at oppdragsgiveren kan eller skal legge til grunn sitt eget, forventede forbruksvolum og multiplisere dette med de tilbudte enhetsprisene, frenholder klagenemnda, som presiserer at dersom oppdragsgiverne velger ikke å avholde minikonkurranse, da må holde seg strengt til det som er fastsatt i rammeavtalen.

Dokumentasjonskrav - KOFA pløyer ny mark

Forum@foa.no — 2010-08-13T21:01:23+02:00

Konkurransen i sak 2010/58 gjaldt anskaffelse av to tjenester, byggherreombud og byggeleder, som begge er prioriterte tjenester. Klageren anførte at ettersom hans enkeltpersonforetak ikke innrapporterte regnskap, hadde han adgang til å inngi en omsetningserklæring som alternativ dokumentasjon til kvalifikasjonskriteriet. Imidlertid ble han avvist med den begrunnelse at han ikke hadde oppfylt dokumentasjonskravet ...Spørsmålet for klagenemnda ble derfor om klageren ved inngivelse av omsetningserklæringen likevel har oppfylt dokumentasjonskravet. ...Det er likevel opp til oppdragsgiveren å avgjøre om han ønsker å stille noe dokumentasjonskrav, og eventuelt om han ønsker å benytte noen av de forslag som er listet i bestemmelsen. ...I Bærum-saken hadde kommunen stilt krav om at kvalifikasjonskravet "Foretaket skal ha ...Men det følger også av forskriften at: "Dersom leverandøren har gyldige grunner til ikke å kunne fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiver har anmodet om, kan leverandøren godtgjøre sin økonomiske og finansielle stilling med ethvert annet dokument som oppdragsgiver anser egnet." Spørsmålet er om klageren hadde "gyldige grunner til ikke å kunne fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiver har anmodet om." ... Han hadde da ingen mulighet til å fremskaffe den dokumentasjonen som ble krevet. Etter klagenemndas syn må dette ligge i kjernen av hva som må anses å være "gyldige grunner til ikke å kunne fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiver har anmodet om". ...Utgangspunket er, fremholder KOFA ,at det er opp til oppdragsgiveren å vurdere om alternativ dokumentasjon skal anses egnet. ...I et brev til klageren begrunnes standpunktet slik: "Kravet som er stilt i tilbudsinnbydelsens pkt. 3 har til hensikt å sikre at tilbyderne har oppffilelsesevne i forhold til den kontrakt som er gjenstand for anbud. ... For at oppdragsgiver skal anse alternativ dokumentasjon som egnet må den ha samme bevismessige styrke." Klagenemnda kan ikke se at innklagede ved dette har utøvet et usaklig, sterkt urimelig

Må tydeliggjøre hva miljøkrav vil medføre

Forum@foa.no — 2010-08-13T20:58:49+02:00

MEF er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer ca. 1.950 små, mellomstore og store bedrifter med ca. ... Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet. I sin uttalelse til forslag til miljøkriteriesett fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) skriver MEF at bransjen er positiv til at miljøhensyn gjøres klarere og til en større del av entreprenørenes forpliktelser ved utføringen av offentlige bygge- og anleggsprosjekter. Det er imidlertid viktig å være klar over at innføring av nye og strengere miljøkrav vil kunne medføre betydelige merkostnader, heter det. Det vil bl.a. bli behov for utforming og implementering av miljøkrav og styringssystemer, behov for kompetanseheving og opplæring av ansatte. ...- Etter vår vurdering må oppdragsgiver nøye vurdere hvilke og i hvilke sammenhenger miljøkravene skal stilles. Vi savner opplysninger om hvilke forventede miljøeffekter de ulike kravene vil kunne ha. Vi savner også en synliggjøring av hvilke krav som går ut over det som allerede følger av dagens lover og forskrifter, fremgår det av høringsuttalelsen. Faren ved utarbeidelse av ”plukklister”/maler er også at oppdragsgiver kan ende med å plukke noe ukritisk i listen over ”gode tiltak”, uten å ha et reflektert og gjennomtenkt syn på hvorfor akkurat disse kravene bør stilles. Det er etter MEFs erfaring sparsomt med miljøspesifikk kompetanse i innkjøpsmiljøene, særlig er dette tydelig i svært mange av landets kommuner. Det er derfor svært viktig at både det offentlige innkjøpsmiljøet, men også de ulike konsulentmiljøene der prosjekterende kompetanse hentes fra, hever sin kompetanse på området. ...MEF er for øvrig opptatt av at innføringen av nye krav ikke skal føre til konkurransevridning og/eller utilsiktet hinder for konkurransen. Det er viktig at kravene ikke utelukker firma av mindre størrelse eller fra enkelte geografiske områder, slik at disse ikke lenger kan konkurrere mot de større riksentreprenørene på enkeltoppdrag.

To feiltrinn, brudd på grunnprinsipper

Forum@foa.no — 2010-08-11T16:23:35+02:00

Frelsesarmeens Rusomsorg Håpets Dør hadde en rekke anførsler overfor oppdragsgiver Helse Sør-Øst, men KOFA fant (sak 2009/23) at bare to av dem var brudd på regelverket. Konkurransen gjaldt anskaffelse av tverrfaglig spesialisert behandling til rusmiddelavhengige, og kontrakten hadde en verdi på 60 millioner kroner. Blant anførslene var at helseforetaket ikke hadde ført reelle forhandlinger, og at det ikke var ført møtereferat fra forhandlingene. Imidlertid stilles det i forskriften til loven om offentlige anskaffelser ikke noen spesielle formkrav til hvorledes forhandlinger skal føres så lenge det er en konkurranse for ideelle organisasjoner. Da gjelder bare de generelle reglene i forskriften (del 1), og det er de grunnleggende prinsippene som likebehandling, ikke-diskriminering, forutberegnelighet etc. ...Klagenemnda konstaterte imidlertid at det forelå motstridende forklaring fra partene om hvordan forhandlingen forløp. Det gjaldt bl.a. hvem som foreslo at inntil en tredjedel av klagers kapasitet skulle forbeholdes LAR-pasienter (legemiddelassistert rehabilitering). ...I og med at partene var uenige på det nevnte punkt, hadde KOFA egentlig bare møtereferatet fra forhandlingene å holde seg til. Oppdragsgiver er forpliktet til ”fortløpende sikre at de vurderinger og den dokumentasjon som har betydning for gjennomføringen av konkurransen er skriftlig”, ifølge forskriften, slik at ”… eller et klageorgan i ettertid kan få en god forståelse av oppdragsgivers vurderinger og upartiskhet”. Imidlertid hadde Helse Sør-Øst i dette tilfelle ikke ført referat fra forhandlingene, og da hadde ikke KOFA noe å holde seg til for sin vurdering. ...Også på et annet punkt konstaterte klagenemnda regelbrudd i denne saken: I sin utvidede begrunnelse til klageren skriver Helse Sør-Øst at tilbyderen for eksempel ikke tilbyr behandling av kvinner”. Nemnda peker på at tilbyderen nettopp gjør det, og således er feil faktum lagt til grunn ved evalueringen. I tillegg anmerker KOFA at konkurransegrunnlaget viser klart at tilbyderne ikke er bedt om å redegjøre for om tilbudet er tilrettelagt for kvinner eller ungdom. - Når innklagede har gitt klager en lavere score fordi tilbudet ikke beskriver spesifikke behandlingstiltak for kvinner og ungdom, noe innklagede ikke hadde anmodet om i konkurransegrunnlaget, kan evalueringen ikke anses for å være i tråd med forutberegnelighetskravet eller ”i samsvar med de angitte tildelingskriterier”, fastslår klagenemnda.

59 private slåss om 1,7 mrd. helsekroner

Forum@foa.no — 2010-08-11T16:21:58+02:00

- De private institusjonene er viktig supplement til det tilbudet vi har i egne helseforetak. Nå skal vi vurdere de innkomne tilbudene innen flere ulike fagområder, sier fungerende viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Elisabeth Arntzen i en kommentar på helseforetakets nettsted. Helse Sør-Øst RHF kjøper årlig ulike behandlingstilbud fra private institusjoner for om lag 3,5 milliarder kroner. - Avtalene innen fagområdene rehabilitering, psykisk helse og laboratorie-/radiologitjenester går ut 31. desember i år. Det var derfor nødvendig for oss å starte en ny anskaffelsesprosess nå, for å ha et fortsatt godt tilbud til pasientene fra neste år, forteller Arntzen. ...Innen fristen hadde det kommet inn 59 tilbud fra ulike institusjoner. Tilbudene gjelder rehabilitering (38 tilbud), psykisk helsevern (9 tilbud), spiseforstyrrelse (2 tilbud), laboratorietjenester (5 tilbud) og radiologitjenester (5 tilbud). I ukene framover vil det være en grundig prosess med evaluering av tilbudene. - Vi skal følge Lov om offentlig anskaffelse. Det innebærer blant annet at vi har konkretisert hva vi skal kjøpe innen de ulike fagområdene, og gitt tilbyderne oversikt over hvordan deres tilbud blir vurdert og vektet, sier Arntzen. - Vi legger opp til en prosess som er åpen og lik for alle tilbyderne. ...- Planen er at evalueringen er avsluttet i oktober/november og at tildelingsbrev til institusjoner som får avtale, sendes kort tid etter dette. ...Avtalen er på to år, med mulighet for forlengelse på 1 + 1 år. ...Avtalen er på to år med mulighet for forlengelse i 1 + 1 år. •Samlet økonomisk ramme for psykisk helse og spiseforstyrrelser er kr 390 mill. Alle avtalene gis en avtalelengde på 4 år.

Kunne ikke avvise

Forum@foa.no — 2010-08-08T22:55:03+02:00

Men KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) kom til en annen konklusjon, og fastslo dermed at avvisningen som var gjort, var i strid med regelverket. Det forelå hverken ” avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller lignende” i tilbudet. ...Nordland fylkeskommune gjennomførte en åpen anbudskonkurranse i desember i fjor, der formålet var å gjøre rammeavtale for levering av kopimaskiner. Seks tilbud kom inn, og tilbyder som ble rangert som nr. 2 klaget på kontrakttildelingen. Det førte til at fylkeskommunen avviste den tilbyderen de hadde innstilt som nr. 1, som på sin side klaget på avvisningsvedtaket. ...En snau måneds tid senere ble også leverandøren som opprinnelig var innstilt som nr. 2, avvist fra konkurransen. ...Ifølge forskriften skal et tilbud avvises ”det på grunn av avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller lignende i en anbudskonkurranse kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene”. ...De omstridte formuleringene i klagerens tilbud ser slik ut: ” 8, installasjon av nettverksprodukter skjer etter nærmere avtale med ansvarlige hos kunde. ...Klagenemnda poengterer at disse formuleringene isolert fra konteksten i tilbudet, kan skape tvil om hvilke priser og avtalebetingelser som skulle gjelde. Formuleringene var imidlertid, heter det, inntatt som en del av ni punkter i beskrivelsen av standardrutinene ved bestilling av klagerens produkter. ...Disse standardrutinene var beskrevet under overskriften ”Implementeringsplan fort kopi- og multifunksjonelle produkter” i den delen av klagerens tilbud som var en helt generell presentasjon av klagerens bedrift, fremholder klagenemnda. Presentasjonen av denne bedriften var heller ikke spesielt knyttet opp til den aktuelle konkurransen og fremsto mer som en innarbeidet bedriftspresentasjon som ble brukt i flere forskjellige sammenhenger. ...- Lest i sammenheng med resten av tilbudet, må formuleringene forstås som en beskrivelse av standardrutinene ved bestilling av klagerens produkter. Det foreligger dermed ikke ” avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller lignende” i tilbudet.

Greide ikke tydelig nok kriterie-sondring

Forum@foa.no — 2010-08-03T23:16:13+02:00

I denne saken (2010/69) er særlig kriteriet ”referanser” stridens kjerne. Det forekommer i konkurransegrunnlaget i en åpen anbudskonkurranse som Molde kommune kunngjorde i november i fjor, for anskaffelse av anleggsarbeider i forbindelse med opparbeidelse av tomt for nytt jazz- og teaterhus i byens sentrum. I konkurransegrunnlaget var det opplyst at tildeling av kontrakt skulle skje på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Av forskriften følger det forutsetningsvis at kriterier anvendt under kvalifiseringen av leverandører, ikke kan gjentas som tildelingskriterier. ...EF-domstolen tok opp spørsmålet om sondringen mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier i sak C-532106 ("Lianakis"). Domstolen uttalte blant annet at oppdragsgiver ikke kunne benytte tilbydernes erfaring, personell og utstyr, og evne til å ...Klagenemnda har lagt til grunn at "Lianakis"-dommen trolig ikke stenger for å benytte tildelingskriterier som åpner for konkurranse om tjenestekvalitet knyttet til personene som tilbys, når erfaring og kompetanse inngår selvstendig og uavhengig av etterspurte kvalifikasjoner i vurderingen av tjenestens kvalitet, og dette kan ha betydning for hva som er økonomisk mest fordelaktig. Men, ifølge nemnda må det fremgå klart at vurderingen av tilbudets kvaliteter ikke kan være sammenfallende med, eller en gjentakelse av, vurderingen av leverandørenes kvalifikasjoner. Det fremgår ingen eksplisitte kvalifikasjonskrav av kunngjøringen eller ..."Foretakets viktigste leveranser de tre siste årene, inkludert deres verdi, tidspunkt og mottaker". Etter KOFAs oppfatning må de opplistede dokumentasjonskravene samlet sett forstås som krav til tilbydernes tekniske og faglige kvalifikasjoner, herunder krav om gjennomføringsevne basert på tidligere gjennomførte oppdrag. ...Det var imidlertid ikke utdypet hva som skulle vurderes under tildelingskriteriet "referanser". Den normale ordlydsforståelsen, fremholder klagenemnda, peker i retning av leverandørenes tidligere relevante prestasjoner som kan bekreftes eller dokumenteres av tredjepersoner. At det i kvalifikasjonsvurderingen skal tas hensyn til tilbydernes "viktigste leveranser de tre siste årene", forstår nemnda slik at tilbydernes erfaring og kompetanse som bedrift til å utføre det kunngjorte oppdraget skal vurderes. - Når det i tilbudsevalueringen er angitt "referanser" som tildelingskriterium, er det således en innholdmessig overlapping i vurderingene, konstaterer KOFA.

Konkurransepreget dialog Vinner erfaringer i komplisert E6-prosjekt

Forum@foa.no — 2010-08-02T23:15:21+02:00

En av de inngåtte kontraktene i dette prosjektet ble gjort ved bruk av konkurransepreget dialog. ... Målet med å benytte denne anskaffelsesprosedyren var, fra vegvesenets side, å sikre at foreliggende spesifikasjon tilfredsstiller prosjektets behov og formål. ...- Resultatet viser at det har vært en god prosjektutvikling som har gitt grunnlag for å forvente at de valgte løsninger vil tilfredsstille prosjektets behov og formål. I tillegg er det inngått kontrakt med en leverandør som gjennom konkurransepreget dialog har vist både kostnadseffektiv kompetanse og kapasitet i et internasjonalt entreprenørmarked. Ut av dette er det utviklet grunnlag for en praksis for bruk av konkurransepreget dialog som anskaffelsesform i Statens vegvesen. ...En oppdatert oversikt fra Statens vegvesen viser at det nå er tildelt kontrakter for noe over 1,8 milliarder kroner i prosjektet E6 Trondheim-Stjørdal. ... Den største av disse er en totalentreprise på 160 millioner som omfatter utvidelse av strekningen Gildheim-Grillstad fra to til fire felt. Etter planen skal denne kontrakten ut på anbud i første kvartal neste år. ...Den ene gjelder arbeider knyttet til Havnekrysset Kvithammar nær Stjørdal og har en verdi på 125 millioner kroner. ...I den kontrakten som ble sluttet etter bruk av konkurransepreget dialog inngikk også riving av en eksisterende kirke og en bolig i mur. ... Men så skal en permanent kirke på plass, og etter planen skal det skje i første halvår av 2014. ... Den har en verdi på 30 millioner kroner og skal utlyses i begynnelsen av 2013. En annen kontrakt som viser at anlegg av infrastruktur favner om så mangt, er også inngått. ...Den gjelder elektroarbeid i tunnel, inklusive styring, og har en anslått verdi på omlag 100 millioner kroner, fremgår det av oversikten fra Statens vegvesen.

