Krav i stedet for 30 prosent miljøvekting

Oppdragsgiver kan erstatte 30 prosent miljøvekting med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, men bare når det er klart at kravene gir bedre klima- og miljøeffekt. KOFA-praksis viser at unntaket krever konkrete, bindende krav, tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og en reell begrunnelse i anskaffelsesdokumentene.

Redaksjonell merknad: Siden gjelder anskaffelsesforskriften § 7-9 slik bestemmelsen gjelder frem til 1. juli 2026. Fra 1. juli 2026 er § 7-9 opphevet og klima- og miljøreglene flyttet/endret. Siden bør derfor leses som en side om dagens/overgangsrettslige regel frem til dette tidspunktet. For hovedregelen, se temasiden om FOA § 7-9 og 30 prosent klima- og miljøvekting.

Kort svar

FOA § 7-9 åpner for at oppdragsgiver kan bruke klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen i stedet for å vekte klima og miljø med minimum 30 prosent som tildelingskriterium.

Dette er likevel et unntak fra hovedregelen, ikke et fritt valg mellom to likeverdige modeller. Oppdragsgiver må kunne vise at krav i kravspesifikasjonen klart gir bedre klima- og miljøeffekt enn tildelingskriterium. I tillegg må valget begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Praktisk betyr det at oppdragsgiver må svare på tre spørsmål før konkurransen kunngjøres:

• Hvilke klima- og miljøbelastninger har anskaffelsen?
• Hvorfor er krav bedre egnet enn konkurranse om miljøscore?
• Hvordan er kravene konkrete, bindende og mulige å følge opp?

Hvis svaret bare er at oppdragsgiver har stilt noen generelle miljøkrav, er det normalt ikke nok.

Rettslig utgangspunkt

Utgangspunktet etter FOA § 7-9 andre ledd er at oppdragsgiver skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.

Unntaket står i fjerde ledd. Tildelingskriterier etter andre og tredje ledd kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom det er klart at dette gir bedre klima- og miljøeffekt, og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Siden behandler først og fremst denne regelen. Der spørsmålet gjelder prioritert rekkefølge etter tredje ledd, er systematikken noe annerledes.

Bestemmelsen inneholder derfor fire vilkår:

• det må være tale om klima- og miljøkrav,
• kravene må være klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, eller i det minste reelt fungere som bindende krav til ytelsen/kontraktsgjennomføringen. Der kravene er plassert som kvalifikasjonskrav eller andre steder i dokumentene, bør dette omtales varsomt og forankres konkret i KOFA-praksis,
• det må være klart at kravene gir bedre klima- og miljøeffekt,
• begrunnelsen må stå i anskaffelsesdokumentene.

Det sentrale vurderingstemaet er ikke om krav også kan ha miljøeffekt. Spørsmålet er om kravene gir bedre effekt enn å bruke klima og miljø som tildelingskriterium med den vekten forskriften krever.

Det har også betydning for bruk av laveste pris. Hvis oppdragsgiver velger laveste pris uten klima- og miljøkriterium, må det normalt bygge på at § 7-9 er håndtert gjennom kravspesifikasjonen, uvesentlig-unntaket eller en annen lovlig modell.

Hva betyr "klart bedre"?

KOFA har lagt til grunn at ordet "klart" krever en objektivt bedre klima- og miljøeffekt. Det er likevel ikke nødvendig at effekten er dramatisk bedre. Det kan være tilstrekkelig at kravene gir marginalt bedre effekt, så lenge vurderingen er konkret og etterprøvbar.

Denne nyansen er viktig. Terskelen er ikke uoverkommelig, men oppdragsgiver må ha gjort en reell vurdering. Det holder ikke å konstatere at kravspesifikasjon "ivaretar miljø" eller at krav "anses mer egnet".

Oppdragsgiver må normalt sammenligne:

• hvilken effekt et 30 prosent miljøkriterium ville hatt,
• hvilken effekt de valgte kravene faktisk vil ha,
• hvorfor kravmodellen gir bedre samlet klima- og miljøeffekt.

Når kan krav være bedre enn tildelingskriterium?

Krav kan være bedre når oppdragsgiver trenger å sikre et bestemt miljønivå hos alle leverandører.

Hvis oppdragsgiver for eksempel trenger at alle kjøretøy i kontrakten er utslippsfrie, kan et absolutt krav gi sterkere effekt enn et tildelingskriterium. Et tildelingskriterium kan føre til at en leverandør med svakere miljøprestasjon likevel vinner fordi prisen er lavere. Et krav gjør miljønivået til en inngangsbillett.

Krav kan også være bedre når markedet er modent. Hvis markedet kan levere en bestemt miljøprestasjon, kan oppdragsgiver stille dette som minstekrav og dermed løfte hele konkurransen til et høyere nivå. Men kravet må da legges på et nivå som faktisk har miljøeffekt. Markedsmodenhet er ikke i seg selv nok hvis kravet bare kodifiserer det leverandørene uansett gjør.

Men krav er ikke alltid bedre. Hvis kravet ligger under det markedet allerede leverer, gir det liten reell miljøeffekt. Da kan et tildelingskriterium være bedre, fordi det premierer leverandører som faktisk tilbyr mer miljøvennlige løsninger.

