På Stortinget er det bred enighet om å gjøre det nye regjeringskvartalet til et stjerneeksempel på hva man kan opp nå ved miljøkrav i offentlige anskaffelser. Det skal bli et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av klimavennlige løsninger i offentlig byggeri. Det fremgår av en nylig avgitt komiteinnstilling basert på et representantforslag.
Representantforslaget som kom fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum, gikk ut på at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet.
Byggingen av regjeringskvartalet er en av de største enkeltstående offentlige anskaffelsene som vil gjøres i Norge i tiårene framover. Derfor mener forslagsstillerne at trevirke skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet. Dette vil gjøre det nye regjeringskvartalet til et eksempel på god norsk byggeskikk slik hovedflyplassen på Gardermoen ble etter at Stortinget vedtok det, heter det i Dokument 8:103 S (2017-2018).
Ledende eksempel
I innstillingen som nylig kom fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomite heter det at en enstemmig komite foreslår at Stortinget skal be regjeringen sørge for at regjeringskvartalet blir et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av klimavennlige løsninger i offentlig byggeri, i tråd med § 5 i lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløpsperspektiv legges til grunn. Dessuten:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.»
Nasjonalt program for leverandørutvikling
Komiteen vil understreke at det er viktig at utbyggingen av nytt regjeringskvartal benytter erfaringene som er utviklet gjennom Nasjonalt program for leverandørutvikling. Programmet har økt innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser og gitt bedre og mer effektive produkter og tjenester, næringsvekst samt lavere utslipp. Komiteen stiller seg positiv til bruk av utviklingsprosjekter som bidrar til innovasjon og utvikling, samt redusert klimabelastning. Komiteen peker på at regjeringen må vurdere om deler av regjeringskvartalet er egnet for utviklingsprosjekter. Komiteen er positiv til dette, og peker på muligheten slike utviklingsprosjekter kan gi til å vurdere om blant annet tre som byggemateriale kan ivareta grunnleggende hensyn til brannsikkerhet, skader ved naturkatastrofer og terror.
Redusere miljøbelastningen
Den nye loven om offentlige anskaffelser (§ 5) legger vekt på å redusere offentlige innkjøps klima- og miljøbelastning, heter det. Bygg- og anleggssektoren står for 40 pst. av materialforbruket i Norge, og det offentlige står for mer enn 40 pst. av innkjøpene i et byggemarked på over 1 000 mrd. kroner. Ifølge Asplan Viak er det totale klimafotavtrykket til den norske bygg- og anleggssektoren 9,5 millioner tonn CO2 årlig. Stadig mer energieffektive bygg gjør at materialbruk står for den største delen av utslippene – totalt like mye som alle utslipp fra privatbiler. Asplan Viak hevder at
«trebyggeri kan halvere klimagassutslippene fra materialbruk uten økte kostnader.»