Det er i nemndspraksis vist til to forskjellige former for normalisering, absolutt og relativ. Hva er egentlig forskjellen og når bør de brukes?
1. Absolutt normalisering
Definisjon:
Absolutt normalisering innebærer at poengene justeres ved å legge til eller trekke fra et fast beløp slik at skalaen tilpasses, mens den opprinnelige poengforskjellen mellom tilbudene forblir uendret.
Hvordan det fungerer:
Hvis beste tilbud opprinnelig har fått 9 poeng på en skala som går til 9, men skalaen egentlig skulle gå til 10, legges 1 poeng til alle tilbud.
Den absolutte differansen mellom tilbudene er den samme før og etter normaliseringen.
Eksempel:
Før normalisering:
Tilbud A (beste tilbud): 9 poeng
Tilbud B: 6 poeng
Absolutt forskjell: 3 poeng
Etter absolutt normalisering:
Tilbud A: 9 + 1 = 10 poeng
Tilbud B: 6 + 1 = 7 poeng
Absolutt forskjell: 3 poeng (uendret)
Fordeler:
Bevarer evalueringsteamets opprinnelige vurdering av forskjellen mellom tilbudene.
Passer når evalueringen er gjort opp mot en idealstandard (eksogen referanseramme).
2. Relativ normalisering
Definisjon:
Relativ normalisering innebærer at poengene justeres slik at beste tilbud får maksimal poengsum, og de andre tilbudene får poeng proporsjonalt i forhold til beste tilbud, basert på den prosentvise forskjellen.
Hvordan det fungerer:
Beste tilbud settes til maksimal poengsum (f.eks. 10 poeng).
Øvrige tilbuds poeng beregnes ved å skalere dem i forhold til beste tilbud.
Eksempel:
Før normalisering:
Tilbud A (beste tilbud): 9 poeng
Tilbud B: 6 poeng
Etter relativ normalisering:
Tilbud A: (9 / 9) * 10 = 10 poeng
Tilbud B: (6 / 9) * 10 ≈ 6,67 poeng
Prosentvis forskjell beholdes: Tilbud B har 66,7 % av poengene til beste tilbud.
Fordeler:
Bevarer den prosentvise forskjellen mellom tilbudene.
Tilpasser poengene til en felles skala uten å endre den relative rangeringen.
Forskjellen i praksis
Absolutt normalisering:
Bevarer poengforskjellen: Hvis evalueringsteamet har vurdert at forskjellen mellom tilbudene er 3 poeng, forblir denne forskjellen etter normaliseringen.
Brukes når: Evalueringen er basert på en fast standard, og man ønsker å opprettholde den opprinnelige poengforskjellen.
Relativ normalisering:
Bevarer prosentforskjellen: Justerer poengene slik at den prosentvise forskjellen mellom tilbudene forblir den samme.
Brukes når: Man ønsker å skalere poengene i forhold til beste tilbud, slik at alle poengsummer tilpasses en ny skala.
Hvorfor er dette viktig?
Valget mellom absolutt og relativ normalisering kan påvirke rangeringen av tilbudene og dermed utfallet av konkurransen.
Evalueringens integritet: Normaliseringen bør reflektere evalueringsteamets opprinnelige vurderinger.
Forutberegnelighet: Tilbydere må kunne forutsi hvordan deres tilbud blir evaluert.
Likebehandling: Alle tilbud må behandles likt, og normaliseringen må ikke gi urimelige fordeler eller ulemper.
Oppsummering
Absolutt normalisering:
Justerer poengene ved å legge til eller trekke fra et fast beløp.
Opprettholder den opprinnelige poengforskjellen mellom tilbudene.
Brukes når man ønsker å bevare evalueringsteamets skjønnsmessige vurdering av forskjellene.
Relativ normalisering:
Skalerer poengene i forhold til beste tilbud.
Opprettholder den prosentvise forskjellen mellom tilbudene.
Brukes når man ønsker å tilpasse poengene til en felles skala basert på beste tilbud.
Valget av normaliseringsmetode bør avhenge av hvordan evalueringen opprinnelig ble gjennomført og hva som best reflekterer de reelle forskjellene mellom tilbudene.
