Offentlige kontrakter uten tariffavtale: Et smutthull i loven?
- Robert Myhre
- Mar 17
- 2 min read

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter fastsetter at oppdragsgivere skal sikre at ansatte hos leverandører og underleverandører har vilkår i samsvar med allmenngjorte eller landsomfattende tariffavtaler.
Men hva skjer dersom det ikke eksisterer en slik tariffavtale?
Rettslig tolking av forskriften
Forskriftens ordlyd viser eksplisitt til tariffavtaler som grunnlag for kontraktsfestede lønns- og arbeidsvilkår. Dersom det ikke finnes en relevant tariffavtale, er det ingen mekanisme i forskriften som fastsetter et alternativt grunnlag for lønn. ILO 94 art. 2 krever imidlertid at arbeidstakere skal sikres en "anstendig lønn" basert på gjeldende normer i bransjen eller distriktet.
En naturlig tolking av forskriften er derfor at den ikke stiller noen konkrete krav til lønn i kontrakter der tariffavtale mangler. Dette innebærer en innskrenkende tolkning, hvor plikten til å fastsette lønn bortfaller i fravær av tariffavtale. Dermed kan oppdragsgivere la være å stille krav til lønnsnivået, noe som tilsynelatende er i strid med ILO 94s krav om at offentlige kontrakter skal sikre en rimelig lønn uavhengig av tariffavtaledekning.
Må ILO 94 tolkes inn i forskriften?
Norske rettskilder bygger på et tolkningsprinsipp om at lover og forskrifter så langt som mulig skal tolkes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Dette innebærer at forskriften bør tolkes i lys av ILO 94, selv om dette ikke eksplisitt fremgår av ordlyden.
For å unngå en konflikt mellom forskriften og ILO 94, kan det argumenteres for at ILO 94s krav om anstendig lønn må anses som en utfyllende tolkningsfaktor ved manglende tariffavtale. Dette vil innebære at oppdragsgivere fortsatt har en plikt til å sikre et lønnsnivå som samsvarer med bransjestandarder, selv om forskriften ikke eksplisitt sier dette.
Konsekvenser og mulige justeringer
Dersom forskriften tolkes isolert, kan oppdragsgivere i visse bransjer unnlate å sikre anstendige arbeidsvilkår. For å bringe forskriften i samsvar med ILO 94 og unngå rettslig usikkerhet, bør det:
Klargjøres eksplisitt i forskriften at lønnsnivået skal tilsvare det som er "normalt" i bransjen, dersom ingen tariffavtale finnes.
Utarbeides veiledninger eller forskriftsfestede kriterier for hvordan "anstendig lønn" skal fastsettes i slike tilfeller.
Konklusjon
Forskriften sikrer bare minstelønn og arbeidsvilkår der tariffavtale eksisterer. I tilfeller hvor ingen tariffavtale er gjeldende, kan oppdragsgivere unnlate å stille krav til lønn, med mindre man tolker ILO 94 inn i forskriften basert på prinsippet om folkerettskonform tolking. En presisering i forskriften er nødvendig for å sikre at arbeidsgivere ikke kan bruke dette smutthullet til å undergrave arbeidsvilkår.