Ett skjema eller flere? EU-dom oppklarer ESPD-forvirringen for samarbeidsprosjekter
- Robert Myhre
- May 12
- 2 min read

EU-domstolen har i dom C-631/21 avklart når samarbeidende bedrifter kan nøye seg med ett ESPD-skjema, og når hver deltaker må levere sitt eget.
Dette handler saken om
I dom C-631/21 har EU-domstolen tatt stilling til hvordan samarbeidende bedrifter skal håndtere ESPD-skjemaer (egenerklæringer) i anbudskonkurranser.
Saken handler om et nederlandsk interessentskap som leverte tilbud på en kontrakt om skoletransport. Interessentskapet var registrert i handelsregisteret, men var ikke en egen juridisk person.
Kan et samarbeid levere tilbud i eget navn?
Ja, domstolen bekrefter at et samarbeid kan levere tilbud i eget navn, selv om det ikke er en egen juridisk person.
Dette har praktisk betydning for norske samarbeidskonstellasjoner, men det oppstår en utfordring: Norske anbudsportaler krever vanligvis et organisasjonsnummer for å levere tilbud. Et uregistrert samarbeid har ikke dette.
Slik løses dette i norsk praksis
Den vanlige løsningen i Norge er at én av deltakerbedriftene står som formell tilbyder med sitt organisasjonsnummer, men at det tydelig framgår av tilbudsdokumentene at dette er et samarbeid. I praksis betyr dette:
Én bedrift står oppført i anbudsportalen
Tilbudsbrevet og dokumentene angir at tilbudet er fra samarbeidsprosjektet
Samarbeidsavtalen vedlegges tilbudet
Når det framgår at tilbudet er fra samarbeidsprosjektet, blir alle deltakerne solidarisk ansvarlige for oppdraget. Oppdragsgiver kan dermed kreve full oppfyllelse fra hvilken som helst av deltakerne hvis noe går galt. Dette er en viktig konsekvens som deltakerne må være klar over når de inngår i slike samarbeidsprosjekter.
Hvem må levere ESPD-skjemaer?
Dette er kjernen i dommen. EU-domstolen slår fast:
Hvis samarbeidet bruker "egne" ressurser: Kun ett ESPD-skjema er nødvendig.
Hvis samarbeidet bruker deltakernes ressurser: Det må leveres ESPD-skjema fra hver deltaker som bidrar med ressurser.
Hva betyr "egne" ressurser? - vår tolkning av dommen
Domstolen bruker uttrykket at samarbeidet skal "påvise at den kan utføre den pågældende kontrakt ved kun at anvende sine egne ansatte og materielle ressourcer". Men hva betyr dette for et samarbeid som ikke er en juridisk person?
Vår tolkning er at ressurser kan regnes som "egne" for et slikt samarbeid når:
De er klart definert i samarbeidsavtalen
De er fullt ut dedikert til samarbeidet
Samarbeidet har full kontroll over dem
Deltakerne ikke kan ta ressursene tilbake etter eget ønske
Dette er en praktisk tolkning av dommens ordlyd, ettersom et samarbeid uten juridisk personlighet strengt tatt ikke kan "eie" ressurser i juridisk forstand.
Praktiske konsekvenser for norske bedrifter
For norske bedrifter som samarbeider om anbud betyr dette:
Ved innlevering av tilbud:
En av deltakerne må normalt stå som formell tilbyder med sitt organisasjonsnummer
Det bør framgå tydelig i tilbudsdokumentene at dette er et tilbud fra samarbeidsprosjektet
Alle deltakerne blir solidarisk ansvarlige for kontraktsforpliktelsene
For ESPD-skjemaer:
Hvis samarbeidet har felles, dedikerte ressurser: Ett ESPD kan være nok
Hvis deltakerne skal bruke egne ansatte og utstyr direkte: Hver deltaker må levere ESPD
Oppsummert
EU-dommen gir en praktisk tilnærming: Det avgjørende er ikke juridiske formaliteter, men hvem som faktisk skal utføre arbeidet og med hvilke ressurser.
For norske bedrifter som samarbeider om anbud er det viktig å være klar over at alle deltakerne blir solidarisk ansvarlige når de inngår i et samarbeidsprosjekt. Samtidig må de vurdere nøye hvordan ressursene skal brukes, og sørge for at de riktige ESPD-skjemaene leveres basert på dette.