2009/32
Beregning av pris ved leasingavtaler.
Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for operasjonell leasing. Klagenemnda kom frem til at tildelingskriteriet Pris (rente) ikke ga innklagede tilstrekkelig grunnlag til å vurdere hvorvidt valgte leverandør hadde det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, jf. forskriftens § 22-2 (2). Nemnda tok ikke stilling til klagers øvrige anførsler.
Klagenemndas vurdering:
(28) Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Anskaffelsen følger etter sin verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og III, jf. forskriftens §§ 2-1 og 2-2.
Vedrørende tildelingskriteriet Pris (rente)
(29) Klager anfører at konkurransegrunnlaget inneholder mangler som ikke gjør det mulig å sammenligne tilbudene på objektivt grunnlag. Blant annet anfører klager at tildelingskriteriet pris ikke kan benyttes som sammenligningsgrunnlag når pris defineres som rente, jf. tildelingskriteriet Pris (rente), da oppgitt rente må ses i sammenheng med restverdien tilbyder påtar seg. Eventuelt må pris være angitt som bindende månedsleie/kvartalpris. Etter klagers mening er det først ved en evaluering av rente og restverdi oppdragsgiver får den reelle leieprisen som viser hva leietaker faktisk skal betale i leieperioden. Innklagede har på sin side anført at en slik prising ikke er mulig ettersom restverdien vil variere alt etter hvilket produkt som leases, og at restverdien derfor først kan innkalkuleres ved avrop av rammeavtalen. Innklagede har imidlertid ikke bestridt klagers anførsel om at man først får den reelle leieprisen ved en evaluering av rente og restverdi.
(30) I følge forskriftens § 22-2 (1) skal tildeling av kontrakt skje på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, eller utelukkende ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen. Hvor oppdragsgiver velger å basere tildeling av kontrakt på det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, slik innklagede har gjort i denne sak, plikter oppdragsgiver å velge tildelingskriterier som er egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud. Et slikt krav innebærer blant annet at tildelingskriteriene må være knyttet til kontraktens gjenstand, og at oppdragsgiver må utforme tildelingskriteriene slik at evalueringen baseres på størrelser man har grunnlag for å forutse slik at evalueringen blir realistisk og forsvarlig, jf. blant annet EF-domstolen i sak C-19/00 (SIAC Construction), jf. også klagenemndas sak 2004/184.
(31) I denne saken tar innklagede sikte på å avtalefeste de øvrige detaljbestemmelsene i forbindelse med rammeavtalen, deriblant restverdi, ved de enkelte avrop fra rammeavtalen. Det er dermed først på dette tidspunkt innklagede får konstatert kontraktens reelle verdi. Klagenemnda er enig med klager i at så lenge konkurransegrunnlaget ikke angir restverdi, har innklagede ingen garanti for at valgte leverandør oppgir en restverdi som gir innklagede lavest mulig leiekostnad.
(32) Innklagede hevder at konkurransegrunnlagets klausul i Del VIII, Praktisering av avtalen sikrer at restverdien ikke blir urimelig ettersom innklagede i slike tilfeller står fritt til å henvende seg til underleverandør. Klagenemnda kan ikke se at formuleringen Helse Midt- Norge RHF er forpliktet til å benytte valgte leverandør ved all operasjonell leasing inntil rammens maksimumsbeløp fra valgte leverandør såfremt leverandøren av utstyr ikke kan tilby bedre vilkår fra finansinstitusjon fra eget konsern el. Samarbeidende kreditinstitusjon. gir tilstrekkelig grunnlag for innklagede til å forutsi leverandørenes restverdi og således foreta en forsvarlig vurdering av hvilken leverandør som har det økonomisk mest fordelaktige tilbudet på tidspunktet for inngivelse av tilbud. Bestemmelsen vil, etter klagenemndas oppfatning, kun sikre at restverdien ikke blir satt urimelig høyt, og vil ikke gi innklagede grunnlag for en reell sammenligning av prisene. Videre vil klagenemnda bemerke at innklagede ved å gå direkte til underleverandør vil kunne foreta en ulovlig direkte anskaffelse.
(33) På bakgrunn av det her nevnte kommer nemnda til at tildelingskriteriet Pris (rente) ikke gjør det mulig å basere anskaffelsen på det økonomisk mest fordelaktige tilbudet i foreliggende tilfelle. Tildelingskriteriet gir ikke innklagede tilstrekkelige holdepunkter for å anslå tilbudets reelle verdi. Det foreligger dermed et brudd på forskriftens § 22-2 (1). Når innklagede ikke har mulighet til å anslå tilbudenes reelle verdi, kan klager heller ikke foreta en forsvarlig vurdering av de innkomne tilbud.
(34) Klager får dermed medhold i anførselen om at tildelingskriteriet Pris (rente) ikke er egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud, og således uegnet for sammenligning av tilbud. Ettersom bruk av et ulovlig tildelingskriterium er en feil som ikke kan rettes, skulle konkurransen vært avlyst, jf. blant annet EF-domstolens sak C-448/01 (Wienstrom), og klagenemndas saker 2009/88 (premiss 29) og 2008/92 (premiss 102). Ettersom klager har fått medhold på dette punktet finner nemnda ikke grunn til å ta stilling til klagers øvrige anførsler.
