Avlysning av anbud – en enkel løsning?
- Robert Myhre
- Feb 16
- 2 min read

I en nylig avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-2023-83116) ble det igjen satt søkelys på bruken av rettslig usikkerhet som begrunnelse for avlysning av en offentlig anskaffelse.
Dommen reiser viktige spørsmål om hvorvidt oppdragsgivere kan bruke usikkerhet skapt av en midlertidig forføyning som grunnlag for å avlyse en konkurranse – selv når regelverket åpner for andre løsninger.
Bakgrunn for saken
En oppdragsgiver gjennomført en anskaffelse for opprydning av radioaktivt avfall. Kontrakten ble tildelt Isachsen, som en konsekvens av at Isachsen fikk forbedre tilbudet sitt etter tilbudsfristens utløp. De to andre leverandørene fikk midlertidig forføyning for tingretten, fordi oppdragsgiver brøt forhandlingsforbudet.
Oppdragsgiver kunne rettet feilen ved å evaluere på nytt, basert på de opprinnelige tilbudene før endringene. I stedet avlyste oppdragsgiver konkurransen, med begrunnelse i at forføyningen skate en rettslig usikkerhet.
Rettslig usikkerhet – en reell begrunnelse?
Lagmannsretten vurderte hvorvidt NND hadde saklig grunn til å avlyse konkurransen etter anskaffelsesforskriften § 25-4 første ledd. Retten konkluderte med at selv om oppdragsgiver ikke hadde plikt til å avlyse, skapte tingrettens kjennelse en situasjon med rettslig usikkerhet, noe som i seg selv ga adgang til å avlyse.
Dette reiser et viktig spørsmål: Var det egentlig en reell rettslig usikkerhet, eller var dette en strategisk beslutning fra oppdragsgiver for å unngå å tildele kontrakten til SafeClean/Skolt?
Tingretten fastslo at feilen kunne vært rettet på en annen måte enn avlysning – tilbudene kunne ha blitt vurdert slik de forelå ved fristen. Oppdragsgiver kunne også valgt å anke forføyningen.
Partene var enige om at det ikke forelå en plikt til å avlyse.
Økonomiske incentiver kan ha spilt en rolle, da SafeClean/Skolt sitt tilbud var betydelig dyrere enn Isachsens.
Konsekvenser for praksis
Dommen skaper presedens for at oppdragsgivere kan bruke rettslig usikkerhet som en enkel vei ut av en vanskelig anskaffelsessituasjon. Dette kan føre til en uheldig utvikling der avlysning brukes som en strategi for å unngå uønskede kontraktstildelinger, heller enn som en reell nødvendighet.
Hva betyr dette for leverandører og innkjøpere?
Leverandører må være oppmerksomme på at selv en midlertidig forføyning kan føre til at hele konkurransen avlyses.
Oppdragsgivere bør sikre at de har en solid og saklig begrunnelse for avlysning, utover en generell rettslig usikkerhet.
Dommen understreker viktigheten av klare konkurransegrunnlag og forutsigbar saksbehandling for å unngå at rettslige feil skaper usikkerhet.
Veien videre
Det er sannsynlig at denne dommen vil bli diskutert i anskaffelsesfaglige miljøer fremover. Bør det være så enkelt å bruke rettslig usikkerhet som grunnlag for avlysning, eller bør det stilles strengere krav til vurderingen?