top of page

KOFA OG POENGSETTING - EN UNØDVENDIG RIGID TOLKNING?


Var poengskalaen i konkurransegrunnlaget en absolutt ramme eller en indikasjon på vurderingsnivåer?


I sak 2024/1511 behandlet Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) en tvist angående anskaffelsen av arkitekttjenester til en ny brannstasjon. Et av hovedspørsmålene i saken var hvorvidt oppdragsgiver hadde anledning til å benytte halve poeng i evalueringen av tilbudene, til tross for at poengskalaen i konkurransegrunnlaget kun oppga hele poeng.


Poengskalaen i konkurransegrunnlaget – Informasjon eller absolutt ramme?


Konkurransegrunnlaget inneholdt en poengskala som fulgte denne strukturen:


  • 6 = Særdeles god

  • 5 = Meget god

  • 4 = God

  • 3 = Noe godt

  • 2 = Mangelfullt

  • 1 = Betydelig mangelfullt

  • 0 = Ubesvart


KOFA konkluderte med at bruken av halve poeng innebar at oppdragsgiver ikke hadde holdt seg til den fastsatte evalueringsmodellen, og dermed brøt prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

Men var det en rimelig tolkning?



Hva måtte vanlige leverandører forstå?


Et sentralt spørsmål er hva en gjennomsnittlig, aktsom leverandør ville forstå ut fra poengskalaen i konkurransegrunnlaget. Var det rimelig å tolke den som en absolutt ramme der kun hele poeng kunne brukes? Eller var den snarere ment som en indikasjon på vurderingsnivåer, slik at oppdragsgiver kunne bruke sitt skjønn til å nyansere vurderingene innenfor skalaen?


  • Når en oppdragsgiver beskriver en poengskala på denne måten, kan det oppfattes som en oversikt over de ulike nivåene av kvalitet som et tilbud kan oppnå, ikke som en uttømmende liste over mulige poeng.

  • Leverandører måtte kunne anta at skalaen primært beskrev tersklene for de ulike kvalitetsnivåene, ikke nødvendigvis at det var forbudt å benytte mer nyanserte vurderinger.

  • Hvis det faktisk var oppdragsgivers intensjon å begrense seg til kun hele poeng, burde det ha vært eksplisitt presisert i konkurransegrunnlaget.


Burde KOFA ha vurdert oppdragsgivers intensjon?


KOFA aksepterte uten videre at oppdragsgiver var bundet til kun hele poeng, men vurderte ikke om det var rom for tolking basert på hvordan skalaen faktisk var formulert. Dette er problematisk av flere grunner:


  1. Poengsetting må kunne justeres for å bedre skille tilbudene

    • Dersom flere tilbud ligger tett opp mot hverandre, kan bruk av halve poeng være en naturlig og innkjøpsfaglig forsvarlig metode for å sikre at det beste tilbudet faktisk vinner.

    • Hvis skalaen ikke eksplisitt forbyr halve poeng, hvorfor skal KOFA da tolke den slik?

  2. Intensjonen bak poengskalaen burde vært et tolkningsmoment

    • Oppdragsgiver kan ha ment å gi informasjon om hva som kreves for å havne på de ulike nivåene, snarere enn å forplikte seg til en rigid evalueringsmetode.

    • KOFA burde ha vurdert dette, i stedet for å automatisk legge til grunn at halve poeng var ulovlig.

  3. Forutberegnelighet gjelder begge veier

    • Dersom KOFA mente at leverandører måtte forvente at kun hele poeng kunne gis, kan man like gjerne argumentere for at leverandørene måtte forstå at skalaen kun var veiledende, slik at en viss fleksibilitet kunne forventes.


Konklusjon: En unødvendig rigid KOFA-avgjørelse


KOFAs vurdering av poengsettingen i denne saken virker å være unødvendig rigid.


  • Poengskalaen burde ikke tolkes som en absolutt ramme med mindre dette fremgår eksplisitt av konkurransegrunnlaget.

  • KOFA burde ha vurdert om en vanlig leverandør ville forstått skalaen som en indikasjon på vurderingsnivåer snarere enn en fastlåst modell.

  • Oppdragsgiver bør ha en viss fleksibilitet til å nyansere sine vurderinger, spesielt hvis dette bidrar til en mer presis og rettferdig evaluering av tilbudene.


Denne saken viser hvor viktig det er at både leverandører og oppdragsgivere er bevisste på hvordan evalueringsmodeller tolkes.

Comments


bottom of page