Regelbrudd og rutinesvakheter i Helse Nord

Forum@foa.no — 2010-07-02T23:14:38+02:00

Styret i Helse Nord RHF behandlet på siste møte internrevisjonens rapport "Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser i foretaksgruppen", som er gjennomført i samarbeid med Deloitte. Revisjonen er foretatt ved fire foretak/enheter i regionen – Helse Nord IKT, Helse Nord RHF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF. Revisjonen konstaterer at internkontrollopplegget ved de fire foretakene som er omfattet av revisjonsprosjektet, på flere felter fremstår som hensiktsmessig og betryggende. - Vi registrerer, heter det i rapporten, at det er arbeidet godt med organisering, kompetanse og rutiner knyttet til anskaffelsesområdet den senere tid. Også økonomiavdelingene ivaretar sentrale kontroll- og oppfølgingsfunksjoner som det er viktig å bygge videre på. ...Det er likevel uheldig at det på flere områder både er avdekket svakheter i rutiner/kontrollopplegg og klare brudd på bestemmelsene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Internrevisjonen har i rapportene til de fire foretakene anbefalt flere tiltak for å møte de utfordringene som er avdekket. Selv om anbefalingene kan være ulikt formulert i de forskjellige rapportene, gjelder de i stor grad samme eller nært beslektede forhold. ...Det bør utarbeides rutiner som sikrer at all relevant dokumentasjon registreres og arkiveres på en måte som ivaretar kravet om etterprøvbarhet for anskaffelsene, og mulighet for å følge opp avtalene. ...Foretakene bør sørge for at relevante avtaler og regelverk/rutiner/retningslinjer (inklusive etiske retningslinjer) er lett tilgjengelig for, og kjent blant, de ansatte. ...Det bør utarbeides skriftlige rutiner/retningslinjer for andre sentrale forhold nevnt i rapportene. For sykehusforetakene nevnes spesielt rutiner for: ... situasjoner der det kan reises tvil om foretakets integritet i omgang med leverandører, for eksempel ved lån av utstyr og sponsing av kursutgifter. kjøp av sengeplasser/døgntilbud for rusmiddelavhengige (bare UNN) ...Styret har bedt adm. direktør påse at de anbefalingene som rapporten skisserer, blir fulgt opp, se på om rapportens funn kan tilsi at det blir lagt til rette for fellesløsninger for foretaksgruppen og vurdere om de helseforetakene som ikke ble vurdert i denne runden, bør gjennomføre en egenvurdering av innkjøpspraksis - da i samråd med internrevisjonen.

Skulle ha forlenget tilbudsfristen

Forum@foa.no — 2010-07-02T23:13:37+02:00

Denne gangen dreide det seg om en KOFA-sak (2009/252) der spørsmålet var om ikke tilbudsfristen burde vært forlenget. Kristiansand kommune var klaget inn for nemnda i forbindelse med en konkurranse med ett-trinns forhandling om oppgradering av fasaden til Kristiansand folkebibliotek. Anskaffelsen som ble kunngjort i september i fjor var en bygge- og anleggskontrakt under EØS-terskelverdien. Utgangspunktet var at klagerens tilbud innkom 12 minutter etter at fristen var utløpt, og ble således avvist. ... Klagenemnda forstår imidlertid klagerens anførsel slik at når kommunen kunngjorde en tilleggskunngjøring dagen før tilbudsfristen, hadde oppdragsgiveren også en plikt til å forlenge tilbudsfristen. ...Det følger av forskriften at "dersom rettelse, supplering eller endring som nevnt i første ledd kommer så sent at det er vanskelig for leverandørene å ta hensyn til det i tilbudet, skal det fastsettes en forholdsmessig forlengelse av tilbudsfristen." ...medfører at "det er vanskelig for leverandørene å ta hensyn til det i tilbudet", må avgjøres i det enkelte tilfellet, fremholder klagenemnda, som viser til forskriftens kapittel 19 om frister, der det for alle anskaffelsesprosedyrene er bestemt at tilleggsinformasjon må gi senest seks dager før tilbudsfrist. ...tilbud der den nye informasjon er hensyntatt, fremholder KOFA, som bemerker i den forbindelse at med mindre oppdragsgiver har etablert elektroniske systemer for mottak av tilbud, jf. forskriften § 7-3, vil postforsendelse være den mest praktiske måten å inngi tilbud på for leverandører som befinner seg i noe avstand fra oppdragsgiver. ...før tilbudsfristen, 30. oktober 2009 kl 12, måtte tilbyderne antakelig postlagt sine tilbud ...Nemnda fremholder at det ikke er nødvendig å ta stilling til rekkevidden av den ...tilleggsinformasjonen, og dermed behov for å kunne sende sine tilbud på nytt etter ...Oppdragsgiveren hadde da en plikt til å forlenge tilbudsfristen minst slik at tilbudene kunne postlegges noe tid etter tilleggskunngjøringen, og likevel ...I denne saken kommer i tillegg at kommunen var klar over at minst en av tilbyderne holdt til utenfor Norge, med den forlengede postgang dette medfører.

Kompliserte miljøanskaffelser utfordrer konkurranseformen

Forum@foa.no — 2010-06-25T23:09:12+02:00

Ruter har i mange år stilt miljøkrav til bussene som skal gå i selskapets tjeneste. I dag er innblanding av biodiesel tatt i bruk i alle busser, 21 busser i Oslo sentrum bruker 95 prosent bioetanol og fra 1. juli skal også biogass brukes på Lommedalsbussen. Fagsjef kontrakt, Ove Kjølstad, medgir at det er utfordrende å ligge i forkant når man skal stille miljøkrav. ...Det gjør for eksempel at man ikke kan stille krav til spesifikke tekniske løsninger. ...- Vi savner en standard som vi kan benytte ved evalueringen av ulike løsninger, sier han, og setter sin lit til utvikling av en mulig norsk modell i kjølvannet av EUs direktiv ”Clean Bus Directive”, som blir en del av norsk lovgivning fra desember i år. ... Det er ikke bare miljøløsning for drivstoff vi må se på, men også andre kriterier som driftssikkerhet, vedlikehold, livsløpskostnader, oppstallingsplasser for bussene, drivstofftilgang, andre miljøhensyn osv. Kjølstad er for tiden i gang med en to ny anskaffelse, der kravet er hydrogendrevne busser i den ene og etablering og drift av en hydrogenstasjon i den andre. Dette er et ytterst lite og umodent marked, men Oslo har renommé på seg for å være helt i spiss i Europa når det gjelder å stille miljøkrav til bussene sine. I denne konkrete anskaffelsen står Ruter overfor noe som minner om en forsknings- og utviklingskontrakt: Teknologien finnes, men den er ikke utprøvet, fordi den ikke er integrert i mange bussmerker ennå. ...For å få alternative konkurrenter aksepterer vi ikke-utprøvde løsninger, men slike konsortier med et felles tilbud må da sannsynliggjøre for oss på andre måter at de vil lykkes med å integrere sine tekniske løsninger, poengterer Kjølstad. ...Helt fra utformingen av konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon til forhandlingene fram til kontraktinngåelsen er dette jomfruelig mark. Den endelige utformingen av teknologien regner man med først ser dagens lys ti år fram i tid. ...- Dette har stresset oss ekstra, da dette felles europeiske prosjektet har krevet at vi skal definere mange forhold som ikke blir avklart før vi har gjennomført en tredje konkurranse hvor vi skal velge en operatør for disse 5 bussene i tillegg til 80 andre busser, sier Kjølstad. ...Vi håper å etablere den mest miljøvennlige løsningen i form av produksjon fra strøm på stedet.

Begrenser oppdragsgivers mulighet for å endre

Forum@foa.no — 2010-06-19T23:07:47+02:00

Det er i lov og forskrift om offentlige anskaffelser ikke gitt bestemmelser som direkte regulerer adgangen til å annullere eller endre vurderingen av tilbydernes kvalifikasjoner. ... Statens vegvesen Region Midt hadde tildelt en kontrakt etter en åpen anbudskonkurranse om drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier på Ytre Nordmøre. Ett av ankepunktene fra klageren i saken var at oppdragsgiveren hadde brutt kravene til likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet ved å foreta en ny vurdering av om den valgte leverandøren oppfylte noen kvalifikasjonskrav – etter at poenggivningen ved kvalifikasjonsvurderingen var meddelt tilbydere. ...I forskriften § 22-3 (2) fremgår det om tildelingsevalueringen at " (d) ersomoppdragsgiver finner at beslutningen om å tildele kontrakt ikke er i samsvar med § 22-2(kriterier for valg av tilbud) kan beslutningen annulleres frem til kontrakt er inngått". I sin praksis har nemnda lagt til grunn at bestemmelsene også kan benyttes ved andre feil enn slike som gjelder uriktig bruk av tildelingskriterier. ...Spørsmålet er da om omgjøring ved annullering kan skje også ved endret vurdering av tildelingskriterier eller kvalifikasjonsvurdering – utenom tilfelle av regelbrudd. ...KOFA leser forskriften dit hen at hjemmelen for omgjøring er uttømmende, og at oppdragsgiveren ikke kan endre eller annullere en tildelingsbeslutning, verken tildelingsevalueringen eller vurdering av kvalifikasjoner, ut fra en endret lovlig skjønnsutøvelse. En slik forståelse av forskriften hindrer at en oppdragsgiver etter meddelt tildeling til valgte leverandør ved klage på regelbrudd ved fornyet saksbehandling justerer sine vurderinger for å opprettholde det valg man først har gjort. I vegvesen-saken medfører den påviste feilen ved kvalifikasjonsvurderingen at den valgte leverandøren ikke tilfredsstilte kvalifikasjonsvurderingen og skulle vært avvist, noe oppdragsgiveren ikke kan endre ved å gjøre en ny og endret vurdering av om tilbyderen er kvalifisert for oppdraget, skriver klagenemnda, som fortsetter: ...- Det fremgår av konkurransegrunnlaget kapittel D 1 punkt 2 at "(T)ilbyders planer er grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudets kvalitet [...] ... Ettersom konkurransegrunnlaget således gir anvisning på at det skal foretas en kvalitetsvurdering også i kvalifikasjonsfasen, mener klagenemnda at dette tilsier at kravet til forutberegnelighet innebærer at det gjelder tilsvarende vilkår for å endre vurderingen av om tilbyder oppfyller kvalifikasjonskravet, som det gjør for å endre en evaluering av tildelingskriteriene. Det var etter en klage at oppdragsgiveren foretok da en ny vurdering av om den valgte leverandøren oppfylte kravet. ... Den var foretatt av nye saksbehandlere, og disse hadde ikke hatt kjennskap til hvordan de første saksbehandlerne hadde vurdert valgte leverandørs planer. Oppdragsgiveren har således ikke tatt stilling til om det var gjort feil ved den første vurderingen av den valgte leverandørens kvalifikasjoner.

Spesialistleger fyrer løs mot anbud

Forum@foa.no — 2010-06-15T23:07:01+02:00

Tidligere i år utviklet foreningen et forslag til policydokument som skal drøftes og gjøres ferdig i august i år – på foreningens årsmøte. I dokumentet peker foreningen på at avtalespesialistene representerer et svært kostnadseffektivt alternativ til den offentlige spesialisthelsetjenesten. I stadig større grad innebærer medisinsk og teknisk utvikling at de også kan avlaste sykehusene med oppgaver som tidligere forutsatte innleggelse. Dette betyr samtidig at avtalepraksis innen mange spesialiteter er kostnadskrevende, både mht medisinsk-teknisk utstyr og kvalifisert hjelpepersonell. ...De siste 6-7 årene har deler av den kirurgiske virksomheten til praktiserende spesialister blitt finansiert gjennom anbudskonkurranser. Det er en sammenheng mellom de anbudspriser som blir antatt og den kvalitet av spesialisthelsetjeneste som blir levert. Kvalitetskontrollen av tilbyderne baseres for ofte på det den enkelte skriver om seg selv, og ikke på reelle og objektive kontroller av tilbyderes ferdigheter og kompetanse. ...• at anbudskonkurranser på helsetjenester er lite egnet som metode for å løse nødvendige helseoppgaver i Norge. ...Anbudskonkurransene innebærer en risiko for at prisingen av tjenestene kan bli uforsvarlig lav, heter det. Dette har man sett eksempler på i enkelte helseregioner og ellers i deler av næringslivet som er basert på anbudskonkurranser ...Volumet på anbudskonkurransene varierer fra år til år, påpeker foreningen i sitt utkast til policydokument, og det varierer også hvilke typer tjenester som inkluderes i utlysningene. ... Avtaleperiodene gjelder oftest for bare ett, maksimalt to år, med mulighet for forlengelse i ett år ad gangen i inntil to år. Det betyr at man mot slutten av en avtaleperiode ikke vet om avtalen vil bli videreført neste år, eller om man må i gang med ny anbudsrunde. Dette innebærer usikkerhet i planlegging av virksomheten, og utrygge ansettelsesforhold for personalet som er knyttet til denne aktiviteten.

Stor tro på pilotanskaffelse for hjelpemidler

Forum@foa.no — 2010-06-12T23:06:09+02:00

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) deltok nylig på oppstartsmøte om NAV-piloten. - Vi har stor tro på at denne piloten kan bidra til flere nyskapende produkter som vil komme brukerne til gode. Vi tror også at piloten kan ha overføringsverdi til andre hjelpemiddelområder, sier Cato Lie i FFO. I disse dager legger for øvrig Lie fram for NAV FFOs problemstillinger og erfaringer som må innarbeides i anbudsgrunnlaget overfor leverandørene i markedet for hørsels-, kommunikasjons- og varslingstekniske hjelpemidler. ...Bakgrunnen for pilotprosjektet er å få i gang et nytt og bedre samarbeid på anskaffelser av hjelpemidler mellom NAV og brukerorganisasjonene. FFO trakk seg i fjor høst fra å delta i ulike referansegrupper for innkjøp av hjelpemidler i regi av NAV. ... For FFO var det viktig å unngå gisselrollen, som mange av våre brukerrepresentanter opplevde i større grad etter at lov om offentlige anskaffelser ble innført på hjelpemiddelområdet. NAV har engasjert firmaet Steria, som skal gjennomgå erfaringene på innkjøpsområdet og komme med forslag til forbedringer. Dette firmaet har også innhentet FFOs synspunkter og FFO er lovet informasjon om hva Steria foreslår. ...- Dette ser vi svært positivt på og viser vilje til å tenke nytt, sier Cato Lie i FFO. ...FFO opplever nå en god dialog med NAV på hjelpemiddelområdet, selv om modellen og detaljene for framtidig samarbeid gjenstår. - Jeg føler at vi har kommet frem til en større forståelse for hvordan brukermedvirkning bedre kan ivaretas på området anskaffelser av hjelpemidler. Vi tror det er viktig at brukerbehovet på det enkelte produktområdet legger premissene for et godt resultat med en sortimentsbredde, som tilfredsstiller brukernes behov. Det vil si at brukerorganisasjonen bør ha en helt sentral rolle før anbudet sendes ut og delta aktivt på oppstartskonferansen som igangsetter innkjøpsprosessen på det enkelte produktområdet. Vi ser ikke for oss at vi nødvendigvis deltar på innkjøpprosessen på alle områder videre, men vi tar sikte på å delta aktivt på de mest sentrale områdene, sier Lie.

Ikke saklig grunn for avlysning

Forum@foa.no — 2010-06-06T23:04:33+02:00

Det ene ankepunktet fra klagerens side var at det ikke var ført reelle forhandlinger med alle. Den byggtekniske konsulenten hadde imidlertid hatt e-postkorrespondanse med alle tilbyderne med sikte på å få avklart ulike forhold ved tilbudene for å muliggjøre en sammenlikning av tilbudene. ... I tillegg hadde klageren fått en e-post fra kommunen om at ”det inntil vidare ikkje vert ført forhandlinger med nokon av partane”. - Slik nemnda ser det, heter det, har innklagede med dette klart gitt uttrykk for at det ikke er gjennomført forhandlinger med tilbyderne i konkurransen før dette tidspunktet. Innklagede vedtok videre å avlyse konkurransen 13. juli 2009, og meddelte dette til tilbyderne 20. juli 2009. Innklagede har heller ikke dokumentert overfor nemnda at det er gitt anledning for tilbyderne, herunder klager eller valgte leverandør, til å forbedre sine tilbud og inngi reviderte tilbud i denne mellomliggende perioden. ...Kommunen hadde lagt til grunn en bevilgning på 20 millioner kroner til prosjektet. Tilbudet fra den valgte leverandøren var imidlertid på i overkant av 31,7 millioner, slik at det kom en tilleggsbevilgning som økte rammen for prosjektet til 25 millioner kroner. ...- Innklagede la dermed til grunn en uriktig forståelse av det faktiske grunnlaget vedrørende den budsjettmessige dekningen for angjeldende anskaffelse i avlysningsvedtaket. ...Imidlertid er ikke denne budsjettpåplussingen alene nok til å ha avgjørende betydning som ”saklig grunn”. ...Når denne forhandlingsplikten ikke er utøvet i henhold til forskriften § 11-8, kan det således ikke utelukkes at innklagede kunne ha oppnådd en tilbudssum og en totalløsning som ville vært akseptabel innenfor den budsjettmessige dekningen. Innklagede kunne ha forhandlet både om endringer av tekniske spesifikasjoner i tilbudene og om pris med samtlige leverandører. Nemnda viser til at det er innklagede som har bevisbyrden for at det foreligger saklig grunn. Innklagede anses ikke for å ha godtgjort at dette kravet var oppfylt på tidspunktet for avlysningen av angjeldende konkurranse.

