2009/174
Klagenemndas vurdering:
(44) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser av 15. november 2002 nr. 1288 § 6, 2. ledd. Klagen er rettidig. Anskaffelsen omfattes av lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 og forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og del III.
(45) Klager har anført at innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriene Kvalitet/Funksjonalitet/Brukervennlighet og Service/ Opplæring.
(46) Ved tildelingsevalueringen har oppdragsgiver et vidt innkjøpsfaglig skjønn, og klagenemnda kan bare prøve om evalueringen er saklig, forsvarlig og i samsvar med de grunnleggende prinsippene i lovens § 5, samt om oppdragsgiver har lagt riktig faktum til grunn, jf. blant annet klagenemndas saker 2007/140 premiss (28) og 2008/193 premiss (24).
Evaluering av tildelingskriteriet Kvalitet/Funksjonalitet/Brukervennlighet
(47) Ved evalueringen av dette tildelingskriteriet har klager fått tre poeng, mens valgte leverandør har fått seks poeng. Klager har anført at det ikke er saklig grunnlag for å vurdere valgte leverandørs tilbud som så mye bedre enn klagers tilbud. Klager har pekt på at poengene, sett i forhold til innklagedes egen skala for poengsetting av tildelingskriteriet Pris - Totalkostnad, viser at innklagede vurderer valgte leverandørs tilbud som sytti prosent bedre enn klagers tilbud, noe det ikke er grunnlag for. Som støtte for dette har klager kommet med anførsler om konkrete feil klager mener er begått ved evalueringen.
(48) Klager har således anført at innklagede har lagt for stor vekt på at valgte leverandør har oppgitt flere varelinjer enn klager, og at innklagede ikke kunne vurdere valgte leverandørs tilbud som inntil sytti prosent bedre enn klagers på dette grunnlaget. Det er vist til at konkurransen handler om å dekke innklagedes behov for ordinær produksjon, ikke antall varelinjer.
(49) Det fremgår av beskrivelsen av tildelingskriteriet Kvalitet/Funksjon/Brukervennlighet i konkurransegrunnlaget punkt 9, at leverandørenes sortimentsbredde ville bli vurdert under dette kriteriet. Klager har anført at klagers tilbud dekker det vesentligste av innklagedes behov. Dette er imøtegått av innklagede, som hevder at klagers tilbudte sortiment ikke dekker hele regionens behov på en tilfredsstillende måte. Det fremgår av kravspesifikasjonen punkt 9 at leverandørene skulle tilby hele sitt produktsortiment under den enkelte produktgruppe. Det er ikke gitt en nærmere beskrivelse av innklagedes behov, for eksempel hvilke type indikasjoner som skulle dekkes. Klagenemnda har dermed ikke mulighet til å prøve hvorvidt klagers tilbudte sortiment dekker innklagedes behov, og går derfor ikke nærmere inn på denne anførselen.
(50) Klagenemnda bemerker videre at klagers karakter på tildelingskriteriet Kvalitet/Funksjonalitet/Brukervennlighet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, og at klagenemnda ikke kan se at det at valgte leverandør har et bredere vareutvalg enn klager har medført at klagers tilbud er vurdert som sytti prosent dårligere enn valgte leverandørs.
(51) Klager har videre vist til at innklagede har lagt vekt på at valgte leverandør kan levere spesiallagde implantater ved spesielle behov, selv om dette ikke var spesielt etterspurt i konkurransegrunnlaget. Det følger av kravet til likebehandling i lovens § 5 at oppdragsgiver skal behandle leverandørene likt gjennom hele konkurransen. Dette innebærer at det ikke er tillatt å ta hensyn til opplysninger det ikke er bedt om at det blir redegjort for, eller tilleggsytelser som ikke er etterspurt, se Dragsten/Lindalen Offentlige anskaffelser - kommentarutgave, side 1305 og klagenemndas sak 2003/49.
