KOFA 2010/12
08.02.2010
Feil ved kunngjøringen eller konkurransegrunnlag Ulovlig kvalifikasjonskrav.
Innklagede gjennomførte en plan- og designkonkurranse for arkitekttegning av en arbeidskirke. Klagenemnda fant at innklagedes kvalifikasjonskrav i konkurransen ikke medførte at fysiske personer var blitt utestengt fra deltakelse. Det forelå dermed intet brudd på forskriften § 23-1 (6).
(13) Klagerne mener både Norske arkitekters landsforbund og Arkitektbedriftene i Norge har klagerett. Partene er enige om at Norske arkitekters landsforbund har klagerett, jf. også sak 2003/109. Imidlertid synes innklagede å mene at Arkitektbedriftene i Norge ikke har klagekompetanse, ettersom de ikke synes å representere fysiske personer og så vidt innklagede bekjent, ikke har hatt noen befatning med saken tidligere.
(14) Spørsmålet er om Arkitektbedriftene i Norge har "saklig interesse", jf forskrift om klagenemnda for offentlige anskaffelser § 6 (2)første setning, i å fremsette en klage overfor nemnda og dermed få vurdert konkurransens lovlighet.
(15) Siden både Norske arkitekters landsforbund og Arkitektbedriftene i Norge representerer potensielle leverandører i markedet, og begge organisasjonene hevder at både fysiske og juridiske personer bør ha adgang til aktuelle konkurranse, legger klagenemnda til grunn at begge organisasjonene har saklig klageinteresse
(14) Spørsmålet er om Arkitektbedriftene i Norge har "saklig interesse", jf forskrift om klagenemnda for offentlige anskaffelser § 6 (2)første setning, i å fremsette en klage overfor nemnda og dermed få vurdert konkurransens lovlighet.
(15) Siden både Norske arkitekters landsforbund og Arkitektbedriftene i Norge representerer potensielle leverandører i markedet, og begge organisasjonene hevder at både fysiske og juridiske personer bør ha adgang til aktuelle konkurranse, legger klagenemnda til grunn at begge organisasjonene har saklig klageinteresse
Arkitektbedriftene representerer potensielle leverandører, og har derfor klagerett
(17) Forskriften § 23-1(6)lyder slik: "Oppdragsgiver kan ikke begrense adgangen til å delta i konkurransen til bareftsiske personer eller barejuridiske personer". Spørsmålet for klagenemnda blir da om innklagede "begrenser adgangen [for ...] fysiske personer" til å delta i konkurransen ved å kreve at tilbyder er et lovlig etablert foretak, har ansvarsrett, angir diverse foretaksopplysninger og må innlevere egenerklæringer vedrørende ILO og HMS.
(18) Ordlyden tilsier at deltakelse i en plan- og designkonkurranse ikke kan forbeholdes enten fysiske eller juridiske personer. Et menneske er en fysisk person, mens en juridisk person er selskaper, stiftelser, virksomheter og lignende som kan ha rettigheter og plikter til tross for at de ikke er mennesker. Ett menneske som opptrer som selvstendig næringsdrivende vil være en fysisk person ettersom det driver for egen regning og risiko. Ved registrering blir vedkommende tildelt organisasjonsnummer, tidligere kalt foretaksnummer.
(18) Ordlyden tilsier at deltakelse i en plan- og designkonkurranse ikke kan forbeholdes enten fysiske eller juridiske personer. Et menneske er en fysisk person, mens en juridisk person er selskaper, stiftelser, virksomheter og lignende som kan ha rettigheter og plikter til tross for at de ikke er mennesker. Ett menneske som opptrer som selvstendig næringsdrivende vil være en fysisk person ettersom det driver for egen regning og risiko. Ved registrering blir vedkommende tildelt organisasjonsnummer, tidligere kalt foretaksnummer.
Deltakelse i en plan- og designkonkurransen kan ikke begrenses til enten fysiske eller juridiske personer
En selvstendig næringsdrivende vil være en fysisk person, siden han driver for egen regning og risiko
Selvstendige næringsdrivende blir også tildelt organisasjonsnummer
(19) I konkurransegrunnlaget punkt 2.4 krever innklagede at tilbydere skal avgi erklæring om at deres virksomheter arbeider i tråd med HMS —regelverket. Klagerne anfører at slik erklæring bare kan avgis av foretak og andre juridiske personer, hvilket utestenger fysiske personer fra å delta i konkurransen. Det følger av anskaffelsesforskriften § 3-4 at egenerklæring om HMS skal kreves for alle anskaffelser hvis verdi overstiger kr. 100 000 eks mva. Bestemmelsen sondrer ikke mellom juridiske og fysiske personer, men det er på det rene at også fysiske personer kan være leverandører i en anskaffelseskonkurranse. Generelt sett er det altså mulig å kreve HMS —erklæring fra fysiske personer.
