Tilbydere i offentlige anskaffelser kan noen ganger ha betydelige prisforskjeller, selv om de tilbyr de samme varene. Dette kan ha flere årsaker:
- Taktisk prising
- Lavere driftskostnader
- Kompetanse i å beregne "riktig" tilbudspris
Men noen ganger kan det skyldes at leverandørene får ulike innkjøpspriser, selv om varene kjøpes fra samme produsent/underleverandør. Hovedregelen er at dette ikke er noe som vedrører oppdragsgiver. Oppdragsgiver skal fortsatt forholde seg til og poengsette tilbudsprisene, slik de er inngitt i konkurransen.
Konkurranseloven § 11 gir imidlertid restriksjoner på virksomheter som har en "dominerende stilling" i markedet. Det fremgår blant annet at den dominerende stillingen ikke kan utnyttes, for eksempel ved å gi sine forretningsforbindelser ulike vilkår for likeverdige ytelser, og på den måten stiller de ugunstigere i konkurransen. Det vil altså si at en dominerende aktør som hovedregel må tilby sine varer til samme priser for alle leverandørene.
Om en leverandør har en dominerende stilling i markedet er ofte vanskelig å vurdere. Men i offentlige anskaffelser kan situasjonen antagelig oppstå også der oppdragsgiver i konkurransegrunnlaget har stilt krav om at tilbyderne tilbyr varer av et bestemt fabrikat eller merkenavn. Da vil produsenten av fabrikatet/merkenavnet kunne ha en dominerende stilling, dersom man kan forutsette at "markedet" må avgrenses til den aktuelle konkurransen. I så fall er dette et forhold som oppdragsgiver bør reagere mot, eventuelt ved å vurdere å bringe saken inn for Konkurransetilsynet for videre undersøkelser.