I fjor hadde de regionale helseforetakene i sine budsjetter til sammen 6,2 milliarder til å gjøre kjøpsavtaler med private tjenesteleverandører. Det var en nominell økning på 2,6% fra 2016, hvilket var noe lavere enn veksten året før (5,1%). Dette fremgår av en rapport som Helsedirektoratet la frem rett før jul i 2017 - «Status for Fritt behandlingsvalg». Fritt behandlingsvalg (FBV) ble etablert 1. november 2015, og omfatter ordninger (Fritt sykehusvalg) og tiltak (økt bruk av anbud og avvikling av aktivitetsbestillingen) som hadde eksistert før oppstart av FBV. I tillegg ble det mulig for private tilbydere uten avtale med regionalt helseforetak (RHF) å utføre tjenester finansiert av det offentlige gjennom godkjenningsordningen.
Bruk av anbud
Ett av tiltakene i fritt behandlingsvalg var å signalisere til de regionale helseforetakene (RHF-ene) om å kjøpe mer kapasitet fra private gjennom bruk av anbud. Det fremgår av rapporten at de budsjetterte økonomiske rammene til RHF-ene for kjøp av tjenester fra private aktører var i 2017 på litt over 6,2 mrd kroner. Dette er avgrenset til kjøpsavtaler. Det var en nominell økning på 2,6% fra 2016, hvilket var noe lavere enn veksten året før (5,1%). Helse Vest hadde sterkest prosentvis vekst i 2015-16, mens det året etter var Helse Nord som hadde sterkest vekst med nær 11%.
Det er også i rapporten tall som viser budsjettert økonomisk ramme til kjøpsavtaler i 2017 relativt til befolkningsgrunnlaget i regionene. Det er Helse Sør-Øst som har det høyeste nivået i 2017 med 1,32 mill kroner per 1000 innbyggere, mens Helse Vest ligger i andre enden med 0,93.
Endring pr. tjenesteområde
Statusrapporten bringer også informasjon om prosentvis endring i RHF-enes budsjetterte rammer for kjøp av tjenester fra private per tjenesteområde fra 2016 til 2017. Det er stor prosentvis endring for enkelte tjenesteområder i noen RHF, men dette kan til dels knyttes til relativt små størrelser. Når det gjelder tjenesteområder hvor stor prosentvis endring også kan kobles til en større endring i budsjettallet, er det f.eks rehabilitering i Helse Nord med 13,5% (økning på 30 mill kroner) og reduksjon på 13% for somatiske tjenester i Helse Sør-Øst (tilsvarende 66 mill kroner).
Basert på antall DRG-poeng (den offentlig finansierte aktiviteten) har det vært et relativt stabilt nivå på bruken av private kommersielle sykehus de siste årene, men med en antydning til noe høyere nivå i 2017 enn de to foregående årene. Det må imidlertid bemerkes at tallet for 2017 vil være beheftet med noe usikkerhet siden det er estimert med basis i data for de første 8 månedene, ifølge Helsedirektoratets rapport.
Ikke alle blir godkjent
I godkjenningsordningen innen fritt behandlingsvalg (FBV) må aktuelle leverandører søke om å bli godkjent for en eller flere FBV-tjenester. Det har blitt godkjent flest leverandører for somatiske tjenester, og det er ikke er avvist eller avslått søknader fra slike leverandører. Det er særlig søknader fra TSB-institusjoner som er avvist eller avslått. TSB står for Tverrfaglig Spesialisert Behandling av ruslidelser.
For somatiske tjenester var det mange søkere som ble godkjent den første tiden etter oppstart i 2015, men som det er gradvis blitt en reduksjon i nye søknader/tilbydere utover i 2016 og 2017. Det er færre godkjente søkere innen psykisk helsevern og TSB.
Det er i hovedsak i Helse Sør-Øst og til dels i Helse Vest de godkjente tjenesteleverandørene finnes. I Helse Midt-Norge og Helse Nord er det i hver region bare en godkjent institusjon (innen psykisk helsevern).