Kunngjøringslyst hindret KOFA-skrape

Forum@foa.no — 2010-05-24T23:01:07+02:00

I denne saken (KOFA 2010/62) hadde den offentlige oppdragsgiveren, Hedmarken IKT, som er et interkommunalt IKT-samarbeid, sitt på det tørre. ...Verdien av kontrakten ble beregnet til 300 000 – 400 000 kroner, men likevel kunngjort som en alminnelig nasjonal anskaffelse, dvs. med en verdi opp til EU/EØS-terskelverdiene. Den fremsto ikke som en frivillig kunngjøring, og klagenemnda påpeker at det ikke sto noe i kunngjøringen om kontraktverdien eller at oppdragsgiveren anslo verdien til å ligge under den nasjonale terskelverdien på 500 000 kroner. Heller ikke i konkurransegrunnlaget var verdien spesifisert, men det ble opplyst at anskaffelsen ville følge regelverket. ...Nemnda mener etter dette at eventuelle tilbydere måtte kunne ha forventninger om at anskaffelsen ville følge bestemmelsene som gjelder for kontrakter opp til EU/EØS-verdien. Opsjonen var imidlertid ikke regnet inn i verdien, noe den skal etter reglene uansett som den benyttes eller ikke. Imidlertid understreker KOFA at kontraktverdien bare har betydning for hvilken del av regelverket som skal benyttes, og selv om opsjonen i dette tilfellet var utelatt i beregningsgrunnlaget, er det ingen holdepunkter for at den samlede verdi ville føre til at anskaffelsen skulle følge regelverket over EU/EØS-grensen. Klagerens anførsler førte heller ikke fram når det gjaldt oppdragsgiverens reduksjon av tallet på tilbydere før forhandlingene, selv om det ikke sto noe om en slik reduksjon i konkurransegrunnlaget. Ifølge klagenemndas vurdering forløp forhandlingene i faser, og det er ok selv om det ikke står eksplisitt i kunngjøring eller konkurransegrunnlag. Forutberegneligheten ivaretas, heter det, ved at de følger uttrykkelig av bestemmelsen at slik konkurranse kunne bli gjennomført i faser. ...En tredje innvending var at utvelgelsen av tilbydere skulle ha skjedd i strid med regelverket. Etter å ha konstatert at så ikke var tilfellet, fremholder nemnda at klageren kan ha reist spørsmål om det i forhandlingene var igjen et tilstrekkelig antall tilbud til å sikre reell konkurranse. ... I en tidligere sak har KOFA sagt at det normalt trengs tre tilbydere for å sikre reell konkurranse, men at det kan tenkes situasjoner hvor to tilbydere er tilstrekkelig. ...Klagenemnda finner derfor at det i den foreliggende saken var tilstrekkelig å forhandle med bare to tilbydere for å sikre reell konkurranse.

Nøkkelrolle i reduksjon av klimagassutslipp

Forum@foa.no — 2010-05-06T23:04:00+02:00

Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) ble i sin tid gitt i oppdrag å organisere og lede en faggruppe bestående av relevante, berørte etater, for å utarbeide grunnlagsmateriale for en ny vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler. ...Blant annet heter det at det offentlige er store innkjøpere, og har mulighet til å bidra til å redusere klimagassutslipp ved å sette strengere krav til sine egne anskaffelser enn i dag. Dette kan også bidra til at ny teknologi kommer på markedet, og at den synliggjøres for andre potensielle brukere. ...For å stimulere utviklingen av miljøvennlige kjøretøyer, foreslår Regjeringen i klima-meldingen å sette krav til maksimalt CO2-utslipp i retningslinjene for statlige anskaffelser på maksimum 120–140 g/km i 2008. ... Staten kjøper inn ca. 5 000 biler i året, og innkjøp av biler med lavere utslipp vil gi virkning i hele bilens levetid, dvs. om lag 15 år. Regjeringen vil i følge klimameldingen også vurdere å arbeide for at alle kommunale og statlige kjøretøyer skal gå på CO2-fritt eller CO2-nøytralt drivstoff innen 2020. - For å utvikle et marked for ny teknologi må det sørges for at kundenes skepsis til ny teknologi reduseres, og det må skapes rammebetingelser som gjør det interessant å kjøpe biler med ny teknologi, heter det i bakgrunnsrapporten. Offentlige innkjøp kan være et svært viktig virkemiddel i denne prosessen, fordi det sender et klart signal til bilmarkedet om at teknologiene er modne for å tas i bruk. ...Det antas at det er om lag 9 000 biler i kommunale bilflåter, hvorav de fleste er hjemme-hjelpsbiler. ... Det offentlige kjøper altså til sammen trolig inn ca. 6 000 biler årlig, som tilsvarer 5-6 % av det totale bilmarkedet. Det offentlige bytter ut bilene ofte, og slik sett går det raskere å innføre ny teknologi i markedet dersom disse bilflåtene går foran, enn dersom det satses på å påvirke privatkunder som sjeldnere kjøper ny bil. Mange kommuner leaser bilene, slik at rammebetingelsene for leasing må legge til rette for at det kan foretas miljøvennlige valg av kjøretøy. ...Her har staten i forbindelse med anbudskonkurransen mulighet til å stille spesifikke miljøkrav til fartøyene som skal operere de forskjellige strekningene. Det kan være et vilkår om for eksempel gass som drivstoff, eventuell annen teknologi som kan gi en ekvivalent miljøprofil for fartøyet, fremgår det av bakgrunnsrapporten i ”Klimakur 2020”.

Knalltøft på det offentlige anleggsmarkedet

Forum@foa.no — 2010-04-09T22:48:08+02:00

Undersøkelsene omfatter alle MEF-bedrifter som har e-post, til sammen ca 1500 bedrifter. ...Ca 35 prosent av anbudene så langt i 2010 har mellom 8 og 12 tilbydere mot bare 10 prosent i 2009. ...Det er svært få anbud ute i første kvartal 2010 – bare 61 mot 105 i 2009. ... Dette etterfølger et fjerde kvartal 2009 hvor det også var få anbud. I en situasjon der særlig små entreprenører sliter med etterdønningene av finanskrisen, er det svært viktig med jevn tilgang på anbud, påpeker MEF i sine kommentarer. ...Det kan bety et være eller ikke være for mange små entreprenører rundt omkring i landet. Det er et paradoks at vi har denne situasjonen når myndighetene samtidig hevder at vi har tidenes satsing på samferdsel, sier MEFs administrerende direktør Trond Johannesen. ...Mange av de mindre bedriftene sliter nok med å omstille seg til det offentlige anleggsmarkedet, sier næringspolitisk rådgiver i MEF, Trygve Ulset. De større bedriftene bruker også underentreprenører i mindre grad enn tidligere og tar i stedet jobbene helt selv, noe som igjen går utover de minste bedriftene. De mellomstore bedriftene kommer nok best ut av det fordi de har kapasitet til å ta både store og mindre oppdrag. Det kommer som regel alltid ut få offentlige anbud de første månedene av året. ... Antallet anbud over to millioner kroner (unntatt funksjonskontrakter) i løpet av første kvartal 2010 er nemlig halvert sammenlignet med samme periode i fjor. En konsekvens av det svært lave antallet anbud er at det er langt flere tilbydere per anbud i år enn i fjor. – Våre medlemsbedrifter ønsker naturligvis større forutsigbarhet når det gjelder hvilke entrepriser som kommer ut i markedet, altså en bedre fordeling over året. Dette vil kunne bidra til en mye jevnere sysselsetting gjennom hele året, sier Ulset.

Politisk vedtak kostet Oslo 24 mill. i straff

Forum@foa.no — 2010-03-14T22:40:33+01:00

Nemnda legger i sitt vedtak heller ikke skjul på at kommunen har ekspertise og ressurser som kan hindre brudd på kunngjøringsplikten. ... I løpet av kort tid har klagenemnda hevet gebyrnivået sitt fra 8 – 9 prosent av kontraktsummen til tett oppunder 14 prosent i den siste saken, som gjaldt Oslo kommune. Da er det bare ett prosentpoeng igjen til det maksimale som KOFA har lov til å utligne av overtredelsesgebyr. Sånn sett må man konstatere at Oslo kommune har gjort seg skyldig i en overtredelse av kunngjøringsplikten som er svært grov. Rett nok kommer Oslo-saken etter at nemnda har erkjent at det på tross av at flere saker nå er behandlet med vedtak om gebyr, stadig kommer tilfeller av ulovlige direktekjøp. ...Fra 1991 til 1998 var det bare ett drosjeselskap på markedet, mens det etter 1998 er kommet flere til. ...I tillegg konstaterer nemnda at avtalen kan sees på som en rammeavtale inngått med én leverandør, og at hvert avrop fra brukerne av tjenesten, således må regnes som en ulovlig direkteanskaffelse i den perioden nemnda kan ilegge gebyr. ...Det kan da ilegges gebyr fra nevnte dato til 9. februar i år , da kommunen fikk et forhåndsvarsel om gebyrvedtak. ...Kommunen begrunner bl.a. sin utsettelse av konkurranseutsettingen bl.a. med hensyn til de faglige og politiske prosesser som var påkrevet. Etter KOFAs oppfatning var slike prosesser ikke et hinder form konkurranseutsettingen, da kontrakten kunne kunngjøres på de vilkår som allerede eksisterte fram til konklusjonene på de nevnte prosesser ville foreligge. ...Et annet ankepunkt fra kommunen side var at det talte i formildende retning for Statens vegvesen i en gebyrsak at Samferdselsdepartementet gav pålegg om ikke å konkurranseutsette en kontrakt. Klagenemnda avviser parallellen, fordi regelverket om overtredelsesgebyr forutsetter at hver enkelt oppdragsgiver innen staten må svare for ilagt gebyr. ... Oslo kommune må i forhold til regelverket bli å anse som én oppdragsgiver også der det fremgår av partsforholdet i klagesak at klagen gjelder forhold ved en intern etat, heter det. ... Når det i vegvesen-saken ble vektlagt i formildende retning at Samferdselsdepartementet hadde stoppet konkurranseutsettingen, var det fordi det ville være urimelig om Statens vegvesen ble ilagt et høyere gebyr grunnet forhold som lå utenfor deres kontroll.

Bommet på forhandlingsplikt og avlysning

Forum@foa.no — 2010-03-09T22:39:04+01:00

KAI KRUGER - UNIVERSITETET I BERGEN/KOFA

Forum@foa.no — 2010-12-12T01:48:05+01:00

Det vil være å kaste barnet ut med badevannet! Slik karakteriserer professor Kai Krüger forslaget fra flertallet i håndhevingsutvalget om at ordningen med overtredelsesgebyr bør bortfalle. Krüger, som er en av landets ledende eksperter på offentlige anskaffelser, mener at ordningen med slike gebyr har vært en suksess. Ingen av de sakene der KOFA har ilagt gebyr, er havnet i domstolene. Krüger kommenterer i intervjuet også en EU-dom som kan føre til at Høyesterett må endre sin erstatningspraksis bl.a. i anskaffelsessaker.

Dagfinn Sivertsen og Per-Otto Mentsen

Forum@foa.no — 2010-12-06T17:13:42+01:00

Lokale leverandører må få lov til å være med å konkurrere, det går ikke med sentrale avtaler med bare landsdekkende leverandør. Denne konklusjonen kommer fra hovedpersonene bak det prisbelønte leverandørutviklingsprosjektet i Nordland og Nord-Trøndelag, hhv. innkjøpsleder Dagfinn Sivertsen og innkjøpssjef Per-Otto Mentsen. De satset på kompetanseheving og tidlig dialog i konkrete anskaffelser, og fant at de fikk gode, lokale leverandører som var konkurransedyktige.

PETTERSEN - BTV INNKJØP/ASPÅS - KNUTEPUNKT BUSKERUD

Forum@foa.no — 2010-06-28T23:10:45+02:00

STIAN BERGER RØSLAND - OSLO KOMMUNE

Forum@foa.no — 2010-06-28T23:10:35+02:00

- Ledelsesansvaret er mye sterkere betonet i den reviderte anskaffelsesstrategien som nylig er vedtatt i Oslo kommune, forteller lederen av byrådet, Stian Berger Røsland (h). dessuten konsentrerer strategien seg mye om hva som kan gjøres i fasen før anskaffelsen kunngjøres for markedet. Han er ikke umiddelbart enig i at kommunen har et omdømmeproblem, men understreker at et godt regelverk og gode rutiner er verktøy som kan demme opp for og avsløre uheldige disposisjoner. Generelt, sier han, er det selvfølgelig et problem at det offentlige ikke greier å etterleve et regelverk det selv har vedtatt.

FREDRIK SEJERSTED UIO/HÅNDHEVELSESUTVALGET

Forum@foa.no — 2010-06-28T23:10:26+02:00

SIRI GEDDE-DAHL - AFTENPOSTEN

Forum@foa.no — 2010-06-05T23:02:56+02:00

SVEIN FLÅTTEN - STORTINGET

Forum@foa.no — 2010-06-05T23:01:54+02:00

KOFA er nøkkelen til en effektiv håndheving av anskaffelsesregelverket, sier første nestleder i Stortingets næringskomite, Svein A. Flåtten (h). Det er livsfarlig, mener han, å overlate dette til domstolene fordi terskelen for de mindre bedriftene som ønsker å klage, da blir altfor høy. Flåtten er for øvrig slett ikke fornøyd med arbeidet som regjeringen gjør for å legge til rette for å få flere av de mindre leverandørene med i offentlige anskaffelser.

KURT WELTZIEN - NHO

Forum@foa.no — 2010-05-23T23:00:13+02:00

HILDE MELING - BÆRUM KOMMUNE

Forum@foa.no — 2010-05-20T22:59:19+02:00

TROND HAUGSTAD - KNUTEPUNKTET I VESTFOLD

Forum@foa.no — 2010-05-19T22:58:23+02:00

Offentlige virksomheter etterspør i jevn økende grad kompetanse og opplæring fra de spesielle knutepunktene som er etablert for å bidra til gjennomføring av regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Det er en av de viktige erfaringene som prosjektlederen for knutepunktet i Vestfold, Trond Haugstad fremhever. Der har de vært i gang i nærmere halvannet år. En annen sentral erfaring er at man ikke kommer noen vei i arbeidet med mindre det er forankret godt i så vel administrative som politiske ledelsen i virksomheten

KNUT LØVDAL - LFH LEVERANDØRFORENINGEN FOR HELSESEKTOREN

Forum@foa.no — 2010-05-15T22:56:36+02:00

- En viktig utfordring for Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH) for tiden er det store fokus på pris, forteller generalsekretær Knut Løvdal i LFH. Etter vår oppfatning, sier han, er det vel så viktig å ha sin oppmerksomhet rettet mot mest mulig effektiv bruk av teknologien innenfor den samlede helsesektoren. Foreningen representerer flere hundre medlemmer som leverer moderne teknologiske løsninger i form av medisinsk/teknisk utstyr og hjelpemidler til ulike oppdragsgivere i helsesektoren.

BJØRN G. JOHANSEN - FLYTOGET

Forum@foa.no — 2010-05-15T22:52:06+02:00

Flytoget AS tok i bruk et verktøy som gjorde det mulig å stille relevante miljøkrav i en anskaffelse av IKT. Verktøyet viste seg også å være enkelt for tilbyderne, forteller innkjøpssjef Bjørn Gunnar Johansen i Flytoget AS. Verktøyet bidro til entusiasme rundt kjøpet, og det var også et krav fra vår side at verktøyet skulle gjøre det enkelt med evaluering av anskaffelsen. Rett nok krevet forberedelsene mer ressurser enn vanlig er, men, sier Johansen, den innsatsen betalte seg. Gode behovsdefinisjoner gir gode anskaffelser, ikke regelverket.

ERLING FOLKVORD - OSLO BYSTYRE

Forum@foa.no — 2010-05-14T22:51:01+02:00

- Det er ikke anbudssystemet i seg selv som gjør at folk kan bli fristet til å utfører korrupsjonsliknende handlinger, men det er toppledelsens mangel på årvåkenhet og vilje til kontroll som gjør det. Dette slår bystyremedlem for partiet Rødt i Oslo, Erling Folkvord , fast i dette intervjuet. Folkvord mener også ubetinget innsyn i prosessene fra befolkningens side, så nær som for utpregede forretningshemmeligheter, vil bidra til å dempe fristelsen til korrupsjonsliknende atferd.

ARNHILD DORDI GJØNNES - NHO

Forum@foa.no — 2010-05-06T22:49:22+02:00

ROAR BJORDAL - STATSBYGG

Forum@foa.no — 2010-04-30T22:47:18+02:00

LINDA RØNNEBERG - NSB

Forum@foa.no — 2010-04-15T22:44:06+02:00

Det er to hovedgrunner for at NSB har valgt å slutte seg til en innkjøpssentral, opplyser innkjøpssjef Linda Rønneberg i NSB. Den ene grunnen er ønsket om å stå sammen med andre innkjøpere for å oppnå bedre vilkår gjennom markedsmakt, og det andre er ressurshensyn. Hun legger vekt på at deltakelse i en innkjøpssentral ikke betyr at man selv kan være uten innkjøpskompetanse. Imidlertid oppnår man ved å la andre gjennomføre anbudsprosessene, å frigjøre egen innkjøpskompetanse til mer strategiske oppgaver. NSB definerer seg selv som en miljøbedrift, slik at miljø og samfunnsansvar er viktige hensyn i anskaffelsene.

