FOA § 7-9: 30 prosent klima- og miljøvekting

FOA § 7-9 gjør klima- og miljøhensyn til et sentralt spørsmål i offentlige anskaffelser. Hovedregelen er minst 30 prosent miljøvekting, men KOFA-praksis viser at kravspesifikasjon, begrunnelse og faktisk miljøeffekt ofte er avgjørende.

Redaksjonell merknad: Denne siden gjelder anskaffelsesforskriften § 7-9 slik bestemmelsen gjelder frem til 1. juli 2026. Bestemmelsen er opphevet fra 1. juli 2026 ved forskrift 14. april 2026 nr. 617. Siden bør derfor kobles til en egen side om de nye klima- og miljøreglene som gjelder fra 1. juli 2026.

Kort svar

Hovedregelen etter FOA § 7-9 er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minst 30 prosent når oppdragsgiver bruker vektede tildelingskriterier.

Regelen er likevel mer nyansert enn bare «miljø skal alltid vektes 30 prosent». Oppdragsgiver må først avklare hvordan klima og miljø skal ivaretas i konkurransen:

• Vektede tildelingskriterier: Klima og miljø skal som hovedregel vektes minst 30 prosent.
• Prioritert rekkefølge: Hvis tildelingskriteriene lovlig angis i prioritert rekkefølge, bør klima og miljø være blant de tre høyest prioriterte.
• Krav i kravspesifikasjonen: Tildelingskriterium kan erstattes med klima- og miljøkrav dersom det er klart at krav gir bedre klima- og miljøeffekt, og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
• Uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning: Forpliktelsen gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, og dette begrunnes.

KOFA-praksis viser at oppdragsgiver må ha et konkret og etterprøvbart grunnlag for å fravike 30 prosent-regelen. Generelle miljøformuleringer, standardbegrunnelser eller krav som markedet allerede oppfyller uten reell effekt, er ikke tilstrekkelig.

Hva er FOA § 7-9?

FOA § 7-9 regulerer hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas i offentlige anskaffelser. Bestemmelsen bygger på at krav og kriterier skal ha som mål å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.

Bestemmelsen må leses sammen med anskaffelsesloven § 5, de grunnleggende prinsippene og reglene om tildelingskriterier. Etter endringen fra 1. januar 2024 ble 30 prosent miljøvekting gjort til et sentralt utgangspunkt ved bruk av vektede tildelingskriterier.

DFØs veileder er nyttig for å forklare systematikken i bestemmelsen. Den bør likevel ikke behandles som bindende rett. Der forskriftsteksten og KOFA-praksis gir et mer presist bilde, må disse styre den rettslige vurderingen.

Når gjelder 30 prosent-regelen?

FOA § 7-9 er plassert i forskriftens del I og gjelder derfor som utgangspunkt for anskaffelser som omfattes av forskriften. Det avgjørende er likevel hvordan tildelingskriteriene er oppstilt.

Det må skilles mellom:

• tildelingskriterier som er vektet i prosent, og
• tildelingskriterier som bare er angitt i prioritert rekkefølge.

Dette skillet er praktisk viktig.

Vekting og prioritert rekkefølge er to forskjellige modeller

Der oppdragsgiver oppgir prosentvekting i konkurransegrunnlaget, gjelder hovedregelen om minst 30 prosent klima- og miljøvekting.

Der oppdragsgiver lovlig angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, er det ikke 30 prosent-regelen som er det direkte vurderingstemaet. Da er regelen at klima og miljø bør være blant de tre høyest prioriterte kriteriene.

Hvis miljø er prioritert som nummer fire

Hvis oppdragsgiver bruker prioritert rekkefølge, må miljø vurderes etter prioriteringsregelen. Da kan ikke oppdragsgiver uten videre redde en fjerdeplassering ved å si at miljø internt er gitt 30 prosent.

Den publiserte modellen er da prioritert rekkefølge. Hvis klima og miljø står som nummer fire, er det ikke blant de tre høyest prioriterte. Oppdragsgiver må i så fall ha et særskilt grunnlag for å fravike utgangspunktet, typisk ved å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen og begrunne dette i anskaffelsesdokumentene.