Også fysiske personer kan levere HMS-erklæring
(20) Den egenerklæringen som innklage i foreliggende sak ønsker benyttet for leverandørens angivelse av HMS-opplysninger, er inntatt som vedlegg 3 til konkurransegrunnlaget. En av rubrikkene i egenerklæringsskjemaet heter "Firma", hvilket synes å indikere at leverandøren må være en juridisk person. Videre skal erklæringen signeres av en representant for de ansatte, uten at det oppgis noe alternativ for det tilfellet at leverandøren ikke har noen ansatte. I sak 2005/85 premiss (58) la klagenemnda til grunn at en HMS —egenerklæring ikke behøvde signatur av ansattrepresentant, dersom virksomheten ikke hadde ansatte. Dette til tross for oppsettet på erklæringen krevde representantens signatur. Overført til vår sak, tilsier avgjørelsen at skjemaet innklagede ønsker benyttet, ikke kan leses helt bokstavelig i alle tilfeller. Det må være mulig for en fysisk person å levere egenerklæringen, selv om vedkommende verken er et firma eller har ansatte. Etter klagenemndas oppfatning er kravet om HMS erklæring fra samtlige tilbydere på det skjema innklagede har utstedt ikke i strid med forskriften § 23-1 (6).
Det er ikke nødvendig med signatur fra ansatterepresentant, dersom firmaet ikke har ansatte
(21) Klagerne mener så at fysiske personer utestenges ved at innklagede krever ansvarsrett, jf. konkurransegrunnlaget punkt 2.8, en rett som etter klagernes mening bare kan tildeles juridiske personer. Etter klagenemndas mening kan det ikke medføre riktighet. Det følger av plan- og bygningsloven § 93b nr 3 (2) at såkalt "personlig ansvarsrett" kan tildeles, men riktignok kun i "særlige tilfelle[r]", jf. også forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett § 17. Selv om tildeling av ansvarsrett til fysiske personer er underlagt begensninger, er de ikke utelukket fra å tildeles ansvarsrett. Derfor kan ikke nemnda se at kravet om ansvarsrett medfører brudd på forskriften § 23-1 (6).
Også fysiske personer kan tildeles ansvarsrett. Krav om ansvarsrett er derfor ikke i strid med retten for fysiske personer til å delta i plan- og designkonkurranser
(22) I konkurransegrunnlaget punkt 2.12 krever innklagede at leverandørene tilveiebringer egenerklæring på at ILO —konvensjon 94 oppfylles for å sikre arbeidstakere en viss standard på lønns- og arbeidsforhold. Dette skal gjøres ved å fylle ut og signere konkurransegrunnlagets vedlegg 4. Vedlegget har rubrikker for "organisasjonsnummer" og "virksomhetens navn". Isolert sett kan disse rubrikkene tilsi at leverandørene må være juridiske personer. På den annen side kan avgjørelsen nevnt ovenfor tas til inntekt for at slike skjema ikke alltid kan leses helt etter sin bokstav. Det er dessuten fullt mulig for fysiske personer å ha ansatte. På bakgrunn av dette finner klagenemnda at krav om ILO —egenerklæring ikke utelukker fysiske personer fra deltakelse i konkurransen.
Krav om egenerklæring for ILO-konvensjonen hadde rubrikker for organisasjonsnummer og virksomhetens navn. Men også fysiske personer kan ha ansatte, og egenerklæringen hindrer ikke fysiske personer fra å delta
(23) Endelig anfører klagerne at forskriften brytes ved at innklagede i konkurransegrunnlagets punkt 2.13 krever foretaksopplysninger i tråd med grunnlagets vedlegg 5, samt i punkt 2.2 krever at leverandøren "har et lovlig etablert foretak" og legger frem 'firmaattest". Vedlegg 5 har blant annet en rubrikk for "foretaksnummer". I presiseringen av 8. januar 2010 skriver innklagede uttrykkelig at i "tillegg til juridiske personer kan fysiske personer også delta, men det forutsettes da at man er registrert som næringsdrivende [klagenemndas understreking]". Innklagede mener aktuelle leverandører kan registrere seg i Enhetsregisteret gratis og slik bli enkeltpersonforetak. Slik nemnda oppfatter klagerne, mener de at man ved slik registrering blir en juridisk person.
(24) Klagenemnda legger til grunn at "foretaksnummer" i vedlegg 5 er det samme som organisasjonsnummer. Det er ikke noe krav om å være juridisk person for å bli tildelt organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Klagers anførsel om at registrering i Enhetsregisteret medfører at man blir en juridisk person medfører således ikke riktighet.
Et enkeltpersonforetak drives for innehaverens personlige regning og risiko, og er således å betrakte som en fysisk person. Innklagede kan etter dette ikke anses å ha brutt forskriften § 23-1 (6) ved å kreve at leverandørene registrerer seg som næringsdrivende.
(24) Klagenemnda legger til grunn at "foretaksnummer" i vedlegg 5 er det samme som organisasjonsnummer. Det er ikke noe krav om å være juridisk person for å bli tildelt organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Klagers anførsel om at registrering i Enhetsregisteret medfører at man blir en juridisk person medfører således ikke riktighet.
Et enkeltpersonforetak drives for innehaverens personlige regning og risiko, og er således å betrakte som en fysisk person. Innklagede kan etter dette ikke anses å ha brutt forskriften § 23-1 (6) ved å kreve at leverandørene registrerer seg som næringsdrivende.
Også enkeltpersonforetak får organisasjonsnummer