Best Value Procurement (BVP) er en effektiv og lovende metode for leverandøranskaffelse og prosjektstyring, men både oppdragsgivere og entreprenører vil dra fordel av mer opplæring og kompetanse i metoden. Det fremgår av en nylig publisert masteroppgave fra NTNU. Forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser er dessuten utfordrende, og forhandlingsforbudet ved offentlige anbudskonkurranser setter strenge krav til partene i konkretiseringsfasen.
MastergradstudentenGlumur Orri Högnason ved NTNU har nylig publisert sin rapport «
Best Value Procurement: Erfaringer fra bygge- og anleggsprosjekter i Norge». Han har studert erfaringene fra de to første BVP-prosjektene i MidtNorge - et byggeprosjekt og et mellomstort infrastrukturprosjekt i Trondheim kommune.
Han skriver i masteroppgaven at hans funn tilsier at BVP er en effektiv og lovende metode for leverandøranskaffelse og prosjektstyring. Erfaringene indikerer at metoden gir tidsbesparelser i anskaffelsesfasen, det blir flere avklaringer før kontrakten er undertegnet og metoden gir økonomisk forutsigbarhet for oppdragsgiveren. Entreprenørene finner det dessuten positivt at de i større blir grad evaluert på kompetanse sammenlignet med tradisjonelle kontraheringsmetoder, heter det.
Enkelte utfordringer
Det er imidlertid enkelte utfordringer, heter det. Erfaringene indikerer at det er en usikkerhet på metoden hos byggherrene og entreprenørene, bl.a. har tilbudene fra entreprenørene ikke vært så entydige, konkrete og verifiserbare som BVP-metoden krever. Konkretiserings- og gjennomføringsfasen har vært preget av tradisjonell tankegang; entreprenørene har vansker med å lede konkretiseringsfasen, samtidig som byggherrene har vansker med å gi slipp på kontrollen.
Likeledes er det indikasjoner på manglende forankring av BVP-metoden i byggherrens organisasjon, slås det fast i masteroppgaven. Forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser er dessuten utfordrende, og forhandlingsforbudet ved offentlige anbudskonkurranser setter strenge krav til partene i konkretiseringsfasen. Mangelen på BVP-rettede kontraktsbestemmelser kan dessuten gi utfordringer i gjennomføringsfasen.
Trenger mer opplæring og kompetanse
Både oppdragsgivere og entreprenører vil dra fordel av mer opplæring og
kompetanse i BVP-metoden. For fremtidige prosjekter anbefales det å starte BVP-anskaffelsen på et tidlig nok stadium, slik at entreprenøren får større muligheter til å påvirke løsningsvalgene. Oppdragsgivere bør være forbeholdne med å bruke BVP til prosjekter med liten frihet i løsningsvalg, ettersom dette gir mindre utbytte av entreprenørenes ekspertise.
For fremtidige prosjekter bør muligheten til å innføre en samspillfase etter konkretiseringsfasen utredes, og det kan også vurderes å sette et formelt krav i konkurransegrunnlaget om at tilbyderne må ha eller leie inn BVP-ekspertise for å inngi tilbud, fremgår det av masteroppgaven.
Fremtidig gjennomføring
Resultatene fra studiet av de to prosjektene har gitt et grunnlag for å komme med anbefalinger til hvordan BVP bør gjennomføres i fremtiden. Anbefalingene knytter seg til valg av kontraktstrategi og bruk av BVP-elementer. Anbefalingene må imidlertid ses i lys av at prosjektene enda ikke har fullført gjennomføringsfasen, og de derved er begrenset til erfaringene som er gjort til dette stadiet.
Det er ikke blitt identifisert et behov for å etablere en egen kontraktstandard for BVP-metoden, men det bør likevel implementeres spesielle kontraktsbestemmelser
– særlig av hensyn til å avklare ansvarsforholdene i gjennomføringsfasen, heter det.