Del II og Del III

I del III skal tildelingskriteriene normalt vektes. Der oppdragsgiver bruker beste forhold mellom pris/kostnad og kvalitet, vil 30 prosent-regelen derfor normalt slå inn.

I del II må man skille mellom situasjoner der oppdragsgiver faktisk vekter kriteriene, og situasjoner der kriteriene lovlig er oppgitt i prioritert rekkefølge. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at konkurransen er under EØS-terskelverdien.

Praktisk blir skillet slik:

• Vekting oppgitt i konkurransegrunnlaget: Klima og miljø skal som hovedregel vektes minst 30 prosent.
• Prioritert rekkefølge oppgitt i konkurransegrunnlaget: Klima og miljø bør være blant de tre høyest prioriterte.
• Intern vekting etterpå i del I: Utløser ikke i seg selv 30 prosent-kravet hvis konkurransegrunnlaget lovlig brukte prioritert rekkefølge.
• Miljø som nummer fire ved prioritert rekkefølge: Kan ikke uten videre forsvares med intern 30 prosent-vekting.

Hva betyr «minimum 30 prosent»?

30 prosent-regelen gjelder klima- og miljøhensyn samlet.

Det er ikke et krav om at konkurransegrunnlaget alltid må ha ett eget tildelingskriterium som heter «miljø» og som vektes 30 prosent. Miljø kan deles i flere kriterier eller underkriterier, så lenge klima- og miljøhensyn samlet faktisk får minst 30 prosent vekt.

Eksempel:

• Miljø – transport: 10 prosent
• Miljø – produkter/materialer: 10 prosent
• Miljø – gjennomføring: 10 prosent

Dette kan oppfylle 30 prosent-regelen dersom kriteriene faktisk gjelder klima- og miljøhensyn og vektingen ikke uthules gjennom evalueringsmodellen.

Miljø var der delt i to kriterier: «Miljø – generelt» med 20 prosent og «Miljø – transport» med 10 prosent. Samlet utgjorde dette 30 prosent. KOFA kom til at vekten ikke var endret, og at § 7-9 ikke var brutt.

Kan miljø inngå i kvalitet?

Ja, men dette må gjøres med forsiktighet.

Klima og miljø kan inngå som del av et bredere kvalitetskriterium, men oppdragsgiver må kunne vise at miljø faktisk har den vekten forskriften krever. Hvis miljø bare nevnes som ett av mange momenter under «kvalitet», uten at det får reell betydning i evalueringen, er det risiko for brudd.

Der inngikk fire miljøkrav i et kvalitetskriterium som totalt var vektet 20 prosent. KOFA la til grunn at miljøkravene ga svært liten uttelling, og at miljø ikke var vektet 30 prosent.

Oppdragsgiver bør derfor synliggjøre:

• hvilken del av kriteriet som gjelder klima og miljø,
• hvordan miljø skal vurderes,
• hvilken dokumentasjon som skal leveres,
• hvordan miljømomentene vil slå ut i evalueringen.

Krav i stedet for 30 prosent miljøvekting

FOA § 7-9 åpner for at oppdragsgiver kan erstatte tildelingskriterium med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Vilkåret er at det er klart at krav gir bedre klima- og miljøeffekt.

Dette er et unntak fra hovedregelen. Det er ikke nok at oppdragsgiver foretrekker krav. Oppdragsgiver må kunne vise hvorfor krav er bedre egnet i den konkrete anskaffelsen.

KOFA-praksis bygger på tre hovedpunkter:

• Kravene må gi objektivt bedre klima- og miljøeffekt enn tildelingskriterium.
• Det er tilstrekkelig at effekten er marginalt bedre.
• Oppdragsgiver må ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for vurderingen.

Den samlede klima- og miljøeffekten av kravene må vurderes opp mot effekten av å bruke tildelingskriterium.

Når kan krav være bedre enn tildelingskriterium?