Konklusjon:
Helse Midt-Norge har brutt forskriftens § 22-2 (1) ved å benytte et ulovlig tildelingskriterium.
Klagers øvrige anførsler har enten ikke ført frem, eller er ikke blitt behandlet.
(28) Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Anskaffelsen følger etter sin verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og III, jf. forskriftens §§ 2-1 og 2-2.
Vedrørende tildelingskriteriet Pris (rente)
(29) Klager anfører at konkurransegrunnlaget inneholder mangler som ikke gjør det mulig å sammenligne tilbudene på objektivt grunnlag. Blant annet anfører klager at tildelingskriteriet pris ikke kan benyttes som sammenligningsgrunnlag når pris defineres som rente, jf. tildelingskriteriet Pris (rente), da oppgitt rente må ses i sammenheng med restverdien tilbyder påtar seg. Eventuelt må pris være angitt som bindende månedsleie/kvartalpris. Etter klagers mening er det først ved en evaluering av rente og restverdi oppdragsgiver får den reelle leieprisen som viser hva leietaker faktisk skal betale i leieperioden. Innklagede har på sin side anført at en slik prising ikke er mulig ettersom restverdien vil variere alt etter hvilket produkt som leases, og at restverdien derfor først kan innkalkuleres ved avrop av rammeavtalen. Innklagede har imidlertid ikke bestridt klagers anførsel om at man først får den reelle leieprisen ved en evaluering av rente og restverdi.
(30) I følge forskriftens § 22-2 (1) skal tildeling av kontrakt skje på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, eller utelukkende ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen. Hvor oppdragsgiver velger å basere tildeling av kontrakt på det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, slik innklagede har gjort i denne sak, plikter oppdragsgiver å velge tildelingskriterier som er egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud. Et slikt krav innebærer blant annet at tildelingskriteriene må være knyttet til kontraktens gjenstand, og at oppdragsgiver må utforme tildelingskriteriene slik at evalueringen baseres på størrelser man har grunnlag for å forutse slik at evalueringen blir realistisk og forsvarlig, jf. blant annet EF-domstolen i sak C-19/00 (SIAC Construction), jf. også klagenemndas sak 2004/184.
(31) I denne saken tar innklagede sikte på å avtalefeste de øvrige detaljbestemmelsene i forbindelse med rammeavtalen, deriblant restverdi, ved de enkelte avrop fra rammeavtalen. Det er dermed først på dette tidspunkt innklagede får konstatert kontraktens reelle verdi. Klagenemnda er enig med klager i at så lenge konkurransegrunnlaget ikke angir restverdi, har innklagede ingen garanti for at valgte leverandør oppgir en restverdi som gir innklagede lavest mulig leiekostnad.
(32) Innklagede hevder at konkurransegrunnlagets klausul i Del VIII, Praktisering av avtalen sikrer at restverdien ikke blir urimelig ettersom innklagede i slike tilfeller står fritt til å henvende seg til underleverandør. Klagenemnda kan ikke se at formuleringen Helse Midt- Norge RHF er forpliktet til å benytte valgte leverandør ved all operasjonell leasing inntil rammens maksimumsbeløp fra valgte leverandør såfremt leverandøren av utstyr ikke kan tilby bedre vilkår fra finansinstitusjon fra eget konsern el. Samarbeidende kreditinstitusjon. gir tilstrekkelig grunnlag for innklagede til å forutsi leverandørenes restverdi og således foreta en forsvarlig vurdering av hvilken leverandør som har det økonomisk mest fordelaktige tilbudet på tidspunktet for inngivelse av tilbud. Bestemmelsen vil, etter klagenemndas oppfatning, kun sikre at restverdien ikke blir satt urimelig høyt, og vil ikke gi innklagede grunnlag for en reell sammenligning av prisene. Videre vil klagenemnda bemerke at innklagede ved å gå direkte til underleverandør vil kunne foreta en ulovlig direkte anskaffelse.
(33) På bakgrunn av det her nevnte kommer nemnda til at tildelingskriteriet Pris (rente) ikke gjør det mulig å basere anskaffelsen på det økonomisk mest fordelaktige tilbudet i foreliggende tilfelle. Tildelingskriteriet gir ikke innklagede tilstrekkelige holdepunkter for å anslå tilbudets reelle verdi. Det foreligger dermed et brudd på forskriftens § 22-2 (1). Når innklagede ikke har mulighet til å anslå tilbudenes reelle verdi, kan klager heller ikke foreta en forsvarlig vurdering av de innkomne tilbud.
(34) Klager får dermed medhold i anførselen om at tildelingskriteriet Pris (rente) ikke er egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud, og således uegnet for sammenligning av tilbud. Ettersom bruk av et ulovlig tildelingskriterium er en feil som ikke kan rettes, skulle konkurransen vært avlyst, jf. blant annet EF-domstolens sak C-448/01 (Wienstrom), og klagenemndas saker 2009/88 (premiss 29) og 2008/92 (premiss 102). Ettersom klager har fått medhold på dette punktet finner nemnda ikke grunn til å ta stilling til klagers øvrige anførsler.
Konklusjon:
Helse Midt-Norge har brutt forskriftens § 22-2 (1) ved å benytte et ulovlig tildelingskriterium.
Klagers øvrige anførsler har enten ikke ført frem, eller er ikke blitt behandlet.