Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig.
Beregning av anskaffelsens verdi


(41)
Klager har anført at innklagede ikke har godtgjort at beregningen av anskaffelsens anslåtte verdi er korrekt.

(42)
I henhold til forskriftens § 2-3 (1) skal anskaffelsens anslåtte verdi beregnes på grunnlag av oppdragsgivers anslag av det samlede beløp oppdragsgiver kan komme til å betale for anskaffelsen eks mva. Beregningen av anskaffelsens anslåtte verdi har blant annet betydning for plikten til å kunngjøre (forskriftens § 2-1,(2)), samt for hvorvidt det er plikt til å føre anskaffelsesprotokoll (forskriftens § 3-2), innhente skatteattest (forskriftens § 3-3) og HMS-egenerklæring (forskriftens § 3-4).

(43)
Innklagede har under klagebehandlingen opplyst at det ble lagt til grunn at det antall lisenser det ville være aktuelt å anskaffe lå på 200-400 lisenser. Videre ble det antatt at dette ville ha en engangskostnad på mellom kr 150,- og kr 250,- eks mva per lisens, samt en årlig vedlikeholdskostnad på ca 10-15 % av lisensprisen. Anslaget over enhetspriser var basert på prisanslag fra tre potensielle tilbydere, blant annet klager og valgte leverandør. Innklagede la videre til grunn at anskaffelsens varighet var ett år, pluss opsjon på 1+1+1, dvs en varighet på totalt 4 år. Basert på dette la innklagede til grunn en anslått verdi på anskaffelsen på kr 80 000,- til kr 100 000,-.

(44)
Etter klagenemndas beregninger tilsier de maksimalverdier innklagede la til grunn at anskaffelsens verdi skulle vært beregnet til kr 160 000,-. (Det er da lagt til grunn 400 lisenser med en engangskostnad på kr 250,- per lisens og en avtalevarighet på 4 år). Når innklagede har lagt til grunn en anslått verdi på kr 80 000,- til kr 100 000,- er dette ikke i samsvar med regelen i forskriften om at innklagede skal legge til grunn det han « kan komme til å betale« for anskaffelsen. Selv om innklagede dermed i utgangspunktet har foretatt en beregningsfeil, finner klagenemnda i dette tilfellet ikke grunn til å konstatere brudd på regelverket. Dette fordi den feil som er begått ikke kan sies å ha hatt noen betydning. Innklagede har, til tross for feilberegningen, ført anskaffelsesprotokoll (forskriftens § 3-2). Spørsmålet om innhenting av skatteattest og HMS-egenerklæring har ikke vært tatt opp i klagesaken.
Ulovlig direkte anskaffelse og manglende angivelse av vedståelsesfrist


(45)
Klager har anført at det vil utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse dersom innklagede nå inngår kontrakt, da det etter klagers oppfatning må legges til grunn at tilbudenes vedståelsesfrist er løpt ut. Dette skjedde 30 dager etter tilbudsfristen, dvs 21. juni 2007.

(46)
Spørsmålet om det er begått en ulovlig direkte anskaffelse vil kun være relevant for anskaffelser som i utgangspunktet er kunngjøringspliktige, jf lov om offentlige anskaffelser § 7b. Ut fra det resultat nemnda er kommet til ovenfor er aktuelle anskaffelse ikke kunngjøringspliktig. Videre vil nemnda vise til innklagedes anførsel om at det i dette tilfellet ikke gjelder noen 30 dagers frist, da forskriftens § 10-2 (2) ikke kommer til anvendelse. Det er dermed ikke grunnlag for å fastslå om tilbudenes vedståelsesfrist var gått ut. Det vil da heller ikke kunne anses som noen ulovlig direkte anskaffelse om innklagede inngår kontrakt.
Konkurransegrunnlaget og anskaffelsens omfang


(47)
Klager har anført at det ikke er samsvar mellom den verdi innklagede beregnet anskaffelsen til, og den verdi det gis uttrykk for gjennom de opplysningene som er gitt i konkurransegrunnlaget, og videre at innklagede skulle opplyst hvor mange lisenser det var aktuelt å anskaffe.

(48)
Av kravet til forutberegnelighet i lovens § 5 følger det at oppdragsgiver må gi de opplysningene som er nødvendige for at leverandørene skal ha et forsvarlig grunnlag å inngi tilbud på basis av. I dette tilfellet fremgår det av begge leverandørenes tilbud at lisensprisen for aktuelle dataprogram er sterkt avhengig av hvor mange lisenser oppdragsgiver har tenkt å anskaffe. Videre fremgår det av innklagedes redegjørelse for beregningen av anskaffelsens verdi at innklagede var i besittelse av et ca tall her. Basert på dette legger klagenemnda til grunn at innklagede skulle opplyst om dette. Spesielt når de opplysningene som faktisk fremkom av konkurransegrunnlaget, dvs at rammeavtalen skulle kunne benyttes av alle direktoratets kontorer og at direktoratet totalt hadde 6000 ansatte, i motsatt fall lett kunne gi inntrykk av at avtalens omfang var mye større enn det innklagede hadde lagt til grunn. Innklagedes unnlatelse av å opplyse noe om antall lisenser det var aktuelt å anskaffe utgjør derfor et brudd på kravet til forutberegnelighet i lovens § 5.
Manglende tildelingskriterier


(49)
Under dette punkt har klager anført at det ikke var angitt hvilke kriterier kontrakt ville bli tildelt på basis av, og at det dermed ikke var mulig å vite i hvilken grad pris ville bli vektlagt i evalueringen.