Krav kan være bedre enn tildelingskriterium når oppdragsgiver vil sikre et bestemt miljønivå hos alle leverandører.

Eksempel: Hvis oppdragsgiver trenger utslippsfrie kjøretøy, kan et absolutt krav sikre at alle tilbud oppfyller dette. Et tildelingskriterium kan derimot føre til at en leverandør med lavere miljøprestasjon likevel vinner på pris.

Krav kan også være mer egnet i modne markeder. Hvis markedet allerede kan levere en bestemt miljøprestasjon, kan oppdragsgiver stille dette som krav. Da kan et tildelingskriterium gi liten verdi fordi alle leverandører uansett ville scoret likt.

Men krav er ikke alltid bedre. Hvis kravet ligger lavere enn det markedet allerede leverer, kan det få liten reell effekt. Da kan et tildelingskriterium være bedre egnet til å premiere de beste løsningene.

Kunnskapsgrunnlaget

Oppdragsgiver må ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å vurdere om krav gir bedre klima- og miljøeffekt enn tildelingskriterium.

Kunnskapsgrunnlaget kan komme fra:

• markedsdialog,
• tidligere anskaffelser,
• leverandørinnspill,
• teknisk kunnskap,
• erfaring med tilsvarende kontrakter,
• tilgjengelig informasjon om hva markedet kan levere.

Det er ikke alltid nødvendig med formell markedsdialog. Men oppdragsgiver må kunne vise at vurderingen bygger på mer enn antakelser.

Hybridmodellen: krav + lavere miljøvekting

Hybridmodellen betyr at oppdragsgiver kombinerer:

• klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, og
• et miljøkriterium som er vektet lavere enn 30 prosent.

Dette er ikke et selvstendig tredje spor ved siden av 30 prosent vekting og kravspesifikasjon. Hybridmodellen må forstås som en variant av unntaket i § 7-9 fjerde ledd.

Spørsmålet er om den samlede løsningen — kravene og det lavere vektede miljøkriteriet — klart gir bedre klima- og miljøeffekt enn et miljøkriterium vektet 30 prosent.

Miljø var der vektet 15 prosent, samtidig som oppdragsgiver hadde stilt absolutte miljøkrav. KOFA uttalte at det var relevant at oppdragsgiver hadde et miljøpremierende tildelingskriterium på 15 prosent. Det avgjørende var den samlede effekten av miljøkriteriet og minstekravene sammenlignet med 30 prosent miljøvekting.

Det holder ikke å si at miljøkrav kompenserer for lavere vekting. Oppdragsgiver må sannsynliggjøre at kombinasjonen faktisk gir bedre klima- og miljøeffekt.

Praktisk rettssetning:

Hybridmodellen kan være lovlig, men bare dersom oppdragsgiver oppfyller vilkårene for unntak: klart bedre klima- og miljøeffekt, tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og begrunnelse i anskaffelsesdokumentene.

Begrunnelsesplikten

Dersom oppdragsgiver bruker krav i stedet for 30 prosent miljøvekting, må dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Begrunnelsen skal gjøre det mulig for leverandørene å etterprøve vurderingen. Det holder ikke å skrive at oppdragsgiver har vurdert at krav gir bedre effekt. Begrunnelsen må forklare hvorfor.

En god begrunnelse bør normalt svare på disse spørsmålene:

• Hvilke klima- og miljøbelastninger har anskaffelsen?
• Hvor oppstår belastningene?
• Hvilke krav stilles for å redusere belastningene?
• Hvorfor gir krav bedre effekt enn tildelingskriterium?
• Hva vet oppdragsgiver om markedets modenhet?
• Hvordan skal kravene dokumenteres?
• Hvordan skal kravene følges opp i kontrakten?

Begrunnelse først i klagebehandling er for sent. Det samme gjelder normalt begrunnelser som bare fremkommer gjennom etterfølgende forklaringer.

Hvor detaljert må begrunnelsen være?

