Vedståelsesfristen er perioden der tilbudene er bindende for leverandørene. Dette innebærer at en leverandør ikke kan trekke tilbudet sitt, så lenge vedståelsesfristen løper.
Utgangspunktet er at konkurransen må avsluttes gjennom signering av kontrakten, før vedståelsesfristen løper ut. Fristen kan imidlertid forlenges, så lenge det ikke medfører en vesentlig endring av konkurransegrunnlaget eller tilbudene.
Etter at fristen er løpt ut, er hovedregelen at konkurransen må avsluttes - uten kontraktsinngåelse. Dette er en situasjon som kan medføre at oppdragsgiver blir erstatningsansvarlig. Imidlertid gir forskriften en mulighet for å gjenopplive vedståelsesfristen etter at den har gått ut, men dette må da skje raskt.
Forskrift om offentlige anskaffelser §§ 8-15 (3) og 20-6 (3) bestemmer at:
"Før utløpet av vedståelsesfristen kan oppdragsgiveren spørre leverandørene som har gitt tilbud, og som ikke er avvist og ikke har fått sine tilbud forkastet etter § 23-11, om å forlenge fristen. Oppdragsgiveren kan også innen rimelig tid etter utløpet av fristen spørre disse leverandørene om å fastholde tilbudet."
Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil dersom oppdragsgiver kommer i skade for å glemme å forlenge fristen før utløpet av den opprinnelige fristen.
Spørsmålet er så hva som kan regnes som "rimelig tid". I NOU 2010:2 er det forutsatt at en gjenoppliving av fristen én måned etter at den har løpt ut åpenbart ikke vil være mulig, mens en gjenoppliving få dager etterpå åpenbart vil være akseptabelt. Utover disse utgangspunktene, vil det ikke være klare grenser for hvor lang tid som kan gå.
Konsekvensen av at fristen gjenopplives etter at det har gått mer enn "rimelig tid", vil være at kontrakten anses for en ulovlig direkte anskaffelse, og dermed kan bli ugyldig ("uten virkning").