Miljø i offentlige anskaffelser - hva skjer?

Offentlige anskaffelser representerer en betydelig andel av det totale forbruket i Norge, og miljøkrav i disse prosessene har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Dette nyhetsbrevet gir en oppdatering på sentrale utviklinger innen miljøhensyn i offentlige anskaffelser basert på nylige avgjørelser fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Miljøkriterier må vektes minimum 30 prosent

En viktig utvikling er at anskaffelsesforskriften § 7-9 nå stiller krav om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent i tildelingsevalueringen. Dette har ført til flere klagesaker der leverandører anfører at oppdragsgivere ikke har vektet miljøhensynet tilstrekkelig.

I sak 2024/1387 vurderte Klagenemnda en klage på en anskaffelse av blæreskannere, hvor klager anførte at Sykehusinnkjøp hadde brutt regelverket ved å ikke ha et tildelingskriterium om klima og miljø. Klagenemnda konkluderte med at oppdragsgiver lovlig hadde benyttet seg av unntaksbestemmelsen i § 7-9 (4), som tillater bruk av minstekrav i kravspesifikasjonen i stedet for vekting dersom det er "klart" at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.

Klagenemnda påpekte at:

"Ordlyden «klart» tilsier at kravspesifikasjonen må gi en objektiv bedre effekt på klima og miljø enn om dette hensynet ivaretas i tildelingskriteriene."

I denne saken hadde oppdragsgiver stilt krav om at blæreskannerne skulle ha minimum 10 års levetid og at reservedeler skulle være tilgjengelige i utstyrets levetid. Dette ble ansett som mer effektivt for miljøet enn å bruke miljø som et tildelingskriterium, fordi det sikret lengre levetid og dermed reduserte behovet for ny produksjon som ville skapt betydelig miljøavtrykk.

Begrunnelse er avgjørende ved bruk av unntak

I sak 2024/639 klaget HT Gjerde Finnmark AS på Landbruksdirektoratets gjennomføring av en konkurranse for riving og bygging av nytt reingjerde langs grensen mellom Norge og Russland. Her var miljøkriteriet kun vektet 15 prosent.

Selv om Klagenemnda konkluderte med at bruken av minstekrav var akseptabel, fant de likevel at oppdragsgiveren hadde brutt begrunnelsesplikten ved ikke å gi tilstrekkelig forklaring i konkurransegrunnlaget for hvorfor unntaket ble anvendt.

Dette viser viktigheten av at oppdragsgivere begrunner hvorfor de velger å bruke minstekrav i stedet for vekting, og at denne begrunnelsen må være tilgjengelig i anskaffelsesdokumentene.

Miljøsertifisering som kvalifikasjonskrav

Flere avgjørelser fra Klagenemnda har tatt stilling til bruk av miljøsertifisering som kvalifikasjonskrav. I Klagenemndas avgjørelse 2024/0217 var spørsmålet om en leverandør kunne avvises på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav om miljøstyringssystem.

Klagenemnda uttalte at:

"Et miljøstyringssystem regulerer hvordan en virksomhet arbeider med å begrense sin ytre miljøpåvirkning. ISO 14001 er et tredjepartssystem som krever at virksomheten har miljømål som er forankret i ledelsen, rutiner som bidrar til oppfyllelse av miljømålene, og metodikk for kontinuerlig forbedring."

Videre påpekte Klagenemnda at "for å være et system, må virksomheten ha sikret notoritet ved at systemet kommer til uttrykk i et eller flere dokumenter der miljømål, rutiner og eventuell metodikk for forbedring fremgår."

Dette gir viktig veiledning til leverandører om hva som forventes når det stilles krav om miljøstyringssystemer.

Evaluering av miljøkriterier

I sak 2024/0216 vurderte Klagenemnda hvordan miljøtiltak skulle vektlegges i en konkurranse for transport av avfall. Klager anførte at de ikke hadde fått tilstrekkelig uttelling for å tilby elektrisk krokbil under miljøkriteriet.

Klagenemnda vektla at:

1. Valgte leverandør hadde fokusert på miljøpolicy som del av et miljøstyringssystem

2. Valgte leverandør arbeidet forpliktende med å bli miljøsertifisert

3. Klager hadde ikke et miljøstyringssystem eller sertifisering, men hadde fått uttelling for å tilby elektrisk krokbil

Avgjørelsen viser at oppdragsgivere har betydelig skjønnsfrihet i vurderingen av hvilke miljøtiltak som anses som best, men at både konkrete miljøtiltak (som elektriske kjøretøy) og systematisk miljøarbeid (miljøstyringssystemer) kan og bør vektlegges.

Miljømerkede produkter

I sak 2023/1135 behandlet Klagenemnda en anskaffelse av medisinske forbruksvarer hvor miljøkriteriet utgjorde 30 prosent av evalueringen, fordelt på miljømerkede produkter (10 prosent) og miljøvennlig pakking og levering (20 prosent).

Hvor mange miljømerkede produkter leverandøren kunne tilby ble evaluert basert på en forholdsmessig modell, der leverandøren med flest miljømerkede produkter fikk full uttelling. Dette viser at oppdragsgivere kan strukturere miljøkriteriene slik at de gir insentiv til leverandørene om å tilby flere miljømerkede produkter.

Minstekrav til kjøretøy

I sak 2024/1398 som omhandlet innsamling og transport av avfall, stilte oppdragsgiveren krav om at kjøretøyene som hovedregel skulle bruke biogass som drivstoff. Dette illustrerer hvordan oppdragsgivere kan stille konkrete krav til kjøretøyenes miljøegenskaper for å redusere miljøbelastningen ved gjennomføringen av kontrakten.

Praktiske konsekvenser for leverandører

Utover de konkrete rettslige avgjørelsene, ser vi følgende hovedtendenser som leverandører bør være oppmerksomme på:

1. Invester i miljøsertifisering: Oppdragsgivere vektlegger i økende grad miljøsertifiseringer som ISO 14001 eller Miljøfyrtårn. Leverandører som kan dokumentere systematisk miljøarbeid har et konkurransefortrinn.

2. Dokumenter miljøeffekt: Ved tilbud på offentlige kontrakter bør leverandører tydelig dokumentere hvordan deres løsninger bidrar til redusert miljøbelastning, både gjennom konkrete miljøtiltak og gjennom systematisk miljøarbeid i virksomheten.

3. Fokuser på produktenes levetid: Krav til lang levetid på produkter blir stadig viktigere som miljøtiltak, særlig for vareanskaffelser. Leverandører bør kunne dokumentere produkters forventede levetid og tilgang på reservedeler.

4. Følg med på regelverksutviklingen: Kravene til miljøhensyn i offentlige anskaffelser er i kontinuerlig utvikling. Leverandører må holde seg oppdatert på gjeldende regelverk og praksis.