Bilde: Silje Drevdal / Statens vegvesen
Lagmnannsretten har i en helt fersk dom tatt stilling til:
1) hvilke veiledning må gis i konkurransegrunnlaget,
2)hva er "tilsvarende dokumentasjon" som EMAS og ISO 14001
3) når har oppdragsgiver plikt til å foreta avklaringer
Sakens bakgrunn
Saken gjaldt Statens vegvesen (SVV), og konkurranse om en driftskontrakt. Det kom inn tilbud både fra Mesta og PVD. Tilbudet fra Mesta ble ansett å oppfylle kvalifikasjonskrav knyttet til miljøledelsessystem, men det ble ikke PVD. Det sentrale spørsmålet var om SVV pliktet å foreta en avklaring med PVD om kravet var oppfylt eller ikke.
Hovedreglene
Utgangspunktet er at leverandørene selv har risikoen for uklarheter i tilbudene. Men det er en viss adgang til å foreta avklaringer i tilbudet, selv i en anbudskonkurranse, jf. forskriften § 23-5. Bestemmelsen gir oppdragsgiver en adgang til avklaringer, men i utgangspunktet ingen plikt.
Lagmannsretten la likevel til grunn at det i noen tilfeller kan være en plikt til å foreta avklaringer. Dette kan være tilfelle dersom det er urimelig, uforholdsmessig eller forskjellsbehandling å ikke foreta en avklaring. Det kan for eksempel være tilfelle dersom uklarheten i tilbudet skyldes en uklarhet i konkurransegrunnlaget.
Om kravet i konkurransegrunnlaget
I konkurransegrunnlaget var det krav om at leverandørene måtte ha et miljøstyringssystem, basert på ISO 14001 (2015), EMAS eller tilsvarende.
Utgangspunktet var at dette skulle dokumenteres med fremleggelse av attester. Men det ble åpnet for annen dokumentasjon på "tilsvarende miljøledelsestiltak", dersom leverandøren uforskyldt ikke hadde hatt mulighet til å skaffe seg slike attester innen fristen. Men leverandøren må selv dokumentere at tiltakene er tilsvarende.
Om veiledningsplikt i konkurransegrunnlaget
Retten til grunn at oppdragsgiver ikke har noen plikt til å gi ytterligere veiledning mht. hva som vil være tilstrekkelig dokumentasjon. Det er altså tilstrekkelig å vise til "annen dokumentasjon" på "tilsvarende tiltak", og overlate til leverandørene å finne ut hva som vil bli akseptert av oppdragsgiver.
Hva kan anses for annen dokumentasjon?
Mesta hadde heller ikke ISO 14001 (2015), men opplyste at de i flere år hadde hatt et miljøledelsessystem, og at dette hvert år ble gjennomgått av ledelsen. Det ble også lagt frem en erklæring fra sertifiseringsorganet Kiwa, som bekreftet at miljøledelsessystemet var i henhold til "dokumentasjonskravene i standardene". Dette ble akseptert av SVV som tilstrekkelig dokumentasjon, og lagmannsretten anså det for å være en forsvarlig vurdering.
Tilbudet fra PVD hadde ingen uttrykkelig informasjon om selskapet hadde et miljøledelsessystem. Oppdragsbekreftelsen fra Dovre Sertifisering kunne gi en indikasjon på at det fantes et styringssystem. Men det var ingen informasjon hva systemet er basert på, og om det blir fulgt opp internt i bedriften. SVV la til grunn at dette ikke var tilstrekkelig dokumentasjon, og avviste PVD. Også dette mente lagmannsretten var en forsvarlig vurdering.
Om det var plikt til å foreta avklaring
Tilbudet fra PVD ga så få holdepunkter for dokumentasjon på kvalifikasjonskravet var uteglemt ved en feil, at det ikke var noen grunn til avklaringer. Og i hvert fall ingen plikt til å foreta avklaringer.
Og naturlig nok var det heller ingen plikt til å foreta avklaringer fordi PVD i andre konkurranser hadde blitt ansett for å oppfylle lignende krav, eller fordi selskapet hadde laveste pris i denne konkurransen.