Når staten ser en annen vei – kan passivitet ved kontraktsbrudd være ulovlig statsstøtte?
- Robert Myhre
- Apr 14
- 2 min read

I takt med at flere offentlige virksomheter profesjonaliserer innkjøpsarbeidet, har fokuset på rettigheter ved kontraktsbrudd økt. Men fortsatt ser vi mange eksempler på at oppdragsgivere ikke følger opp brudd på kontraktene – selv når det foreligger klare krav på dagmulkt eller erstatning.
Dette reiser et interessant og ofte oversett spørsmål:Kan det å unnlate å kreve erstatning faktisk utgjøre ulovlig statsstøtte?
Hvorfor er dette viktig?
Statsstøttereglene i EØS-avtalen forbyr offentlige myndigheter å gi visse økonomiske fordeler til enkelte selskaper. Slike fordeler kan bestå i mer enn bare tilskudd eller subsidier. Ifølge både EU-domstolen og ESA kan fritak for økonomiske byrder, f.eks. å slippe en bot eller et krav, også være en fordel – og dermed statsstøtte.
Dersom en offentlig oppdragsgiver bevisst unnlater å kreve dagmulkt eller erstatning, og dette skjer uten en objektivt økonomisk begrunnelse, kan det i ytterste konsekvens være en selektiv fordel for den leverandøren – og dermed et brudd på statsstøttereglene.
Hva sier rettspraksis?
Praksis viser at passivitet kan likestilles med støtte, hvis:
Det dreier seg om statlige midler eller tapte inntekter (f.eks. manglende krav på avtalebrudd).
Beslutningen kan tilskrives staten (f.eks. kommunen, et fylke eller et statlig foretak).
Leverandøren får en økonomisk fordel sammenlignet med hvordan en privat aktør ville handlet.
Tiltaket er selektivt, dvs. det gjelder bare enkelte leverandører.
Det påvirker konkurransen og eventuell handel i EØS.
Den såkalte "Market Economy Operator"-testen blir ofte brukt: Ville en normal, økonomisk rasjonell privat aktør valgt å ikke kreve erstatning i samme situasjon? I så fall vil det neppe foreligger statsstøtte.
Hva bør offentlige oppdragsgivere gjøre?
For å unngå risiko for brudd på statsstøttereglene bør offentlige virksomheter:
Dokumentere vurderingene bak beslutningen om ikke å fremme krav.
Vurdere økonomien i søksmål på samme måte som en privat aktør ville gjort.
Bruke standardklausuler som fastsetter forhåndsdefinert erstatning eller dagmulkter.
Unngå forskjellsbehandling mellom leverandører i lignende situasjoner.
Avslutning
Kontraktsbrudd er ikke uvanlig – men offentlig passivitet må ikke bli normalen. Dersom staten eller kommunen avstår fra å håndheve rettigheter uten god grunn, kan det gi leverandøren en konkurransefordel som strider med statsstøttereglene. I verste fall kan dette få både rettslige og økonomiske konsekvenser.