TORFINN AANES - LIS

Forum@foa.no — 2010-03-22T22:43:04+01:00

I løpet av sin 15-årige levetid har Legemiddelinnkjøpsamarbeid (LIS) bidratt til å spare inn drøyt fem milliarder kroner på vegne av det offentlige, opplyser daglig leder i LIS, Torfinn Aanes. I tillegg har samarbeidet mellom sykehusene om kjøp av medisiner til sykehus og sykehusapotekene ført til et betydelig tettere samarbeid generelt mellom institusjonene. I tillegg har industrien endret sin policy ved at de for eksempel nå benytter mindre penger til markedsføring. LIS er eiet av de regionale helseforetakene, og gjennomfører samlede anbudskonkurranser på deres vegne når det gjelder medisiner.

PER RYGH - NAL/ARKITEKTBEDRIFTENE

Forum@foa.no — 2010-03-05T22:37:34+01:00

En arkitektkonkurranse etter regelverket for offentlige anskaffelser kan være fullt lovlig, men trenger likevel ikke å være en god konkurranse som arkitektkonkurranse betraktet, konstaterer konkurransesekretær Per Rygh i Norske Arkitekters Landsforbund. Blant annet derfor har forbundet sitt eget sett med regler for slike konkurranser, som utfyller det offentliges regelverk. Når det gjelder de rene anbudskonkurransene mener Rygh at man etter hvert er kommet fram til en rimelig balanse mellom pris og kvalitet, slik at man heller sjelden i dag opplever ren prisdumping.

PER HARBØ - NHO OG KS LEVERANDØRUTVIKLINGSPROSJEKT

Forum@foa.no — 2010-02-22T22:36:24+01:00

LIV AARUM - FUNKSJONSHEMMEDES FELLESFORBUND

Forum@foa.no — 2010-02-10T22:35:02+01:00

ØYVIND BJERKEBRO - UIO

Forum@foa.no — 2010-02-10T22:33:53+01:00

BJØRG VEN - KOFA

Forum@foa.no — 2010-02-02T22:32:44+01:00

GUNVOR ELDEGARD - STORTINGET

Forum@foa.no — 2010-01-29T22:30:29+01:00

Jeg opplevde mottakelsen av stortingsmeldingen ”Det gode innkjøp” svært positivt, sier saksordføreren, stortingsrepresentant Gunvor Eldegard. Jeg la merke til at for eksempel både NHO og KS under høringen sa seg glade for meldingen – de er jo representanter for leverandør og kjøper. Det er viktig at regjeringen følger tett opp det som står i meldingen, noe den sittende statsråd for innkjøp, Rigmor Aasrud har gitt uttrykk for at hun vil. Eldegard minner om at det i 2010-budsjettet er avsatt ekstra midler til satsing på elektronisk handel for å få til enda mer effektive innkjøp.

NILS HÆSTAD - VEIDEKKE

Forum@foa.no — 2010-01-28T22:23:56+01:00

HENRIK NORE - KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

Forum@foa.no — 2010-01-26T22:20:58+01:00

- Vi valgte konkurransepreget dialog fordi vi var svært usikre på hva markedet kunne tilby, spesielt gjaldt det sikkerhetsløsning. Det sier prosjektleder Henrik Nore i Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med anskaffelse av løsning for den kommende elektroniske stemmegivningen. Det var uklart hva vi kunne kreve, og hva markedet kunne tilby. Konkurransegrunnlaget var på engelsk, fordi mange av leverandørene var internasjonale, og Nore konstaterer at de fra markedet som man kunne vente, de meldte seg på konkurransen.

TOM BOLSTAD - BEDRIFTSFORBUNDET

Forum@foa.no — 2010-01-12T21:59:18+01:00

En av utfordringene som de mange småbedriftene har når det gjelder å delta i offentlige anbudskonkurranser, er nettopp å ha den nødvendige kompetansen til selv på vite hvordan man går fram. Det påpeker adm.dir. Tom Bolstad i Bedriftsforbundet. Det offentlige har i tillegg en stor utfordring i å legge til rette for at denne bedriftsgruppen kan delta anbudsprosessene. Blant annet er det jo slik at selv om det offentlige har anledning til å stille ulike krav, er det ikke gitt at de skal stille alle mulige krav i alle konkurranser. De bør tenke på at det i mange markeder er mange små bedrifter som kan komme med meget gode tilbud.

Lærlingkrav er omvendt diskriminering

Forum@foa.no — 2009-11-29T21:59:18+01:00

Det kan ikke kreves at leverandører skal ha en lærlingordning på tidspunktet for innlevering av tilbud, men det kan kreves at leverandøren etablerer en ordning dersom vedkommende blir tildelt kontrakt.   ...Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-11 (3) åpner for at det kan stilles krav om lærlingordning i konkrete anskaffelser: ”For arbeid som skal utføres i Norge kan oppdragsgiver sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning. Slik betingelse kan likevel kun settes dersom det er et klart definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransje.” Bestemmelsen henvender seg bare til norske leverandører og gjelder bare for arbeid som utføres i Norge, og er således en omvendt diskriminering av norske leverandører i forhold til utenlandske leverandører. Begrunnelsen for at bestemmelsen er begrenset til norske leverandører er at det vil være i strid med flere av EØS-avtalens bestemmelser å pålegge utenlandske leverandører denne plikten i kontraktsgjennomføringen, bl.a. diskrimineringsforbudet i artikkel 4 og kravet til fri flyt av tjenester. ...Det skal foretas en konkret vurdering av om det skal stilles et krav til lærlingordning, da det skal være et klart definert behov i vedkommende bransje. Det betyr at oppdragsgiveren må foreta visse undersøkelser i bransjen dersom man planlegger å pålegge norske leverandører å ha en lærlingordning i den konkrete konkurransen. ...Det kan ikke kreves at leverandører skal ha en lærlingordning på tidspunktet for innlevering av tilbud, men det kan kreves at leverandøren etablerer en ordning dersom vedkommende blir tildelt kontrakt. ...Hvis oppdragsgiveren setter krav om tilknytning til offentlig lærlingordning for norske leverandører, må dette fremgå av konkurransegrunnlaget. Et slikt krav kan også benyttes i konkurranser som overstiger EØS terskelverdiene, men det må da klart fremgå at kravet kun gjelder norske leverandører. ...Det stilles i kontrakten krav til at norske leverandører er tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktsarbeidet. Leverandøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktsarbeidet. ...Utdanningsetaten har oversikt over hvilke yrker som har lærlingordning og det er også naturlig å ta kontakt med dem i vurderingen av om det er et klart definert behov for lærlinger i den bransje det skal gjennomføres anskaffelser innenfor. ...Ved oppfølging av kontrakten bør det derfor undersøkes med Utdanningsetaten eller hos den relevante fylkeskommune hvor bedriften er godkjent om bedriften fortsatt oppfyller kravene som lærebedrift.

Kan leverandøren makte jobben?

Forum@foa.no — 2009-10-25T23:45:41+01:00

Slike systemer kan variere fra å være en dokumentasjonsdatabase hvor mye dokumentasjonen er lett tilgjenglig på ett sted, til å være mer utførlige systemer som foretar hele eller deler av kvalifiseringsarbeidet, inkludert vurderingen av om kvalifikasjonskravene er oppfylt. ...Oppdragsgiveren kan bare angi at dokumentasjonskravene eller kvalifikasjonskravene for visse kvalifikasjonskriterier vil være oppfylt gjennom en slik registrering, men at det også vil være oppfylt ved annen dokumentasjon. ...Når oppdragsgiveren senere skal foreta en anskaffelse, behøver han ikke kunngjøre dette i TED, men bare invitere de som er medlem av kvalifikasjonssystemet for den relevante type anskaffelsen. ...Det kan derfor ikke stilles et generelt krav om miljøledelsessystem, men det må i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret vurdering av om et miljøstyringssystem vil ha innflytelse på utførelsen av den aktuelle tjenesten eller bygge- og anleggsarbeidet. Dette innebærer at det ikke kan stilles krav som har betydning ut over utførelsen av den aktuelle kontrakten i tid og omfang. ...EF-domstolen har uttalt at det er brudd på regelverket å gi uttelling for referanser for tidligere vareleveranser i tildelingsfasen, når disse leveransene bare angir identiteten og antallet, til eksisterende kunder, uten å si noe om kvaliteten på varene. Referanser som kun angir tidligere leveranser i mengde, kan gi informasjon om leverandøren vil kunne oppfylle kontrakten og kan dermed ligge til grunn som dokumentasjon for et kvalifikasjonsvilkår. ...For leverandørene kan det være lite fristende å bruke ressurser på å utarbeide tilbud og være bundet av tilbudet, når en vet at den statistiske sannsynlighet for at en skal vinne konkurransen blir for lav. ... Oppdragsgiveren kan derfor opplyse i kunngjøringen at kun et visst antall leverandører vil bli invitert til å levere inn tilbud. ...Dersom oppdragsgiveren skal velge ut leverandører, skal det oppgis en nedre, og eventuelt øvre grense for antall leverandører som skal få levere inn tilbud. ... Det er imidlertid uklart om manglende angivelse av det maksimale antallet leverandører som vil bli invitert, resulterer i at oppdragsgiveren må invitere alle leverandørene. ... Når oppdragsgiveren først har angitt i kunngjøringen at han vil begrense antall leverandører, er det forutberegnlig for en leverandør at han ikke får levere inn tilbud. ...For å oppnå best mulig konkurranse ved at flest mulig leverandører ønsker å delta, kan det imidlertid være fornuftig å angi en øvre grense. ...Dersom oppdragsgiveren oppgir i kunngjøringen at det vil bli invitert et visst antall leverandører, innebærer ikke dette at konkurransen må avlyses hvis det ikke foreligger et tilstrekkelig antall kvalifiserte leverandører.

Regelunntak krever dominerende FoU-del

Forum@foa.no — 2009-09-27T23:46:32+02:00

Kontrakter om å utføre en alminnelig tjeneste, som innebærer mindre elementer av utvikling, kan med andre ord ikke anses å oppfylle bestemmelsens krav til nyskaping.  ...Det gjelder når oppdragsgiveren ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i hans virksomhet. ...FoU-kontrakter er unntatt fra regelverket fordi det ofte kreves et samarbeid mellom partene som har mer til felles med et partnerskaps- og investeringslignende forhold, fremfor å være et forhold mellom en leverandør og en kjøper. ...Slike forsknings- og utviklingsprogrammer er definert som forsknings- og utviklingskontrakter, unntatt der hvor utbytte av kontrakten fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i hans virksomhet eller når oppdragsgiveren ikke fullt ut betaler for tjenesten. ...Kontrakter om å utføre en alminnelig tjeneste, som innebærer mindre elementer av utvikling, kan med andre ord ikke anses å oppfylle bestemmelsens krav til nyskaping. ...En annen mulighet er hvor en tredjepart bidrar økonomisk til forskningen eller utviklingen - oppdragsgiver dekker 50 prosent mens et forskningsfond dekker de andre 50 prosent. ...Dersom en kommune skal kjøpe et nytt renseanlegg og mottar støtte fra Innovasjon Norge til å kjøpe et renseanlegg som krever utvikling av en ny renseteknologi, kan det være unntatt regelverket, selv om pengestrømmen formelt sett kommer fra oppdragsgiveren. ...Antakeligvis vil alle FoU-kontrakter som finansieres over offentlige ordninger og programmer være omfattet av unntaket, dersom de har et reelt element av støtte fra det offentlige. ... Rent kommersielle kontrakter, i betydningen hvor oppdragsgiveren skal ha utført et oppdrag for eget behov, anses følgelig normalt som en prioritert tjeneste som er omfattet av regelverket, mens ikke-kommersielle kontrakter normalt vil være unntatt. ...Selv om oppdragsgiveren fullt ut betaler for tjenesten, omfattes den likevel av unntaket dersom tjenesten ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiveren. ... Eksempelvis vil dette være oppfylt dersom forskningen skal utvikle produkter eller teknologi som gir konkrete eller direkte fordeler for andre offentlige organer eller for markedet generelt. ... Hvis de andre betaler til oppdragsgiveren, er det normalt ikke grunnlag for unntak fra anskaffelsesregelverket, da det i praksis vil anses som bruk av fullmektig. Dersom FoU-kontrakten innebærer at forskningsleverandøren blir sittende med eventuelle opphavsrettigheter, kan dette tale for at tjenesten ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiveren. ...Dersom FoU-kontrakten fullt ut er betalt av oppdragsgiveren og fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i hans virksomhet, er anskaffelsen en prioritert tjeneste, og følger forskriftens del III dersom anskaffelsen overskrider EØS-terskelverdien.

Trangt nåløye for bruk av unntak fra reglene

Forum@foa.no — 2009-09-24T23:50:35+02:00

I visse unntakstilfeller har en oppdragsgiver adgang til å kjøpe inn etter regler som gjelder kjøp under 500 000 kroner (forskriftens del 1), selv om verdien på kontrakten er over denne grensen. ...Unntaket gjelder ikke dersom den som har enerett, har gitt andre lisens til å tilby ytelsen, siden det da vil være flere leverandører som kan tilby ytelsen. ...Dersom det bare er én leverandør som innehar nødvendig konsesjon for å levere den etterspurte ytelsen, vil det ikke være tilstrekkelig til å oppfylle kravet, dersom andre leverandører kan få konsesjon før kontrakt tildeles. ...Kravene til forholdsmessighet, konkurranse, og ikke-diskriminering kan tale for at oppdragsgiver i visse tilfeller også må undersøke markedet i EØS-området for å godtgjøre at vilkåret er oppfylt. ...Dersom det foreligger et usedvanlig fordelaktig tilbud som gjør det mulig å anskaffe noe vesentlig under normal markedspris, og det ikke er tid til å gjennomføre en anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling i det tidsrommet tilbudet foreligger, kan anskaffelsen foretas etter del I. ...NB: Konkurranse etter reglene for kjøp nasjonale kjøp til en verdi over 500 000 kroner (forskriftens del II) vil kunne gjennomføres relativt raskt, siden det ikke gjelder noen minimumsfrister ...Dersom en anskaffelse ikke kan utsettes på grunn av uforutsette omstendigheter i den tid det tar å gjennomføre konkurransen, kan anskaffelsen foretas etter forskriftens del I.  ... Dette vil for eksempel være tilfelle dersom det på grunn av såkalte force majeure-liknende forhold, som jordskjelv, oversvømmelser, brann eller lignende er nødvendig å foreta en anskaffelse for å skaffe livsnødvendige varer, som for eksempel medisiner, matforsyning eller lignende. ...Dette kan for eksempel være tilfelle dersom oppdragsgiverens leverandør uventet går konkurs eller leverandørens ansatte streiker, og anskaffelsen ikke kan utsettes i den tid det tar å gjennomføre en konkurranse. ...Det er ikke tilstrekkelig grunn for å benytte bestemmelsen at anskaffelsen vil bli dyrere, eller mer ineffektiv, ved en konkurranse etter forskriftens del II. NB: Konkurranse etter reglene for kjøp nasjonale kjøp til en verdi over 500 000 kroner (forskriftens del II) vil kunne gjennomføres relativt raskt, siden det ikke gjelder noen minimumsfrister. ...For at bestemmelsen skal kunne brukes, må det for det første foreligge uforutsette omstendigheter, det vil si forhold som oppdragsgiveren ikke har herredømme over. ...Dersom ytelsen er nødvendig for å oppfylle funksjonen til den opprinnelige anskaffelsen, kan dette være et moment som taler for å anse det som en tilleggsytelse. ...Dersom det i en forutgående anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling ikke foreligger tilbud eller de tilbud som foreligger ikke er egnet, kan oppdragsgiver gjennomføre kjøpet etter forskriftens del I.

