«Bruk av merkeordninger kan bli dyrt for leverandører og gi konkurransebegrensning» var overskriften i artikkel på nettsiden Forum for Anskaffelser (www.foa.no) 25. november. Dette er ikke første gangen vi har hørt denne argumentasjonen. Kanskje på tide med en litt annen og mer offensiv tilnærming?
Den nye loven om offentlige anskaffelser som trådte i kraft i fjor, skulle gjøre det enklere for innkjøpere å gjøre miljø- og klimavennlige valg. Miljø- og klimaminister Ola Elvestuen åpnet selv Difikonferansen for noen få uker siden med følgende budskap: «Vi må
endre synet på anskaffelser fra å være et administrativt verktøy til å være et strategisk virkemiddel, avlive noen myter om offentlige anskaffelser og miljø og gjøre mer av det som virker.”
Så hvorfor skjer det ikke? I stedet for å bruke loven som et strategisk virkemiddel for å skape endring – brukes det fremdeles mye tid på å argumentere mot å gi fordeler til de bedriftene som ønsker å operere bærekraftig. Det brukes juridiske argumenter om alle forbehold man bør ta, i stedet for å gjøre anskaffelser til et verktøy som kan drive frem bærekraftig innovasjon og bety en reell forskjell for miljø og klima.
Som daglig leder av Stiftelsen Miljøfyrtårn – Norges største miljøledelsessystem med nesten 5800 sertifiserte - møter jeg daglig usikkerhet hos offentlige innkjøpere som er usikre på om de skal tørre å stille miljøkrav. Det er svært uheldig.
Det er på tide å avlive noen myter om miljøledelse og miljøsertifisering: Miljøledelse handler om å skape en varig kulturendring internt i bedriften, om å jobbe systematisk for å redusere miljøpåvirkningen (som transport, energi og avfall), og sørge for kontinuerlig forbedring. I tillegg til bedringer i bedriftens miljøprestasjoner fører det også som oftest til økonomiske besparelser; I en helt fersk kundeundersøkelse vi har utført oppgir 40% av de private virksomhetene at de i stor eller svært stor grad opplever reduserte kostnader som følge av Miljøfyrtårnsertifisering. I tillegg sier 52% at de i stor eller svært stor grad opplever omdømmeforbedring. De får også fokus på grønn vekst og innovasjon, noe næringslivet trenger mer av.
Miljøeffekten er åpenbar: I samme undersøkelsen svarer hele 81% at de i «stor grad» eller «svært stor grad» opplever miljøforbedringer som følge av Miljøfyrtårnsertifisering.
Er det konkurransevridende å etterspørre miljøledelse hos sine leverandører? Jeg mener svaret åpenbart er nei. Det finnes tre anerkjente ordninger i Norge i dag: Miljøfyrtårn, ISO-14001 og EMAS. Sertifiseringsordningene gir dokumentert miljøeffekt, og økonomisk sett er netto gevinsten høyere enn kostnaden. Det er altså ikke bare de store selskapene som har anledning til å innføre miljøledelse. Flertallet av norske bedrifter som velger Miljøfyrtårn-sertifisering er små og mellomstore bedrifter. Og spørsmålet er vel snarere om det ikke bare er positivt dersom norske virksomheter begynner å konkurrere på miljøprestasjoner?
For det handler ikke bare om lavest mulig pris. Offentlige virkemidler må brukes for å omstille Norge til et lavutslippssamfunn, ikke bare på klima, men også bredere på miljø. For å avslutte med et sitat fra Idar Kreutzer fra Finans Norge: «Vi har satt oss miljø- og klimamål. Det er på disse premissene vi må vurdere kostnadseffektivitet. Dersom det offentlige ikke tar klimahensyn, sender de regningen videre til andre deler av samfunnet, eller til neste generasjon.»