I KOFA-sak 2014/24 hadde oppdragsgiver, Film & Kino, gjennomført en konkurranse om rammeavtale på levering av overvåking, support og feilretting for norske kinoer.
En leverandør klaget konkurransen inn for KOFA, og anførte at eksisterende leverandør hadde en urimelig konkurransefordel. For det første hadde dagens leverandør kjennskap til egne tekniske løsninger og utstyr som allerede var installert på kinoene under tidligere kontrakt. I tillegg ville eksisterende leverandør ikke ha oppstarts- og påkoblingskostnader.
Oppdragsgiver gjennomførte i forkant en markedsdialog, der aktører i bransjen kunne gi innspill til utformingen av konkurransegrunnlaget. Et av temaene under dialogen var hvor mange kinoer leverandørene minumum måtte få tildelt, for at det skulle være interessant å levere tjenestene. På bakgrunn av innspillene, la oppdragsgiver inn en bestemmelse i konkurransegrunnlaget, om at ingen tilbyder kunne bli tildelt kontrakter for mer enn 67 % av kinosalvolumet (målt i antall saler). Videre kunne ingen tildeles mindre enn 33 % av volumet.
Nemnda la i avgjørelsen til grunn at dette tiltaket var tilstrekkelig for å utjevne konkurransefordelen, og klagen ble derfor ikke tatt til følge.