EU-domstolen avklarer rekkevidden av offentlige bygge- og anleggskontrakter

EU-domstolen har avsagt en viktig dom som klargjør rekkevidden av begrepet "offentlig bygge- og anleggskontrakt" i EU-retten. Dommen (sak C-28/23) gjaldt et komplekst avtaleverk mellom slovakiske myndigheter og et privat selskap om bygging av et nasjonalt fotballstadion.

Hovedpunkter:

1. Detaljert definisjon av "offentlig bygge- og anleggskontrakt"

2. Betydningen av statsstøtte i vurderingen

3. Mulighet for å erklære kontrakter ugyldig ex tunc

   
   

1. Definisjon av "offentlig bygge- og anleggskontrakt"

Domstolen fastslo at et avtalekompleks bestående av en tilskuddsavtale og et kjøpstilsagn kan utgjøre en "offentlig bygge- og anleggskontrakt" når følgende vilkår er oppfylt:

a) Gjensidige forpliktelser:

• Kontrakten må være "gjensidig bebyrdende"

• Det må skapes rettslig bindende forpliktelser for alle parter

• Forpliktelsene må kunne håndheves rettslig

• Fraværet av en salgsforpliktelse utelukker ikke nødvendigvis gjensidig bebyrdende karakter

b) Oppføring av byggverk i samsvar med statens betingelser:

• Den offentlige myndigheten må ha "avgjørende innflytelse" på byggets utforming

• Dette kan vise seg gjennom innflytelse på byggets arkitektoniske struktur (f.eks. størrelse, yttervegger, bærende vegger)

• I denne saken var kravet om å overholde UEFAs infrastrukturregler for stadioner et mulig uttrykk for slik innflytelse

c) Direkte økonomisk interesse for den offentlige myndigheten:

• Den offentlige myndigheten må motta en ytelse med direkte økonomisk verdi

• Dette kan omfatte eierskap, rettslig adkomst, økonomiske fordeler fra fremtidig bruk eller overdragelse, eller risikodeling

• I denne saken hadde staten en forkjøpsrett til stadionet og bar risikoen for prosjektets eventuelle kommersielle mislykkethet

d) Ensidig opsjon og kjøpsforpliktelse:

• Den private parten har en ensidig opsjon til å selge bygget

• Dette motsvares av en forpliktelse for staten til å kjøpe bygget

Domstolen understreket at det må foretas en helhetsvurdering av avtalekomplekset, og at det er realiteten i forholdet mellom partene, ikke den formelle strukturen, som er avgjørende.

2. Betydningen av statsstøtte

Domstolen slo fast at det faktum at avtalekomplekset innebærer statsstøtte som EU-kommisjonen har godkjent som forenlig med det indre marked, ikke er til hinder for at det kan kvalifiseres som en offentlig bygge- og anleggskontrakt.

3. Mulighet for å erklære kontrakter ugyldig ex tunc

Domstolen vurderte også spørsmålet om nasjonal lovgivning som tillater at kontrakter inngått i strid med reglene om offentlige anskaffelser kan erklæres absolutt ugyldige med tilbakevirkende kraft (ex tunc). Domstolen konkluderte med at:

• Direktiv 89/665/EØF om håndhevelse av reglene for offentlige anskaffelser ikke regulerer en slik situasjon der den offentlige myndigheten selv påberoper seg ugyldighet

• Direktiv 2014/24/EU om offentlige anskaffelser verken pålegger eller forbyr medlemsstatene å ha slike regler

• Nasjonal lovgivning som tillater slik ugyldighetserklæring er tillatt, forutsatt at den overholder EU-retten og EUs generelle prinsipper

  
  

Betydning av dommen

Dommen gir viktige avklaringer om rekkevidden av EU-rettens regler om offentlige anskaffelser. Den viser at komplekse avtalestrukturer kan falle inn under disse reglene selv når de inkluderer elementer av statsstøtte.

Domstolen legger vekt på en funksjonell tilnærming, der det avgjørende er realiteten i avtaleforholdet og ikke hvordan det er strukturert eller betegnet i nasjonal rett. Dette kan ha betydelige konsekvenser for hvordan offentlige myndigheter strukturerer komplekse prosjekter med private aktører.

Samtidig gir dommen medlemsstatene et visst handlingsrom når det gjelder konsekvensene av brudd på anskaffelsesreglene, ved å tillate nasjonal lovgivning om ugyldighet ex tunc så lenge den respekterer EU-rettens generelle prinsipper.