(52) Innklagede hadde i dette tilfellet kun delt anskaffelsen inn i grupper av produkter og bedt om at leverandørene tilbød hele sitt varesortiment under den enkelte produktgruppe, jf. konkurransegrunnlaget punkt 5.1 og kravspesifikasjonen punkt 9. Slik konkurransegrunnlaget er utformet, er det opp til leverandørene å tilby alle de produkter de har. I dette ligger det også, slik nemnda ser det, en oppfordring til å opplyse om det dersom man kan levere spesiallagde implantater om oppdragsgiver har spesielle behov. Klagers anførsler kan på denne bakgrunn ikke føre frem.
(53) Klager har videre anført at innklagede har lagt feil faktum til grunn ved evalueringen av brukervennlighet. Det er vist til at innklagede har lagt til grunn at innklagede ved valgte leverandørs tilbud kan forholde seg til ett tilbud, mens man ved valg av klagers tilbud må forholde seg til tre systemer, inkludert suppleringskjøp fra valgte leverandør.
(54) Klagenemnda har ikke mulighet til å overprøve innklagedes vurderinger av egenskaper ved klagers produkt da dette krever kompetanse innen fagfeltet. Det er dermed ikke mulig for klagenemnda å ta stilling til om innklagede har lagt feil faktum til grunn. Anførselen avvises derfor som uegnet for behandling i nemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9.
(55) Klager har også vist til at innklagede har lagt stor vekt på angivelige logistikkproblemer ved valg av klagers tilbud, men at det ikke er grunnlag for denne bekymringen, fordi eskene til produktene er godt merket. Innklagede har foretatt en skjønnsmessig vurdering av klagers brukervennlighet på dette punkt ut fra det tilbudet som er gitt fra klager. Om produktene var godt nok merket og at dette burde medført at klager skulle fått bedre uttelling under dette kriteriet som følge av dette, er en vurdering som klagenemnda ikke kan overprøve slik saken er opplyst. Anførselen avvises derfor som uegnet for behandling i nemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9.
(56) Under dette punktet har klager også vist til at dersom det skal være avgjørende for konkurransen at ett system kan dekke alle indikasjoner, er den valgte leverandøren den eneste leverandøren i verden som kan levere, noe som ikke sikrer konkurranse. Klagenemnda forstår dette som en anførsel om at det var i strid med kravet til likebehandling å legge vekt på hvor mange systemer innklagede måtte forholde seg til ved valg av leverandør.
(57) En lignende problemstilling ble behandlet i EF-domstolens sak C-513/99 (Concordia Bus). Under tildelingskriteriet materiellets kvalitet kunne tilbyderne blant annet oppnå tilleggspoeng ved å tilby busser med lave utslipp av nitrogenoksider, og et støynivå under 77 desibel. Saksøkeren anførte at det var i strid med kravet til likebehandling å gi tilleggspoeng for dette, fordi kun et fåtall leverandører kunne tilby busser som oppfylte kravene. Domstolen fant at de aktuelle kriteriene ikke var i strid med likebehandlingsprinsippet. Det ble lagt vekt på at kriteriene var objektive og ble anvendt uten forskjell på de innkomne tilbudene. De var også direkte forbundet med det etterspurte materiellet og integrert i en ordning for poenggivning. Domstolen pekte videre på at leverandørene kunne få tilleggspoeng for andre kriterier forbundet med materiellet, slik som for eksempel antall sitteplasser og hvilken stand de tilbudte bussene var i.
(58) Om innklagede ved valg av et tilbud kan forholde seg til ett system er også et objektivt kriterium som er direkte knyttet til det etterspurte materiellet. Det er også bare ett av flere forhold som ble vektlagt under tildelingskriteriet Kvalitet/Funksjon/Brukervennlighet. Etter en konkret vurdering, finner derfor klagenemnda at innklagede ikke har brutt regelverket ved å legge vekt på om innklagede ved valg av et tilbud kunne forholde seg til ett system.