Plikt til forsvarlig anslag av kjøpets verdi

Forum@foa.no — 2009-08-28T23:47:16+02:00

(null)

Strenge krav for forhandlinger ved EØS-kjøp

Forum@foa.no — 2009-06-29T23:47:34+02:00

Når det gjelder anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene , er forhandlinger et unntak og forhandlinger uten forutgående kunngjøring et enda større avvik fra regelverkets grunnleggende krav til forutberegnelighet og gjennomsiktighet enn der det tidligere har vært kunngjøring. ...I tillegg til de vilkårene som er behandlet ovenfor, er det et krav at oppdragsgiveren inviterer alle leverandørene som var med i den forutgående konkurranse om å delta, så sant de oppfylte kvalifikasjonskravene og hadde avgitt et tilbud i samsvar med anskaffelsesprosedyrens formelle krav. ...Hvis det i en forutgående anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling ikke foreligger tilbud, eller de tilbud som foreligger ikke er egnet, kan oppdragsgiver i visse tilfeller benytte konkurranse med forhandling. ...Dersom anskaffelsen av tekniske eller kunstneriske grunner, eller for å beskytte en enerett, bare kan foretas hos én leverandør i markedet, kan oppdragsgiveren foreta anskaffelsen gjennom konkurranse med forhandling. ...Det er ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver er av den formening at bare én leverandør kan oppfylle deres behov, eller at de bare vet om én leverandør fordi de har manglende kunnskap om markedet. ...Dersom det på grunn av særlige forhold som ikke skyldes oppdragsgiver, og som oppdragsgiver ikke kunne ha forutsett, er umulig å overholde fristene i forskriften, kan oppdragsgiver benytte konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring. ...Oppdragsgiveren må også kunne sannsynliggjøre at det vil være umulig å holde seg til fristene for anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling med forutgående kunngjøring. ...Dersom oppdragsgiveren har inngått en varekontrakt med en leverandør, kan han i visse tilfelle anskaffe tilleggsleveranser fra den samme leverandøren. ...Dersom leverandørens virksomhet overtas av en annen virksomhet, mener departementet at bestemmelsen må forstås slik at oppdragsgiver kan inngå kontrakt med den overtakende leverandøren. ...Dersom varen kan skaffes til særdeles fordelaktige vilkår, for eksempel dersom leverandøren innstiller sin virksomhet eller går konkurs, kan oppdragsgiver benytte konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring. ...Konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring kan benyttes ved tjenestekontrakter som inngås etter en plan- og designkonkurranse, der det er fastsatt at kontrakten skal tildeles vinneren eller en av vinnerne i konkurransen. ...Dersom oppdragsgiver har inngått en tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt med en leverandør, kan han i visse tilfelle anskaffe tilleggsleveranser fra den samme leverandøren, som ikke var omfattet av den opprinnelige kontrakten. ...Dersom leverandørens virksomhet overtas av en annen virksomhet, mener departementet at bestemmelsen må forstås slik at oppdragsgiver kan inngå kontrakt med den overtakende leverandøren. ...For nye arbeider som er en gjentakelse av liknende arbeider utført i forbindelse med en tidligere tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt, kan oppdragsgiveren i visse tilfeller benytte konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring.

Du kan forhandle om alt

Forum@foa.no — 2009-05-24T23:48:40+02:00

Det har ikke vært ønskelig å detaljregulere prosedyren, da den skal kunne benyttes på anskaffelser som ofte stiller store krav til fleksibilitet med hensyn til hvordan forhandlingene legges opp. Forskriftens del III (kjøp over EØS-terskelverdiene) oppstiller strenge vilkår for å benytte konkurranse med forhandling, mens oppdragsgiver står fritt til å velge prosedyren i forskriftens del II. ...Det har ikke vært ønskelig å detaljregulere prosedyren, da den skal kunne benyttes på anskaffelser som ofte stiller store krav til fleksibilitet med hensyn til hvordan forhandlingene legges opp. ...Forskriftens del III (kjøp over EØS-terskelverdiene) oppstiller strenge vilkår for å benytte konkurranse med forhandling, mens oppdragsgiver står fritt til å velge prosedyren i forskriftens del II. ...Oppdragsgiveren må med andre ord først foreta en vurdering av hvilke leverandører som er kvalifisert, deretter invitere disse utvalgte leverandørene til å delta i konkurransen ved å inngi et tilbud. I forskriftens del III må oppdragsgiveren alltid følge en to-trinns prosedyre, dvs. foreta en utvelgelse av hvilke leverandører som er kvalifisert til å delta i konkurransen, og bare disse vil bli invitert til å innlevere tilbud. Etter forskriftens del II kan oppdragsgiveren imidlertid velge om det er mest hensiktsmessig å følge en ett-trinns eller to-trinns prosedyre. ...Etter departementets vurdering innebærer dette at oppdragsgiveren må gi leverandørene konkret tilbakemelding på tilbudene, og de må få mulighet til å innlevere reviderte tilbud, jf. likebehandlingsprinsippet. ...Før oppdragsgiveren kan utelukke et tilbud, bør oppdragsgiver ha tilstrekkelig informasjon til å kunne konkludere med at tilbudet ikke vil være konkurransedyktig i henhold til tildelingskriteriene. ...En første reduksjon av tilbudene kan skje før forhandlingene starter, slik at ikke alle leverandører vil ha rett til å levere inn et revidert tilbud. ... Denne fremgangsmåten vil kunne spare oppdragsgiver og leverandørene for unødvendig bruk av tid og ressurser, ettersom bare de leverandørene som har en mulighet til å nå frem i konkurransen, får delta i de videre forhandlingene. ...Oppdragsgiveren vil kunne ta stilling til hvilken fremgangsmåte som er mest hensiktmessig etter at de har mottatt tilbudene, med mindre de har forpliktet seg på avtalerettslig grunnlag til å forhandle med alle ved å opplyse om dette i kunngjøringen. ...I den avsluttende fasen, det vil si den fasen der oppdragsgiveren velger hvilket tilbud som skal aksepteres, må han sørge for at det er igjen et tilstrekkelig antall leverandører til å sikre den reelle konkurransen, forutsatt at det er igjen et tilstrekkelig antall egnede tilbydere. ... Det vises likevel til forskriftens bestemmelser om at det skal minimum tre leverandører til for å sikre den reelle konkurranse der det settes en grense for antall deltakere.

En direkteanskaffelse er ikke et direkte kjøp

Forum@foa.no — 2009-04-27T23:49:10+02:00

(null)

Rimelig fordeling av risiko og byrder

Forum@foa.no — 2009-03-30T23:49:58+02:00

Fornyings- og administrasjonsdepartementet gav også den gang klart uttrykk for at man selvfølgelig ikke ønsker en utvikling hvor statlige oppdragsgivere benytter «ensidige» vilkår i den forstand at risiko og byrder fordeles på en lite rimelig måte mellom partene.  ...Bestemmelsen er rettet mot oppdragsgiveren, og er en ordensbestemmelse som forutsetter at oppdragsgiveren vurderer om det eksisterer en egnet standardkontrakt, og at oppdragsgiveren søker å holde seg til standarden i den grad anskaffelsen ikke tilsier avvik. ...”Departementet vil innledningsvis gi klart uttrykk for at det selvfølgelig ikke ønsker en utvikling hvor statlige oppdragsgivere benytter «ensidige» vilkår i den forstand at risiko og byrder fordeles på en lite rimelig måte mellom partene. ...Når det gjelder bruk av standarder og omforente regler, vil departementet bemerke at det anerkjenner betydningen av at partene kan forholde seg til kjente og balanserte regler i kontraktssituasjonen. Dette letter samarbeidet partene i mellom, man unngår tvil og misforståelser og man unngår å bruke tid og ressurser på å sette seg inn i og utforme kontraktsbestemmelser i det enkelte tilfelle. ...På den annen side bør ikke oppdragsgiveren låses til standarder på en slik måte at han forhindres fra å opptre på en profesjonell, forretningsmessig og hensiktsmessig måte i markedet. ...Det bør etter departementets mening tydelig framgå av bestemmelsen at statlige oppdragsgivere som den klare hovedregel har en plikt til å anvende balanserte standarder og vilkår.” ...Dersom oppdragsgiveren i konkurransegrunnlaget avviker en fremforhandlet og balansert kontraktsstandard og overfører urimelig risiko til leverandøren for forhold og hendelser som leverandøren ikke har noen kontroll over og der kostnads- og tidskonsekvensen ikke kan estimeres på forhånd, vil dette kunne medføre at leverandører enten ikke deltar i konkurransen eller tar forbehold mot et slikt kontraktsvilkår. Når kostnads- og tidskonsekvensen av forholdet som kontraktsvilkåret gjelder, ikke kan estimeres på forhånd, fører dette til at leverandører som tar et slikt forbehold må avvises. ... Maksimal overføring av risiko til leverandøren kan isolert sett være forlokkende, men kan være en uheldig innkjøpsstrategi og vil kunne motvirke prinsippene nedfelt i loven om effektiv ressursbruk basert på forretningsmessighet, likebehandling og forutberegnlighet. Før oppdragsgiveren gjør unntak, bør han foreta en vurdering av den enkelte anskaffelse for å undersøke om det er konkrete forhold som begrunner unntak fra standarden, heter det i veiledningen. Som en intern rutine kan det være hensiktsmessig å nedtegne for eget bruk den konkrete begrunnelsen for at man eventuelt mener at det er hensiktsmessig å avvike fra den relevante standardkontrakten. ...Det kan imidlertid stilles krav om at dersom leverandøren er i stand til å tilby varer som tilfredsstiller visse etiske krav, skal dette tilbys som en del av kontrakten. ...Det kan for eksempel stilles krav om at den som er ansvarlig for innkjøp hos leverandøren, kan garantere (avgi en erklæring om) at innkjøpene overholder de grunnleggende konvensjonene.

Er en helelektronisk innkjøpsprosess

Forum@foa.no — 2009-02-23T01:26:38+01:00

Denne innkjøpsordningen skal være åpen for alle leverandører som oppfyller kvalifikasjonskravene og som har levert veiledende tilbud etter konkurransegrunnlaget – så lenge ordningen varer.  ...• Ordningen er åpen gjennom hele ordningens varighet for alle leverandører som oppfyller kvalifikasjonskravene, og som har levert et veiledende tilbud som er i overensstemmelse med konkurransegrunnlaget. I forskriften (§ 4-2 bokstav e) defineres DPS som: ”en fullstendig elektronisk prosess for å foreta ordinære anskaffelser, hvis karakteristikker, slik de foreligger på markedet, oppfyller den offentlige oppdragsgiverens krav. Ordningen er begrenset i varighet og er åpen i gyldighetsperioden for alle leverandører som oppfyller kvalifikasjonskravene, og som har levert et veiledende tilbud som er i overensstemmelse med konkurransegrunnlaget”. ...Med relativt sett korte tidsfrister for å melde seg på systemet i systemets levetid, og til å levere tilbud for den enkelte kontrakt, kan det være vanskelig for leverandørene å delta der leveransene ikke er standardiserte. ...Bakgrunnen for denne nye ordningen er at oppdragsgiveren ved bruk av elektroniske anskaffelsesmåter på en billig og rask måte får tilgang til, og kan evaluere tilbudsinformasjon fra en stor mengde firmaer, inkludert data som er gjort tilgjengelig gjennom elektroniske varekataloger. ...Oppdragsgiver må kunngjøre før hver kontraktsinngåelse, for å gi alle interesserte leverandører som ikke er registrert i ordningen muligheten til å bli registrert før kontrakten inngås. ...DPS og rammeavtaler med flere leverandører hvor kontrakter tildeles på basis av minikonkurranse, er like ved at leverandørene innleverer tilbud ved starten av prosedyren. De skiller seg imidlertid ved at tilbudene, ved opprettelsen av en DPS, bare er veiledende og brukes til å se om leverandøren kan tilby det relevante produktet. ...I en rammeavtale kan tilbudene som leveres inn ved starten av rammeavtalen, brukes til å begrense antall leverandører som er tilknyttet rammeavtalen. ... Ved inngåelse av kontrakt i et DPS må oppdragsgiveren, i motsetning til ved en rammeavtale, kanskje måtte vurdere et stort antall tilbud. ... En stor forskjell er at i et DPS må oppdragsgiveren kunngjøre hver gang det skal inngås en kontrakt. Et DPS medfører dermed større konkurranse i systemets levetid i motsetning til en rammeavtale hvor det er låst i rammeavtalens levetid hvem som deltar. Et DPS kan imidlertid, sammenlignet med en rammeavtale, medføre økte transaksjonskostnader fordi det må kunngjøres med evaluering av mulige nye leverandører og det må vurderes tilbud fra potensielt sett mange leverandører.

Dilemmaet i konkurransepreget dialog

Forum@foa.no — 2009-01-26T01:28:36+01:00

Fordi leverandøren vet at de ikke har noen konkurrenter når de utarbeider sitt endelige tilbud, vil de kunne utnytte sin sterke stilling ved å tilby mindre gunstige vilkår og pris enn de normalt ville gjort i en reell konkurransesituasjon. ...Det vil for eksempel være et brudd på likebehandlingsprinsippet dersom oppdragsgiveren gir én leverandør detaljopplysninger om oppdragsgiverens behov og ønsker uten at de øvrige leverandørene gis tilgang til de samme opplysningene. ...Oppdragsgiveren kan i kunngjøring eller de beskrivende dokumenter bestemme at dialogfasen skal skje i flere faser, der de gradvis velger ut hvilke løsninger de ønsker å fortsette å diskutere basert på tildelingskriteriene. ...Dersom oppdragsgiveren har valgt å gjennomføre dialogen i flere faser, må oppdragsgiveren sørge for at det er igjen et tilstrekkelig antall leverandører til å sikre reell konkurranse i den siste fasen av dialogen, det vil si den fasen der oppdragsgiveren velger hvilken løsning som er den mest økonomisk fordelaktige. ... Ettersom oppdragsgiver plikter å invitere minimum tre leverandører til å delta i dialogen, har det i juridisk teori vært hevdet at det ikke er nødvendig å ha minimum tre leverandører med i det siste stadiet av dialogen, men at det etter forholdene kan være tilstrekkelig med to. ...Det antas også at oppdragsgiveren kan forbeholde seg retten til å dele noe av informasjonen de mottar med de øvrige konkurrentene i kunngjøringen eller de beskrivende dokumentene, og at leverandører som velger å delta i konkurransen dermed har samtykket i dette. ...Fordi leverandøren vet at de ikke har noen konkurrenter når de utarbeider sitt endelige tilbud, vil de kunne utnytte sin sterke stilling ved å tilby mindre gunstige vilkår og pris enn de normalt ville gjort i en reell konkurransesituasjon. Oppdragsgiveren vil imidlertid kunne forhindre at leverandøren får en slik sterk posisjon ved å forhandle seg frem til best mulige vilkår, herunder pris, før dialogfasen avsluttes, mens det fortsatt er reell konkurranse om kontrakten. ...En delbetaling for utarbeidelse av løsningsforslag fritar ikke oppdragsgiveren fra forbudet om å distribuere fortrolige opplysninger mv. til andre leverandører (med mindre dette er gjort som et vilkår for å motta betalingen og leverandøren godtar dette). ...Etter avslutning av dialogen oppfordres alle deltakerne til å innlevere tilbud på den eller de valgte løsninger som best oppfyller oppdragsgivers behov. ...Dette gjelder imidlertid ikke dersom oppdragsgiveren har valgt å gjennomføre konkurransen i faser, da er det bare leverandørene som deltok i den siste fasen som skal oppfordres til å innlevere et tilbud.  Etter at dialogfasen er avsluttet, og man er over i tilbudsfasen, er det forbudt å forhandle (i motsetning til ved konkurranse med forhandling der en kan forhandle om alt ved tilbudet). ...Ettersom konkurransepreget dialog bare kan benyttes ved særlig komplekse kontrakter, antar departementet at det er en noe videre adgang til å foreta avklaringer ved denne konkurranseformen sammenliknet med anbudskonkurranser, men dette må avklares i praksis. ...God forretningsskikk kan i visse tilfeller tilsi at oppdragsgiveren bør la leverandøren få avklart visse forhold ved tilbudet, sett i lys av at leverandøren har brukt mye tid og ressurser på å være med i dialogen.

To mest egnede anbudsfaser for etiske krav

Forum@foa.no — 2009-01-26T01:27:42+01:00

Dette betyr ikke at det er ulovlig å stille krav i andre faser, men tekniske forhold og lite erfaring gjør det foreløpig mer utfordrende. ...Når oppdragsgiver tydeliggjør og kommuniserer samfunnsansvar og etiske hensyn tidlig i anskaffelsesprosessen, blir leverandørene allerede fra begynnelsen av kjent med at kontrakten har en etisk dimensjon. I tillegg til å fremheve samfunnsansvar og etiske hensyn i beskrivelsen av anskaffelsens formål og omfang, kan oppdragsgiveren i perioden mellom kunngjøring og tilbudsfrist, invitere tilbydere til et åpent orienteringsmøte. ...Selv om de etiske kravene allerede er fremsatt i konkurransegrunnlaget, gir et slikt møte oppdragsgiver en ekstra mulighet til å orientere tilbyderne om kravene, og tilbyderne på sin side kan forberede seg på det som kommer. ...Oppdragsgiver bør derfor gå i dialog med leverandørene, før og under anskaffelsen, for å skape en felles forståelse om at endringer i arbeidsforhold vil skje gradvis og over tid. ...Oppdragsgiver kan kreve at leverandøren redegjør for hvordan han jobber, eller vil jobbe, for å oppfylle kravene i gjennomføringen av kontrakten. ... Ofte vil det være slik at en leverandør til offentlig sektor ikke selv er produsent, men i stedet fungerer som mellomledd (agent/importør). ...Her kan oppdragsgiveren for eksempel ha som krav at en uavhengig part skal dokumentere at arbeidsforholdene er etisk forsvarlige, og at dette er en forutsetning for å forlenge kontrakten. ...Under slike samtaler vil oppdragsgiver få et mer helhetlig bilde av hvordan leverandøren jobber for å oppfylle de etiske kravene. En forutsetning for en vellykket oppfølgingssamtale er en åpen dialog mellom partene, og at partene har en felles forståelse om å skape forbedringer. ...Hvis denne viser at leverandøren ikke har forankret etisk handel i egen virksomhet, og heller ikke har systemer for risikokartlegging og oppfølging av underleverandørene, kan oppdragsgiveren be om at dette gjøres innen den tidsfrist oppdragsgiveren bestemmer. ...En kontroll kan være forhåndsanmeldt eller uanmeldt, og vil bestå i en kartlegging av arbeidsforholdene med særlig fokus på de etiske kravene i kontrakten. ... Initiativ for etisk handel er tilknyttet et internasjonalt nettverk av non-profit-aktører som kan utføre kontroller og bistå i arbeidet med forbedringer. ...Dersom en leverandør til en kommune bruker produsenter som er SA8000-sertifisert, tilfredsstiller disse produsentene kravene til arbeidsforhold i kontraktsvilkåret.

