top of page

Hvordan beregnes terskelverdiene?


Terskelverdiene avgjør om anskaffelsen følger forskriften del I (direkte anskaffelse), del II (nasjonale anskaffelser) eller del III (EØS-anskaffelser).

Oppdragsgiver må da på forhånd foreta et overslag over hva som vil bli fakturert av leverandøren under kontraktsgjennomføringen.

Forskriften krever at det skal foretas en "forsvarlig vurdering" av terskelverdiene. Det er naturlig, ellers ville det bli enkelt å omgå reglene ved å være overoptimistisk med hensyn til kostnadene.

I en dom fra lagmannsretten, ble kravet til forsvarlighet satt på spissen (LH-2018-99424). Saken gjaldt bygging av helsehus og omsorgsboliger. Verdien ble på Doffin anslått til mellom 41 og 43 millioner kr. Dermed kunne kommunen følge reglene i forskriften del II. Etter forhandlingsrunder, ble en av leverandørene tildelt kontrakten, hvor tilbudsprisen da lå på 42,6 millioner kroner. Byggingen ble gjennomført, og sluttfaktura fra entreprenøren viste da 52,4 millioner kroner. Det vil si et beløp høyere enn terskelverdiene for forskriften del III.

Lagmannsretten la til grunn at verdioverslaget i konkurransen var uforsvarlig. Dette selv om tilbudsprisene i konkurransen lå på samme nivå. I forkant av kunngjøringen hadde oppdragsgiver selv anslått sannsynligheten for at verdioverslaget ville nås til å være mindre enn 47 - 48 %. Det var da ikke en holdbar vurdering å legge til grunn at verdioverslaget, i en situasjon der dette overslaget lå like under terskelverdiene. Jo nærmere verdioverslaget ligger terskelverdiene, jo mer kreves det av beregningsgrunnlaget.

Som følge av dette la lagmannsretten til grunn at bygget var en ulovlig direkte anskaffelse. Kommunen ble ilagt et gebyr på 12 % av kontraktens verdi, og kontrakten ble kjent uten virkning for gjenstående deler (dvs. utomhusarbeid, og retting av mangler på bygget ved overtakelsen).


bottom of page