Kan du reservere konkurransen for ideelle aktører? Ny dom gir svar!
- Robert Myhre
- Jan 31
- 3 min read
Det er kommet en ny lagmannsrettsdom (LB-2024-36676), som avklarer hva som skal til for å reservere konkurransen for ideelle organisasjoner.
Sakens bakgrunn og resultat
Saken gjaldt Oslo kommunes anskaffelse av drift av inntil 800 sykehjemsplasser. Kommunen hadde reservert konkurransen for ideelle aktører, slik at kommersielle leverandører ikke fikk delta. To kommersielle aktører (Norlandia Care Norge AS og Stendi AS) saksøkte kommunen, da de mente reservasjonen var ulovlig etter anskaffelsesforskriften § 30-2 a og EØS-retten.
Lagmannsrettens flertall slo fast at reservasjonen ikke var i strid med forskrift om offentlige anskaffelser, siden vilkårene for i § 30-2a ikke var oppfylt:
Flertallet mente kommunen ikke viste at reservasjonen reelt bidro til slike sosiale formål, eller at ideelle aktører faktisk leverte bedre eller billigere tjenester enn kommersielle.
Kommunens reelle grunn var i hovedsak politisk (dvs. å unngå kommersielle aktører), uten at det var grundig forankret i de kriteriene EU- og EFTA-domstolene krever.
Reservasjonshjemmelen i anskaffelsesforskriften § 30-2 a
Bestemmelsen gir mulighet til å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner hvis reservasjonen “bidrar til å oppnå sosiale mål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet”.
Hovedkravet er at reservasjonen må “actually contribute” (i norske dommer omtalt som “faktisk bidra”) til de sosiale eller allmenne mål den er ment å fremme. Dette er et gjennomgående utsagn i de viktigste avgjørelsene fra EU-domstolen (Spezzino, CASTA, ASADE I og II) og i EFTA-domstolens sak E-4/22 (Stendi/Norlandia).
Hva som kreves av “faktisk bidrag”
Flertallet i lagmannsretten la stor vekt på at kommunen ikke hadde dokumentert noen reell merverdi eller konkrete sosiale gevinster ved å utelukke kommersielle.
Oppdragsgiver kan ikke kan nøye seg med generelle politiske eller ideologiske formål, som «vi ønsker å støtte ideell sektor» eller «vi vil ikke ha kommersielle aktører». Det må være en konkret sammenheng mellom reservasjonen og den økte oppnåelsen av sosiale mål eller allmenne interesser.
Flertallet la vekt på at Oslo kommune ikke viste noen reell, dokumenterbar merverdi for brukerne eller tjenestekvaliteten ved å utelukke kommersielle. At “ideell” er ønsket politisk, er ikke nok til å konkludere at reservasjonen faktisk gir bedre kvalitet, bedre budsjettdisiplin eller andre allmenne fordeler i praksis.
Noen eksempler som kan oppfylle krav om "faktisk bidrag"
Spørsmålet er så hvilke praktiske situasjoner kravet om "faktisk bidrag" kan tenkes oppfylt i:
Reell frivillighetsandel eller non-profit
Dersom tjenesten utføres av organisasjoner som får null utbytte og kun dekket kostnader, eller reinvesterer alt overskudd i samme sosiale formål. F.eks. en rød-kors-lignende eller diakonal organisasjon der alt av midler går til omsorgsoppgaver, slik at man kan dokumentere at midler ikke tas ut som aksjeutbytte.
Konkret kompetanse eller kapasitet knyttet til formålet
Hvis de ideelle aktørene har nettverk av frivillige, sosialfaglig spisskompetanse eller en særlig målgruppeforståelse (for eksempel rusomsorg, barnevern, ideelle sykehjem med spesifikk diakonal forankring osv.). Dette kan underbygge at nettopp disse aktørene gir en «tilleggsverdi» i form av pasientoppfølging, ekstra aktiviteter, integrering, kultur- og fritidstilbud osv.
Det betyr at man ved reservasjon faktisk får en merverdi: Aktørenes særpregende modeller eller supplerende tjenester som ikke ville oppstå i en ren kommersiell setting.
Sikre mangfold eller bevare et sett av virksomheter med viktig formål
Dersom kommuner kan vise at uten reservasjon, vil ideelle aktører (som tilbyr en viss type kvalitets- eller lavterskeltilbud) forsvinne fra markedet. Dermed forvitrer en viktig pilar i lokalsamfunnets helse- og omsorgstjeneste.
Dersom man saklig kan dokumentere at priskonkurranse eller stordriftsfordeler hos kommersielle presser ut ideelle – og at dette på lengre sikt svekker tilbudet til sårbare brukere – kan det være et eksempel på “faktisk bidrag”.
Troverdig kontraktoppfølging og krav
Dersom det stilles tydelige kontraktskrav (kvalifikasjonskrav, kontraktfestet forbud mot utbytte, krav om at eventuelle driftsoverskudd må brukes på konkrete velferdstiltak etc.), og det følges opp i praksis.
Her kan man vise til at reservasjonen har fått “tannbitt”: Bare aktører med reell ideell drift slipper til, og det skaper et velfungerende sikkerhetsnett for brukerne.
Dokumentert budsjettnytte over tid
I enkelte sektorer kan man peke på at ideelle aktører jobber med en type “livsløpsomsorg” eller “frivillighet/dugnad” som gjør tjenesten rimeligere for kommunen på lang sikt – f.eks. ved å redusere behovet for dyre akuttløsninger.
Da kan man argumentere for at man faktisk får en budsjettgevinst og bedre ressursbruk.
