Ny KOFA-praksis: Oppdragsgiver må stole på leverandørenes miljøbeskrivelser

Er det nok å beskrive miljøsertifiseringer for å få uttelling i anbudskonkurranser? KOFA mener ja – vi ser på argumentene for og imot.

Faktum kort fortalt:

I KOFA-sak 2024/1756 ble tildelingskriteriet «Klima og miljø» vurdert. Leverandørene skulle beskrive sine miljøsertifiseringer og øvrige tiltak for å redusere klima- og miljøbelastningen ved oppdraget. KOFA konkluderte med at leverandørenes egne beskrivelser var tilstrekkelig dokumentasjon, og at oppdragsgiver kunne stole på opplysningene i tilbudene uten krav om ytterligere bevis.

Formålet med tildelingskriteriet:

Hensikten med miljøkriteriet var å belønne leverandører som både hadde miljøsertifiseringer og som aktivt ville iverksette tiltak for å redusere miljøbelastningen. KOFA fremhevet at ved å kreve en beskrivelse av sertifiseringer og tiltak, fikk oppdragsgiver innsikt i hvordan disse var relevante for oppdraget. Samtidig understreket nemnda at det ikke var et krav om å dokumentere tiltakene utover beskrivelsen som ble gitt i tilbudet.

Forskjellen mellom del II og del III

• I del II (§ 8-11 (3)) kan oppdragsgiver bruke det samme vurderingstemaet både som kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium, så lenge vurderingstemaet har tilknytning til leveransen.

• I del III (§ 16-6 (5)) kan dokumentasjon som brukes i evalueringen av kvalifikasjonskrav også brukes i evalueringen av tildelingskriteriene, men kun dersom vurderingstemaet er et annet.

  
  

Hva betyr dette for miljøkriterier?

I begge regelsett kan miljøledelsessystemer (som ISO 14001 eller Miljøfyrtårn) settes opp som kvalifikasjonskrav. Men når det gjelder tildelingskriterier, er tilnærmingen forskjellig:

• Del II tillater at oppdragsgiver vurderer det samme forholdet både som kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium, så lenge det har tilknytning til leveransen.

• Del III stiller strengere krav: Oppdragsgiver kan ikke bruke nøyaktig samme vurderingstema i begge vurderinger. Hvis miljøledelsessystemer er brukt som kvalifikasjonskrav, kan de ikke direkte inngå som en del av tildelingskriteriet med samme vurderingstema – det må være en annen vurdering (for eksempel spesifikke miljøtiltak knyttet til oppdraget).

  
  

Betydning for KOFA-avgjørelsen i sak 2024/1756

KOFA mente at det var tilstrekkelig at leverandører beskrev sine miljøsertifiseringer og øvrige miljøtiltak for å oppfylle tildelingskriteriet.

Spørsmålet blir da om miljøsertifiseringer burde vært kvalifikasjonskrav i stedet for tildelingskriterium, eller om det burde vært en tydeligere avgrensning av hvordan de ble vurdert.

Hvis konkurransen hadde fulgt del III-reglene, ville det vært nødvendig å skille klarere mellom en vurdering av sertifiseringens eksistens (som kvalifikasjonskrav) og en vurdering av hvordan sertifiseringen faktisk ble brukt for å redusere klima- og miljøbelastningen i det konkrete oppdraget (som tildelingskriterium).

Mulige innvendinger mot KOFA-avgjørelsen

1. Mangel på etterprøvbarhet: Fordi leverandørene kun skulle beskrive sine miljøtiltak uten krav om dokumentasjon, kan det argumenteres for at tildelingskriteriet ble for skjønnsmessig og vanskelig å etterprøve.

2. Brudd på prinsippet i del III: Hadde dette vært en del III-anskaffelse, ville det vært problematisk å bruke miljøsertifisering både som kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium med samme vurderingstema.

3. Mulig omgåelse av kravet til kvalifikasjoner: Dersom miljøledelse er viktig for oppdraget, kan det hevdes at dette burde vært et kvalifikasjonskrav fremfor et tildelingskriterium, for å sikre at alle leverandører oppfyller et minimumsnivå.

   
   

Hva bør oppdragsgivere gjøre fremover?

• Hvis de ønsker å bruke miljøsertifisering som tildelingskriterium, bør de tydelig skille mellom eksistensen av sertifiseringen og hvordan den påvirker leveransen.

• De bør vurdere om miljøsertifisering heller bør være et kvalifikasjonskrav, slik at tildelingskriteriet kan fokusere mer på konkrete miljøtiltak knyttet til oppdraget.

• De bør spesifisere hvilke beskrivelser som gir høyere score, og vurdere å kreve en form for dokumentasjon for å styrke etterprøvbarheten.

  
  

Denne forskjellen mellom del II og del III viser at det er viktig å tenke strategisk rundt hvordan miljøhensyn inkluderes i konkurranser for å sikre både rettferdig evaluering og juridisk holdbarhet.