EU-dom krever tydeligere offentlige kontrakter

Slutt på "underforståtte" regler - men ikke all fleksibilitet forsvinner

En fersk dom fra EU-domstolen (C-82/24) setter nye standarder for hvor tydelige offentlige kontrakter må være. Dommen slår fast at oppdragsgivere ikke kan basere seg på at leverandører forstår regler som ikke står eksplisitt i kontrakten - men nyansene i dommen er viktige å forstå.

Dommen kort fortalt

EU-domstolen avgjorde 5. juni 2025 en tvist mellom et polsk vannverk og Veolia-konsortiet. Striden handlet om garantibestemmelser: Kunne oppdragsgiver kreve at garantiperioden startet på nytt etter reparasjoner, basert på polske kjøpsrettslige regler - selv om dette ikke sto klart i kontrakten?

Domstolen sa nei. Når polske kjøpsregler skulle anvendes "analogisk" på en entreprisekontrakt, og dette kunne ha betydelig økonomisk konsekvens, måtte det fremgå tydelig av konkurransegrunnlaget.

Hva rammes - og hva overlever?

Det som ikke lenger holder:

• "Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper gjelder"

• Analogisk anvendelse av lover (f.eks. kjøpslov på tjenester)

• Henvisning til "vanlig bransjepraksis" uten spesifikasjon

• Forutsetning om kjennskap til norsk sedvane

  
  

Det som fortsatt er OK:

• "Arbeidet utføres fagmessig forsvarlig"

• "Force majeure fritar for ansvar"

• "Partene skal opptre lojalt"

• Skjønnsmessige standarder som kan forstås objektivt

  
  

Den avgjørende testen

Kjernen i dommen er dette spørsmålet: Kan en normalt opplyst utenlandsk tilbyder forstå forpliktelsens rekkevidde uten spesialkunnskap om norsk rett?

Dette betyr at:

• Faglige standarder fortsatt kan brukes

• Objektive kriterier er uproblematiske

• Men alt som krever kjennskap til norsk rettstradisjon må forklares

Praktiske eksempler på endringsbehov

Garantibestemmelser - før og nå:

Før: "Garantitiden følger bransjens standard"Nå: "Garantitid: 5 år fra overtakelse. Ved utskiftning av komponenter gjelder ny 5-års garanti for den utskiftede delen"

Reklamasjon - før og nå:

Før: "Reklamasjon skal skje uten ugrunnet opphold"Nå: "Reklamasjon skal skje skriftlig innen 30 dager etter at mangel oppdages eller burde vært oppdaget"

Ansvar - før og nå:

Før: "Alminnelige erstatningsrettslige prinsipper gjelder"Nå: "Leverandør er ansvarlig for direkte tap ved uaktsomhet, begrenset til kontraktssummen per skadestilfelle"

Ikke amerikanisering - men evolution

Dommen betyr ikke at vi må adoptere angloamerikanske "telefon­katalog-kontrakter". Norske kontrakter kan fortsatt være:

• Prinsippbaserte der det er mulig

• Skrevet i klarspråk

• Systematisk oppbygd

Men vi må:

• Være eksplisitte om økonomisk viktige forhold

• Tallfeste frister og ansvarsbegrensninger

• Forklare konsekvenser av regel­henvisninger

Særlige utfordringer

1. Standardkontrakter (NS-kontrakter) Henvisning til NS-standarder er trolig fortsatt OK når de brukes på sitt tiltenkte område. Men å anvende entreprisestandarder "tilsvarende" på andre kontraktstyper blir problematisk.

2. Komplekse tjenestekjøp IT-kontrakter, konsulentavtaler og andre tjenestekjøp som tradisjonelt har vært lite regulert, må gjennomgås. Særlig garantier, ansvar og sanksjoner må tydeliggjøres.

3. Små leverandører Detaljerte kontrakter kan være en ulempe for SMB-er som har mindre juridiske ressurser. Oppdragsgivere bør vurdere:

• Tydeligere veiledninger

• Spørsmål/svar-runder

• Standardiserte løsninger

Veien videre - praktiske råd

For oppdragsgivere:

1. Gjennomgå eksisterende maler - særlig garantier og ansvarsbestemmelser

2. Test på "utlendingstesten" - forstår en baltisk leverandør hva som menes?

3. Bruk eksempler - vis hva regler betyr i praksis

4. Behold fleksibilitet - men forklar rammene for skjønnsutøvelse

For leverandører:

1. Still spørsmål tidlig hvis noe er uklart

2. Dokumenter forståelse i tilbudet

3. Vær obs på henvisniger til lover/standarder

4. Sjekk garantiomfang nøye

Konklusjon: Balanse er nøkkelen

EU-dommen krever ikke at vi kaster all fleksibilitet over bord. Den krever at vi er tydelige på:

• Hva som faktisk gjelder

• Hvilke økonomiske konsekvenser regler har

• Hvordan skjønn skal utøves

Resultatet kan faktisk bli bedre kontrakter - tydeligere for alle parter, færre tvister, og reell likebehandling av norske og utenlandske aktører.

Utfordringen blir å oppnå denne klarheten uten at kontraktene blir uleselige. De som lykkes vil kombinere:

• Juridisk presisjon med praktisk forstand

• Detaljer der det trengs med prinsipper der det holder

• Norsk klarspråk med internasjonal forståelighet

Spørsmålet er ikke om vi må endre praksis, men hvordan vi best tilpasser norsk kontraktstradisjon til europeiske krav - uten å miste det beste fra begge verdener.