EU-domstolen hadde i sak 546/16 til behandling spørsmål om en oppdragsgiver kan benytte en evalueringsmodell, der tilbud som ikke oppfyller et minste antall poeng på kvalitet blir forkastet. Det vil si at tilbudet ikke blir vurdert opp mot pris. Dette svarte domstolen bekreftende på.
Den vanligste evalueringsmetoden for pris, er å ta utgangspunkt i laveste tilbudspris. Deretter får de øvrige tilbyderne poeng ut fra hvor langt unna laveste pris disse ligger. Dette gjør at et tilbud med uakseptabel kvalitet kan "forstyrre" poengsettingen av pris, siden dette tilbudet danner utgangspunktet for de øvrige tilbudenes poengsummer. I verste fall kan man også risikere at man blir tvunget til å velge tilbudet med uakseptabel kvalitet, siden dette kanskje har en veldig mye lavere pris enn de øvrige. Ved å automatisk forkaste tilbud som ikke oppnår et minste antall poeng på kvalitet, vil man kunne unngå disse virkningene.
Forskjellen på å forkaste et tilbud ut fra poeng på kvalitetskriteriene, i forhold til å avvise det på kravspesifikasjonen, vil antagelig være at man forventer mer presise grenser i kravspesifikasjonen for når et tilbud blir avvist. På tildelingskriteriene vil man derimot vanligvis ha forventninger og erfaring med at det utøves et betydelig skjønn i poengsettingen, uten at det på forhånd er klargjort nøyaktig hva som vil være grensene mellom de ulike poengsummene.
Sannsynligvis må man si fra på forhånd i konkurransegrunnlaget, om at et tilbud som scorer for eksempel 3 poeng på kvalitet blir forkastet. Men man trenger ikke på forhånd å si nøyaktig hva som kan gi 3 poeng, og hva som skiller 3 og 4 poeng.