I forskrift om offentlige anskaffelser del II er det obligatorisk å benytte tilbudskonkurranser. Dette var ment som en forenkling for oppdragsgivere, da den ble introdusert. Den erstattet tidligere regler, der oppdragsgivere for del II-anskaffelser kunne velge mellom anbudskonkurranser eller konkurranse med forhandlinger.
Spørsmålet er om endringen var en forbedring av regelverket, eller om den nye konkurransetypen mest skaper nye problemer. Det er i hvert fall grunn til å merke seg flere svakheter slik reglene er nå.
Det fremgår av forskriften at ved tidbudskonkurranser skal oppdragsgiver i konkurransegrunnlaget opplyse om det er planlagt en "dialog" eller ikke. En "dialog" er definert som retting, avklaring eller forhandling. En retting forutsetter at det er gjort en feil i tilbudet. En avklaring forutsetter at det er uklarheter i tilbudet. Oppdragsgiver kan verken planlegge feil eller uklarheter i tilbudene, siden dette er noe som ligger utenfor oppdragsgivers kontroll. Hvordan skal man kunne planlegge dette, før man har sett tilbudene og vurdert hvilke feil og uklarheter som eventuelt foreligger, hvordan konkurransesituasjonen har vært og forholdene ellers?
Videre er det forutsatt at man ikke trenger å ha en dialog med alle tilbyderne. Man kan rangere tilbudet etter tildelingskriteriene, og gå vider med en eller flere av de best rangerte. Dette kan være fornuftig ved forhandlinger, slik at man slipper å forhandle med alle tilbyderne. Men hvordan blir dette når det spørsmål om retting av feil eller avklaring av uklarheter. Vil ikke en feil eller uklarhet i tilbudet kunne ha betydning for rangeringen av tilbudene? Hva skjer dersom man rangerer, og velger ut de tre beste til dialog i form av retting og avklaringer. Og så viser det seg at rettingen medfører at tilbudene ikke lenger var de best rangerte? Retting og avklaring kan jo like godt resultere i at prisen går opp, eller at kvaliteten går ned.
Det enkleste på alle måter ville vært å beholde anbudskonkurranser og konkurranse med forhandlinger også i forskriften del II. Og så heller bare sagt i forskriften, at oppdragsgiver har anledning til å velge konkurransetype etter at tilbudene er kommet inn og åpnet opp. Det er jo det som vel er kjernen i den nye friheten som tilbudskonkurransen er ment å gi.