(59) Til slutt under dette punktet har klager vist til at hvilken leverandør som foretrekkes av brukerne, antakelig beror på hvem den enkelte bruker er vant til å benytte, og at slike preferanser for det eksisterende ikke kan få avgjørende betydning ved evalueringen av kvalitetskriteriet. Det anføres at eventuelle forskjeller i systemenes brukervennlighet dermed bare kunne få marginale utslag ved karaktersettingen.
(60) Utgangspunktet ved tildelingsevalueringen er at oppdragsgiver skal legge vekt på den informasjonen som fremgår av selve tilbudet. Kun i enkelte tilfeller, og på visse vilkår, kan oppdragsgiver legge vekt på egne erfaringer med en leverandør eller et produkt, jf. for eksempel klagenemndas saker 2004/243, 2005/50 premiss (38) og 2007/84 premiss (20).
(61) Det fremgår av tildelingsbrevet av 16. juni 2009 at grunnen til at valgte leverandørs tilbud ble ansett som mer brukervennlig enn klagers tilbud, var at innklagede ved valg av valgte leverandørs tilbud kunne forholde seg til bare ett system. Det er for klagenemnda ikke levert noen dokumentasjon for at innklagede ved evalueringen har lagt vekt på preferanser for det eksisterende. Klagers anførsel fører på denne bakgrunn ikke frem.
Evaluering av tildelingskriteriet Service/Opplæring
(62) Under dette punktet har klager for det første anført at innklagede har favorisert valgte leverandør ved å legge vekt på at valgte leverandør er dominerende på markedet og allerede nesten hundre prosent implementert hos innklagede.
(63) Innklagede på sin side hevder at henvisningen til at valgte leverandørs produkter er nær hundre prosent implementert hos innklagede ikke innebærer en favorisering av eksisterende leverandør, men er ment som en henvisning til at valgte leverandør har mer erfaring enn klager med implementering av sine produkter.
(64) I tildelingsbrevet av 16. juni 2009 fremgår det at valgte leverandør har en stor traumeavdeling med erfarne produktspesialister som er vurdert som meget gode når det gjelder implementering. Videre at [p]roduktene er nær 100 % implementert i regionen allerede, og firma har en betydelig erfaring med implementering av disse produktene. Når man leser den første delen av denne setningen isolert, er klagenemnda enig i at det kan se ut som om innklagede har lagt vekt på at det ikke er nødvendig å implementere disse produktene. Dersom setningen leses i sammenheng, fremstår det imidlertid mer som en henvisning til valgte leverandørs erfaring. Klagenemnda finner derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for at innklagede har favorisert valgte leverandør ved å legge vekt på at valgte leverandørs produkter var nær hundre prosent implementert hos innklagede allerede.
(65) Klager har i sine anførsler bemerket at innklagedes produktspesialister ikke bare jobber med traumekirurgiske produkter, men også med power tools, samt at de er spredt over hele landet og ikke bare arbeider for innklagede. Klager har ikke anført hvorfor dette utgjør et brudd på regelverket for offentlige anskaffelser, og klagenemnda kan dermed ikke ta stilling til anførselen.
(66) Videre har klager anført at det er uforholdsmessig å gi klager tre poeng mindre enn valgte leverandør på dette tildelingskriteriet, selv om valgte leverandørs implementeringsplan vurderes som bedre enn klagers. Det er vist til at klagers implementeringsplan ble beskrevet som tilfredsstillende for denne produktgruppen, mens innklagede for andre produktgrupper har beskrevet klagers implementeringsplan som meget god. Det vises også til at når en ser hen til innklagedes poengsystem under priskriteriet, er valgte leverandørs tilbud vurdert som inntil sytti prosent bedre enn klagers på dette kriteriet, noe det ikke er grunnlag for.