Alternative tilbud bare når det bes om det

Forum@foa.no — 2008-10-25T01:31:15+02:00

De alternative minstekravene må i forskriften, i motsetning til NS 8400, positivt angis av oppdragsgiveren, og kan ikke utledes. De alternative minstekravene i forskriften må ikke, i motsetning til NS 8400, være de samme som minstekravene i den primære tekniske spesifikasjonen. ...Dette gjelder også der en leverandør leverer inn ulike tilbud basert på ulike løsninger, for å møte kravene til oppdragsgiver. ...Et av formålene med alternative tilbud er å åpne for at leverandørene skal kunne tilby andre løsninger enn den oppdragsgiver har sett for seg. ... Bruken av alternative tilbud for å åpne for andre løsninger, vil imidlertid trolig være mer aktuelt der anskaffelsen er beskrevet med detaljerte tekniske spesifikasjoner enn der den er beskrevet funksjonelt. ...Forskriftens regel om at alternative tilbud positivt må tillates, kan tilsynelatende virke begrensende på adgangen til å levere alternative tilbud, sammenlignet med en situasjon hvor oppdragsgiveren må angi dersom man ikke tillater alternative tilbud. ... I praksis er det derfor, uavhengig av et krav til positivt å tillate alternative tilbud, ikke mulig å levere alternative tilbud dersom ikke oppdragsgiver har oppstilt en alternativ spesifikasjon. ...Dersom oppdragsgiveren tillater alternative tilbud, må han oppstille tildelingskriteriene på en slik måte at de er egnet til å evaluere og sammenligne tilbud på tildelingsstadiet etter både den primære tekniske spesifikasjonen og den alternative spesifikasjonen. ...Det er ikke avklart om oppdragsgiveren kan kreve at en leverandør må levere et tilbud som oppfyller den primære kravspesifikasjonen for å kunne levere et alternativt tilbud. ... Et slikt krav kan være egnet der oppdragsgiver benytter alternative tilbud for å vurdere tilleggsytelser, og derfor ønsker å motta både tilbud med og uten tilleggsytelser for å kunne sammenligne. Dersom oppdragsgiver benytter alternative tilbud for å kunne motta tilbud på nye løsninger, kan imidlertid et slikt krav være til hinder for å motta tilbud fra små innovative leverandører, som kun kan tilby en alternativ nyskapende løsning. ...Det er ikke avklart om reglene for alternative tilbud bare regulerer alternative tekniske løsninger, eller om de også gjelder for alternative kontraktsvilkår. ...En oppdragsgiver kan ikke avvise et alternativt tilbud utelukkende med den begrunnelse at kontrakten vil endre karakter fra en tjenestekontrakt til en varekontrakt, eller omvendt. Eksempelvis der oppdragsgiveren primært ber om en tjenestekontrakt i form av utvikling av programvare og en leverandør leverer inn et alternativt tilbud på en ferdig utviklet programvareløsning, som gjør anskaffelsen til et varekjøp.

Fritt fram for klager om direkteanskaffelser

Forum@foa.no — 2008-09-27T01:32:25+02:00

Leverandører som har deltatt i en konkurranse eller som ønsker å delta i en konkurranse, men som mener at man på ulovlig vis har mistet muligheten til å delta, kan klage sin nød til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). ...Det samme gjelder leverandører som ønsker å delta i en konkurranse, men som mener at man på ulovlig vis har mistet muligheten til å delta. ...Et slikt krav kan framsettes både før og etter at kontrakt er inngått med tredjepart, det kan rettes mot så vel offentlige som private oppdragsgivere og kravet kan gjelde brudd på enhver bindende norm, så som overtredelse av lov, forskrift, avtale, god anbudsskikk, mv. ...ESA kan igangsette behandling av en sak på eget initiativ eller på grunnlag av en klage, for eksempel fra en leverandør med interesse i den aktuelle anskaffelsen. ...I de tilfeller ESA finner at et EFTA-land har gjort seg skyldig i brudd på reglene for offentlige anskaffelser, skal vedkommende land og oppdragsgiver varsles om standpunktet. Det forutsettes deretter at landet svarer ved enten å bekrefte at bruddet på regelverket er korrigert, ved å gi en grunngitt forklaring på hvorfor dette ikke er skjedd eller ved å gi melding om at konkurransen er stilt i bero. Hvis ESA på grunnlag av norske myndigheters redegjørelse finner at anskaffelsesprosessen ikke er skjedd i samsvar med regelverket, kan saken bringes inn for EFTA-domstolen. ...Formålet med dette samarbeidet er å legge til rette for at leverandører som støter på problemer ved offentlige anskaffelser i utlandet, kan få bistand til en rask og uformell problemløsning, uten å måtte gå via domstolsapparatet eller annet formelt klagesystem. ...Typiske eksempler på ulovlige direkte anskaffelser er når oppdragsgiveren inngår en kontrakt med en leverandør direkte uten konkurranse, eller når han splitter opp en anskaffelse i den hensikt å komme under den nasjonale terskelverdien. Et annet eksempel er når oppdragsgiveren forlenger, utvider eller endrer avtaler med en opprinnelig leverandør, til tross for at det ikke foreligger opsjoner i den opprinnelige kontrakten til å gjøre dette, slik at man i realiteten står overfor en ny avtale som skal tildeles etter regelverket. Det vil også være en ulovlig direkteanskaffelse når oppdragsgiveren benytter seg av rammeavtaler som andre oppdragsgivere lovlig har inngått, uten at kontrakten eller kunngjøringen lovlig rommer muligheten for at andre virksomheter enn de kontrakten er inngått med, kan gjøre bestillinger fra den. Det er et vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr at overtredelsen er grovt uaktsom eller forsettelig fra oppdragsgiverens side, eller fra en som handler på vegne av oppdragsgiveren. ... Det understrekes i denne forbindelse at offentlige oppdragsgivere forutsettes å ha god oversikt over regelverket for offentlige anskaffelser og at det derfor ikke vil være noen høy terskel for å anse en rettsuvitenhet som grovt uaktsom. ... Det kan også være feil begått på forskjellige plan i oppdragsgiverens organisasjon, og som hver for seg ikke kan karakteriseres som grovt uaktsomme, men som samlet sett gjør at oppdragsgiveren må sies å ha opptrådt grovt uaktsomt.

Verktøy for kartlegging av markedet

Forum@foa.no — 2008-09-22T01:33:28+02:00

I nyhetsbrevene har vi over tid brakt stoff der vi har støttet oss til ulike veiledninger, stort sett Fornyings- og administrasjonsdepartementets til forskrift om lov om offentlige anskaffelser. ... For en slik aktivitet foreligger ingen spesielle regler, men i Oslo-veiledningen er det en god del tips og forslag til en effektiv gjennomføring av denne delen av planleggingen av en anskaffelse. ...Veiledningen gir en oversikt over hva som er styrende for anskaffelsesvirksomheten i Oslo kommune, og er et hjelpemiddel for kommunes aktører i det daglige arbeidet med anskaffelser. ...I markedsundersøkelsen kartlegges hva som finnes på markedet av ulike typer produkter, tjenester og leverandører og om markedet er i utvikling.  Det er viktig at undersøkelsen inkluderer den kunnskap som fagpersoner i virksomheten har om produktet/tjenesten/leverandører. ...Underveis i denne aktiviteten er det viktig at strategisk informasjon om forestående anskaffelser ikke blir kjent i leverandørmarkedet. ...Avsløring av strategisk informasjon innhentet for eksempel ved markedsundersøkelse, vil kunne bidra til økte priser. Videre er eventuelle preferanser for enkelte leverandører, type varer/tjenester i strid med regelverkets bestemmelser om likebehandling og regelverkets formål om kosteffektive anskaffelser. For å forhindre at strategisk informasjon kommer ut, bør det være én dedikert person som er ansvarlig for kommunikasjonen med markedet. ...Ved anskaffelse av standard varer vil et par telefoner eller et søk på Internett kunne gi tilstrekkelig informasjon til at virksomheten får en forståelse av hvordan markedssituasjonen er. ...• Er leverandørene i stand til å levere/yte det vi ønsker, eller er det nødvendig å utvikle  ...Virksomheten kan være i kontakt med markedet for å foreta undersøkelser i forbindelse med en konkret anskaffelse. ... Dette kan gjøres ved å ta kontakt med flere leverandører, eventuelt invitere til informasjonsmøte der alle potensielle leverandører blir gitt anledning til å delta. ...Når kontrakt er inngått, er det viktig at virksomheten følger med på hvordan markedet utvikler seg, hvilke aktører som kommer til/forsvinner osv.

Kontrakttildeling kan gjelde mer enn bare pris

Forum@foa.no — 2008-09-21T01:35:11+02:00

Sistnevnte betyr at oppdragsgiveren må signalisere kriterier som er de økonomisk mest fordelaktige for ham, og de må ha en eller annen tilknytning til kontraktens gjenstand. ...Tildelingskriteriene skal være i samsvar med de grunnleggende prinsippene, og skal oppgis i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget slik at det er forutberegnlig og gjennomsiktighet for leverandørene hva oppdragsgiver vil vektlegge ved valg av tilbud. ...Tildeling av kontrakten skal enten skje på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, eller utelukkende ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen. ...Dersom kontrakten skal tildeles basert på hvilket tilbud som har den laveste prisen, er det bare spørsmål om finne frem til tilbudet med lavest pris. ...Dersom kontrakt skal tildeles leverandøren med det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, må oppdragsgiver fastsette på forhånd hvilke kriterier som vil bli vektlagt.   ...Oppdragsgiveren må, heter det, fastsette kriteriene slik at det muliggjør at nivået på ytelsen i hvert tilbud kan bli evaluert i forhold til kontraktsgjenstanden, slik definert i de tekniske spesifikasjonene, slik at oppdragsgiver får det beste forholdet mellom kvalitet og pris. Ved å benytte kriteriet ”det økonomisk mest fordelaktige tilbudet”, vil oppdragsgiver også kunne etterspørre hvilken leverandør som kan tilby best kvalitet for en gitt pris. ...I kravet om at kriteriene må være knyttet til kontraktsgjenstanden, ligger det også et krav om at de må knytte seg til den aktuelle kontrakten. I en annen sak for EF-domstolen, den såkalte EVN-saken (194C-448/01), ble det brukt som et tildelingskriterium hvor mye grønn strøm leverandøren kunne levere, også utover den mengden som var forespurt i kontrakten. ...EF-domstolen uttalte også i EVN-saken at oppdragsgiveren i utgangspunktet står fritt til å velge tildelingskriterier og hvordan de vektes. ...EF-domstolen uttalte at kravet til likebehandling og gjennomsiktighet krevde at potensielle leverandører ved utformingen av deres tilbud skulle være klar over samtlige kriterier oppdragsgiveren ville tillegge vekt. ...EF-domstolen har uttalt at tildelingskriteriene må fremgå på en slik måte, at det er mulig for alle rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører, å fortolke dem på samme måte. ...Den danske klageorganet, Klagenævnet for Udbud, har i en kjennelse for eksempel uttalt at en oppdragsgiver verken kan forbeholde seg rett til å velge helt fritt mellom de innkomne tilbud eller til å velge fritt mellom tilbud, som etter bedømmelse i overensstemmelse med tildelingskriteriene vurderes å være tett på at være det beste tilbud i henhold til de fastsatte kriteriene. I den pågjeldende sak fant Klagenævnet derfor at en betingelse i konkurransegrunnlaget om at ”såfremt det etter evalueringen er en poengforskjell på 10% eller mindre mellom to tilbud, forbeholder oppdragsgiver seg rett til å velge fritt mellom disse tilbud”, var i strid med tjenesteytelsesdirektivet.

Bestemte krav til bruk av rammeavtaler

Forum@foa.no — 2008-09-21T01:34:08+02:00

Rammeavtaler kan imidlertid også benyttes for å fremme konkurransen, for eksempel der det kunne vært hensiktsmessig å tildele én stor kontrakt til én leverandør, men oppdragsgiver i stedet velger å dele opp anskaffelsen i flere partier, slik at små og mellomstore bedrifter lettere kan delta. ...Det fremgår av direktivet at oppdragsgiveren må være spesielt tilbakeholden med å gjøre endringer i tilfeller med rammeavtaler med bare én leverandør. ...Ved inngåelse av rammeavtaler med flere leverandører under forskriftens del III, skal det inngås rammeavtale med minst tre leverandører, forutsatt at det er et tilstrekkelig antall egnede leverandører og tilbud. ...Dersom oppdragsgiveren vil benytte seg av muligheten til å sette en grense for antall deltakere i konkurransen, må minimumsantallet settes tilstrekkelig høyt til å tilfredsstille minimumskravene til antall leverandører for parallelle rammeavtaler. ...Tildeling av kontrakter der oppdragsgiveren har en rammeavtale med faste vilkår med én leverandør, er regulert i forskriften. ...Tildeling av kontrakter i situasjoner der oppdragsgiveren har en rammeavtale med én leverandør, og der ikke alle vilkårene er bindende fastsatt i rammeavtalen, reguleres i forskriften. ...Dersom rammeavtalen ikke bindende fastsetter alle vilkårene, er det nødvendig å utfylle tilbudet, slik at inngåelsen av kontrakten kan skje på basis av vilkårene fra rammeavtalen i kombinasjon med de utfylte vilkårene. ...Tildeling av kontrakter hvor oppdragsgiveren har rammeavtaler med faste vilkår med flere leverandører, er regulert i forskriften. ...Av dette følger det at det ikke er tillatt å presse leverandører ytterligere gjennom en minikonkurranse på vilkår som allerede er bindende avtalt i rammeavtalen. ...For tildeling av kontrakter i situasjoner der oppdragsgiveren har rammeavtaler med flere leverandører, og der ikke alle vilkårene er bindende fastsatt i rammeavtalene, er spesielt regulert i forskriften for offentlige anskaffelser. ...For eksempel kan det tenkes at bruk av et tildelingskriterium som leveringstid først vil kunne være relevant å se hen til i evalueringen av de enkelte kontrakter som skal tildeles under rammeavtalen, fordi kriteriet ikke vil gi mening utover det konkrete prosjektet kontrakten gjelder. Det skal iverksettes ny konkurranse ”mellom partene”, og det er presisert i forskriften at oppdragsgiveren skriftlig skal konsultere ” de leverandører som er i stand til å gjennomføre kontrakten”. ... Dersom rammeavtalene bare er delvis parallelle, er det imidlertid bare aktuelt å invitere de som kan levere den aktuelle varen eller tjenesten som oppdragsgiver er på jakt etter. ...Tildelingskriteriene som legges til grunn for valg av leverandør til rammeavtalen, trenger ikke være de samme som tildelingskriteriene som skal legges til grunn ved valg av leverandør til den enkelte kontrakt innenfor rammeavtalen.

