(18) Det følger av klagenemndsforskriften § 6 at klage må fremsettes senest seks måneder etter at kontrakt ble inngått av oppdragsgiver. Kontrakt om leie av ambulansestasjonene ble inngått 13. desember 2006. Klagen er datert 3. januar 2008 og som utgangspunkt for sent fremsatt.
(19) I denne saken sendte klager en e-post til klagenemnda 3. januar 2007. Klager gjorde klagenemnda oppmerksom på de faktiske forhold i saken, og at kontraktinngåelsen stred mot regelverket for offentlige anskaffelser. Denne e-posten ble ikke behandlet som en klage, men klagenemnda finner allikevel etter omstendighetene at klagefristen ved denne e-posten må anses avbrutt. Klagenemnda vil derfor i det følgende ta stilling til om inngåelse av kontrakt vedrørende leie av lokaler for ambulansestasjoner utgjør et brudd på kravet til kunngjøring av anskaffelsen i henhold til forskriftens § 18-1, jf §§ 2-1 til 2-3. Anskaffelsen av begge stasjonene beløper seg i følge møtebok fra Lyngen kommune av 3. november 2006 på ca 7.360.000 ved fratrekk av tomtekostnader. Siden kontrakt ble inngått den 13. desember 2006 er det lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr 69 og forskrift om offentlige anskaffelser av 15. juni 2001 som kommer til anvendelse i denne saken.
(20) Utgangspunktet er at forskrift om offentlige anskaffelser får anvendelse på tildeling av offentlige kontrakter om levering av varer, tjenester eller utførelse av bygge- eller anleggsarbeider, jf forskriftens § 1-3 (1). Hvorvidt det foreligger en ulovlig direkteanskaffelse beror i dette tilfellet på om unntaket i forskriftens § 1-3 (2) bokstav b kommer til anvendelse. Det fremgår her at forskriften ikke kommer til anvendelse på:
kontrakter om erverv eller leie, uten hensyn til finansieringsform, av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom, eller om rettigheter til slik eiendom
(21) Spørsmålet blir således om den kontrakten som ble inngått mellom innklagede og Lyngen kommune i desember 2006, vedrørende leie av lokaler til ambulansestasjoner, er leie av eksisterende bygning i forskriftens forstand. Dersom det inngås avtale om leie i bygg som skal oppføres og tilpasses oppdragsgivers behov med sikte på et senere eierskifte, vil man bevege seg over i en bygge- og anleggsanskaffelse som skal kunngjøres og gjennomføres i tråd med reglene for slike kontrakter, jf klagenemndas saker 2005/297 premiss (15)-(16), 2006/98 premiss (21) og 2007/20 premiss (24), 2007/124 premiss (29). I sistnevnte avgjørelse kom klagenemnda i premiss (37) til at unntaket for leie av eksisterende bygninger som utgangspunkt også omfatter lokaler som først ferdigstilles for tjenesteleverandørens regning med sikte på senere utleie til oppdragsgiver. Forutsetningen er at det er tale om en reell leieavtale, og ikke en bygge- og anleggskontrakt.
(22) Verken lov eller forskrift om offentlige anskaffelser har bestemmelser som nærmere angir hvor grensen skal trekkes. I Rettleiar til reglane om offentlege anskaffingar fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) fremgår det på side 55 at spørsmålet om det foreligger en reell leielavtale eller en bygge- og anleggskontrakt må avgjerast etter ein heilskapsvurdering, der eit viktig spørsmål er formålet med kontrakten og om formålet speglar seg i kontraktsforesegnene. Faren for omgåing av regelverket må tilleggjast stor vekt. Departementet henviser deretter til en rekke momenter som vil ha betydning for grensedragningen, herunder hvor stor innvirkning oppdragsgiveren har på byggearbeidene, hvem som har risikoen for byggekostnadene, formålet med bygget, tiden kontrakten gjelder for, om det foreligger opsjon for oppdragsgiver på å kjøpe bygget etc.
(23) Kontrakten i denne saken er betegnet som en LEIEKONTRAKT, men det avgjørende er hvordan kontrakten reelt sett regulerer forholdet mellom partene. Flere forhold ved kontrakten tyder på at kontrakten er en bygge- og anleggsanskaffelse som ikke omfattes av unntaket i § 1-3 (2) bokstav b. Det fremgår for det første at innklagede skal betale for hele investeringen i den avtalte leieperioden, jf, kontraktens pkt. 4.1, brev av 27. desember 2007 under Vurderinger om det er inngått en finansiell leasing avtale og i Lyngen kommunes møtebok av 3. november 2006 hvor det fremkommer at: Alle kostnader inkl. kapitalkostnadene, heri også adm. kostnader blir regnet med beregningsgrunnlaget for husleia. Dette innebærer at kommunen ikke vil ha noen utgifter med å påta seg oppføringen av ambulansestasjonene. Det må derfor være på det rene at leieprisen er fastsatt etter de faktiske byggekostnader, og Lyngen kommune derfor ikke vil påløpe noen risiko mht. kostnadene ved byggingen av stasjonen. Dette er et moment som taler sterkt i retning av at den foreliggende avtalen er en bygge- og anleggskontrakt.
(24) Videre er det klart ut fra de faktiske omstendighetene at det er innklagede som har initiert byggingen av stasjonene, og det er også innklagede som fremtrer som den reelle byggherren ved at han både har utarbeidet og godkjent tegningene til bygget, jf. brev av 11. september 2006 hvor det fremgår at de to aktuelle stasjonene oppføres i hht tegninger som er utarbeidet og som er godkjent av UNN. Formålet med bygget må således utelukkende anses for å gi innklagede spesialtilpassede lokaler til ambulansetjenesten.
(25) Klagenemnda har på denne bakgrunn kommet til at kontrakten ikke er et reelt leieforhold, men en bygge- og anleggskontrakt som skulle vært kunngjort i overensstemmelse med forskriftens krav til slike anskaffelser, jf. forskriftens § 2-2. Det faktum at det ikke foreligger en rett eller plikt for innklagede til å overta bygget på et senere tidspunkt, og at kontrakten ellers fremstår som en leiekontrakt med plikter for både innklagede og Lyngen kommune, kan ikke endre på dette.
(26) At Lyngen kommune har hatt anskaffelsen av arbeidet på anbud vil ikke ha betydning i denne forbindelse siden Lyngen kommune og innklagede er to forskjellige juridiske personer som hver for seg er forpliktet til å oppfylle de krav til kunngjøring som fremkommer av regelverket for offentlige anskaffelser. Innklagede har dermed gjennomført en ulovlig direkteanskaffelse.
(27) Klagenemnda tar ikke stilling til klagers anførsel om at kontrakten er lovstridig fordi innklagede var underlagt investeringsstopp. Dette forholdet reguleres ikke av regelverket for offentlige anskaffelser.
(28) Overtredelsesgebyr er ikke aktuelt i denne saken, da handlingen fant sted før reglene om gebyr trådte i kraft.
Konklusjon:
Universitetssykehuset Nord-Norge HF har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved ikke å kunngjøre anskaffelsen av lokaler til ambulansestasjoner i Lyngen kommune.