(50)
Av innsendt dokumentasjon fremgår det at konkurransegrunnlaget anga at de tilbudene som tilfredsstilte de tekniske krav, ville bli satt i pilotdrift og deretter vurdert på basis av « brukervennlighet« og « funksjonalitet« , jf grunnlagets punkt 4. Dette innebærer etter nemndas oppfatning at det klart var angitt hvilke tildelingskriterier som ville gjelde, og videre at pris ikke skulle ha betydning i tildelingsevalueringen. Klagers anførsel på dette punkt kan dermed ikke føre frem.
Mangelfull vektlegging av de objektive krav som var stilt til de tilbudte produkt


(51)
Her har klager anført at det ikke er godtgjort at de objektive kravene som var stilt til tilbudene er tatt hensyn til.

(52)
Av anskaffelsesprotokollen fremgår det at de tekniske krav som var stilt til de tilbudte produkt er vurdert, og funnet oppfylt for begge tilbudene. Basert på dette kan klagers anførsel ikke føre frem.
Innklagedes evaluering av tilbudene på basis av pilotprogrammene


(53)
Klager har her hevdet at innklagede ved kun å evaluere en begrenset del av klagers tilbud ikke har kunnet danne seg en riktig oppfatning av det produkt som faktisk ble tilbudt. Dette fordi det var nødvendig å teste hele det tilbudte programs innhold for å kunne gjøre en forsvarlig evaluering. Videre er det anført at dersom denne fremgangsmåten kan godtas, skulle innklagede i så fall opplyst om at det ville bli gjort på denne måten i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Det skjedde ikke.

(54)
Av kravet til forutberegnelighet i lovens § 5 følger det at oppdragsgivers evaluering av tilbudene må være forsvarlig, og i samsvar med de opplysninger som er gitt om dette i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. I dette tilfellet var det i konkurransegrunnlagets punkt 4.0 direkte angitt at tilbudsevalueringen skulle skje på basis av en pilottesting. Videre fremgår det av sakens dokumenter at innklagede i e-post av 13. september 2007 eksplisitt spurte klager om det var i orden at det ble valgt ut 15 nærmere spesifiserte øvelser til pilottesten. Dette besvarte klager bekreftende i e-post av samme dag, jf formuleringen: « Og jo visst skal vi få laget en versjon med bare de femten øvelsene du nevner« . Basert på dette kan klagenemnda ikke se at innklagedes tilbudsevaluering har skjedd i strid med kravet til forutberegnelighet. Klagenemnda kan heller ikke se at innklagede skulle ha opplyst om denne konkrete fremgangsmåten tidligere, da dette først ble bestemt rett forut for tilbudsevalueringen, og etter at tilbyderne hadde akseptert fremgangsmåten.
Uforståelig kravspesifikasjon, og manglende respons på klagers forespørsler om tilleggsinformasjon


(55)
Klager har anført at kravspesifikasjonen i dette tilfellet kun var forståelig for leverandører som har bakgrunn i store Microsoft-systemer, og at dette utgjør et brudd på kravene til konkurranse og likebehandling. Hvorvidt dette er tilfelle, er en vurdering som krever fagkunnskap innen IT-området, og som derfor ikke egner seg for behandling i klagenemnda. Anførselen må derfor avvises fra klagebehandling.

(56)
Videre har klager anført at innklagedes sene tilbakemelding på selskapets henvendelser om avklaringer har virket konkurransehindrende. Selv om sakens dokumentasjon viser at innklagede har gitt noe sene tilbakemeldinger på klagers henvendelser, kan klagenemnda ikke se at dette at dette forholdet er i strid med lovens krav til konkurranse, jf lovens § 5.. Nemnda går derfor ikke videre inn på dette spørsmål her.
Ufullstendig konkurransegrunnlag


(57)
En klage til klagenemnda må være basert på anførsler knyttet til konkrete brudd på anskaffelsesregelverket, jf klagenemndas saker 2007/20 ( KOFA-2007-20) (premiss 37) og 2007/95 ( KOFA-2007-95) (premiss 28). Klager har bedt klagenemnda om å vurdere om konkurransegrunnlaget, i den form det hadde, generelt kan sies å oppfylle de krav som må stilles for anvendelse av rammeavtaler. Denne anførselen er ikke knyttet til noe konkret brudd på regelverket, og tas derfor ikke til behandling av klagenemnda.
Konklusjon:
Skattedirektoratet har brutt kravet til forutberegnelighet i lovens § 5 ved at det ikke i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget ble opplyst noe om hvor mange lisenser det var aktuelt å anskaffe.
Klagers øvrige anførsler har ikke ført frem.