Valg av prosedyre er viktig og krevende

Forum@foa.no — 2008-07-15T01:36:12+02:00

Oppdragsgiver har derfor betydelig fleksibilitet med hensyn til hvordan konkurransen kan gjennomføres, men må blant annet sørge for å overholde de grunnleggende kravene til konkurranse, likebehandling, forutberegnlighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. ...En begrenset anbudskonkurranse er en prosedyre som bare tillater de leverandørene som er invitert av oppdragsgiveren, til å gi tilbud. Det foretas først en prekvalifisering, der alle interesserte leverandører kan levere inn forespørsel om å få delta i konkurransen, sammen med dokumentasjon på at de er kvalifisert. ... Oppdragsgiveren må minimum kunngjøre den nedre grensen for hvor mange leverandører som skal inviteres, og hovedtrekkene i utvelgelsesmetoden eller kriteriene som vil bli lagt til grunn for valget. ... Ved begrenset anbudskonkurranse må minimum tre leverandører inviteres etter forskriftens del II (kjøp mellom den nasjonale terskelverdien og EU/EØS-terskelverdien), og minimum fem leverandører etter forskriftens del III (kjøp over EU/EØS-terskelverdien). ...Konkurranse med forhandling er valgfritt å benytte i forskriftens del II (kjøp mellom den nasjonale terskelverdien og EU/EØS-terskelverdien), og kan unntaksvis benyttes i del III (kjøp over EU/EØS-terskelverdien). ... Etter forskriftens del II kan oppdragsgiver velge om alle interesserte leverandører får levere inn tilbud, eller om det skal foretas en utvelgelse av hvilke leverandører som skal gis mulighet til å levere tilbud (prekvalifisering). ...Dersom oppdragsgiveren ønsker å endre konkurranseformen, og det ikke unntaksvis er hjemmel for dette, må konkurransen avlyses før man igangsetter en ny. ...Hvis det er mange aktører i et bestemt marked, kan dette i noen tilfeller tale for å velge begrenset anbudskonkurranse, slik at oppdragsgiver kan begrense antall leverandører som skal levere tilbud. ...Ved åpen anbudskonkurranse kan alle interesserte leverandører levere tilbud, mens en ved begrenset anbudskonkurranse har mulighet til å avgrense hvor mange leverandører som skal være med i konkurransen. ...Det er også viktig å ta hensyn til kostnadene leverandørene har ved utarbeidelse av tilbudene, og de ulemper det har for leverandørene å være bundet av tilbudet i den tid det tar å gjennomføre anskaffelsesprosessen. Dersom utarbeidelse av tilbud er en omfattende prosess for leverandørene, kan også hensynet til ressursbesparelser på leverandørsiden tale for å benytte begrenset anbudskonkurranse. ...Dersom markedssituasjonen tilsier at det ikke kommer inn mange tilbud, kan en åpen anbudskonkurranse gjennomføres på kortere tid enn en begrenset anbudskonkurranse, ettersom sistnevnte må gjennomføres i to omganger. ...Ved omfattende og kompliserte anskaffelser, og/eller der markedssituasjonen tilsier at det vil kunne komme inn veldig mange tilbud, kan det derfor være hensiktsmessig å foreta en prekvalifisering ved å benytte begrenset anbudskonkurranse, konkurranse med forhandling eller konkurransepreget dialog.

Elektronisk avslutning på konkurransen

Forum@foa.no — 2008-06-15T01:36:59+02:00

Forhandlingsforbudet som gjelder ved gjennomføring av anbudskonkurranser, er ikke til hinder for at man kan gjennomføre elektronisk auksjon. ... Elektronisk auksjon kan også brukes ved gjenåpning av konkurransen i rammeavtaler med flere leverandører og i dynamiske innkjøpsordninger. ...Kravet til nøyaktige kontraktspesifikasjoner og automatisk rangering av tilbudene kan gjøre det vanskelig å bruke elektroniske auksjoner i forbindelse med konkurranse med forhandling. ...Elektronisk auksjon kan brukes både hvor pris alene er tildelingskriterium, og hvor oppdragsgiver tildeler kontrakt til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. På grunn av kravet til nøyaktige kontraktspesifikasjoner og at tilbudene skal kunne rangeres automatisk ved gjennomføring av auksjonen, vil antagelig elektronisk auksjon bli mest brukt i forbindelse med priskonkurranse. ...For å sikre forutberegelighet og gjennomsiktighet for leverandørene er det viktig at det gis grundig informasjon til leverandørene om bruk av elektronisk auksjon. ...I følge et notat fra Kommisjonen må auksjonen gjennomføres hvis oppdragsgiveren har kunngjort at elektronisk auksjon vil bli brukt. Det er usikkert om dette gjelder for alle typer anskaffelser, som for eksempel gjenåpning av konkurransen i rammeavtaler, eller om det bare gjelder ved ordinære kontraktstildelinger. Gode grunner taler for at det er tilstrekkelig at oppdragsgiveren informerer ved inngåelsen av rammeavtalen eller den dynamiske innkjøpsordningen om at elektroniske auksjoner kan bli brukt og at konkurransen skal gjenåpnes, men at man ikke forplikter seg til å bruke elektroniske auksjoner ved alle kontraktstildelinger i avtaleperioden. Ved en slik varsling sikres gjennomsiktighet og forutsigbarhet, samtidig som man ivaretar fleksibiliteten som ofte vil være nødvendig å ha i rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger. ...Alle vurderinger oppdragsgiveren må gjøre i forbindelse med evalueringen av tilbudet, skal gjøres i forkant av auksjonen, slik at oppdragsgiveren kan tildele kontrakten på bakgrunn av resultatet av auksjonen. ...• Informasjon om den matematiske formelen som skal anvendes for å automatisk fastslå ny rangering mellom tilbudene på grunnlag av nye priser eller andre verdier. ...Dersom det viser seg at den tekniske løsningen for auksjonen ikke er i stand til å håndtere det antall tilbydere som er invitert til å delta, må auksjonen utsettes og deltakerne informeres. ...Etter avslutningen av auksjonen tildeler oppdragsgiveren kontrakten i samsvar med de kriterier som er fastsatt for tildeling av kontrakt, på grunnlag av resultatene i auksjonen.

Krav om lønns- og arbeidsvilkår fra 1. mars

Forum@foa.no — 2008-02-25T01:37:52+01:00

Klausulene skal sikre de enkelte arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. ...Det er for eksempel tilstrekkelig at lønns- og arbeidsvilkårene ikke er dårligere enn det minimumsnivået som følger av en aktuell tariffavtale eller en bestemmelse om allmenngjøring. Foreligger det en allmenngjort tariffavtale, vil det være lønnsnivået i denne avtalen som blir lagt til grunn for hva som er normalt nivå. ...I de tilfeller der det i et fag eller i en sektor eksisterer flere ulike tariffavtaler, er det relevant å se hen til alle de ulike avtalene som sammenligningsgrunnlag. ...Utenfor områder der det foreligger aktuelle tariffavtaler eller en allmenngjort tariffavtale, må det gjøres mer skjønnsmessige vurderinger av hva som anses for et normalt lønnsnivå for vedkommende sted og yrke. ...Dersom arbeidet for eksempel skal utføres i Polen, vil det være de normale lønns- og arbeidsvilkårene i Polen som skal legges til grunn.   ...Det vises også til praksis fra Tariffnemnda etter allmenngjøringsloven, der det er allmenngjort bestemmelser om arbeidstid, dekning av utgifter til reise, kost og losji i forbindelse med arbeidsoppdrag der overnatting utenfor hjemmet er nødvendig og krav til spise- og hvilerom, for å sikre formålet om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. ...Det kan for eksempel være kontroll i form av at leverandøren skal fremlegge dokumentasjon på de lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for de som skal utføre oppdraget. ...Tilsvarende bør det brukes mindre ressurser til kontroll der for eksempel oppdragsgiver ikke har grunn til å anta at leverandøren opererer med uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. ...Det betyr blant annet at oppdragsgivere også kan kreve at eventuelle underleverandører på forespørsel må dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene til ansatte som medvirker til å oppfylle kontrakten. ...Departementet legger til grunn at den kontroll og rapportering som må til for å oppfylle ”påse”-plikten normalt vil gi den dokumentasjon en offentlig oppdragsgiver kan kreve etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige   ...Det er oppdragsgiver som skal gjennomføre den nødvendige kontrollen ut fra en vurdering av behovet i vedkommende område eller bransje. ...Mottar oppdragsgiver en slik henvendelse av seriøs karakter må oppdragsgiver ta det alvorlig, og det må inngå med betydelig vekt i oppdragsgivers vurdering av om det er nødvendig å foreta kontroll. ...Det følger derimot av generelle prinsipper at visse type brudd kan korrigeres av oppdragsgiver underveis i en konkurranse, mens andre brudd vil føre til at konkurransen må avlyses og/eller at bruddet gir en eller flere av partene krav på erstatning.

Krav om høy forretningsetisk standard

Forum@foa.no — 2008-01-28T01:38:35+01:00

Det fremgår at kommunen stiller krav om høy forretningsetisk standard, og det må ikke gis løfter om mulige fremtidige forretningsforhold til noen leverandør forut for en anskaffelsesprosess.  ...Kommunens virksomheter skal opptre med stor integritet slik at allmennheten kan ha tillit til at kommunens anskaffelser skjer på en samfunnstjenelig måte. ...Kommunens forretningsmessige virksomhet må drives slik at innbyggerne har tillit til kommunen som forvalter av fellesmidler og at leverandørene har tillit til kommunen som kontraktspart. All forretningsvirksomhet skal bidra til å nå kommunens mål og må baseres på plikten til å ta vare på kommunens ressurser på mest mulig økonomisk og rasjonell måte.  ... Ansatte som deltar i kommunens forretningsmessige virksomhet plikter å sette seg grundig inn i og etterleve lov og forskrift om offentlige anskaffelser og kommunens eget regleverk på området. I tillegg til Oslo kommunes regelverk om virksomhetens ansvar for gjennomføring av anskaffelsesprosessen, står etiske regler for ansatte sentralt .   ...Det må ikke gis løfter om mulige fremtidige forretningsforhold til noen leverandør forut for en anskaffelsesprosess. ...En ansatt må ikke legge til rette for eller fatte avgjørelser i noen faser av en anskaffelsesprosess der den ansatte eller noen han står nær har en egeninteresse i utfallet av saken, eller det foreligger forhold som er egnet til å svekke tilliten til den ansattes upartiskhet. ... Virksomheter som gjør bruk av innleide konsulenter i forbindelse med kommunens forretningsvirksomhet, må sørge for at disse har forpliktet seg til å etterleve kommunens etiske regelverk. ...Loven med tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.  ... De grunnleggende prinsippene i lovens § 5 gjelder for alle anskaffelser omfattet av loven, uavhengig av anskaffelsens verdi, hva som skal anskaffes og av anskaffelsesprosess. ...• Høy forretningsetisk standard i den interne saksbehandlingen henviser til en grunnleggende norm i det offentlige om at offentlige tjenestemenn ikke skal la seg lede av personlige sympatier, antipatier eller tanke på egen vinning.   • Forbud mot forskjellsbehandling mellom leverandørene er et direkte uttrykk for kravet til likebehandling og bidrar til å sikre at leverandørene får en korrekt og rettferdig behandling dersom de ønsker å delta i konkurranser om offentlig kontrakter.

Rett og plikt til å avvise en leverandør

Forum@foa.no — 2010-08-09T01:44:47+02:00

Både av hensyn til at leverandørene har nedlagt store ressurser i utarbeidelsen av tilbudene, og for å forhindre at oppdragsgiveren avviser gode tilbud, er det viktig at oppdragsgiveren ved vurderingen av om kvalifikasjonskriteriene er oppfylt, vurderer om eventuelle mangler ved innlevert dokumentasjon mv. kan avhjelpes ved å sette en tilleggsfrist for ettersending av dokumenter, eller anmode om supplering eller utdyping av attester eller dokumenter. ...Det fremgår av EF-domstolens praksis at avvisningsreglene som gir oppdragsgiveren en rett til å avvise på grunn av forhold ved leverandøren er uttømmende regulert. Oppdragsgiveren har derfor ikke rett til å avvise for forhold ved leverandøren i andre tilfeller enn det som fremgår av forskriftens bestemmelser. ... Dette vil for eksempel kunne være tilfelle der det vil være i strid med de grunnleggende prinsippene å behandle tilbudet, for eksempel likebehandlingsprinsippet. ...Dersom oppdragsgiveren ut fra de dokumenter mv som er innlevert kan se at leverandøren ikke oppfyller kvalifikasjonskravene, plikter oppdragsgiver å avvise leverandøren. Spørsmålet er om oppdragsgiveren også har en avvisningsplikt der leverandøren ikke har innlevert tilstrekkelig dokumentasjon til at oppdragsgiver kan vurdere om kvalifikasjonskravene er oppfylt. Avvisningsspørsmålet må avgjøres etter at oppdragsgiveren eventuelt har benyttet seg av sin rett til å anmode om at leverandøren ettersender dokumenter, supplerer eller utdyper opplysninger. ...Denne retten til å innhente manglende dokumentasjon knyttet til forhold ved leverandøren, må benyttes på en måte som ivaretar de grunnleggende prinsippene om likebehandling, god forretningskikk og ikke-diskriminering. ...• Dersom oppdragsgiveren har gjort bruk av en rådgiver ved utarbeidelsen av spesifikasjonene for en bestemt anskaffelse, i strid med reglene, inntrer en plikt til å avvise leverandøren. ...Det må foreligge en rettskraftig dom for de straffbare forholdene for at oppdragsgiveren skal kunne avvise leverandøren etter denne bestemmelsen. ...Ved avvisning på grunn av brudd mot etiske standarder skal det foretas en proporsjonalitetsvurdering hvor man blant annet tar hensyn til hvor alvorlig forseelsen er, tiltak leverandøren har gjort for å unngå nye forseelser, om det er en engangsforseelse eller gjentatte brudd og hvor lenge det er siden bruddet skjedde. ...Selv om en leverandør er etablert i et annet land enn Norge, kan oppdragsgiver avvise han dersom leverandøren ikke har innbetalt pliktige skatter, avgifter eller trygdeavgift til Norge. ...Dersom oppdragsgiveren for eksempel har gitt grovt misvisende opplysninger, vil dette kunne være et tillitsbrudd som gir oppdragsgiveren rett til å avvise leverandøren. Unnlatelse av å gi opplysninger omfatter både de tilfeller der leverandøren bevisst unnlater å gi opplysninger, og der forsømmelsen skyldes andre forhold, for eksempel en forglemmelse eller misforståelse.

Tildeling bare etter pris – eller noe mer?

Forum@foa.no — 2007-12-17T01:41:04+01:00

Uansett må imidlertid oppdragsgiveren opplyse i konkurransegrunnlaget og kunngjøringen hvilke kriterier som skal brukes for å finne ut hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige. ...I tidligere nyhetsbrev har vi bl.a. brakt utdrag av veiledning for kunngjøring, for vekting, for bruk av etiske krav, for tilbakemelding til leverandørene, for plan- og designkonkurranser, om unntakene i forskriften, problemstillinger knyttet til avvisning, bruk av rådgivere og tjenestekonsesjonskontrakter. ...Tildelingskriteriene skal oppgis i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget slik at det er forutberegnlig og gjennomsiktighet for leverandørene hva oppdragsgiver vil vektlegge ved valg av tilbud. ...Tildeling av kontrakten skal enten skje på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, eller utelukkende ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen. ...Dersom kontrakten skal tildeles basert på hvilket tilbud som har den laveste prisen, er det bare spørsmål om finne frem til tilbudet med lavest pris. ...Dersom kontrakten skal tildeles leverandøren med det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, må oppdragsgiveren fastsette på forhånd hvilke kriterier som vil bli vektlagt. ...Oppdragsgiveren må fastsette kriteriene slik at det muliggjør at nivået på ytelsen i hvert tilbud kan bli evaluert i forhold til kontraktgjenstanden, slik som den er definert i de tekniske spesifikasjonene, slik at oppdragsgiveren får det beste forholdet mellom kvalitet og pris. Ved å benytte kriteriet ”det økonomisk mest fordelaktige tilbudet”, kan oppdragsgiveren også etterspørre hvilken leverandør som kan tilby best kvalitet for en gitt pris. ...I kravet om at kriteriene må være knyttet til kontraktsgjenstanden, ligger det også et krav om at de må knytte seg til den aktuelle kontrakten. I EF-domstolens såkalte ”EVN-sak” ble det brukt som et tildelingskriterium hvor mye grønn strøm leverandøren kunne levere, også utover den mengden som var forespurt i kontrakten. ...EF-domstolen uttalte at kravet til likebehandling og gjennomsiktighet krevde at potensielle leverandører, ved utformingen av deres tilbud, skulle være klar over samtlige kriterier oppdragsgiver ville tillegge vekt. ...EF-domstolen har uttalt at tildelingskriteriene må fremgå på en slik måte, at det er mulig for alle rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører, å fortolke dem på samme måte. ...I en sak for danske Klagenævnet for Udbud uttalte klageorganet at en oppdragsgiver verken kan forbeholde seg rett til å velge helt fritt mellom de innkomne tilbud eller til å velge fritt mellom tilbud, som etter bedømmelse i overensstemmelse med tildelingskriteriene vurderes å være tett på at være det beste tilbud i henhold til de fastsatte kriteriene. I den pågjeldende sak fant klagenemnda derfor at en betingelse i konkurransegrunnlaget om at ”såfremt det etter evalueringen er en poengforskjell på 10 % eller mindre mellom to tilbud, forbeholder oppdragsgiver seg rett til å velge fritt mellom disse tilbud”, var i strid med tjenesteytelsesdirektivet.