Kunnskapsgrunnlaget

Oppdragsgiver må ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for vurderingen.

Kunnskapsgrunnlaget kan komme fra markedsdialog, tidligere anskaffelser, erfaring med tilsvarende kontrakter, tekniske vurderinger, leverandørinnspill eller annen tilgjengelig informasjon om markedet.

Det er ikke alltid nødvendig med en formell markedsdialog. Men oppdragsgiver må kunne vise at vurderingen bygger på mer enn antakelser.

Nemnda uttalte at en forutsetning for å vurdere om krav klart gir bedre miljøeffekt, er at oppdragsgiver sikrer et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. I den saken hadde Åsnes kommune redusert miljøvektingen til 20 prosent, men uten en begrunnelse i anskaffelsesdokumentene som viste hvorfor miljøkravet ga bedre effekt enn 30 prosent vekting.

Begrunnelsen må stå i anskaffelsesdokumentene

Begrunnelsen må gis i anskaffelsesdokumentene. Det er ikke nok at oppdragsgiver i ettertid kan forklare tankegangen overfor KOFA eller leverandørene.

Begrunnelsen bør normalt forklare:

• hvilke klima- og miljøbelastninger anskaffelsen har,
• hvilke krav som skal redusere disse belastningene,
• hvorfor kravene er mer effektive enn et tildelingskriterium,
• hvilket kunnskapsgrunnlag vurderingen bygger på,
• hvordan kravene skal dokumenteres og følges opp.

Standardformuleringer er risikable. Eksempler på for svake begrunnelser er:

• "Miljø ivaretas gjennom kravspesifikasjonen."
• "Oppdragsgiver vurderer at krav gir bedre miljøeffekt."
• "Det stilles strenge miljøkrav i konkurransen."

Slike formuleringer sier lite om hvorfor kravene faktisk gir bedre klima- og miljøeffekt.

Hybridmodellen

Noen konkurranser kombinerer klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen med et miljøkriterium som er vektet lavere enn 30 prosent.

Dette er ikke et selvstendig tredje spor. Modellen må normalt vurderes etter § 7-9 fjerde ledd: Gir kravene og den lavere miljøvektingen samlet sett klart bedre klima- og miljøeffekt enn 30 prosent miljøvekting?

Men saken bør ikke leses som en fri adgang til 15 eller 20 prosent miljøvekting kombinert med noen miljøkrav.

Hybridmodellen bør derfor behandles forsiktig. Den krever samme disiplin som et rent kravspesifikasjonsunntak: konkrete krav, kunnskapsgrunnlag og begrunnelse. Poenget er ikke at krav og kriterium kan summeres mekanisk, men at den samlede klima- og miljøeffekten må være bedre enn den modellen forskriften ellers krever.

Hva bør oppdragsgiver dokumentere?

Oppdragsgiver bør dokumentere vurderingen før konkurransen kunngjøres.

En praktisk struktur kan være:

• Miljøkartlegging: Hvilke utslipp eller miljøbelastninger er relevante for anskaffelsen?
• Virkemiddelvalg: Hvorfor er krav bedre enn tildelingskriterium i denne konkurransen?
• Markedsgrunnlag: Hva vet oppdragsgiver om markedets evne til å levere?
• Kravnivå: Hvorfor er kravene tilstrekkelig ambisiøse?
• Oppfølging: Hvordan skal kravene dokumenteres, kontrolleres og sanksjoneres?
• Sammenligning: Hvorfor gir dette bedre effekt enn 30 prosent miljøvekting?

Dette bør ikke bare ligge i interne notater. Hovedbegrunnelsen må fremgå av anskaffelsesdokumentene.

Materielle vilkår og begrunnelsesplikt må skilles

KOFA-praksis viser at to spørsmål må holdes adskilt:

• Er vilkårene for å bruke krav i stedet for 30 prosent miljøvekting materielt oppfylt?
• Har oppdragsgiver begrunnet dette i anskaffelsesdokumentene?

Det kan foreligge brudd på begrunnelsesplikten selv om kravene materielt sett kunne vært lovlige. Slike begrunnelsesfeil fører ikke automatisk til avlysningsplikt, men de kan gjøre konkurransen sårbar. Hvis feilen også kan ha påvirket deltakerinteressen eller konkurranseutfallet, øker avlysningsrisikoen betydelig.

For leverandører

Leverandører bør særlig kontrollere om begrunnelsen faktisk forklarer hvorfor krav er bedre enn tildelingskriterium.

Spørsmål som ofte bør vurderes:

• Er miljøvektingen lavere enn 30 prosent?
• Er det brukt laveste pris uten miljøkriterium?
• Er kravene konkrete nok til å gi miljøeffekt?
• Ligger kravene under det markedet allerede tilbyr?
• Er sentrale miljøbelastninger utelatt?
• Er begrunnelsen gitt i konkurransegrunnlaget, eller først senere?

Hvis svaret på flere av disse spørsmålene er ja, kan det være grunn til å stille spørsmål før tilbudsfristen eller vurdere klage.

Denne artikkelen gir en overordnet forklaring av problemstillingen. På kursene våre går vi gjennom KOFA-praksis, konkrete eksempler, sjekklister og vurderingsmodeller for hvordan dette bør håndteres i konkurransegrunnlag og begrunnelser.