TOSLO-2009-188440
05.11.2010
Saken gjelder krav om erstatning for økonomiske tap etter anførte feil ved Oslo kommunens saksbehandling og myndighetutøvelse.
Taxi 2 fremsatte seks erstatningskrav mot Oslo kommune. Det ble gjort gjeldende at det forelå en rekke feil ved kommunens saksbehandling og myndighetsutøvelse. Tre av erstatningskravene førte frem, idet retten her kom til at vedtak som var fattet av kommunen var ugyldige som følge av skasbehandlingsfeil i form av inhabilitet, manglende forhåndsvarsling og manglende utredning, jf. forvaltningsloven § 6, § 16, § 17 og § 41. Det forelå ansvarsgrunnlag for kommunen etter skadeerstatningsloven § 2-1. Taxi 2 ble tilkjent et samlet erstatningsbeløp på kr. 15.703.386.
Innledningsvis bemerkes at Taxi 2 også har anført at Oslo kommune er erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag for flere av feilene som er anført å foreligge i saken. I Rt-2010-291 har Høyesterett slått fast at det ikke gjelder noen generell regel om objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighetsutøvelse. Det er kun på områder hvor særlige hensyn gjør seg gjeldende at det offentlige kan pålegges et objektivt ansvar, jf. Rt-2010-291 avsnitt 35. Etter rettens vurdering foreligger det ikke slike særlige hensyn i nærværende sak som kan begrunne et objektivt ansvar for kommunen. Hvorvidt det foreligger ansvarsgrunnlag for kommunen må derfor avgjøres etter reglene om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven § 2-1. Retten går etter dette over til å behandle de enkelte erstatningskrav i saken.
Det er bare på områder hvor særlige hensyn gjør seg gjeldende, at det offentlige kan pålegges objektivt ansvar for hjemlet myndighetsutøvelse
De ovennevnte beregninger leder til et samlet inntektstap på kr 11.040.000 for Taxi 2. I likhet med lagmannsrettens vurdering i Norgestaxisaken kan retten ikke se at det er grunnlag for å gjøre noe særlig fradrag for sparte kostnader, idet utgiftene til å drive en drosjesentral må antas å være relativt upåvirket av antall tilknyttede løyver med mindre det skulle dreie seg om meget markante økninger i dette antallet. På den annen side gjøres det heller ikke noe påslag i erstatningen for rentetap i perioden fra 2006 og frem til i dag. Retten slutter seg i denne forbindelse til lagmannsrettens bemerkninger i dommen på side 16 siste avsnitt og side 17 første avsnitt.
Det ble ikke gjort fradrag for sparte kostnader, idet utgiftene var relativt upåvirket av antall løyver
Hvorvidt Taxi 2 hadde kunnskap om at den manglende konkurranseutsetningen også var i strid med anskaffelsesregelverket kan etter rettens vurdering ikke få noen betydning for når foreldelsesfristen på tre år begynner å løpe, jf. foreldelsesloven § 9. Det klare utgangspunkt er at manglende kunnskaper om rettsregler ikke kan påberopes som unnskyldningsgrunn, og retten kan heller ikke se at det foreligger noen rettsvillfarelse i nærværende sak som kan gi grunnlag for å fravike dette utgangspunktet. Dette innebærer at erstatningskravet fra Taxi 2 som gjelder perioden forut for 22. september 2007 også er foreldet, jf. foreldelsesloven § 9.
Om leverandøren har kunnskap om at manglende konkurranseutsetting er i strid med anskaffelsesreglene, er uten betydning for når foreldelsesfristen på tre år begynner å løpe
Utgangspunktet er at manglende kunnskap om rettsregler ikke kan være unnskyldningsgrunn