Fra 1.1.2018 trer ny forskrift om energi- og miljøkrav ved anskaffelse av kjøretøy i kraft. Forskriften gjør det obligatorisk å stille strenge krav til utslipp ved anskaffelse av kjøretøy.
Terskelverdier
Forskriften gjelder for anskaffelser over 1,1 mill. ekskl. mva., men sier ingenting om hvordan terskelverdiene skal beregnes. Terskelverdireglene i forskrift om offentlige anskaffelser tar med alle avrop i en rammeavtale i hele avtalens levetid i betraktning. Gjelder denne reglen tilsvarende? Og hva med bestemmelsen om at man ved regelmessige kjøp av samme type varer, skal se på alle kjøp over en periode på 12 måneder?
Spørsmålet er viktig, og burde ha vært løst i forskriften. Dersom terskelverdireglene i forskrift om offentlige anskaffelser ikke gjelder tilsvarende, vil forskrift om energi- og miljøkrav ved anskaffelse av kjøretøy i praksis få liten betydning. Det vil da kun være der man i praksis kjøper 3 biler eller mer samtidig, hvor den får anvendelse.
Sannsynligvis må man her benytte terskelverdireglene i forskrift om offentlige anskaffelser analogisk, men dette er altså åpent for tolkning.
Kravene som stilles til utslipp
Forskriften gir pålegg til oppdragsgivere om å ta inn spesifikke krav i konkurransegrunnlaget. For personbiler er kravet «85 gram CO2/km og Euro 6».
Bestemmelsen sier imidlertid ikke noe om hvordan kravene til utslipp av CO2 skal måles, og her kan det være svært store variasjoner avhengig av om man følger tester av faktisk bruk av kjøretøyet eller benytter produsentens egne opplysninger. Også på dette punktet kan det oppstå uenigheter, hvor for eksempel en forbigått tilbyder krever at valgte tilbud skal avvises fordi de tilbudte bilene i faktisk bruk har høyere utslipp enn 85 CO2/km. Her burde forskriften ha sagt noe om hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for målingene.
Dersom man ser på oversikten over biler på Opplysningsrådet for Veitrafikken AS, er det 13 el-biler uten CO2-utslipp. Det er 23 biler som ligger under kravet, mens Toyota Auris er oppgitt med nøyaktig 85 CO2/km. Da oppstår neste spørsmål - om forskriften skal forstås slik at det skal være 85 CO2/km eller lavere, eller om kravet skal være lavere enn 85 CO2/km. Satt på spissen, er det fra 1.1.2018 uklart om offentlig sektor kan kjøpe Toyota Auris.
Det er 74 biler som ikke oppfyller de nye kravene (eventuelt 75 om Toyota Auris tas med), og som etter nyttår er forbudt å kjøpe i det offentlige. Dette gjelder for eksempel biler som Hyundai i20, Toyota C-HR og Nissan Micra.
Hensynta energi- og miljøvirkninger i kjøretøyets driftslevetid
Forskriften innfører videre følgende krav: «Det skal tas hensyn til energi - og miljøvirkningene i kjøretøyets levetid». Dette må bety at det heretter ikke vil være anledning til å velge bil basert på laveste pris, så lenge kravene som stilles ellers er oppfylt. Sannsynligvis innebærer dette et krav om at miljø skal vektlegges i evalueringen, på linje med pris.
Lokale myndigheter
Dernest sier forskriften at «Lokale myndigheter kan stille strengere krav». Kommunene kan altså skjerpe kravene. Men kommunene bestemmer i utgangspunktet ikke over andres anskaffelser, Det vil altså være kjøp til seg selv, og underliggende virksomheter, som omfattes av dette, og det er derfor vanskelig å se at denne bestemmelsen får noen praktisk betydning.
Statsrådenes biler
Dersom forskriften tas på ordet, vil statsrådene etter dette kun ha 7 (8) biler å velge mellom. Dette betyr forbud mot kjøpe av dyrere BMW og Mercedeser. Dette har man naturlig nok tenkt på, siden forskriften bestemmer at: «I spesielle tilfeller kan departementet gi dispensasjon fra kravene i § 5». Og dermed får statsrådene kjøre andre biler enn resten av offentlig sektor også etter nyttår.