(67) Ved tildelingsevalueringen foretok innklagede en separat vurdering av tildelingskriteriene for hver produktgruppe. Det fremgår av innklagedes brev til klager av 1. juni 2009 at innklagede var strengere i sin evaluering av implementeringsplanene ved evalueringen av skrue- og platesystemer enn ved evalueringen av de andre produktgruppene, fordi implementering av skrue- og platesystemer var mer komplisert enn implementering av andre systemer. Videre fremgår det at valgte leverandør ble vurdert som bedre enn klager fordi valgte leverandør har flere ressurser tilgjengelig, og har en lenger og høyt spesialisert erfaring innenfor produktgruppen skrue- og platesystemer. Klagenemnda kan ut fra dette ikke se at innklagedes vurderinger og poengberegninger er usaklige eller uforholdmessige. Klagers anførsel fører ikke frem.
(68) Til slutt under dette punktet har klager anført at det er problematisk at innklagede har lagt vekt på at valgte leverandør har tilbudt kurs gjennom AO. Det er vist til at AO er en internasjonal organisasjon for kirurger innenfor ortopedi, og at alle kirurger som er medlem av organisasjonen kan delta på kursene. Det var dermed ikke nødvendig å velge valgte leverandørs tilbud for å kunne delta på disse. Det er også vist til at kirurgene som har deltatt i evalueringen hos innklagede er medlem av organisasjonen, noe klager mener er problematisk, ettersom kursene er tillagt så stor vekt ved evalueringen.
(69) I tildelingsbrevet av 16. juni 2009 har innklagede, når det gjelder kurs og etterutdanningstilbud, vist til at [v]algte leverandør har også et svært omfattende kurs/etterutdanningstilbud bl.a. gjennom AO. I den nærmere begrunnelsen fremgår det at det at valgte leverandør tilbyr AO kurs ikke har vært avgjørende ved evalueringen av tildelingskriteriet Service/Opplæring, og at det som er vektlagt er at valgte leverandør stiller tjue plasser årlig til disposisjon for deltakelse på slike kurs. Det er videre vist til at valgte leverandør har tilbudt et langt mer omfattende opplegg for opplæring kurs og fagutvikling innen bruddbehandling enn konkurrentene. Dette ligger innenfor innklagedes innkjøpsfaglige skjønn, og vil ikke bli overprøvd av nemnda.
Konklusjon:
Helse Sør-Øst RHF har ikke brutt lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
(44) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser av 15. november 2002 nr. 1288 § 6, 2. ledd. Klagen er rettidig. Anskaffelsen omfattes av lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 og forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og del III.
(45) Klager har anført at innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriene Kvalitet/Funksjonalitet/Brukervennlighet og Service/ Opplæring.
(46) Ved tildelingsevalueringen har oppdragsgiver et vidt innkjøpsfaglig skjønn, og klagenemnda kan bare prøve om evalueringen er saklig, forsvarlig og i samsvar med de grunnleggende prinsippene i lovens § 5, samt om oppdragsgiver har lagt riktig faktum til grunn, jf. blant annet klagenemndas saker 2007/140 premiss (28) og 2008/193 premiss (24).
Evaluering av tildelingskriteriet Kvalitet/Funksjonalitet/Brukervennlighet
(47) Ved evalueringen av dette tildelingskriteriet har klager fått tre poeng, mens valgte leverandør har fått seks poeng. Klager har anført at det ikke er saklig grunnlag for å vurdere valgte leverandørs tilbud som så mye bedre enn klagers tilbud. Klager har pekt på at poengene, sett i forhold til innklagedes egen skala for poengsetting av tildelingskriteriet Pris - Totalkostnad, viser at innklagede vurderer valgte leverandørs tilbud som sytti prosent bedre enn klagers tilbud, noe det ikke er grunnlag for. Som støtte for dette har klager kommet med anførsler om konkrete feil klager mener er begått ved evalueringen.
(48) Klager har således anført at innklagede har lagt for stor vekt på at valgte leverandør har oppgitt flere varelinjer enn klager, og at innklagede ikke kunne vurdere valgte leverandørs tilbud som inntil sytti prosent bedre enn klagers på dette grunnlaget. Det er vist til at konkurransen handler om å dekke innklagedes behov for ordinær produksjon, ikke antall varelinjer.
