Bruk av regnskapstall i stedet for kredittvurdering?

– Siste KOFA-avgjørelse skaper diskusjon

Denne gangen retter vi blikket mot en ny avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) (2024/973, som belyser hvor langt oppdragsgivere kan strekke seg når leverandører mangler ønsket kredittvurdering. Er det greit å akseptere kun regnskapstall som dokumentasjon for økonomisk soliditet? Les videre for en oppsummering og kritisk vurdering.

• Kravet til økonomisk soliditet I konkurransegrunnlagets punkt 3.4 sto det at leverandørene skulle ha «økonomisk og finansiell soliditet som gir oppdragsgiver trygghet for at leverandøren vil være økonomisk levedyktig i hele avtaleperioden». Dokumentasjonen skulle normalt være en kredittvurdering fra et offentlig godkjent selskap med karakter A eller tilsvarende, eller – dersom det forelå gyldige grunner – annet dokument som viste soliditet.

  
  

• Valgte leverandørs dokumentasjonValgte leverandør (Ommedal Maskin AS) leverte en kredittvurdering som viste «Ingen rating – Kredittvurdering ikke fastsatt», fordi revisor var fratrådt. Samtidig la de ved:

  1. Balanseregnskap og resultatregnskap for 2023 (omsetning på 31,4 mill. kroner, driftsresultat på 6,2 mill. kroner, egenkapital på 7,8 mill. kroner).

  2. Redegjørelse om ny revisor og forklaring på hvorfor kredittvurderingen ikke kunne fremlegges per tilbudsfrist.

Kommunen fant regnskapstallene betryggende og anså leverandøren for å oppfylle kravet til økonomisk soliditet. At konkurransegrunnlaget og anskaffelsesforskriften åpnet for alternativ dokumentasjon ved «gyldige grunner», ble avgjørende for vurderingen.

• Klagen og KOFA-avgjørelsen

  Klagerne mente at «Ingen rating» innebar at valgte leverandør ikke oppfylte kravet, og at kommunen ulovlig la vekt på en ny kredittvurdering (rating A) innhentet etter tilbudsfristen. KOFA fastslo at kommunen ikke hadde overtrådt regelverket, siden dokumentasjonen som allerede lå ved tilbudet – regnskapstallene med solid egenkapital og driftsresultat – var tilstrekkelig til å oppfylle kravet. Dermed var det ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til den senere innhentede kredittvurderingen.

Analyse av KOFA-avgjørelsen (økonomisk kvalifikasjonskrav)

1. Skjønnsmessig økonomikrav - Kravet til «økonomisk og finansiell soliditet» gir oppdragsgiver et relativt vidt skjønn til å vurdere om leverandøren er økonomisk levedyktig. KOFA la til grunn at regnskapstallene her var sterke nok til å dokumentere tilstrekkelig soliditet.

2. Adgang til alternativ dokumentasjon - Både forskriften (§ 16-4 (2) i klassisk sektor) og konkurransegrunnlaget åpnet for at leverandøren kunne legge frem annen dokumentasjon enn en kredittvurdering med A-rating, dersom det forelå gyldige grunner. KOFA bekreftet at slik fleksibilitet er reelt mulig, og at leverandørens redegjørelse og regnskap kunne godtas.

3. Behovet for ny kredittvurdering var unødvendig å vurdere - KOFA fant det overflødig å ta stilling til hvorvidt kommunen lovlig kunne ta hensyn til en senere innhentet «A»-rating, siden leverandøren allerede ble ansett å oppfylle kravet på bakgrunn av de regnskapstallene som lå ved tilbudet.

   
   

Kritikk av avgjørelsen

En mulig kritikk av KOFA-avgjørelsen er at den åpner for to ulike vurderingsnivåer av leverandører, avhengig av om de leverer en formell kredittvurdering eller alternativ dokumentasjon:

1. Kredittvurderingens brede grunnlag vs. regnskapstall

   • En kredittvurdering (f.eks. «A») bygger normalt på en rekke faktorer:

     • Historiske regnskapstall og trendanalyser.

     • Betalingshistorikk og eventuelle betalingsanmerkninger.

     • Selskapets eierstruktur, bransjerisiko og konjunkturforhold.

     • Eventuelle pant- og garantiforhold samt revisoranmerkninger.

   • Ved å akseptere kun rene regnskapstall, får oppdragsgiveren en smalere vurdering av leverandørens betalingsevne og risikoprofil. Regnskapstall kan si noe om fortiden, men gir ofte mindre informasjon om for eksempel bransjespesifikk risiko eller betalingshistorikk.

2. Potensiell skjevhet i konkurransen

   • Hvis én leverandør oppfyller kravet ved å levere en formell kredittvurdering med A-rating, har denne leverandøren måttet underlegge seg en bred kvalitativ og kvantitativ analyse.

   • En annen leverandør som ikke kan levere A-rating, kan likevel bli ansett som kvalifisert med et regnskap som kanskje ikke fanger opp for eksempel betalingsanmerkninger eller annen høyere risiko.

   • Dette kan oppleves som forskjellsbehandling fordi de to leverandørene vurderes på ulike grunnlag (til tross for at samme krav – «økonomisk soliditet» – skal bedømmes).

3. Fare for at viktige risikofaktorer overses

   • Revisors fratreden kan indikere underliggende utfordringer (for eksempel uenigheter om regnskapsføring eller mangelfull dokumentasjon).

   • En regnskapsbasert vurdering sier ikke nødvendigvis om leverandøren har mislighold, inkassosaker eller utestående skattekrav per nå.

   • Med en helhetlig kredittvurdering får oppdragsgiver ofte fortløpende oppdateringer om betalingshistorikk (som ikke nødvendigvis fremgår av reviderte årsregnskap).

4. Begrenset veiledning om prinsippet forutberegnelighet

   • Avgjørelsen veileder ikke om når oppdragsgivere kan akseptere regnskap i stedet for kredittvurdering.

   • Det kan bli vanskelig for leverandører i fremtidige anbudskonkurranser å vite om deres alternative dokumentasjon vil bli godtatt, siden KOFA ikke setter noen tydelig terskel for hva «gyldige grunner» innebærer eller hvilke økonomiske tall som anses «tilstrekkelige».

     
     

Oppsummering

• KOFA-avgjørelsen viser at oppdragsgiverne kan godta annen dokumentasjon enn en formell kredittvurdering, dersom det foreligger en plausibel forklaring og regnskapstallene viser solid økonomi.

• Kritikken går likevel på at kredittvurderingsrapporter typisk omfatter flere aspekter ved en leverandørs økonomiske situasjon enn isolerte regnskapstall, og at man risikerer et todelt vurderingssystem i samme konkurranse.

• For leverandører kan dette være en fordel dersom de midlertidig ikke kan fremskaffe en A-rating, men for oppdragsgivere (og for konkurranseprinsippet generelt) kan det innebære en risiko for å overse sentrale risikofaktorer som en standard kredittvurdering ville avdekket.

Skrevet av Robert Myhre, e-post: robert@advokat-rogstad.no, og telefon: 92054415