I en ny dom fra EU-domstolen, sak C-461/20, gjaldt problemstillingen overdragelse av inngåtte kontrakter til nye leverandører.
Kontrakter med det offentlige kan ha lang varighet, og det kan oppstå ønske eller behov hos leverandøren for å overdra kontrakten til en annen leverandør.
Hovedregelen er at overdragelse av kontrakter til andre leverandører er en vesentlig endring av kontrakten, og dermed en ulovlig direkte anskaffelse. Dette kan derfor medføre både gebyr og at kontrakten kjennes uten virkning av en domstol.
Men det er unntak for situasjoner der leverandøren overdrar kontrakten som følge av insolvens, omstrukturering eller konkurs.
I dommen var spørsmålet om det er tilstrekkelig at kun kontrakten med det offentlige overdras. Eller om det også er nødvendig at leverandøren overdrar andre eiendeler eller ansatte til leverandøren som overtar kontrakten. Man kunne for eksempel tenke seg at de ansatte som jobber med oppfyllelse av kontrakten også må overføres, for å unngå at leverandørene enkelt kan omgå regelverket.
Men domstolen slo fast at det er tilstrekkelig at kun kontrakten overdras. Det er ikke krav om å samtidig overdra eiendelen eller ansatte. Det ble riktignok presisert at overdragelsen ikke kan skje med formål å omgå regelverket, men dette er vel i praksis noe som kan være vanskelig bevise.
Samtidig minnet domstolen om at de opprinnelige kvalifikasjonskravene gjelder, slik at dersom det for eksempel var stilt krav til leverandørenes kapasitet for å delta i konkurransen, må også den nye leverandøren som overtar kontrakten oppfylle de samme kravene. Konsekvens av at den nye leverandøren ikke oppfyller de opprinnelige kvalifikasjonskravene, vil da måtte være at overdragelsen er en ulovlig direkte anskaffelse.