(49) Det fremgår av beskrivelsen av tildelingskriteriet Kvalitet/Funksjon/Brukervennlighet i konkurransegrunnlaget punkt 9, at leverandørenes sortimentsbredde ville bli vurdert under dette kriteriet. Klager har anført at klagers tilbud dekker det vesentligste av innklagedes behov. Dette er imøtegått av innklagede, som hevder at klagers tilbudte sortiment ikke dekker hele regionens behov på en tilfredsstillende måte. Det fremgår av kravspesifikasjonen punkt 9 at leverandørene skulle tilby hele sitt produktsortiment under den enkelte produktgruppe. Det er ikke gitt en nærmere beskrivelse av innklagedes behov, for eksempel hvilke type indikasjoner som skulle dekkes. Klagenemnda har dermed ikke mulighet til å prøve hvorvidt klagers tilbudte sortiment dekker innklagedes behov, og går derfor ikke nærmere inn på denne anførselen.
(50) Klagenemnda bemerker videre at klagers karakter på tildelingskriteriet Kvalitet/Funksjonalitet/Brukervennlighet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, og at klagenemnda ikke kan se at det at valgte leverandør har et bredere vareutvalg enn klager har medført at klagers tilbud er vurdert som sytti prosent dårligere enn valgte leverandørs.
(51) Klager har videre vist til at innklagede har lagt vekt på at valgte leverandør kan levere spesiallagde implantater ved spesielle behov, selv om dette ikke var spesielt etterspurt i konkurransegrunnlaget. Det følger av kravet til likebehandling i lovens § 5 at oppdragsgiver skal behandle leverandørene likt gjennom hele konkurransen. Dette innebærer at det ikke er tillatt å ta hensyn til opplysninger det ikke er bedt om at det blir redegjort for, eller tilleggsytelser som ikke er etterspurt, se Dragsten/Lindalen Offentlige anskaffelser - kommentarutgave, side 1305 og klagenemndas sak 2003/49.
(52) Innklagede hadde i dette tilfellet kun delt anskaffelsen inn i grupper av produkter og bedt om at leverandørene tilbød hele sitt varesortiment under den enkelte produktgruppe, jf. konkurransegrunnlaget punkt 5.1 og kravspesifikasjonen punkt 9. Slik konkurransegrunnlaget er utformet, er det opp til leverandørene å tilby alle de produkter de har. I dette ligger det også, slik nemnda ser det, en oppfordring til å opplyse om det dersom man kan levere spesiallagde implantater om oppdragsgiver har spesielle behov. Klagers anførsler kan på denne bakgrunn ikke føre frem.
(53) Klager har videre anført at innklagede har lagt feil faktum til grunn ved evalueringen av brukervennlighet. Det er vist til at innklagede har lagt til grunn at innklagede ved valgte leverandørs tilbud kan forholde seg til ett tilbud, mens man ved valg av klagers tilbud må forholde seg til tre systemer, inkludert suppleringskjøp fra valgte leverandør.
(54) Klagenemnda har ikke mulighet til å overprøve innklagedes vurderinger av egenskaper ved klagers produkt da dette krever kompetanse innen fagfeltet. Det er dermed ikke mulig for klagenemnda å ta stilling til om innklagede har lagt feil faktum til grunn. Anførselen avvises derfor som uegnet for behandling i nemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9.
(55) Klager har også vist til at innklagede har lagt stor vekt på angivelige logistikkproblemer ved valg av klagers tilbud, men at det ikke er grunnlag for denne bekymringen, fordi eskene til produktene er godt merket. Innklagede har foretatt en skjønnsmessig vurdering av klagers brukervennlighet på dette punkt ut fra det tilbudet som er gitt fra klager. Om produktene var godt nok merket og at dette burde medført at klager skulle fått bedre uttelling under dette kriteriet som følge av dette, er en vurdering som klagenemnda ikke kan overprøve slik saken er opplyst. Anførselen avvises derfor som uegnet for behandling i nemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9.
