Hva er poenget med begrunnelsesplikten hvis brudd ikke får følger?
- Robert Myhre
- Feb 13
- 3 min read

KOFAs siste avgjørelse setter søkelyset på en alvorlig utfordring i offentlige anskaffelser: Er det regelverket som svikter, eller håndheves det for lettvint av KOFA? Når en leverandør aldri får en reell forklaring på hvorfor de tapte, hvordan kan de da sikre en rettferdig konkurranse? Og hvorfor må leverandørene betale for å klage, når selv klare regelbrudd ikke får noen konsekvenser?
I sak 2024/1099 konkluderte KOFA med at Equinor Energy AS brøt anskaffelsesregelverket ved å gi en mangelfull begrunnelse for valg av leverandør i en konkurranse om verneutstyr. KOFA uttalte om feilen at: "Feilen kan rettes ved å gi en tilfredsstillende begrunnelse, og det er ikke grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyret jf. klagenemndsforskriften § 13.".
Klagenemndas konklusjon om at feilen kan rettes, fremstår som problematisk. Kontrakten mellom Equinor og den valgte leverandøren er allerede inngått. Dette betyr at:
En ny begrunnelse vil ikke kunne påvirke konkurransens utfall.
Klager, Red Wing Norway AS, vil ikke ha noen mulighet til å få kontrakten tildelt.
Det finnes ingen mekanisme i regelverket for å tvinge oppdragsgiver til å gi en bedre begrunnelse.
I praksis betyr dette at en oppdragsgiver kan bryte regelverket uten noen reell risiko for sanksjoner.
Hva skjer hvis Equinor ikke gir en bedre begrunnelse?
Dersom Equinor velger å ikke gi en mer utfyllende begrunnelse, oppstår spørsmålet om Red Wing har rett til erstatning. For å kreve erstatning må tre vilkår være oppfylt:
Regelbrudd: Klagenemnda har allerede konstatert et brudd på anskaffelsesregelverket.
Økonomisk tap: Red Wing må kunne påvise konkrete økonomiske tap som følge av den manglende begrunnelsen.
Årsakssammenheng: De må vise at en korrekt begrunnelse kunne ha endret konkurransens utfall.
En mulighet som burde vært vurdert av Klagenemnda, er hvorvidt Red Wing kunne hatt krav på erstatning for den negative kontraktsinteressen. Dersom de hadde visst at det ikke ville blitt gitt en forskriftsmessig begrunnelse for valg av tilbud, ville de da deltatt i konkurransen?
Videre burde Klagenemnda ha vurdert muligheten for erstatning for tap av sjanse, slik EU-domstolen har fastslått i flere saker. Dersom en manglende begrunnelse fratok Red Wing en reell sjanse til å vinne kontrakten, burde det være grunnlag for erstatning selv om det ikke kan bevises at de faktisk ville ha vunnet.
Her kunne KOFA benyttet muligheten til å si noe om brudd på begrunnelsesplikten faktisk har noen konsekvenser.
Problematisering av Klagenemndas vurdering av innvirkning på konkurransen
Klagenemnda viser til at feilen ikke kan ha påvirket konkurransens utfall, og derfor ikke gir grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyret. Dette er en problematisk vurdering fordi:
Dersom Equinor hadde gitt en korrekt begrunnelse, kunne det avdekket feil ved evalueringen.
En korrekt begrunnelse kunne gitt Red Wing grunnlag for å påklage tildelingsbeslutningen på et tidligere tidspunkt, noe som potensielt kunne ha ført til en ny evaluering eller ny tildeling.
Klagenemndsforskriften § 13 sier at dersom det foreligger et brudd som kan ha påvirket resultatet av konkurransen, skal klagegebyret tilbakebetales.
Nemnda skriver imidlertid i sin avgjørelse: "Feilen kan rettes ved å gi en tilfredsstillende begrunnelse, og det er ikke grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyret jf. klagenemndsforskriften § 13."
Dette er en snever fortolkning av § 13, ettersom regelverket ikke krever at feilen faktisk har påvirket utfallet, men at den kan ha gjort det. I praksis betyr dette at en leverandør kan bli fratatt muligheten til å forfølge en legitim klage fordi oppdragsgiver unnlot å gi en god nok begrunnelse.
Manglende konsekvenser for oppdragsgiver
Et annet problem i denne saken er at Klagenemnda ikke refunderer klagegebyret, til tross for at Red Wing fikk medhold i at Equinor hadde brutt regelverket. Dette sender et uheldig signal til leverandører som vurderer å klage på anskaffelsesprosesser:
Selv om de får medhold, kan de ende opp med å dekke sine egne kostnader.
Feil fra oppdragsgiver får ingen reelle konsekvenser.
Oppdragsgivere kan sikre seg mot sanksjoner ved å inngå kontrakt raskt.