En utfordring i evalueringen av offentlige anskaffelser oppstår når kvalitet evalueres på en absolutt skala basert på et teoretisk "idealtilbud". Dette fører ofte til at ingen tilbydere oppnår maksimal score, mens laveste pris alltid får toppscore gjennom en relativ poengskala. Resultatet kan bli en utilsiktet forskyvning i vekten mellom kriteriene, i strid med prinsippet om forutberegnelighet. Gjennom KOFA-praksis har det blitt fastslått at slike metoder må behandles med stor forsiktighet for å unngå regelbrudd.
1. Problemet med idealbasert poengskala for kvalitet
Når kvalitet evalueres opp mot et idealtilbud som er praktisk uoppnåelig, oppstår flere problemer:
- Ingen når maksimal score for kvalitet: Selv gode tilbud oppnår kanskje bare 7–8 poeng på en skala fra 1–10 fordi idealtilbudet er definert som urealistisk.
- Pris dominerer evalueringen: Laveste pris oppnår derimot alltid toppscore (10 poeng), siden denne vurderes på en relativ skala. Dette forrykker balansen mellom kriteriene.
KOFA om risiko for forskyvning av vekting:
- I KOFA-sak 2011/201:
"Dersom oppdragsgiver [...] gir toppscore til laveste pris, mens kvalitetskriteriene blir vurdert opp mot et tenkt 'idealtilbud', medfører dette en risiko for at vekten av tildelingskriteriene blir forskjøvet. Hvis så er tilfelle i en bestemt konkurranse, vil det være i strid med det grunnleggende kravet til forutberegnelighet i loven § 5."
Eksempel på skjevhet:
- Vekting i konkurransegrunnlaget:** Pris 50 %, Kvalitet 50 %.
- Poengskala: Pris: 1–10 (relativ), Kvalitet: 1–10 (absolutt, basert på idealtilbud).
| Tilbud | Pris (NOK) | Kvalitet (1–10) | Prispoeng | Kvalitetspoeng | Totalscore |
|--------------|----------------|---------------------|---------------|----------------------|---------------|
| Tilbud A | 100 000 | 7 | 10.0 | 7.0 | 8.5 |
| Tilbud B | 110 000 | 9 | 9.09 | 9.0 | 9.05 |
Problemet: Tilbud A konkurrerer nesten likt med Tilbud B, til tross for at B er betydelig bedre på kvalitet. Dette skjer fordi prisens relative skala gir full uttelling, mens kvalitetens absolutte skala begrenser poengutslaget.
2. Normalisering som løsning
Normalisering justerer kvalitetspoengene slik at de reflekterer de faktiske tilbudene, heller enn et urealistisk idealtilbud. Dette sikrer at vektingen mellom kriteriene opprettholdes.
KOFA om oppjustering av poeng:
- I KOFA-sak 2011/131 ble det vurdert at:
"Oppjustering av poengsummene innen hvert tildelingskriterium, slik at den høyeste poengsummen er den samme ved alle tildelingskriteriene, er en egnet måte å sørge for at tildelingskriterienes innbyrdes vekt forblir den samme."
Normalisert poengtildeling:
Reelle maksverdier for kvalitet brukes som referanse, i stedet for teoretiske 10 poeng. Beste tilbud på kvalitet får 10 poeng, og andre justeres proporsjonalt.
| Tilbud | Pris (NOK) | Kvalitet (1–10) | Prispoeng | Normalisert kvalitetspoeng | Totalscore |
|--------------|----------------|---------------------|---------------|--------------------------------------|---------------|
| Tilbud A | 100 000 | 7 | 10.0 | 7.78 | 8.89 |
| Tilbud B | 110 000 | 9 | 9.09 | 10.0 | 9.55 |
3. Konsekvenser av manglende normalisering
Ugyldighet ved forskyvning av vekting:
- I KOFA-sak 2010/335 vurderte nemnda at en inkonsekvent bruk av poenggivning for kvalitetskriterier kan forskyve vekten og bryte med kravet til forutberegnelighet:
"Innklagede har dermed brukt en annen metode ved poengsettingen av sertifiseringskriteriet enn ved konkurransens øvrige kriterier [...]. Dette medfører en risiko for at vekten av tildelingskriteriene blir forskjøvet."
Risiko for klager:
Når vektingen forskyves eller kvalitet underrepresenteres, kan tilbyderne hevde at evalueringen bryter med grunnleggende krav til gjennomsiktighet og likebehandling.
4. Argumenter for normalisering
1. Bevarer den oppgitte vekten: Normalisering sikrer at både pris og kvalitet får den innflytelsen de er ment å ha.
2. Hindrer forskyvning av vekting: Uten normalisering risikerer man at pris favoriseres, i strid med KOFA-praksis og prinsippet om forutberegnelighet.
3. Rettferdighet for tilbyderne: Tilbydere vurderes basert på reelle, oppnåelige standarder, ikke urealistiske idealer.
5. Konklusjon
Normalisering er avgjørende når kvalitet evalueres på en idealbasert poengskala, mens pris vurderes relativt. Ved å justere kvalitetspoengene slik at de reflekterer faktiske tilbud, sikrer oppdragsgiver at vektingen mellom kriteriene opprettholdes, og at evalueringen følger grunnleggende prinsipper. Dette er godt forankret i KOFA-praksis og anskaffelsesregelverket.
Commentaires