(56) Under dette punktet har klager også vist til at dersom det skal være avgjørende for konkurransen at ett system kan dekke alle indikasjoner, er den valgte leverandøren den eneste leverandøren i verden som kan levere, noe som ikke sikrer konkurranse. Klagenemnda forstår dette som en anførsel om at det var i strid med kravet til likebehandling å legge vekt på hvor mange systemer innklagede måtte forholde seg til ved valg av leverandør.
(57) En lignende problemstilling ble behandlet i EF-domstolens sak C-513/99 (Concordia Bus). Under tildelingskriteriet materiellets kvalitet kunne tilbyderne blant annet oppnå tilleggspoeng ved å tilby busser med lave utslipp av nitrogenoksider, og et støynivå under 77 desibel. Saksøkeren anførte at det var i strid med kravet til likebehandling å gi tilleggspoeng for dette, fordi kun et fåtall leverandører kunne tilby busser som oppfylte kravene. Domstolen fant at de aktuelle kriteriene ikke var i strid med likebehandlingsprinsippet. Det ble lagt vekt på at kriteriene var objektive og ble anvendt uten forskjell på de innkomne tilbudene. De var også direkte forbundet med det etterspurte materiellet og integrert i en ordning for poenggivning. Domstolen pekte videre på at leverandørene kunne få tilleggspoeng for andre kriterier forbundet med materiellet, slik som for eksempel antall sitteplasser og hvilken stand de tilbudte bussene var i.
(58) Om innklagede ved valg av et tilbud kan forholde seg til ett system er også et objektivt kriterium som er direkte knyttet til det etterspurte materiellet. Det er også bare ett av flere forhold som ble vektlagt under tildelingskriteriet Kvalitet/Funksjon/Brukervennlighet. Etter en konkret vurdering, finner derfor klagenemnda at innklagede ikke har brutt regelverket ved å legge vekt på om innklagede ved valg av et tilbud kunne forholde seg til ett system.
(59) Til slutt under dette punktet har klager vist til at hvilken leverandør som foretrekkes av brukerne, antakelig beror på hvem den enkelte bruker er vant til å benytte, og at slike preferanser for det eksisterende ikke kan få avgjørende betydning ved evalueringen av kvalitetskriteriet. Det anføres at eventuelle forskjeller i systemenes brukervennlighet dermed bare kunne få marginale utslag ved karaktersettingen.
(60) Utgangspunktet ved tildelingsevalueringen er at oppdragsgiver skal legge vekt på den informasjonen som fremgår av selve tilbudet. Kun i enkelte tilfeller, og på visse vilkår, kan oppdragsgiver legge vekt på egne erfaringer med en leverandør eller et produkt, jf. for eksempel klagenemndas saker 2004/243, 2005/50 premiss (38) og 2007/84 premiss (20).
(61) Det fremgår av tildelingsbrevet av 16. juni 2009 at grunnen til at valgte leverandørs tilbud ble ansett som mer brukervennlig enn klagers tilbud, var at innklagede ved valg av valgte leverandørs tilbud kunne forholde seg til bare ett system. Det er for klagenemnda ikke levert noen dokumentasjon for at innklagede ved evalueringen har lagt vekt på preferanser for det eksisterende. Klagers anførsel fører på denne bakgrunn ikke frem.
Evaluering av tildelingskriteriet Service/Opplæring
(62) Under dette punktet har klager for det første anført at innklagede har favorisert valgte leverandør ved å legge vekt på at valgte leverandør er dominerende på markedet og allerede nesten hundre prosent implementert hos innklagede.
(63) Innklagede på sin side hevder at henvisningen til at valgte leverandørs produkter er nær hundre prosent implementert hos innklagede ikke innebærer en favorisering av eksisterende leverandør, men er ment som en henvisning til at valgte leverandør har mer erfaring enn klager med implementering av sine produkter.
