StartBANK: Et nytt verktøy, men ikke et lovlig krav

Et sentralt, men ofte misforstått prinsipp i offentlige anskaffelser, er at en oppdragsgiver i klassisk sektor ikke kan stille et absolutt krav om at leverandører må være registrert i et spesifikt, kommersielt register som StartBANK. Et slikt krav kan være i strid med grunnleggende prinsipper om fri konkurranse og ikke-diskriminering.

Likevel ser vi at StartBANK brukes i mange konkurranser. Hvordan henger dette sammen? Dette nyhetsbrevet forklarer den juridiske balansegangen og den reelle funksjonen til systemet, belyst av praksis fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Hovedregelen: Ingen plikt til medlemskap

I anskaffelsesregelverket for klassisk sektor finnes det lister over hvilke typer dokumentasjon som kan kreves for å bevise økonomisk og teknisk kapasitet. En spesifikk, kommersiell tjeneste som StartBANK står ikke på disse listene. Derfor kan ikke medlemskap kreves som den eneste måten å bli kvalifisert på.

Et slikt enekrav ville i praksis utestengt fullt kvalifiserte leverandører – både norske og utenlandske – som av ulike grunner ikke er registrert.

Hvordan brukes det da lovlig? Praksis fra KOFA

Den juridisk korrekte og trygge måten å benytte StartBANK på, er å presentere det som et frivillig alternativ for å levere dokumentasjon.

• I flere saker som involverer Statsbygg (sak 2012/41 og 2021/79), ble det nettopp presisert at leverandører kunne oppgi sin StartBANK ID i stedet for å manuelt sende inn dokumentasjon som firmaattest og årsregnskap. Dette forenkler prosessen uten å være ekskluderende.

Det er verdt å merke seg at reglene er mer fleksible i forsyningssektoren (vann, energi, transport etc.). I sak 2021/387 (Sporveien AS), som fulgte forsyningsforskriften, ble en leverandør ikke avvist selv om StartBANK-registreringen hadde utløpt ved tilbudsfrist. KOFA fant en tolkning som tillot at feilen ble rettet i etterkant.

Mer enn en ‘Dropbox’: Hva er den reelle verdien?

Når man ikke kan kreve medlemskap, hvorfor er systemet likevel så utbredt? Fordi det tilbyr betydelige fordeler i verifiseringsprosessen, forutsatt at det brukes riktig.

StartBANK er ikke bare en digital postkasse, men en aktiv verifiseringstjeneste. Systemet sjekker at skatteattester er gyldige, at selskapet er lovlig registrert, og strukturerer nøkkeldata fra regnskapene.

Dette fører oss til et annet viktig skille: Verifisering vs. Vurdering.

• StartBANKs rolle: Verifisering. Systemet samler inn og kontrollerer at dokumentasjonen er ekte og gyldig.

• Oppdragsgivers rolle: Vurdering. Oppdragsgiver tar det verifiserte datagrunnlaget og gjør en selvstendig, skjønnsmessig vurdering av om leverandøren er kvalifisert for dette spesifikke oppdraget.

Dette ansvaret hos oppdragsgiver er absolutt og kan ikke delegeres. I sak 2012/41 så vi nettopp dette. Statsbygg mottok de verifiserte faktaene (inkludert negativ egenkapital), men gjorde sin egen vurdering og konkluderte med at leverandøren likevel var kvalifisert for oppdraget.

Oppsummering for Leverandører og Oppdragsgivere

• Hovedregel: En oppdragsgiver i klassisk sektor kan ikke kreve at du må være i StartBANK. De må alltid tilby deg en mulighet til å levere dokumentasjonen manuelt.

• Lovlig bruk: Systemet brukes korrekt når det presenteres som et forenklende alternativ.

• Reell verdi: For oppdragsgiver ligger verdien i å få et kvalitetssikret datagrunnlag som forenkler verifiseringen og reduserer risiko. For leverandører ligger verdien i en "gjør det én gang, bruk det mange ganger"-modell som sparer administrativt arbeid på sikt.