Plikt til begrunnelser ved direkte anskaffelser
- Robert Myhre
- Mar 31
- 2 min read
I KOFA-sak 2024/2032 (Beitostølen Maskin og Transport AS mot Øystre Slidre kommune) behandlet Klagenemnda en anskaffelse gjennomført etter forsyningsforskriften del I med en verdi på 3,5 millioner kroner. Saken reiser viktige spørsmål om begrunnelsesplikt og evaluering innenfor rammene av tildelingskriteriene, og er spesielt interessant fordi den gjelder en anskaffelse etter regelverkets del I.
Hva KOFA faktisk sier:
Klagenemnda skriver i punkt (34) følgende:
«Ettersom konkurransen er gjennomført etter forsyningsforskriften del I, må kravene til begrunnelse utledes av lovens krav til etterprøvbarhet. For at tildelingsbeslutningen skal være etterprøvbar, må innklagede gi en begrunnelse som gjør leverandørene i stand til å forstå hvorfor valgte leverandørs tilbud ble valgt fremfor deres tilbud.»
Det er altså ikke vist direkte til en generell begrunnelsesplikt, men til at prinsippet om etterprøvbarhet i loven § 4 innebærer et krav om begrunnelse – også i anskaffelser etter del I.
KOFA konkluderer i punkt (37):
«Innklagede har brutt prinsippet om etterprøvbarhet i loven § 4 ved å ikke gi en tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør.»
Hva betyr dette i praksis?
Selv om del I-anskaffelser har færre formkrav enn anskaffelser etter del II og III, slipper man ikke unna kravet om etterprøvbarhet. Og når etterprøvbarhet krever begrunnelse, må også begrunnelsen være konkret og opplysende.
Det er altså ikke et krav om en egen "begrunnelsesplikt" slik vi kjenner det fra forskriften. Men en mangelfull begrunnelse kan likevel føre til brudd på lovens grunnleggende prinsipper, særlig etterprøvbarhet og forutberegnelighet.
Når det – som i denne saken – kun er 0,62 poeng som skiller vinner og nummer to, og det er uklarhet om hva som har blitt vektlagt, vil en generell og lite spesifikk begrunnelse være utilstrekkelig.
Dette gjaldt forsyningsforskriften I. Men det samme vil gjelde for forskrift om offentlige anskaffelser (klassisk sektor) del I.
KOFA slo fast:
Innklagede ga en mangelfull begrunnelse – brudd på etterprøvbarhet.
Begge forholdene ble ansett som brudd på de grunnleggende prinsippene i loven § 4 – til tross for at dette var en del I-anskaffelse.
Praktisk tips:
Begrunn alltid forskjeller som har vært avgjørende. Når marginene er små, må leverandørene forstå hvorfor ett tilbud har fått høyere uttelling.