(64) I tildelingsbrevet av 16. juni 2009 fremgår det at valgte leverandør har en stor traumeavdeling med erfarne produktspesialister som er vurdert som meget gode når det gjelder implementering. Videre at [p]roduktene er nær 100 % implementert i regionen allerede, og firma har en betydelig erfaring med implementering av disse produktene. Når man leser den første delen av denne setningen isolert, er klagenemnda enig i at det kan se ut som om innklagede har lagt vekt på at det ikke er nødvendig å implementere disse produktene. Dersom setningen leses i sammenheng, fremstår det imidlertid mer som en henvisning til valgte leverandørs erfaring. Klagenemnda finner derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for at innklagede har favorisert valgte leverandør ved å legge vekt på at valgte leverandørs produkter var nær hundre prosent implementert hos innklagede allerede.
(65) Klager har i sine anførsler bemerket at innklagedes produktspesialister ikke bare jobber med traumekirurgiske produkter, men også med power tools, samt at de er spredt over hele landet og ikke bare arbeider for innklagede. Klager har ikke anført hvorfor dette utgjør et brudd på regelverket for offentlige anskaffelser, og klagenemnda kan dermed ikke ta stilling til anførselen.
(66) Videre har klager anført at det er uforholdsmessig å gi klager tre poeng mindre enn valgte leverandør på dette tildelingskriteriet, selv om valgte leverandørs implementeringsplan vurderes som bedre enn klagers. Det er vist til at klagers implementeringsplan ble beskrevet som tilfredsstillende for denne produktgruppen, mens innklagede for andre produktgrupper har beskrevet klagers implementeringsplan som meget god. Det vises også til at når en ser hen til innklagedes poengsystem under priskriteriet, er valgte leverandørs tilbud vurdert som inntil sytti prosent bedre enn klagers på dette kriteriet, noe det ikke er grunnlag for.
(67) Ved tildelingsevalueringen foretok innklagede en separat vurdering av tildelingskriteriene for hver produktgruppe. Det fremgår av innklagedes brev til klager av 1. juni 2009 at innklagede var strengere i sin evaluering av implementeringsplanene ved evalueringen av skrue- og platesystemer enn ved evalueringen av de andre produktgruppene, fordi implementering av skrue- og platesystemer var mer komplisert enn implementering av andre systemer. Videre fremgår det at valgte leverandør ble vurdert som bedre enn klager fordi valgte leverandør har flere ressurser tilgjengelig, og har en lenger og høyt spesialisert erfaring innenfor produktgruppen skrue- og platesystemer. Klagenemnda kan ut fra dette ikke se at innklagedes vurderinger og poengberegninger er usaklige eller uforholdmessige. Klagers anførsel fører ikke frem.
(68) Til slutt under dette punktet har klager anført at det er problematisk at innklagede har lagt vekt på at valgte leverandør har tilbudt kurs gjennom AO. Det er vist til at AO er en internasjonal organisasjon for kirurger innenfor ortopedi, og at alle kirurger som er medlem av organisasjonen kan delta på kursene. Det var dermed ikke nødvendig å velge valgte leverandørs tilbud for å kunne delta på disse. Det er også vist til at kirurgene som har deltatt i evalueringen hos innklagede er medlem av organisasjonen, noe klager mener er problematisk, ettersom kursene er tillagt så stor vekt ved evalueringen.
(69) I tildelingsbrevet av 16. juni 2009 har innklagede, når det gjelder kurs og etterutdanningstilbud, vist til at [v]algte leverandør har også et svært omfattende kurs/etterutdanningstilbud bl.a. gjennom AO. I den nærmere begrunnelsen fremgår det at det at valgte leverandør tilbyr AO kurs ikke har vært avgjørende ved evalueringen av tildelingskriteriet Service/Opplæring, og at det som er vektlagt er at valgte leverandør stiller tjue plasser årlig til disposisjon for deltakelse på slike kurs. Det er videre vist til at valgte leverandør har tilbudt et langt mer omfattende opplegg for opplæring kurs og fagutvikling innen bruddbehandling enn konkurrentene. Dette ligger innenfor innklagedes innkjøpsfaglige skjønn, og vil ikke bli overprøvd av nemnda.
Konklusjon:
Helse Sør-Øst RHF har ikke brutt lov og forskrift om offentlige anskaffelser.