Den besværlige egenregi-gråsonen

Forum@foa.no — 2007-11-26T01:41:55+01:00

Ved bedømmelsen av om oppdragsgiveren utøver en kontroll tilsvarende den oppdragsgiveren fører med sin egen virksomhet, skal man se på alle relevante lovbestemmelser, vedtekter og andre faktiske omstendigheter. ...Ved en vurdering av eierens kontroll må man både se på selskapslovgivningen til den aktuelle selskapsformen og på de konkrete vedtektene til selskapet. ...Departementet mener at norske aksjeselskaper ikke alene i kraft av selskapsformen vil være utelukket fra muligheten for egenregi, men at det må foretas en konkret vurdering ...Det andre vilkåret for egenregi er at den vesentlige delen av omsetningen til leverandøren må være knyttet til den kontrollerende oppdragsgiveren. Hensynet er å sikre at offentlig eide leverandører som opererer i et marked ved å tilby sine tjenester til private eller offentlige myndigheter, har like konkurransevilkår som andre leverandører. Den offentlige opprinnelse og karakter til leverandøren er ikke tilstrekkelig for å skille den fra andre tjenesteytere, når den tilbyr den samme form for tjenesteytelser med et tilsvarende kommersielt øyemed. Egenregiunntaket må tolkes i lys av formålet med EØS-regelverket om offentlige anskaffelser, som er å skape et felles indre marked og bekjempe vridning av konkurransen. ...Dersom et selskap mottar en del av sine oppdrag fra sin eier uten konkurranse, oppstår faren for at selskapet får for godt betalt og vil ha en konkurransefordel når det opptrer i det kommersielle markedet. ...En absolutt fastsatt grense vil etter dagens rettspraksis heller ikke være naturlig, fordi hver enkelt situasjon må vurderes konkret, hvor det også tas i betraktning kvalitative momenter som beskrevet under. ...Formålet med vurderingen er å sikre konkurranse i markedet og unngå at leverandøren får fordeler ved å få tildelt deler av sine oppdrag uten konkurranse. Det vil være av betydning om det, uavhengig av egenregileverandørens salg til markedet, eksisterer noe marked for den aktuelle tjenesten hvor andre leverandører konkurrerer. ...Der leverandøren ikke leverer direkte til oppdragsgiveren, må det foretas en avgrensning av hvem som identifiseres med oppdragsgiver, og som leverandøren derfor kan ha omsetning til. ...Dersom unntaket for egenregi benyttes til å tildele en kontrakt uten konkurranse til et foretak som ikke utelukkende leverer til oppdragsgiver, kan det oppstå spørsmål om ulovlig offentlig støtte. Dersom leverandøren som mottar egenregioppdraget overkompenseres, vil dette kunne vri konkurransen ved at egenregioppdraget brukes til å kryssubsidiere annen virksomhet på det åpne markedet.

Ikke prosedyre, bare prinsipper for tjenestekonsesjoner

Forum@foa.no — 2007-10-27T01:42:41+02:00

Og EF-domstolen har slått fast at for tjenestekonsesjoner av en viss størrelse foreligger det en plikt til å offentliggjøre konsesjonen, slik at virksomheter i andre land får muligheten til å melde sin interesse. ...En tjenestekonsesjon er det samme som en tjenestekontrakt, men hvor vederlaget for tjenesten som skal utføres enten utelukkende består av retten til å utnytte tjenesten, eller en slik rett sammen med betaling. ...Det kan være et moment om konsesjonsinnehaveren faktisk har finansiell styrke til å ha risikoen eller om oppdragsgiver i praksis vil måtte ta regningen til slutt. ...En tjenestekonsesjon kan også foreligge der konsesjonsinnehaveren betaler det offentlige for å ha retten til å utføre den aktuelle tjenesten. ...EF-domstolen har uttalt at kravet til likebehandling også gjelder selv om det ikke foreligger forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. Innholdet i kravene som EF-domstolen har utledet fra de grunnleggende prinsippene og bestemmelsene om de fire friheter i EØS-avtalen, er ikke nødvendigvis det samme som følger av de grunnleggende kravene i lovens § 5 og forskriftens § 3-1. De grunnleggende EØS-prinsippene som gjelder for tildeling av tjenestekonsesjoner som ikke er omfattet av direktivet, stiller mer overordnede og mindre detaljutledede krav til tildeling av konsesjoner, enn de grunnleggende prinsippene som følger av lovens § 5 og forskriftens § 3-1 ved tildeling av tjenestekontrakter. ... KOFA er kommet til at lov om offentlige anskaffelser ikke regulerer tjenestekonsesjoner ettersom ordlyden i § 3 om at loven gjelder ”anskaffelser”, er uklar, og det ville vært naturlig at lovgiveren ved vedtagelsen av loven, ville sagt fra uttrykkelig dersom det var ment at tjenestekonsesjoner skulle være omfattet av loven. EF-domstolen har uttrykt at det kan tenkes at det for kontrakter av begrenset økonomisk interesse ikke vil være en interesse fra leverandører i andre medlemsland. ...Fordi en konsesjonskontrakt kan ha interesse for foretak som ligger i andre EØS-land, kan tildelingen av en slik kontrakt medføre forskjellsbehandling av virksomheter i andre land, hvis tildelingen ikke ivaretar behovet for gjennomsiktighet. Uten gjennomsiktighet vil virksomheter i andre land ikke ha reell mulighet til å uttrykke sin interesse for å bli tildelt den aktuelle tjenestekonsesjonen. ...Gjennomsiktigheten skal gjøre det mulig for en virksomhet i en annen EØS-stat å få adgang til de nødvendige opplysninger om konsesjonskontrakten, før denne tildeles. ...For tjenestekonsesjoner av en viss størrelse har EF-domstolen slått fast at det foreligger en plikt til å offentliggjøre konsesjonen på en slik måte at virksomheter i andre medlemsstater får muligheten til å melde sin interesse. For å kunne vurdere om tildelingen er av interesse, er det også et krav om å få tilgang til de nødvendige opplysninger.

Bruk rådgivere, men unngå skjærene i sjøen

Forum@foa.no — 2007-08-27T01:44:05+02:00

Det er klokt å benytte den kompetansen som fins, men det er en del spilleregler som en offentlig oppdragsgiver da må ta inn over seg. ...Denne gangen gjelder det bruk av rådgivere og hvilke hensyn og regler som det da må og bør tas hensyn til. I tidligere nyhetsbrev har vi bl.a. bragt utdrag av veiledning for kunngjøring, for vekting, for bruk av etiske krav, for tilbakemelding til leverandørene, for plan- og designkonkurranser, om unntakene i forskriften og problemstillinger knyttet til avvisning. ...Oppdragsgiveren skal ikke benytte rådgivere ved utarbeidelse av spesifikasjonene dersom de kan ha en økonomisk interesse i anskaffelsen, hvis det skjer på en måte som vil kunne  ...Rådgivere som bistår oppdragsgiveren med planlegging og/eller utforming av konkurransegrunnlaget, herunder behovsavklaring og kravspesifikasjon, vil gjennom dette arbeidet kunne få konfidensiell informasjon eller mer informasjon om anskaffelsen enn andre potensielle tilbydere. ... Rådgivere som deltar i den etterfølgende konkurransen vil få et konkurransefortrinn ved at de får lenger tid på å forberede og utarbeide tilbudet, i tillegg til at de kan sitte med kjennskap til detaljer om hva som vil være vesentlig mv. i forbindelse med utformingen av tilbudet. ...Oppdragsgiveren skal ikke søke eller motta råd fra personer som kan ha økonomisk interesse i anskaffelsen. ...I tilfeller hvor aktuelle rådgivere står i fare for å bli avvist fra selve konkurransen, bør oppdragsgiver gjøre leverandørene oppmerksom på dette. ...EF-domstolen har i forente saker, Fabricom, C- 1/0 og C- 4/0 , uttalt at det må foretas en konkret vurdering av den aktuelle situasjonen. I saken for EF-domstolen hadde belgisk lovgivning en avvisningsbestemmelse som ekskluderte personer som hadde ytet visse tjenester for oppdragsgiver i forbindelse med det aktuelle prosjektet. Kommisjonen argumenterte for at dette var i tråd med EF-retten, fordi en automatisk avvisning medførte at en forhindret mulig diskriminering og at dette førte til økt samhandel. Generaladvokaten argumenterte også for at den belgiske regelen var i tråd med EF-retten, fordi den sikret forutberegnlighet og gjennomsiktighet. EF-domstolen mente derimot at en slik regel var for streng og at det måtte foretas en konkret vurdering for hver situasjon. ...Råd vedrørende utformingen av hele eller deler av kravspesifikasjonen eller tekniske spesifikasjoner vil være av en slik karakter at konkurranse må kunne sies å utelukkes, dersom det dreier seg om konkret detaljert veiledning, og ikke bare informasjon om hva som er mulige alternative løsninger eller standard løsninger.

Trangt nåløye for bruk av unntak fra reglene

Forum@foa.no — 2007-07-24T01:43:27+02:00

En skjebnesvanger julimåned

Forum@foa.no — 2011-04-08T23:24:33+02:00

Tre kunngjøringer som NAV Virkemiddelenhet Rogaland gjorde i løpet av juli måned i 2009 havnet alle i KOFA – og i alle tre konstaterte Klagenemnda for offentlige anskaffelser at det var brudd på regelverket. I to av sakene ble konkurransene avlyst flere uker etter at vedståelsesfristen var løpt ut, mens oppdragsgiveren i den tredje hadde brukt kvalifikasjonskriterier og tildelingskriterier som i praksis enten var overlappende eller en gjentakelse.  De tre konkurransen ble lyst ut henholdsvis 1., 16. og 30. juli i 2009, og de havnet alle sammen i KOFA med saksnumrene 2010/131, 2010/156 og 2010/141. NAV Virkemiddelenhet Rogaland kunngjorde først en konkurranse med forhandling i ett trinn for å gjøre rammeavtale for jobbsøkerkurs. Midtveis i måneden ble så en ny konkurranse med forhandling kunngjort, denne gangen ”Jobbsøking og arbeidspraksis for langtidsledige”. ...I to av sakene gjaldt det at det kom beskjed om at konkurransen var avlyst, etter at vedståelsesfristen var utløpt – i det ene tilfellet om lag tre uker senere, i det andre halvannen måned senere. Klagenemnda har også sjekket om beslutningen om avlysning ble tatt før eller etter utløpet av denne fristen. Men i begge de to sakene svarte oppdragsgiveren at man ikke kunne finne dokumentasjon på når avgjørelse om avlysning ble tatt. Slik nemnda ser det, er konkurransen avsluttet når vedståelsesfristen går ut, og oppdragsgiveren ikke har noen bindende tilbud å forholde seg til. I det ligger det at innen fristutløpet må oppdragsgiveren enten inngå kontrakt, avslutte konkurransen ved avlysning eller totalforkastelse, eller oppfordre tilbyderne til å forlenge fristen. ...Klageren ble heller ikke oppfordret til å forlenge fristen før denne utløp, og dermed ble hans muligheter til å imøtegå avlysningen mens tilbudet fremdeles var bindende, avskåret. ...Her var påstanden at to av underkriteriene til tildelingskriteriet ”kvalitet” er sammenfallende med eller en gjentakelse av det som skal vurderes under kravene til tilbydernes tekniske og faglige kvalitet. ... Kvalifikasjonskriteriet ”bedriftens kompetanse og erfaring” fant nemnda igjen blant tildelingskriteriene som ”gode referanser”, og ”tilbudte nøkkelpersonells erfaring og kompetanse” som kvalifikasjonskriterium fant KOFA igjen som tildelingskriterium slik: ”faglige og pedagogiske kvalifikasjoner på tilbudte instruktører, dokumentert gjennom vedlagt CV, eventuelle intervjuer og referanser”. Dersom det var oppdragsgiverens mening at ”tilbudte instruktører” ikke var overlappende med ”nøkkelpersoner som skal utføre oppdraget”, burde oppdragsgiveren i så fall ha presisert dette i konkurransegrunnlaget, skriver KOFA, og konstaterer at etter bruk av et ulovlig tildelingskriterium, har oppdragsgiveren plikt til å avlyse konkurransen.

En skjebnesvanger julimåned

Forum@foa.no — 2011-04-08T10:24:33+02:00

Tromsø-kontrakter på to milliarder ut i markedet

Forum@foa.no — 2011-07-03T21:49:03+02:00

Tromsø-kontrakter til en samlet verdi i størrelsesorden to milliarder kroner blir i årene fremover lagt ut på anbud. ... Ett av byggene skal være pilotprosjekt for redusert utslipp av klimagasser, og entrepriseformene omfatter så vel samspillsformer som totalentreprise med løsningsforslag. Entrepriseformen for det ene av prosjektene, nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø, blir byggherrestyrte sideentrepriser. ...Det andre planlagte prosjektet ved Universitetet i Tromsø gjelder et bygg for medisin og helsefag. Det skal reises i tilknytning til det eksisterende bygg for disse fagene, som er samlokalisert med Universitetssykehuset i Nord-Norge. ... Utvidelsen er nødvendig fordi studentantallet har økt betydelig – fra de opprinnelig planlagte 965 til drøyt 2 200. ...Entrepriseformen er totalentreprise med løsningsforslag, og konkurranseperioden er i gang – den går fra 1. juni til november i år. ... I tillegg skal Statens barnehus Tromsø, Konfliktrådet, Kriminalomsorgen og Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre samlokaliseres med politiet i det nye bygget. Så skal Polarmiljøsenteret utvides, samtidig som det blir en del av Framsenteret – ”FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning”. I tillegg til de ni institusjonene som i dag holder til i lokalene, skal ytterligere åtte få plass i senteret. ...Prosjektet skal inngå som pilotprosjekt i ”Framtidens byer”, som er et samarbeidsorgan mellom 13 byer, næringslivet og staten. Samarbeidets fremste målsetting er å kutte byenes utslipp av klimagasser og gjøre byene bedre å leve i. Utvidelsen i Tromsø har strenge miljøkrav og miljømål, heter det i presentasjonen av prosjektet som Statsbygg har laget. ... I tillegg til en ambisiøs målsetting om årlig energibruk har prosjektet målsetting for klimagassutslipp, miljøriktige materialer og produktvalg.

To ord manglet – regelbrudd ble resultatet

Forum@foa.no — 2011-07-03T21:42:47+02:00

Ordene ”eller tilsvarende” manglet, og det var nok til et regelbrudd. Et teknisk miljøkrav i konkurransen som Troms fylkeskommune gjennomførte, var koplet opp til ENERGY STAR. Først var det åpnet for alternativ dokumentasjon, men i en etterfølgende konkurranse – den første ble avlyst – ble miljøkravet justert. ...Det var flere ankepunkter i klagen (KOFA-sak 2010/19), men det var bare på miljøkravet at klagenemndas avgjørelse gikk fylkeskommunen imot. Forholdet var at Troms fylkeskommune i desember 2009 kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av parallelle rammeavtaler for inntil fire leverandører vedrørende anskaffelse av IKT-utstyr. Innen tilbudsfristens utløp var det innkommet syv tilbud fra fire forskjellige tilbydere, som alle ble avvist som følge av at kravspesifikasjonen ikke var oppfylt. ...I forskriften til lov om offentlige anskaffelser heter det: ”Med mindre kontraktens gjenstand berettiger det, skal tekniske spesifikasjoner ikke vise til et bestemt merke, en bestemt opprinnelse, en bestemt prosess, eller til varemerker, patenter, typer eller en bestemt opprinnelse eller produksjon som har virkning at visse foretak eller produkter favoriseres eller utelukkes. Slik henvisning skal unntaksvis tillates der en tilstrekkelig presis og forståelig beskrivelse av kontraktens gjenstand i henhold til fjerde og femte ledd ikke er mulig. ...I Troms-saken var det i kravspesifikasjonen stilt et obligatorisk miljøkrav om at produktene var ENERGY STAR-kvalifisert, påpeker nemnda. Det ble angitt at: ”Alternativ dokumentasjon kan være teknisk spesifikasjon fra fabrikant eller testrapport fra anerkjent virksomhet som viser at kravene er oppfylt, utskrift for aktuelle produkter fra ENERGY STAR databasen, eventuelt egenerklæring.” Det ble også gitt en nærmere beskrivelse for miljøkravet innenfor hvert enkelt produkt, og det ble for et par produkter stilt krav om at disse ”skal” oppfylle energisparekravene i ENERGY STAR. ...I den etterfølgende konkurransen uten forutgående kunngjøring ble miljøkravet justert slik at flatskjermene på 20”, 22” og 24” ”skal oppfylle alle kravene til Energy Star 5.0, mindre justeringer i kravet til lysstyrke godkjennes.” ...Klagenemnda skriver at vilkåret for å benytte et bestemt produktnavn med tillegget ”eller tilsvarende”, er i henhold til forskriften § 17-3 (10) andre setning at ”en tilstrekkelig presis og forståelig beskrivelse av kontraktens gjenstand i henhold til fjerde og femte ledd ikke er mulig.” ... Selv om vilkåret for å benytte et bestemt produktnavn skulle være oppfylt, har ikke fylkeskommunen brukt tillegget ”eller tilsvarende”, og det er brudd på forskriften, konkluderer nemnda.