I en fersk dom fra lagmannsretten (LF-2018-91633), har spørsmålet om formuleringer i et tilbud skal anses for et forbehold igjen kommet på spissen.
Saken gjaldt bygging av et helsehus i Rauma kommune. Valgte leverandør hadde skrevet at de for "enkelhets skyld" hadde lagt til grunn et grunntrykk på 250 kPA, for arbeid på grunn og fundamenter. Veidekke gikk til søksmål, og krevde erstatning med påstand om at tilbyderen skulle vært avvist som følge av at dette var et vesentlig forbehold. Lagmannsretten la til grunn at formuleringene ikke innebar et forbehold mot konkurransegrunnlaget.
Om det var tatt forbehold
Problemstillingen for retten var om formuleringen om grunntrekk overførte kontraktsrisiko mht grunnforholdene over på oppdragsgiver.
Retten mente at ordlyden "for enkelhets skyld" ga en klar indikasjon på at det ikke var et forbehold, men bare en opplysning om et bestemt premiss som lå til grunn for prosjekteringen. Det var ingen indikasjon på at oppdragsgiver skulle bli ansvarlig om grunntrekket ble annerledes enn forutsatt. Et kontraktforbehold ville, etter rettens oppfatning, kreve en helt annen grad av klarhet og presisjon.
Retten mente også at det var et poeng at formuleringen ikke var lagt ved som vedlegg til tilbudsbrevet, men var tatt direkte inn i tilbudet.
Videre mente retten at det var et moment i retning av at det ikke var tatt forbehold, at tilbyderen hadde opplyst i tilbudsbrevet om at det ikke var tatt forbehold.
Deretter forsøkte saksøker å vise at byggherren gjennom sin etterfølgende opptreden hadde vist at kommunen egentlig hadde ment seg bundet av leverandørens formulering i tilbudet mht grunntrykket. Men dette fant ikke retten sannsynliggjort.
Lagmannretten konkludert etter dette med at det ikke var tatt noe vesentlig forbehold som skulle medførte avvisninng.
Kommentar
Et sentralt spørsmål vil være hva leverandøren må ha ment med å ta inn en gitt formulering i tilbudet, og om det finnes andre forklaringer på hvorfor en formulering er tatt inn utover å skulle ha en kontraktsrettslig betydning.
Det er verdt å merke seg at Høyesterett ellers har lagt til grunn at det skal lite til før en formulering anses for å være et forbehold. I PEAB-dommen, Rt. 2001 s. 1288, opplyste tilbyderen at fremdriftsplanen i konkurransegrunnlaget måtte "diskuteres", og dette var nok til at det ble ansett for et forbehold.
At forbeholdet sto i tilbudet i stedet for i et vedlegg til tilbudsbrevet, er vanskelig å se skulle ha betydning for spørsmålet.
Det fremgår forøvrig av dagens forskrift at "Leverandører har risikoen for uklarheter i tilbudet". I denne saken bruker domstolen uklarheten som et argument for at det ikke er et forbehold, og dermed at det ikke var plikt til å avvise tilbudet. Praksis ellers synes å gå i retning av at risikoen for uklarheter i tilbudet betyr at leverandøren risikerer å bli avvist, dersom det er tvil om det er tatt et vesentlig forbehold. At formuleringen ved tvil tolkes slik at den ikke anses for et forbehold fordi den ikke er klart og tydelig, er noe som vanligvis vil skje ved en tvist, etter at kontrakten er inngått.