Høyesterett slår i HR-2026-1001-A fast at det ikke lenger holder å vise til at konkurransen «uansett ville blitt avlyst». Skal det frita for erstatning, må det sannsynliggjøres – ikke bare hevdes.
Klassisk forsvar – ny terskel
Oppdragsgiver velger feil leverandør. Valgte skulle vært avvist. Den som sto igjen krever erstatning for tapt fortjeneste. Forsvaret er kjent: Vi ville avlyst uansett.
I HR-2026-1001-A holder ikke det lenger. Kommunen viste til at gjenværende tilbud var ca. 6,5 % dyrere. Men Høyesterett spurte ikke om avlysning kunne vært fornuftig – de spurte om det var sannsynlig. Ingen konkret vurdering av ny konkurranse, ingen analyse av kostnader eller forsinkelser, ingen reell beslutning. Bare formuleringer etter klage.
Bevisbyrden snur
Dommen gjør ett klart skille: Leverandøren må fortsatt bevise at han ville fått kontrakten. Men oppdragsgiver må sannsynliggjøre at konkurransen faktisk ville blitt avlyst. Tvil går ut over oppdragsgiver.
Det betyr at avlysning som forsvar må være reell, konkret og dokumentert – helst før konflikten oppstår. Ellers blir det sett som en etterkonstruksjon. I en grundigere analyse med sjekkliste for protokollen går jeg gjennom hva som konkret må dokumenteres for at avlysningsargumentet skal holde.
Konsekvensen
HR-2026-1001-A flytter risikoen for usikkerhet fra leverandør til oppdragsgiver. Det vil i praksis føre til flere tilfeller hvor leverandører faktisk får erstatning for tapt fortjeneste.