Miljøkrav i kravspesifikasjonen

Miljøkrav i kravspesifikasjonen kan være et effektivt virkemiddel når oppdragsgiver vil sikre et bestemt miljønivå. Kravene må likevel være relevante, forholdsmessige, dokumenterbare og tilpasset markedet.

Redaksjonell merknad: Denne siden gjelder anskaffelsesforskriften § 7-9 slik bestemmelsen gjelder frem til 1. juli 2026. Bestemmelsen er opphevet fra 1. juli 2026 ved forskrift 14. april 2026 nr. 617.

Kort svar

Oppdragsgiver kan stille miljøkrav i kravspesifikasjonen når kravene har tilknytning til leveransen og er forholdsmessige. Krav kan også brukes i stedet for 30 prosent miljøvekting dersom det er klart at kravene gir bedre klima- og miljøeffekt, og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Kravspesifikasjon er særlig egnet når oppdragsgiver vil sikre et bestemt minimumsnivå hos alle leverandører, for eksempel krav om nullutslippskjøretøy, levetid, miljømerkede produkter eller avfallssortering.

Men krav er ikke automatisk lovlige. Oppdragsgiver må vurdere:

• Treffer kravet anskaffelsens faktiske klima- og miljøbelastning?
• Er markedet modent nok til å oppfylle kravet?
• Er kravet forholdsmessig?
• Kan kravet dokumenteres og følges opp?
• Gir kravet bedre effekt enn et tildelingskriterium dersom det brukes som alternativ til 30 prosent vekting?

Når er kravspesifikasjon et godt miljøvirkemiddel?

Kravspesifikasjon er godt egnet når oppdragsgiver ikke bare vil premiere bedre miljøprestasjon, men sikre et minimumsnivå.

Eksempler:

• alle kjøretøy skal være utslippsfrie,
• minst en bestemt andel kjøretøy skal være nullutslipp,
• produkter skal ha en viss levetid,
• materialer skal oppfylle bestemte miljøkrav,
• avfall skal sorteres med en bestemt sorteringsgrad,
• bestemte produkter skal ha miljømerking eller tilsvarende egenskaper.

Krav virker annerledes enn tildelingskriterier. Et tildelingskriterium gir poeng for bedre miljøprestasjon. Et krav stenger tilbud som ikke oppfyller minimumsnivået.

Derfor kan krav gi sterkere miljøeffekt hvis oppdragsgiver vet hvilket nivå som bør sikres.

Forholdet til 30 prosent-regelen

FOA § 7-9 åpner for at klima- og miljøhensyn kan ivaretas gjennom krav i kravspesifikasjonen i stedet for tildelingskriterium, men bare dersom det er klart at dette gir bedre klima- og miljøeffekt.

Dette er ikke en fri adgang til å velge krav fordi det er enklere. Det må foretas en konkret vurdering.

Krav kan være bedre enn tildelingskriterium når:

• oppdragsgiver vil sikre samme miljønivå i alle tilbud,
• markedet er modent for kravet,
• et tildelingskriterium kan gi risiko for at pris vinner over miljø,
• det er vanskelig å skille tilbudene på en meningsfull måte ved poengsetting,
• kravet kan følges opp effektivt i kontrakten.

Krav kan være dårligere når:

• markedet ikke kan levere,
• kravet blir konkurransebegrensende,
• kravet ligger under markedsnivå,
• oppdragsgiver ikke kan kontrollere oppfyllelse,
• et tildelingskriterium ville gitt bedre miljøkonkurranse.

Markedsmodenhet

Markedsmodenhet er sentralt når oppdragsgiver stiller miljøkrav.

Hvis kravet er for strengt for markedet, kan konkurransen bli unødvendig begrenset. Hvis kravet er for lavt, gir det liten miljøeffekt.

Oppdragsgiver bør derfor vurdere:

• hvor mange leverandører som kan oppfylle kravet,
• om kravet er teknisk realistisk,
• om leveringstiden er tilstrekkelig,
• om kravet passer geografien og kontraktsområdet,
• om kravet kan oppfylles ved kontraktsstart eller må fases inn,
• om markedet er i rask utvikling.

Markedsdialog, høring av kravspesifikasjon, erfaring fra tidligere anskaffelser og leverandørinnspill kan gi nødvendig kunnskapsgrunnlag.

Nullutslipp og lavutslipp

Nullutslipps- og lavutslippskrav kan være lovlige og effektive miljøkrav, men de må vurderes konkret.

Kravet traff relevante utslippskilder, bygget på kunnskapsgrunnlag og kunne følges opp gjennom rapportering og sanksjoner.

Kravet sikret at alle biler måtte være utslippsfrie. Saken viser samtidig at oppdragsgiver likevel kan bryte begrunnelsesplikten hvis begrunnelsen ikke står i anskaffelsesdokumentene.

Krav om nullutslipp bør derfor ikke brukes mekanisk. Oppdragsgiver må vurdere om kravet er egnet, realistisk og forholdsmessig.

Levetid og redusert produksjonsbehov

Miljøkrav kan også rette seg mot levetid og redusert behov for utskifting.

KOFA aksepterte at kravene kunne erstatte 30 prosent miljøvekting. Kravene var egnet til å redusere behovet for ny produksjon, markedet kunne levere, og oppdragsgiver hadde undersøkt markedet og hatt kravene på høring.

Saken viser at miljøkrav ikke bare handler om utslipp fra transport. Levetid, reparerbarhet, materialbruk og produksjonsbelastning kan også være relevante miljøtemaer.

Kravene må være konkrete og bindende

Miljøkrav bør formuleres som klare krav, ikke som ønsker.

Svake formuleringer er for eksempel:

• leverandøren bør velge miljøvennlige løsninger,
• miljøvennlige produkter skal brukes der det er mulig,
• leverandøren skal tilstrebe lav miljøbelastning,
• oppdragsgiver ønsker gjenbruk.

Slike formuleringer kan ha verdi som kontraktsambisjon, men de er svake hvis de skal begrunne at kravspesifikasjon gir bedre effekt enn tildelingskriterium.

Gode krav bør angi:

• hva som skal leveres,
• hvilket nivå som kreves,
• når kravet skal være oppfylt,
• hvordan kravet skal dokumenteres,
• hvordan kravet skal følges opp,
• hva som skjer ved avvik.

Dokumentasjon og oppfølging

Miljøkrav får liten verdi hvis de ikke kan dokumenteres og følges opp.

Oppdragsgiver bør angi:

• hvilken dokumentasjon leverandøren skal levere,
• om dokumentasjonen skal leveres med tilbudet eller i kontraktsperioden,
• rapporteringsfrekvens,
• kontrollrett,
• konsekvenser ved avvik,
• eventuelle sanksjoner.

For krav som skal oppfylles i kontraktsperioden, bør kontrakten inneholde oppfølgingsmekanismer. Dette kan være rapportering, revisjon, dagmulkt, retting, prisavslag eller andre kontraktsrettslige sanksjoner.

Positiv KOFA-praksis

Denne artikkelen gir en overordnet forklaring av problemstillingen. På kursene våre går vi gjennom KOFA-praksis, konkrete eksempler, sjekklister og vurderingsmodeller for hvordan dette bør håndteres i konkurransegrunnlag og begrunnelser.