Det har vært en lang diskusjon om såkalt «normalisering» av tilbudene er lovlig og om det er «smart». Spørsmålet har vært oppe i en ny KOFA-sak. 2023/0999
Først noen innledende kommentarer:
Evalueringsmetoden til oppdragsgiver kan ikke direkte eller indirekte medføre at vektingen av tildelingskriteriene endres
Det er ingen krav til å opplyse om evalueringsmetoden i konkurransegrunnlaget
Men evalueringsmetoden må være fastsatt før tilbudene åpnes
Og evalueringsmetoden kan ikke endres etter tilbudsåpning
Det er to evalueringsmetoder: Den relative metoden setter beste poengsum (for eksempel 10 poeng) til et idealtilbud. Det vil si et tilbud som ikke er kommet inn i konkurransen, men som oppdragsgiver ser på det som ville være det absolutt best tenkelige tilbudet. Dette betyr gjerne at ingen av tilbyderne får 10 poeng.
Den absolutte metoden går ut på at det beste tilbudet i konkurransen alltid får ti poeng, og at de andre får poeng ut fra hvor mye dårligere de var enn det beste tilbudet.
I praksis medfører altså disse to evalueringsmetodene at man bruker ulike deler av poengskalaen på hvert av tildelingskriteriene. En normalisering er først og fremst aktuell ved en relativ metode, ved at man «løfter» poengsummene slik at beste tilbyder får 10 poeng likevel (selv om han kanskje bare fikk 7 poeng målt mot et tenkt idealtilbud). Dermed må man også løfte poengsummene for de andre tilbudene.
KOFA sier at det ikke er innvendinger mot en normalisering hvor tilbudene løftes prosentvis. Det vil si at hvis beste tilbud (med 7 poeng) løftes 42,5 prosent (omtrentlig), så løftes de andre tilbudene også 42,5 %. Det er heller ingen innvendinger mot at forskjellen i poeng beholdes under normaliseringen. Det vil si at om det er 3 poeng forskjell, beste tilbud har 7 poeng og dårligste 4 poeng, så løftes de begge til 10 poeng og 7 poeng.