Begrunnelsen må være detaljert nok til å vise at oppdragsgiver faktisk har vurdert den konkrete anskaffelsen.

Det er ikke nok med standardformuleringer som:

• «Krav gir bedre miljøeffekt.»
• «Oppdragsgiver har vurdert at miljø best ivaretas gjennom krav.»
• «Markedet er modent.»
• «Miljøkrav er stilt i kravspesifikasjonen.»

Slike formuleringer kan være riktige som konklusjon, men de er ikke nok som begrunnelse. Begrunnelsen må vise vurderingen bak konklusjonen.

Samtidig må ikke begrunnelsesplikten overdrives. KOFA-praksis viser at manglende eller svak begrunnelse ikke alltid fører til avlysningsplikt. Spørsmålet om brudd og spørsmålet om avlysning må holdes adskilt.

Uvesentlig klimaavtrykk eller miljøbelastning

FOA § 7-9 gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Dette er et snevert unntak.

Både klimaavtrykket og miljøbelastningen må være uvesentlig. Det er ikke nok at klimaavtrykket er lavt dersom miljøbelastningen ikke er det, eller omvendt.

Vurderingen skal knyttes til anskaffelsens art, men oppdragsgiver kan ikke gjøre vurderingen så abstrakt at praktiske deler av ytelsen overses.

Nemnda skilte mellom den finansielle/administrative porteføljeforvaltningstjenesten og det underliggende fysiske strømkjøpet. Selve tjenesten hadde liten klima- og miljøbelastning.

Saken gjaldt utrykningsopplæring. Oppdragsgiver kunne ikke se bort fra at kjøring var en integrert og langt fra uvesentlig del av tjenesten. Anskaffelsen hadde derfor ikke uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.

Praktisk betyr dette at oppdragsgiver må vurdere hele ytelsen, inkludert transport, kjøretøy, utstyr, materialer, energibruk og avfall der dette er relevant.

Reell og formell miljøvekting

Det er ikke alltid nok at konkurransegrunnlaget formelt sier at miljø vektes 30 prosent. Evalueringsmodellen må ikke i realiteten uthule miljøvekten.

Risikoen oppstår særlig der:

• miljø er skjult som et lite moment under et bredt kvalitetskriterium,
• poengskalaen gir minimale forskjeller på miljø,
• dokumentasjonskravene er uklare,
• alle leverandører sannsynligvis får samme miljøscore,
• prisformelen gjør at miljø i praksis får liten betydning.

Spørsmålet er om miljø faktisk har den oppgitte vekten, og om evalueringen er egnet til å identifisere relevante forskjeller.

Laveste pris og § 18-1

Etter endringene fra 1. januar 2024 må valg av laveste pris ses i sammenheng med § 7-9.

Hvis oppdragsgiver ikke bruker klima og miljø som tildelingskriterium, må dette normalt bygge på at:

• krav i kravspesifikasjonen lovlig erstatter tildelingskriterium,
• uvesentlig-unntaket gjelder, eller
• anskaffelsen følger en modell hvor tildelingskriteriene ikke vektes, men prioriteres.

Konsekvensen av feil

Feil ved FOA § 7-9 kan føre til at konkurransegrunnlaget er ulovlig. Spørsmålet blir da om feilen kan rettes, eller om konkurransen må avlyses.

Det må skilles mellom:

• Materiell feil: Oppdragsgiver skulle ha vektet klima og miljø 30 prosent, men gjorde det ikke.
• Begrunnelsesfeil: Oppdragsgiver kunne kanskje bruke krav i stedet for tildelingskriterium, men begrunnelsen manglet eller var for svak.

Materielle feil vil oftere kunne påvirke deltakerinteressen eller konkurranseutfallet. Rene begrunnelsesfeil fører ikke nødvendigvis til avlysningsplikt.

Denne artikkelen gir en overordnet forklaring av problemstillingen. På kursene våre går vi gjennom KOFA-praksis, konkrete eksempler, sjekklister og vurderingsmodeller for hvordan dette bør håndteres i konkurransegrunnlag og begrunnelser.